Teksthistoriske linjer: Epos-tradisjonen ABI – 8. februar 2013 – HR

Epos: en sang og fortelling Gilgamesj – Sumer (mellom Eufrat og Tigris) Historien om Gesar fra Ling – Tibet Beowulf – England Kalevala – Finland

Muntlige kulturer i dagens verden «Oral poetry» Nedskrevet og bevart

Tradering: muntlig overlevering, historier som lever på folkemunne

Den episke ursituasjon: ansikt til ansikt uten noen bok eller annen skriftlig tekst som mellomledd «Kveldsete» – når mange mennesker er samlet og deres hender, men ikke deres tanker er opptatt

Adolph Tidemand: «Eventyrfortellersken» (1844)

Soundjata – om grunnleggeren av Mali som rike, Soundjata Keïta Et annet afrikansk epos forteller om hvordan Soundjatas hærsjef Tiramagan Traoré brukte mann av hæren til å grunnlegge kongeriket Gabou

Mange afrikanske epos er på verselinjer eller mer I Afrika finnes det også epos der helten tilhører en bestemt profesjon, f.eks. er jeger eller fisker

Manas (utgitt i bokform i 1885) – Kirgisistan Eposet er på ca. en halv million verselinjer og dermed 20 ganger så langt som Homers Iliaden og Odysseen til sammen

Mahabharata fra India (ca. 200 f.Kr.): verselinjer Guddommelig inspirasjon fra guden Ganesha

I Japan ble eposet Historien om Heike (1100-tallet; japansk tittel Heike monogatari) framført av blinde munker som sang til en et strengeinstrument kalt biwa

I Afrika: griot (uttales «gri-å»)

Alex Haley: Roots (1976)

Homer Iliaden: ca verselinjer Odysseen: ca verselinjer Iliaden nedskrevet på 700-tallet f.Kr.? Odysseen noe senere?

Utviklingen i Vesten:

Pier Francesco Mola: «Homer dikterer sitt dikt» (1600-tallet)

Pier Francesco Mola: «Homer spiller en lyra da gamba» (1600-tallet)

Avdo Međedović – guslar Milman Parry, 1934

“Avdo Mededovic was a keen elaborator. On one occasion he heard another guslar singing a song of several thousand lines that was ‘new’ to him, and although Avdo was not particularly trying to learn it he immediately afterwards gave on request a version that lengthened the first major theme, for example, from 176 lines to 558. Yet he lengthened it precisely by working in analogous material from his repertoire, material which in turn he seems to have acquired by learning from others, not by his own invention.” (Kirk 1965 s. 25).

Fortløpende «improvisasjon» ut fra en fast struktur Stabilitets- og variasjonsprinsipper Under framføring endrer verket seg fra gang til gang, bl.a. avhengig av publikums reaksjoner

Den danske eventyrforskerens Axel Olriks eventyr- lover: Loven om handlingsenhet Framvektsloven Den sceniske totallsloven Motsetningsloven Tretallsloven Bakvektsloven

Hellas: aoide rapsode

Rytmisk, med syngende stemme, og bruk av instrument

Fortellerspesialist som hadde som yrke å huske fortellinger og framføre dem muntlig Sangerlaug med opplæring

Bruker en verseform som oppfattes som heroisk Heksameter i de greske eposene

Aoiden Demodokos i Odysseen synger om episoder fra trojanerkrigen

En rapsode kunne ødelegge en manns (krigers) renommé, skape uvennskap mellom to herskere, framskynde et bryllup og forårsake død og krig

Homer: musene Platons dialog Ion: en guddommelig kraft i epossangeren

Heltediktning («heroic poetry») Epos kunne styrke krigermoralen hos soldater Den normanniske epossangeren Taillefer skal ha framført strofer fra Rolandsangen før slaget ved Hastings i år 1066, for å oppildne de normanniske soldatene før slaget som skulle føre til erobringen av England

Saxo Grammaticus, en dansk historiker i middelalderen: Da den danske kongen Valdemar skulle i krigen, fikk en skald i oppgave å følge rekkene av soldater, komme med rasende angrep på fienden og dermed forsterke soldatenes lyst på hevn

Eposets verden: en verden som holdes sammen av myter En mellomting av myte og historie Ofte konflikt mellom folkeslag, kulturer og sivilisasjoner Eposets personer er underlagt skjebnen Eposet framstiller virkeligheten som en avrundet totalitet, ikke en spaltet og splittet virkelighet slik som i mange romaner (Georg Lukács)

Epos:Roman: En absolutt fortidEgen eller historisk tid Pietet overfor fortiden Kontakt med en åpen og uavsluttet tid Upersonlig og uimotsigelig overlevering Alt kan omtolkes og omvurderes Heroiske handlingerMenneskers liv og meninger Helter som representerer mye ut over seg selv Vanlige individer (med gjenkjennbare følelser) Lukkethet, ekskluderingÅpenhet, inkludering Stort alvor (for å bevare) Mulighet for latter og karikering (for å glemme) En lang kanon, normbundethetRelativ tradisjonsløshet

Et epos handler om en gruppes samhold eller felles tilhørighet Heltens storhet og gudenes makt er viktig i epos

John Martin: «The Bard» (1817)

Ossian

Ofte om krig, heltegjerninger og samhold «Minnesmerke-sjanger»: Holde minnet om heltegjerninger ved like – dette var et ledd i disiplineringen av nye generasjoner Epossangeren og krigeren har det samme målet

Eposforskeren D. Madelénat: «i egenskap av handlingens akse viser krigen seg i eposet som den første naturlige årsak og som en kosmisk lek, forekommende før fornuften»

Har «blockbustere» tatt over rollen etter eposet? «Epic has become synonymous with a certain kind of film and the heroic archetype is now buried deep in movie lore.» (Richard Hamilton 2006) «Det som tidligere var de store fortellingene, nasjonaleposene, det er delvis filmer i dag. De har i den kollektive hukommelsen fortrengt plassen til historiske minnedager.» (Mai og Winter 2006 s. 33)

Muntlige epos -> skriftlige epos Vergil: Aeneiden (19 f.Kr.) – Romerriket Firdausi: Shahnameh (ca. år 1000 e.Kr.) – Persia Luis de Camões: Lusiadene (1572) – Portugal Adam Mickiewicz: Pan Tadeusz (1834) – Polen Carl Spitteler: Den olympiske våren (1905) – Sveits

Teatergruppa Theater of War reiste i 2010 til 50 militære institusjoner med opplesninger fra Sofokles’ Ajax og Filoktetes Posttraumatisk stress

Alejandro Amenábar: Agora (2009)