Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt Erfaringskonferanse med fokus på veiledning - torsdag 25. november 2010 Berit Herlofsen, juridisk rådgiver Helse Sør-Øst RHF

Plan Innledning historikk og oversikt over ulike typer veiledningspliktbestemmelser Nærmere om spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt særlig om spesialisthelsetjenesteloven § 6-3 Veiledningspliktens ”plass” i samhandlingsreformen utfordringer, muligheter og begrensninger

1. Innledning Informasjon og veiledning henger sammen Forvaltningen har en generell plikt til aktivt å informere på sitt forvaltningsområde Forvaltningen har alminnelig veiledningsplikt Lagt til grunn av Forvaltningskomiteen allerede før forvaltningsloven ble vedtatt (ulovfestet grunnlag) Hovedbestemmelse: fvl. § 11, som utdypes i kap. 2 i forvaltningslovforskriften Spesielle regler om veiledningsplikt i andre lover, herunder i helselovgivningen

Ulike typer bestemmelser om veiledningsplikt De spesielle reglene om veiledningsplikt kan kategoriseres i 3 hovedgrupper¹: Regler som konkretiserer og presiserer den alminnelige veiledningsplikten Formål: gi parter og andre interessenter adgang til å vareta sitt tarv Regler som går lenger i å pålegge forvaltningen veiledningsplikt Formål: middel til å fremme lovens formål Regler som konkretiserer krav til forholdsmessighet Formål: forebygge sosiale problemer/alternativ til tvangsvedtak 1. Hans Petter Graver, Alminnelig forvaltningsrett

Ulike typer bestemmelser om veiledningsplikt forts. Forskjellene i formål bak de tre typene veiledningsbestemmelser får betydning for fastleggelsen av: hva som er omfattet av forvaltningens veiledningsplikt hvor langt den rekker de rettskrav utenforstående har på veiledning og hvilke konsekvenser det har at den ikke er oppfylt

2. Nærmere om spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt Spesialisthelsetjenesteloven § 6-3: Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten ”Helsepersonell som er ansatt i statige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift” Lovfestet gjennom vedtakelsen av spesialisthelsetjenesteloven i 1999

Spesialisthelsetjenesteloven § 6-3 forts. Bakgrunnen for bestemmelsen var i følge Ot.prp.10(1998-99)): Det økende behovet for veiledning Formålet med bestemmelsen var å: bidra til å skape en helhetlig helsetjeneste, samt å motvirke tendenser til ”flaskehalser”, med ressurssløsing og kvalitetsbrudd som konsekvens Veiledningsplikten skulle fungere som en formalisert kommunikasjonskanal mellom nivåene Særlig fremhevet for samhandling ved psykiske lidelser Presisert at plikten både gjelder enkeltpasienter og i forhold til kommunens generelle lovpålagte oppgaver Pliktbestemmelsen bidrar til å synliggjøre oppgaven Samtidig krav om tilrettelegging for at helsepersonellet faktisk skal kunne oppfylle plikten

Spesialisthelsetjenesteloven § 6-3 forts. Veiledningsplikten er begrenset til: den informasjonen som er nødvendig for at enkeltpersoner skal få et forsvarlig tilbud fra kommunen (påkrevd for at kommunehelsetjenesten skal kunne oppfylle sine lovpålagte plikter) helsemessige forhold Veiledningsplikten innebærer ikke endringer ift gjeldende ansvarsfordeling mellom nivåene For mer systematisk veiledning er det opp til spesialisthelsetjenesten selv hvordan denne skal systematiseres Bestemmelsen rommer både veiledning av eget tiltak og etter anmodning

Andre relevante bestemmelser om veiledning, eller som supplerer veiledningsbestemmelsene Forskrift om habilitering og rehabilitering § 16 Sotjl. § 4A-9, spesialisthelsetjenestens bistandsplikt ved bruk av tvang og makt ift utviklingshemmede Pasrl. § 2-5 Rett til individuell plan Forskrift om pasientansvarlig lege Pasrl. kap. 3 Rett til informasjon

Øvrige føringer RHFenes vedtekter slår i § 6 fast at vi skal: ..”sørge for at det etableres nødvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene, både administrativt og klinisk, slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud. Det samme gjelder i forhold til samarbeidspartnere som bl.a det statlige barne- og familievern, samt øvrige aktuelle statlige ansvarsområder” og i oppdragsdokumentet fra HOD for 2010 (punkt 5.1)heter det at: ”Helse Sør-Øst RHF skal sikre at helseforetakene iverksetter tiltak på systemnivå for at veiledningsplikten overfor kommunehelsetjenesten ivaretas. Dette innebærer f.eks å etablere systemer som sikrer god tilgjengelighet til kompetent faglig rådgivning for fastleger og leger i vakt, og systemer som sikrer at kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten er en integrert del av all ambulant virksomhet”

3. Veiledningspliktens ”plass” i samhandlingsreformen Den burde vel stå sentralt, men det står lite om veiledningsplikt i de dokumentene som nå er på høring Avtalebasert lovpålagt samarbeid fremheves som et viktig virkemiddel (RHFene skal ha sørge-for ansvaret for dette) Ingen nye føringer om avgrensningen mellom spesialisthelsetjeneste/kommunehelsetjeneste – dette skal løses lokalt Valget mellom tradisjonelt samarbeid i eksisterende organisasjon og etablering av nye institusjonelle løsninger skal også tas lokalt Forslag om noen krav til avtalenes innhold, herunder at det skal være et opplegg for håndtering av uenighet Forslag om å forankre hovedansvaret for individuell plan i kommunene forslag om videreføring av koordinerende enhet for re-/habilitering (får overordnet ansvar for IP) ordning med profesjonsnøytral pasientansvarlig koordinator for noen pasientgrupper Forventning om at veiledningsplikten skulle bli gjensidig Foreslått av flere høringsinstanser allerede i 1999 at kommunehelsetjenesten burde pålegges en tilsvarende plikt

Utfordringer, muligheter og begrensninger Veiledningsplikten bør operasjonaliseres i samarbeidsavtalene Gråsoneavklaringene – begrensning eller mulighet? behov for å definere utgangspunkter konkretisering av innhold/utstrekning Ta i bruk hospiteringsordninger Reell kompetanseoverføring eller bare fine ord? Er spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt tilstrekkelig kjent, lederforankret, systematisert og tilrettelagt ? er kommunehelsetjenesten bevisste nok bestillere? bør veiledningsplikten gjøres gjensidig? Likeverdighet i praksis? holdninger, kultur Rettssikkerhet? Informasjonsflytbegrensninger Ansvar ved eventuell skade (for uriktige råd) dokumentasjon