Farverikvartalet KONSEKVENSUTREDNING SOM GRUNNLAG FOR REGULERINGSPLAN

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
UU og Fylkesmannens rolle
Advertisements

Utlandsprosessen Studiestøtteonferansen i Stockholm 1. – 3. juni 2014.
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
ENGER.
MULIGHETSSTUDIER BYREMO
Kulturell infrastruktur. Tilskudd til kulturhus med regionale funksjoner • Røros • Oppdal • Ørland • Midtre-Gauldal.
Oppstart planprosess Høring av planprogram Vindmølle – Lars Hoem, Rye Informasjonsmøte Rye Bedehus Eirik Lind.
Standardisering av reguleringsbestemmelser – Innherred samkommune.
Dialogtorg i Kristiansand
Et urbant bysentrum i Groruddalen
E16 Sandvika – Hønefoss Strategier og planer
Verdikjedeanalyse Verdikjeden
Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel
Folkemøte Laksevåg bydel 5. oktober 2010
- Hvordan bidra til helsefremmende samfunnsutvikling i kommunene?
MULIGHETSSTUDIER FOR KONSMO
UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET - Intensjon - Status - Utfordring - Videre prosess Formannskapet
Samarbeidsvtale mellom Jernbaneverket, ROM eiendom, NSB og Drammen kommune Mål: Partene har som felles målsetting å legge til rette for økt kollektivtrafikk.
Status handlingsplan for Drammen sentrum
Samspill mellom de nye plantypene
FYLKESMANNEN I HEDMARK
Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder Kapittel 19
Felteksperiment - OU. Eksperiment Test av en teori, dvs. test av noe som foreligger forut for eksperimentet. Eksperimentet blir dermed styrt av teorien.
Reguleringsplaner.
Bruk av ulike plantyper og utredninger
Barns læring, voksnes ansvar!
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
NOU 2012:1 Til barnas beste – Ny lovgivning for barnehagene. Barnehagelovutvalget – innstilling 16. januar. Gjennomgang av barnehageloven med forskrifter.
Royal Norwegian Ministry of the Environment Frist for behandling av private forslag om regulering12 uker Rapporteringsplikt i reguleringssaker som tar.
Nils Marstein Riksantikvarens rolle i byggesaker.
Elise Nordskag Rådgiver areal og plan Bykle kommune
Verktøy i pbl. Kulturminner, kulturmiljø og landskap.
Planbestemmelser.
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
Kjøreregler Visjoner Strategier Verdier STYRET 2012.
Planer og pågående prosesser som har betydning for næringsutvikling 1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel ATP-plan Buskerudbyen.
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Lokal arbeidstidsavtale
Devoldholmen.
Lek og Læring i barnehagen
3 Marius Stub.
Aktivisering av Vestby sentrum
Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Reguleringsplan - planprosess
Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sentrumskonferansen - VITALISERING AV SENTRUM Sandefjord.
Kommunedelplan for Stavanger sentrum Rådmannens forslag 5.april 2016 Kortversjon.
Velkommen til Gjøvik Byutvikling i Gjøvik v/plan og utbyggingssjef Audun Bjørnsgard.
Landbruk i utvikling – en utfordring for kommuneplanleggeren.
Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.
KULTURPLAN Saksordfører: Ole Christoffer Rønning.
Dialog i plansaker Bodø 21. april Pbl. § 1-1, andre ledd Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.
Orientering for Rådmann Einar Gaustad - Asker kommune 11. oktober 2007 Kl
Dialogmøte Kulturhus på Jørpeland Side2 Dagsorden – Velkommen – Presentasjon av kommunes ønsker og prosess – Kommens.
Konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlaget Rådgiver Marianne Siiri, plan og miljø plannettverDato Foto: Peter Hamlin.
SENTRUMSKONFERANSEN 15. SEPTEMBER 2016 BO i – ARBEIDE i – HANDLE i – og OPPLEVE BYEN.
DETTE LØSER TRAFIKKPROBLEMENE FOR ÅLESUND SENTRUM! OM IKKE TRAFIKKEN KAN GÅ GJENNOM BYEN, HVA MED Å LA DEN GÅ UTENOM? Studiegruppa «Byen Vår» foreslår.
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Velkommen til folkemøte
Aspåsen skole og Bodø kulturskole Foreldremøte
Samhandling for effektive planprosesser
Forstudie til reguleringsplan
3 Marius Stub.
Områderegulering for Øvre Sem
Massehåndtering og kulturminner
Idé- og plankonkurranse for NTNUs campus i Trondheim
Samfunnssikkerhet og ROS!
Sentrumsplan for Arendal sentrum
3 Marius Stub.
Utskrift av presentasjonen:

Farverikvartalet KONSEKVENSUTREDNING SOM GRUNNLAG FOR REGULERINGSPLAN Forholdet til Gjøvik Gård og tilnærming til byrommet langs Hunnselva mellom Riksveg 4 og Strandgata

Farverikvartalet - 2010

KOMBINERT UTVIKLING TIL Parkering Handel Kultur Bolig Eventuelt annen næring

AREALBRUK PLAN 0 OG 1

AREALBRUK PLAN 2 OG 3

Planprogrammet: Forhold til Gjøvik gård og kulturstrøket langs Hunnselva Farverikvartalet ligger sentralt i kulturstrøket langs nordsiden av Hunnselva fra Brenneriet til det nye kulturhuset i tilknytning til Thon Hotell, og henvender seg samtidig mot Gjøvik gård. Kvartalet er slik det mest sentrale arealet innenfor det som er definert som Gjøvik Kultursenter. Beliggenheten innbyr til lokalisering av nye kulturarenaer som kan bidra til å knytte hele strøket sterkere sammen. Farverikvartalet AS ønsker dialog med Gjøvik kommune om utvikling av disse mulighetene. Det bør gjennomføres en mulighetsstudie rettet inn mot hvilke typer kulturarenaer som bør prioriteres de nærmeste 5 – 10 årene og hvilke strategier som er aktuelle for å realisere dem. Det er ikke kritisk at en slik studie gjennomføres innenfor KU, men den bør forligge som del av grunnlaget for behandling av reguleringsplanen. Gjøvik Gård er et fredet kulturminne. For tiden pågår utarbeidelse av en forvaltningsplan for området. Forstudien foreslår etablering av en ny gangbro over Hunnselva til Gjøvik Gård i forlengelsen av Sommerfeldts. Denne beliggenheten av brua vil kunne fange opp flere trafikkstrømmer i området, bl.a. knyttet til Seilet på Gjøvik Gård, Farverikvartalet og som forbindelse mellom Mustadhagen og Sentrum / Storgata. Konsekvenser og muligheter knyttet til disse sammenhengene skal belyses.

TILNÆRMING – NOEN SPØRSMÅL VI HAR STILT OSS Temaet for KU er grunnlag for regulering av Farverikvartalet. Elvebredden fra Riksveg 4 til Kornsiloen på nordsiden av elva ligger utenfor Farverikvartalets planområde. Det samme gjør hele Gjøvik Gård. Kun spørsmålet om et brohode på Gjøvik Gård i forlengelse av Sommerfeldts gate er en del av KU. Men ………. Et helhetlig grep på utvikling av byrommet rundt elva må ta for seg hele strekningen fra Riksveg 4 til Mjøsa. Strekningen fra Strandgata til Parkgata blir en referanse. Viktige spørsmål …………… Hvordan få eksisterende og nye kulturarenaer innenfor Gjøvik Kultursenter til å fungere sammen? Hva innebærer kvalitet i forhold til å innlemme elva som et positivt element byrommet Hvilke muligheter og begrensninger ligger i fredningen av Gjøvik Gård Hvilke muligheter og begrensninger er det i forhold til elva, hydrologi, miljø etc. Egen del av KU: Hvilke ønsker har de ulike aktørene for videreutviklingen? Konflikter eller harmoni? Hvilke planer og analyser foreligger? Kan vi se hele elva på strekningen og begge sider i sammenheng? Utredningsform?

Gjøvik kultursenter

FREDNINGEN AV GJØVIK GÅRD § 15. Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid. § 19. Fredning av område rundt et fredet kulturminne. ------------- § 15a. Dispensasjon.        Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet.        Blir det satt vilkår for dispensasjonen som fordyrer arbeidet, skal eier eller bruker få helt eller delvis vederlag for denne utgiftsøkningen.

Idéskisse 2008 – Gjøvik kommune Ingunn Lønstad

LANDSKAPSROMMET LANGS HUNNSELVA GJENNOM GJØVIK SENTRUM Glimt fra strekningen Riksveg 4 via Niels Ødegaards gate til Standgata

Mellom Riksveg 4 og Niels Ødegaards gate.

………. står på hver sin side, godt skjult for og kikker på hverandre gjennom løvet ………..

Mange flotte, verdifulle plasser og rom Mange flotte, verdifulle plasser og rom. Hvilke verdier skal ligge til grunn for den framtidige bruken?

Arenasoner og kommunikasjonslinjer på Gjøvik Gård og gårdens nære omgivelser. Nye kulturformål i Farverikvartalet? Kunst- og kulturskolen Litteraturhus Faste utstillingslokaler for kunst- og kulturhistorie Konsertsal ?

EN TENKELIG FRAMTIDIG SITUASJON Bruenes funksjon m h p å knytte sammen landskapsrommet og utvikle sterke opplevelsesfunksjoner på tvers av elveløpet

Hver for seg? Sammen? Verdi av Sommerfeldts gate som akse i byen? - Blindgate Forbindelseslinjer mot Mustadhagen Sammen? Sommerfeldtsgate som forbindelseslinje mellom Farverikvartalet og Gjøvik Gård. …. mellom Sentrum / Storgata og Mustadhagen / Gjøvikjordet Samspill og sambruk mellom kulturarenaer Parkanlegget som element i byrommet omkring Farverikvartalet

Mer enn et middel til å komme over elva. Et sted å Gå Møtes Gjøre Oppleve Være ……….. noen har skjønt poenget.

Elva som skille Fortsatt parkering på Gjøvik Gård? Gjøvik Gård og Brenneriet – hver for seg? Utvikling av elva som et hovedelement i landskapsrommet mellom Gjøvik Gård og Brenneriet / Mølla Bruk av Gjøvikhallen Utvikling av gårdsrommet på hallens side mot Elva Hvordan kan Gjøvikhallen utvikles videre – muligheter og begrensninger ------- Mølla? Holmen?

Eksempler på lette, smekre brukonstruksjoner

Eksempel Mandal

Eksempel Nordfjordeid

Grunnlag Langtidsplanen 2008, Gjøvik kommune – Samfunnsdelen og arealdelen. Riksantikvarens fredning av Gjøvik Gård, 2009 Forstudie for strøket langs Hunnselva, Gjøvik kommune, 2008 Hva gjør vi nå?