Markedsundersøkelse studentmedier

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Kvinner og politikk Kvinnelig valgmobilisering i Nord-Norge: Glasstak eller etterslep? Marcus Buck.
1 Læringsmiljøundersøkelse Om undersøkelsen 1.
© Synovate Leserundersøkelse for Museumsnytt •Utarbeidet for: ABM media •Utarbeidet av: Bente Håvimb •April 2011.
Nytt fra IF Innhold • Justeringer på • Messer • Aftenposten-bilag • Studentum • Studiestart • Folkehøgskolekatalogen.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Litt mer om PRIMTALL.
Nye internettsider for Høgskolen i Østfold Resultat fra brukerundersøkelse.
Ti måter å ødelegge en CT-undersøkelse av halsen på
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Medievaneundersøkelse for Mediastud, 2001 Undersøkelsen er gjennomført i form av 301 personlige intervu med studenter på NTNU og HiST i perioden 2. mai.
Grafisk design Visuell kommunikasjon
Annonsetest Hytteliv nr Hytteliv • lesere –57 % menn - 43 % kvinner • i opplag •11 utgaver i året •Lesetid: 59 minutter* •Bladet.
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
1 Web og sosiale medier Kvinne på Topp 22. September 2008 Sørmarka.
Holdning til norske folkehøgskoler blant norske ledere Informasjonskontoret for Folkehøgskolen.
”Jeg reiser smart”-kampanjen 26. april – 12. juni 2010
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
1 Læringsmiljøet for studenter med nedsatt funksjonsevne Presentasjon på nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø, Trondheim, 15. okt Truls.
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
© Synovate Ltd. All rights reserved. The concepts and ideas submitted to you herein are the intellectual property of Synovate Ltd. They are strictly.
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
2. Planter. Del 1 (1–4). Nivå 2. Side 19–24
Moderniseringedepartementet Holdninger til IT-sikkerhet TNS Gallup april 2005 Internettavdelingen TNS Gallup.
Om undersøkelsen ■Nullpunktsundersøkelsen 2009 ■Webundersøkelse mot TNS Gallups panel ■Uttrekk basert på forhåndsinnsamlede bakgrunnsvariabler + screening.
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Kapittel 14 Simulering.
© Synovate Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011.
Highlights fra markedsundersøkelse Utarbeidet av Inger Marie Brun,
EFF Omdømme Havbruksnæringen © TNS Gallup – September 2006/Anett Kalleland Devold.
Klepp Kvinner Elite m arkedsføringshuset 1 Rapport på merkevareundersøkelse for Klepp Kvinner Elite Januar 2008.
© Synovate Gjennomført av Synovate 21.august 2008 Catibus uke 33 Norsk Fysioterapeutforbund.
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Midt-Norge Stjørdal
©TNS Norsk Finansbarometer 2013 Norsk Finansbarometer 2013 Det norske pensjons- og livsforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Livsforsikring.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2012 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser.
Om Norsk Finansbarometer 2014
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske bankmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Om Norsk Finansbarometer 2014
Oppland Arbeiderblad Kjønn i kildebruk - Utviklingstrekk over en to års periode.
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Profilundersøkelsen 2008 Hovedpunkter
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
MediaStud AS Bjørn Johan Bye Styremedlem Bjørn Johan Bye2 Hva skal jeg snakke om? Generell selskapsinformasjon Økonomi Enhetenes markedsposisjon.
GALLUP Grunnlag for bedre beslutninger Side 1 Medievaneundersøkelse November 1998.
Brukerundersøkelse Klikk Helse (antall respondenter: 439) Gjennomført i perioden 17. septmeber til 29. oktober 2008 Av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck.
KLIKK REISE Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Mars 2009.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
Innhold Prosjektinformasjon 2 Sammendrag 4
”Jeg reiser smart”-kampanjen 16. september – 30. oktober 2010.
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Brukerundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager © TNS Gallup – Politikk & samfunn Avdelingsleder.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Virksomhetsrapport August Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Dagligbankundersøkelsen 2014
1 Trivsel Utvalg Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Snitt Trivsel Brannfjell skole (Høst 2014)
Dagligbankundersøkelsen Fakta Dagligbankundersøkelsen intervju Befolkning 15 år + TNS Gallup Ansvarlig for grafene Bente Pettersen Roar.
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Dagligbankundersøkelsen Fakta Dagligbankundersøkelsen intervju Befolkning 15 år + TNS Gallup Forfatter Bente Pettersen Roar Thorvaldsen.
1 Bruk av mobilt medieinnhold 3Q 2006 Knut-Arne Futsæter og Katja Møglestue TNS Gallup
Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge Gjennomført november 2015.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN DO NOT ALTER SLIDE MASTERS – THIS IS A TNS APPROVED TEMPLATE.
Kjennskap til etablering av «Innbyggerservice» og inntrykk av informasjon fra kommunen generelt Bergen omnibus Januar 2017.
Ytringsfrihet for offentlig ansatte i Oslo og Akershus
Utskrift av presentasjonen:

Markedsundersøkelse studentmedier Dekning og holdninger blant studenter April/mai 2005

Fakta om undersøkelsen Den foreliggende medieundersøkelsen er gjennomført blant norske heltidsstudenter på NTNU, HiST og DMMH 24. april – 15. mai 2005. Det er gjennomført 1011 web-baserte intervju blant studenter som er tilfeldig trukket ut fra lærestedenes studentregistre. Datainnsamlingen er gjennomført av SiT. Svarandelen er 27%. Dette er relativt lavt, og må ses i lys av at undersøkelsen er omfattende. Undersøkelsen kartlegger i hovedsak studentenes bruk - og oppfatning av studentmedier. En lignende undersøkelse ble gjennomført i mai i 2001, med 301 personlige intervju med studenter på NTNU og HiST. DMMH-studentene var ikke med i 2001. Undersøkelsen i 2001 ble altså gjennomført med en annen metode, med relativt få intervju og ikke i et sannsynlighetsutvalg. Sammenligninger av resultater mot undersøkelsen i 2001 foretas derfor ikke. Dataene er vektet slik at de er representative mht. studentgrunnlaget på lærestedene. Undersøkelsen er utformet og gjennomført i samarbeid med Bjørn Johan Bye og John Marius Solli i Mediastud. Datainnsamlingen er gjennomført av SiT v/Ståle Sand Kalkvik. Ansvarlig hos TNS Gallup er Truls Nedregård Tlf - : E post: truls.nedregaard@tns-gallup.no TNS Gallup Org.nr: NO924319623 . En del av Taylor Nelson Sofres. Medlem av Gallup International Midt Norge 73 50 13 65

Intervjufordeling i undergrupper Merk at antall intervju på enkelte studiesteder er lavt. Dette gjelder særlig HiST ALT, der resultater ikke kan vises separat. Det gjelder også HiST TØH og HiST AMMT, der separate resultater må tolkes som rene indikasjoner. Det er også få intervju med studenter over 30 år, og med førstesemesters studenter – det sistnevnte må ses i lys av at undersøkelsen er gjennomført i vårsemesteret. Fordelingen på læresteder avviker fra populasjonen dels fordi utvalget er trukket disproporsjonalt, og dels fordi svarandelen varierer. Svarandelen er lavere på HiST og DMMH enn på NTNU. Dataene er vektet til representativitet basert på studenttallet på hvert lærested.

Hovedkonklusjon Mediaundersøkelse 2005

Printmedier Under Dusken har meget høy dekningsgrad, og er godt likt Halvparten av studentene leser hver eneste utgave av Under Dusken. Bare 1 av 10 leser denne avisa sjelden eller aldri. Uansett forskjell i utgivelsesfrekvens mellom ulike printmedier, så er Under Dusken uten tvil den mest effektive måten å nå studenter på – enten det er snakk om annonser eller redaksjonelt stoff om studiemiljøet. Under Dusken har høy dekningsgrad i alle undergrupper blant studentene, selv om avisa står sterkere på NTNU enn på HiST og DMMH. Også på de sistnevnte lærestedene er Under Dusken det klart mest leste printmediet. Under Dusken er jevnt over godt likt, oppfattes å ha relevant stoff, og studentene leser store deler av hver utgivelse. Det er stor interesse for et bredt spekter av stofftyper, så lenge det er relatert til studenttilværelsen og er oppdaterte nyheter. Nettutgaven av Under Dusken leses så langt i liten grad på internett, og de som gjør det er i relativt liten grad fornøyde med kvaliteten på denne utgaven. Dette på tross av at studentene i meget stor grad har tilgang på bredbånd – både hjemme og på studiestedet – og at de har stor interesse for å lese aviser gjennom denne kanalen. Under Duskens største utfordring er tilsynelatende knyttet til dette; å lage en nettversjon som er bedre og mer jevnlig oppdatert.

Radio Studentradio’n har lav dekning, og engasjerer få De fleste studentene lytter jevnlig på radio. Det skjer i mindre grad på kvelds- og nattestid enn på andre tider på døgnet. NRK P3 er den klart mest populære kanalen. Studentene foretrekker denne kanalen og ulike andre nærradioer framfor Studentradio’n, som har lav dekning. Totalt sett er 6% av studentene innom denne kanalen i løpet av en uke, men lyttingen er i stor grad sporadisk og kanalen engasjerer få. Studentradio’n har et større potensiale og bør i så fall satse på musikk som appellerer til bredere lag blant studentene og en kvalitativt sett bedre og mer oppdatert linje med hensyn til nyheter fra studentmiljøet spesielt, og nyheter som er relevante for studenter generelt. Frekvensen Studentradio’n sender på er alt for lite kjent, og denne bør derfor markedsføres bedre og med større trykk. Så langt lytter studentene i liten grad på radio over internett, og dette gjelder særlig for Studentradio’n. De få som lytter på denne kanalen over internett er også i liten grad fornøyde med innholdet i kanalen.

TV Student-TV’n er for lite kjent, og har ugunstig sendetid Studentene ser mye på TV, men bare 2 av 10 ser jevnlig (minst annenhver sending) på Student-TV’n. TV 2 er best likt, og mest sett på. Selv blant faste seere av Student-TV’n gir 4 av 10 uttrykk for at de ikke liker innholdet i sendingene noe særlig. Studentene mener i relativt stor grad at Student-TV’n bør prioritere et bredt spekter av stoffområder, men har særlig fokus på studentnyheter. Få er opptatt av studentpolitikk. Ugunstig sendetid og manglende kjennskap til kanalen er de første – og største barrierene for Student-TV’n. Studentene ser i dag i liten grad på TV over internett, og de som gjør det ser fortrinnsvis på NRKs kanaler. Interessen for å se TV på internett er foreløpig relativt lav blant studentene, selv om de i stor grad har tilgang på de tekniske fasilitetene som skal til for å gjøre det.

Blader/aviser (print)

Dekningsgrad printmedier (%), 2005 7 av 10 studenter leser minst annethvert nummer av Under Dusken Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? (%) Under Dusken har best dekningsgrad. Resultatene må likevel tolkes i lys av at mediene har ulik utgivelsesfrekvens. Adresseavisa leses i alle fall sporadisk av om lag 2/3 av studentene, og denne avisa kommer som kjent ut 6 dager i uka.

Andel som leser minst annethvert nummer av printmediet (%) Under Dusken har høy dekning i alle undergrupper Under Dusken n=24 n=20 n=29 n=19 Sannsynligheten for å treffe lesere i studentmassen er meget høy for en tilfeldig utgave av Under Dusken. Under Dusken har best dekningsgrad på NTNU, og lavest på DMMH. Erfarne studenter leser i større grad Under Dusken enn andre. De eldste studentene leser i mindre grad denne publikasjonen.

Andel som leser minst annethvert nummer av printmediet (%) Høgskoleavisa leses i hovedsak på HiST Selv om Høgskoleavisa har en viss dekning, særlig på HiST, så har Under Dusken en langt større dekningsgrad, også på dette lærestedet

Andel som leser minst annethvert nummer av printmediet (%) Universitetsavisa leses ofte av hver 10. student på NTNU Universitetsavisa n=24 n=20 n=29 n=19

Andel som leser minst annethvert nummer av printmediet (%) Skum leses hyppigst på NTNU HF

Andel som leser minst annethvert nummer av printmediet (%) De eldste studentene leser i størst grad Adresseavisen og Byavisa Adresseavisen Byavisa n=29 n=29 n=19 n=19

Andel som leser minst annethvert nummer av printmediet (%) Natt og Dag/Plan B leses noe oftere på HiST Natt og Dag Plan B n=29 n=29 n=19 n=19

Oppfatning av printmedier (%), 2005 Under Dusken og Adresseavisen er klart best likt Alt i alt, hvor godt liker du følgende blader/aviser? (%) Under Dusken har best dekningsgrad, og er også klart best likt. Det er en naturlig sammenheng mellom disse forholdene. Utenom Under Dusken og Adresseavisen så er ingen av disse printmediene likt i særlig grad.

Hvor ofte de leser Under Dusken Hvor mye av innholdet av UD de vanligvis leser (%), 2005 ¾ av leserne leser vanligvis minst halvparten av innholdet Base: De som leser Under Dusken, dvs. 98% Hvor mye leser du vanligvis av innholdet i Under Dusken? (%) Hvor ofte de leser Under Dusken 45% av leserne av Under Dusken leser vanligvis mer enn halvparten av innholdet av UD. I overkant av hver 10. leser det aller meste av innholdet. Det er en klar sammenheng mellom lesefrekvens og hvor stor andel av innholdet de vanligvis leser.

Årsaker til at de sjelden eller ikke leser UD (%), 2005 De fleste relaterer dette til andre forhold enn innholdet Hva er årsakene til at du ikke leser UD oftere? Flere svar mulig (%) Base: De som sjelden eller aldri leser Under Dusken, dvs. 9% De få som i liten grad leser UD oppgir i stor grad at de får tilstrekkelig med nyheter og informasjon andre steder, at de har nok med andre aviser eller at de ikke har tid. 3 av 10 blant disse – dvs. 3% av alle studenter – sier at det er for lite interessant stoff i UD. Dette synes altså i liten grad å være et problem eller en barriere ift. lesefrekvens. Har egentlig ikke sett den noe sted! For lite høgskolerelatert Burde ha mer kultur, MINDRE stud.politikk

Interesse for stoffkategorier (%), 2005 Størst interesse for nyheter. Mest delte meninger om sport Hvor interessert/uinteressert er du i følgende stoffkategorier? (%) Hovedinntrykket er at det er relativt utbredt interesse for alle stoffkategoriene, og at Under Dusken derfor bør satse på spredning og variasjon i hver utgave. Sport og debatt er stoffområdene det er minst interesse for.

Andel som er ganske – eller svært interessert i … (%) Menn er mer interessert i sport enn kvinner Nyheter Sport n=29 n=29 n=19 n=19

Andel som er ganske – eller svært interessert i … (%) Kvinner er mer interessert i aktuelle reportasjer og kultur/underholdning enn menn Aktuelle reportasjer Kultur/underholdning n=29 n=29 n=19 n=19

Andel som er ganske – eller svært interessert i … (%) Størst interesse for debatt og forskning/undervisning på NTNU, - minst på DMMH Debatt Forskning/undervisning n=29 n=29 n=19 n=19

Andel som er ganske – eller svært interessert i … (%) Ingen klare tendenser når det gjelder interesse for forbrukerstoff Forbrukerstoff n=29 n=19

Hva de synes UD burde skrive mer om (%), 2005 Mange etterspør flere studentnyheter Hvilke typer stoff synes du UD burde skrive mer om? Flere svar mulig (%) Debatter Fleire reportasjar om studentanes muligheter til gode kjøp. Hobby Hvor ble det av spoekelset til Nixon? Hvordan det står til på de ulike høgskolene her i Trondheim Jobber Kritiske reportasjer om "hushaier" Litt mer positive nyheter fra studenthverdagen! Altfor negativ fokus på det meste som skrives. Hva med å ha reportasjer om hva noen av de mange studentforeningene driver med, eller spennende prosjekt/diplomoppgaver? Mange forkjellige ting - der blir det interessant Mer om uteliv, kafetilbud. Det som anmeldes er ofte for "ukommersielt" Mer utenriksstoff. Studiemuligheter og forhold i utlandet. Mindre av intern jurnalistikk fra de som jobber der mindre useriøs fylle og prumpe stoff Nekrologer noveller skrevet av elever? Om andre ting enn bare NTNU bestandig, andre skoler i Trondheim Om kommande kultur arrangementer i god tid før poesi og prosa Seriøst om studentpoltikk i trondheim!! Singeltilværelsen Trondheims kommunepolitikk som berører studenter. Skriv kortere om studentpolitikk, sakene er viktige, men ofte for lange og kjedelige. Antall svar annet(n)

Annonser i Under Dusken (%), 2005 45% av leserne titter i alle fall på en del av annonsene Base: De som leser Under Dusken av og til eller oftere, dvs. 91% Tenk tilbake på det siste nummeret av Under Dusken som du leste eller tittet i. Hvor stor andel av annonsene i bladet vil du si at du leste eller tittet på i denne utgaven av Under Dusken? (%) En av 10 lesere leser eller titter på de fleste annonsene, mens 1/3 ser på en del av dem. Det betyr at om lag 4 av 10 i den totale studentpopulasjonen i alle fall leser eller titter på en del av annonsene i en tilfeldig utgave av Under Dusken. Det er relativt få (om lag 20%) blant leserne av Under Dusken som mener at annonsene i liten grad angår dem. Få sier at de påvirkes til å handle som følge av annonser, men dette er vel i utgangspunktet heller ikke noe folk har lett for å innrømme. I hvilken grad føler du at annonsene i Under Dusken er relevante for deg? (%) Hender det at du kjøper varer/tjenester som en følge av annonser i Under Dusken? (%)

Publikasjoner på internett

Lesing av blader/aviser på internett (%), 2005 Under 10% leser jevnlig (minst annenhver uke) Under Dusken på internett Hvor ofte leser du følgende blader/aviser på internett? (%) Mer enn 4 av 10 studenter leser Adresseavisen på internett minst ukentlig. De andre publikasjonene er i relativt liten grad lest gjennom denne kanalen.

Andel som leser UD på internett minst månedlig (%) Menn leser i større grad Under Dusken på internett enn kvinner Under Dusken n=24 n=20 n=29 n=19 Studentene på NTNU og HiST leser i større grad Under Dusken på internett enn studentene på DMMH. Bakgrunnsmaterialet viser ellers en klar positiv sammenheng mellom lesefrekvens av printutgaven og lesing på internett. Det er bare 2-3% av studentene som aldri leser Under Dusken, verken i printutgave eller på internett.

Oppfatning av Under Duskens nettsted (%), 2005 De fleste leserne av nettutgaven liker den ganske godt Base: De som leser Under Dusken på internett minst annenhver uke, dvs. 8% Hva mener du om Under Duskens nettsted (www.underdusken.no) når det kommer til …? (%) Hver 4. leser av nettutgaven synes likevel at den er for lite aktuell/oppdatert. Det er særlig de hyppigste leserne som mener dette.

Radiokanaler – vanlige sendinger

Radiolytting (%), 2005 2/3 lytter minst ukentlig på vanlige radiosendinger Hvor mange av de siste 7 dagene har du hørt på radio? (%) 28% av studentene lytter i alle fall av og til på radio på kvelds- eller nattetid. Bare 12% av disse igjen – dvs. 3% av alle studenter oppgir Studentradio’n blant de foretrukne kanalene på disse tidene av døgnet. NRK P3 er den mest foretrukne radiokanalen om kvelden eller på natta. Hvilke radiokanaler foretrekker du å lytte til om kvelden eller natta? (%) Base: De som lytter til radiokanaler om kvelden og/eller natta, dvs. 28% Når på døgnet hører du vanligvis på radio? (%)

Radiolytting (%) Studentradio’n har lav dekning i alle undergrupper blant studentene Andel som lytter på radio kveld/natt Andel som oppgir Studentradio’n blant de foretrukne n=29 n=29 n=19 n=19

Lyttefrekvens radiokanaler (%), 2005 Studentene hører oftest på NRK P3 og ’andre nærrradioer’ Hvor ofte lytter du vanligvis til følgende radiokanaler? (%) 3 av 10 studenter hører på P3 minst 3 dager per uke. 6% av studentene lytter minst ukentlig på Studentradio’n.

Oppfatning av radiokanaler (%), 2005 Studentradio’n engasjerer få studenter Alt i alt, hvor godt liker du følgende blader/aviser? (%) De fleste hat et ’verken/eller’-forhold til Studentradio’n. 1 av 8 (13%) gir uttrykk for at de liker kanalen. NRK P3 er den kanalen klart flest liker.

Sendinger de synes Studentradio’n burde prioritere (%), 2005 Flest mener at musikk og studentnyheter bør prioriteres Hvilke typer sendinger synes du Studentradio’n burde prioritere? Flere svar mulig (%) 8 av 10 studenter mener at Studentradio’n bør prioritere musikk og/eller studentnyheter. Samlet har en altså et stort potensiale med riktig miks innen og mellom disse innholdstypene. Det er få annet-svar. De fleste går på at studentene ikke hører på Studentradio’n, og at de ikke har noen formening om hvilke sendinger de burde tilby. Noen etterspør mer om sport/idrett.

Årsaker til at de sjelden eller ikke hører på Studentradio’n (%), 2005 Frekvensen er dårlig kjent Hva er årsakene til at du ikke oftere hører på Studentradio’n? Flere svar mulig (%) Base: De som lytter på Studentradio’n annenhver uke eller sjeldnere, dvs. 94% Over halvparten av de som sjelden eller aldri lytter på Studentradio’n oppgir manglende kjennskap til frekvensen den sender på som en årsak. Ellers er de hyppigste årsakene liten radiolytting generelt, eller at de har nok med – eller foretrekker andre radiokanaler – fortrinnsvis P3. Hyppigst nevnte annet-svar (n): Ukjent sendetid/frekvens (14) Uproff/dårlig kvalitet/sær (12) Visste ikke om den (11) Har ikke radio (7)

Studentradio’n – internett

Lyttefrekvens radiokanaler på internett (%), 2005 Studentene lytter i liten grad på radio over internett, og fortrinnsvis på NRK P3 Hvor ofte hører du på følgende radiokanaler over internett? (%) 1 av 10 studenter hører på P3 over internett minst ukentlig. Om lag 1% av studentene hører på Studentradio’n over internett minst ukentlig.

Oppfatning av Studentradio’ns nettsted (%), 2005 Blandete meninger om nettutgaven blant de svært få som bruker den Base: De som lytter på Studentradio’n over internett minst annenhver uke, dvs. 1% (n=21!) Hva mener du om Studentradio’ns nettsted (www.studentradion.no) når det kommer til …? (%) De få som lytter til Studentradio’n over internett er i liten grad fornøyde med innholdet.

Student-TV’en – vanlig tv-sending

TV-titting (%), 2005 Halvparten ser daglig på TV Hvor mange av de siste 7 dagene har du sett på TV? (%) ¾ av studentene ser på TV minst fem dager i uka. Bakgrunnsmaterialet viser at de eldste studentene (over 30 år) ser hyppigst på TV, og at det ellers er små forskjeller mht. kjønn o.a.

Seerfrekvens TV-kanaler (%), 2005 1 av 10 studenter ser ukentlig på Student-TV’n Hvor ofte ser du vanligvis på følgende TV-kanaler? (%) I tillegg til NRK1 så er de største kommersielle kanalene (TV 2, TV Norge og TV 3) mest sett på. 2 av 10 studenter ser minst annenhver sending av Student-TV’n.

Oppfatning av TV-kanaler (%), 2005 TV 2 er best likt Alt i alt, hvor godt liker du følgende TV-kanaler? (%) Bare 2 av 10 studenter gir uttrykk for en positiv holdning til Student-TV’n, mens 16% har en negativ holdning. En stor majoritet har i liten grad noen klar oppfatning av denne TV-kanalen. Dette må ses i lys av seertallene.

Seernes oppfatning av Student-TV’n (%), 2005 6 av 10 seere har en positiv oppfatning av Student-TV’n Base: De som ser på Student-TV’n minst annenhver uke, dvs. 22% Blant faste seere av Student-TV’n er det 4 av 10 som gir uttrykk for at de ikke liker sendingene spesielt godt.

Sendinger de synes Student-TV’n burde prioritere (%), 2005 Flest mener at studentnyheter og reportasjer/portretter/dokumentar bør prioriteres Hvilke typer sendinger synes du Student-TV’n burde prioritere? Flere svar mulig (%) Studentene mener i relativt stor grad at Student-TV’n bør prioritere et bredt spekter av stoffområder. 7 av 10 studenter mener at Student-TV’n bør prioritere studentnyheter. Mange ønsker seg også reportasjer og portretter/dokumentarer. Relativt få er opptatt av at Student-TV’en skal prioritere sendinger om studentpolitikk og forbrukerjournalistikk, men i en studentsammenheng inngår disse områdene trolig i stor grad av hva som legges i begrepet ’studentnyheter’. Det er få annet-svar. Nesten 1/3 gjelder ønske om mer sport/studentidrett. 1/5 svarer ’vet ikke’. Resten av annet-svarene dreier seg i stor grad om at kanalen bør sende mer aktuelt/oppdatert stoff som er relevant for studentene.

Årsaker til at de sjelden eller ikke hører på Student-TV’n (%), 2005 Mange oppfatter sendetiden som ugunstig Hva er årsakene til at du ikke oftere hører på Studentradio’n? Flere svar mulig (%) Base: De som ser på Student-TV’n månedlig eller sjeldnere, dvs. 78% Ugunstig sendetid og manglende kjennskap til kanalen er de viktigste barrierene for Student-TV’n. Det er relativt få som relaterer manglende bruk av kanalen til selve innholdet i sendingene, men dette må også tolkes i lys av at sendingene har begrensede seertall, og at mange derfor i liten grad kjenner til innholdet. Hyppigst nevnte annet-svar: ¾ av annet-svarene gjelder ett av fire områder; 1) tar ikke inn TV Norge, 2) har ikke TV, 3) kjenner ikke kanalen eller 4) ’glemmer’ å se på. Resten av annet-svarene gjelder et negativt syn på innholdet i sendingene

Student-TV’en – internett

Seerfrekvens TV-kanaler på internett (%), 2005 Studentene ser i liten grad på TV over internett, og fortrinnsvis på NRK Hvor ofte ser du på sendinger fra følgende TV-kanaler over internett? (%) 7% studenter ser på sendinger på NRK 1 over internett minst ukentlig. Tilnærmet ingen ser på Student-TV’n over internett.

Prosjektor

Prosjektor (%), 2005 Lav oppmerksomhet om kortfilmene Kortfilmene ’Slipstvang’ og ’I himmelen som på jorden’ er blitt vist som forfilmer på kino og enkelte kortfilmfestivaler. Kan du huske å ha sett disse? (%) Bare unntaksvis kan studentene huske å ha sett en eller begge kortfilmene.

Bredbånd og interesse for dette som mediekanal

Nesten alle har tilgang til høy-hastighets internett Bredbåndstilgang (%), 2005 Nesten alle har tilgang til høy-hastighets internett Har du tilgang til internett over bredbånd (høy-hastighets internett)? Flere svar mulig (%)

Interesse for å bruke internett som mediekanal (%), 2005 Stor interesse for å lese aviser på internett Hvor interessert er du i å benytte internett framfor vanlig distribusjon (eks. trykket utgave, analoge radio/TV-sendinger) for å få tilgang til følgende medier? (%)

Interesse for å bruke internett som mediekanal (%), 2005 Størst interesse blant menn og i aldersgruppa 25 – 29 år Aviser Radio TV n=29 n=19