Sikkerhet og beredskap I NÆRMILJØET Oslo 9. mars 2013 Ivar Johannes Knai Seniorrådgiver DSB Analyse og nasjonal beredskap (ANB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs arbeid med samfunnssikkerhet DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet DSB skal systematisk identifisere og synliggjøre risiko og sårbarhet i samfunnet Skal være pådriver i forebygging, beredskap, håndtering Etablere et Nasjonalt risikobilde som felles planleggingsgrunnlag (for alle sektorer og forvaltn.nivåer) Felles forståelse for samfunnssikkerhetsutfordringene Norge står over for Som et utgangspunkt og bakgrunn for videre presentasjon, vil jeg trekke frem et par viktige ting fra vårt mål- og strategidokument: DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet DSB skal systematisk identifisere og synliggjøre risiko og sårbarhet Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

3. april 2017 Samfunnssikkerhet ”Den evne samfunnet som sådan har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger.” Stortingsmelding nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet: Veien til et mindre sårbart samfunn Samfunnssikkerhet er et norsk begrep. Om det ikke ble unnfanget, så ble det i alle fall gitt et konkret innhold gjennom Stortingsmelding nr 17 (2001-2002), om samfunnssikkerhet og veien til et mindre sårbart samfunn, som bl a var basert på arbeidet gjort i sårbarhetsutvalget og det kanskje litt mindre kjente redningsberedskapsutvalget. 3

Helhetlig perspektiv Bærekraftig utvikling Human security   Helhetlig perspektiv Bærekraftig utvikling Human security Samfunns- sikkerhet Statssikkerhet eller Rikets sikkerhet har tradisjonelt hatt et territorielt fokus, der det viktigste har vært å sikre landegrenser og statsbærende institusjoner. Statssikkerhet er det vi som regel forbinder med forsvars- og sikkerhetspolitikk. Bærekraftig utvikling har også koplingspunkter til samfunnssikkerhet. Her er det vanskelig å se hvordan vi skal kunne oppnå det ene uten også å ha det andre. Bærekraftig utvikling har imidlertid et helt annet utgangspunkt og rasjonale enn samfunnssikkerhet. Mens samfunnssikkerhet omhandler evnen til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, har bærekraftig utvikling et globalt utgangspunkt der forhold som fattigdomsbekjempelse, globale miljøtrusler og sosiale ulikheter mellom nord og sør er sentrale. Dagliglivets skadeforebygging, vanlige sykdommer, isolerte ulykker, vanlig kriminalitet og overgrep er rutinemessige hendelser som heller ikke i seg selv utgjør en trussel mot samfunnssikkerheten. Det finnes organisasjoner, lovverk og økonomiske kompensasjonsordninger som håndterer dette på en rutinemessig måte med de ressurser som allerede finnes. Samfunnssikkerhet handler om trusler og farer som overstiger den daglige beredskapen og som truer samfunnsfunksjoner snarere enn enkeltindivider. In human security perspectives, focus is on the set of conditions that enable civilian populations to pursue lives free from hunger, poverty, oppression, avoidable illness, unemployment and arbitrary dislocation. The perspective on human security differs from societal safety due to the causal links established amongst global issues and their impact on individuals. Human security also sees international actors as security providers, whereas societal safety focuses mainly on the national level as the most operational level to meet threats against societal safety. Nasjonal sikkerhet Ordinær ulykkes-forebygging

SIVILSAMFUNNETS styrker bestemmer sikkerheten i samfunnet J. Peter Burgess skriver at det er i sivilsamfunnet de viktigste ressursene for å ivareta sikkerhet og tåle alvorlige hendelser (påkjenninger) finnes, og at: «Borgerne – innbyggerne – ikke må ses på som passive mottakere av sikkerhet fra Staten og profesjonelle instanser!» Svenske forskere - i lys av erfaringer med stormene Gudrun, Per og etter erfaringene fra flodbølgekatastrofen og Estonia-forliset: «..kriser håndteres i en stor del av de berørte og i de sosiale nettverk de inngår i. Krisehåndteringen skjer - med eller uten hjelp fra profesjonelle aktører.» Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

En sann historie fra Småland: Bøndene Örjan og Tore kjører, et par år etter orkanen Gudrun, hjem mot sin bygd, ser ut over det oppdyrkede, flomutsatte landskapet: «Tror du det blir oversvømmelser igjen i høst?» «Ikke godt å si, det var nære på at min tante fikk vann i kjelleren for ett år siden.» «Transformatoren ved Åkroken var nære på å bli satt under vann!» «Vi burde rense opp elveløpet som nå er fylt av trestammer og rot.» «Kommunen burde egentlig gjøre noe.» «Tenk om vi starter en egen Risk-gruppe i bygda vår? Her er flere aktuelle organisasjoner som Hembygsforeningen og folk med mye kunnskap.» Det er også mange andre ting som kan skje; tenk om det er strømbrudd som etter Gudrun - og stor flom samtidig!» «Har du tenkt på hva de transporterer til C-fabrikken – om en tankbil skulle velte måtte vi evakuere skolen og halve bygda!» «Vi må teste ut ideen vår. Jeg ringer Kalle i Hembygdsforeningen og Anna i Røde kors – og så kan vi kalle inn alle aktuelle foreninger.» Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Forskning Doktorgradsstipendiatene Guldåker, Kristoffersson, Eriksson «Vår vurdering er at den nasjonale sikkerhet, beredskap og krisehåndtering kan forbedres ved at man forsøker å ta utgangspunkt i og involvere medborgere og lokale foreninger.» Studerte arbeidet til den etablerte Risk-gruppen i Småland som i innledende møte spurte: Hvilke typer risiko finnes i vår bygd – i vårt nærmiljø? Hvordan kan disse påvirke innbyggerne? Hvilke risikoforhold kan innbyggerne selv forebygge eller skaffe mer informasjon om? På andre møte identifiserte gruppen bl.a. strømbrudd, togavsporing, flom, skogbrann, bygningsbranner, mangel på drivstoff m.fl. – bestemte seg for å fokusere på flomfaren først. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Erfaringer – rense elveløpet (forebygge flom): Myndighetene peker på grunneiernes eget ansvar, finner ikke hjemmel for å bruke offentlige midler og gjør oppmerksom på miljøregler og alle andre lover og forskrifter som må overholdes. Gruppen konstaterer at myndighetene egentlig ikke har forstått sin rolle når det gjelder sikkerhet og beredskap – og at gruppen selv lærer mye «samfunnsfag» og «jus» En av deltakerne sier i intervju: «Fortsetter vi å akseptere at myndighetene lager flere og flere lover og forskrifter blir det slutt ingen som kan eller våger å gjøre noen ting – til slutt finnes det ingen mennesker som våger ta beslutninger og handle – vi er handlingslammet!» Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Hva skaper sikkerhet og beredskap i nærmiljøet Hva skaper sikkerhet og beredskap i nærmiljøet? Hvilke variabler bestemmer/avgjør evne til å skape ….…..? Økonomisk utviklingsnivå; – ressurser, fordeling Sosial kapital; – tillit, støtte, opplevd fellesskap, organisering (frivillige org.), kjennskap til mennesker og ressurser Lokalsamfunnets/nærmiljøets kompetanse; - kompetanse/kompetansedeling/«empowerment», kollektiv handlekraft, fleksibilitet og kreativitet, kritisk refleksjon og problemløsning (dialog, arenaer for diskusjon) Informasjon og kommunikasjon; - tilgang til troverdig informasjon/kunnskap, informasjonsferdigheter og infrastruktur, ansvarlige media, «narratives» (historie/kultur) Norris, Stevens, Pfefferbaum m.fl. (2008). Community Resilience as a Metaphore, Theory, Set of Capasities, and Strategy for Disaster Rediness. Am J Community Psychol (2008) 41:127-150. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Bygge sikkerhet i nærmiljøet gjennom: Identifisere og redusere risiko Engasjere lokalbefolkning i forebygging av risiko Skape/støtte organisering av lokalsamfunnet - og kople disse (bygge opp, kople sammen og utnytte lokal kompetanse og ressurser) Skape og beskytte høyt nivå av sosial støtte Planlegge for ikke å ha en plan (takle det ukjente) gjennom bl.a. varierte samarbeidserfaringer; - oppøve fleksibilitet, beslutningsevne og lokal handlekraft, ha oversikt over informasjonskilder og lokal kompetanse og ressurser. Norris, Stevens, Pfefferbaum m.fl. (2008). Community Resilience as a Metaphore, Theory, Set of Capasities, and Strategy for Disaster Rediness. Am J Community Psychol (2008) 41:127-150. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Helhetlig perspektiv Bærekraftig utvikling Human security   Helhetlig perspektiv Bærekraftig utvikling Human security Samfunns- sikkerhet Statssikkerhet eller Rikets sikkerhet har tradisjonelt hatt et territorielt fokus, der det viktigste har vært å sikre landegrenser og statsbærende institusjoner. Statssikkerhet er det vi som regel forbinder med forsvars- og sikkerhetspolitikk. Bærekraftig utvikling har også koplingspunkter til samfunnssikkerhet. Her er det vanskelig å se hvordan vi skal kunne oppnå det ene uten også å ha det andre. Bærekraftig utvikling har imidlertid et helt annet utgangspunkt og rasjonale enn samfunnssikkerhet. Mens samfunnssikkerhet omhandler evnen til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, har bærekraftig utvikling et globalt utgangspunkt der forhold som fattigdomsbekjempelse, globale miljøtrusler og sosiale ulikheter mellom nord og sør er sentrale. Dagliglivets skadeforebygging, vanlige sykdommer, isolerte ulykker, vanlig kriminalitet og overgrep er rutinemessige hendelser som heller ikke i seg selv utgjør en trussel mot samfunnssikkerheten. Det finnes organisasjoner, lovverk og økonomiske kompensasjonsordninger som håndterer dette på en rutinemessig måte med de ressurser som allerede finnes. Samfunnssikkerhet handler om trusler og farer som overstiger den daglige beredskapen og som truer samfunnsfunksjoner snarere enn enkeltindivider. In human security perspectives, focus is on the set of conditions that enable civilian populations to pursue lives free from hunger, poverty, oppression, avoidable illness, unemployment and arbitrary dislocation. The perspective on human security differs from societal safety due to the causal links established amongst global issues and their impact on individuals. Human security also sees international actors as security providers, whereas societal safety focuses mainly on the national level as the most operational level to meet threats against societal safety. Nasjonal sikkerhet Ordinær ulykkes-forebygging

Rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet De sentrale spørsmålene blir da videre: Hvilke samfunnssfunksjoner må sikres og hva må vi sikre oss mot? NRB og KIKS rammeverket og to pilarer i det nasjonale arbeidet med sob. KIKS: Hvilke samfunnsmessige leveranser må opprettholdes nærmest uansett hva som skjer? KIKS er et hjelpemiddel, systemrettet – oversikt på generisk nivå NRB: Hva må vi være forberedt på å møte? Norge rammet av flere alvorlige hendelser de siste årene, både store ulykker med akutt forurensning, naturhendelser som flom kombinert med svikt i telenettet, vulkanaske fra Island og pandemi og tilsiktede angrep. Viser bredden i hvilke ekstreme situasjoner og utfordringer som vi må være forberedt på/tenkt gjennom. I tillegg til at NRB forankres i siste St.meld om samfunnssikkerhet (Meld. St. 29 (2011-2012)), så er forankringen av NRB som rammeverk gjort enda tydeligere i Statsbudsjettet for 2013 (Prop 1 S (2012-2013): NRB skal danne et utgangspunkt for et felles planleggingsgrunnlag på tvers av sektorer og sektormyndigheter, og virksomhetene skal legge dette til grunn i sin planlegging, som et supplement til den oversikten over risiko og sårbarhet som virksomhetene skal ha innenfor eget ansvarsområde. Risikobildet avstemmes mot andre sentrale vurderinger, som for eksempel NSMs rapport om sikkerhetstilstanden, PSTs og E-tjenestens trusselvurderinger og Kripos´ analyser. Virksomhetene skal legge dette til grunn i sin planlegging, som et supplement til den oversikten over risiko og sårbarhet som virksomhetene skal ha innenfor eget ansvarsområde. Alle aktørene må derfor vurdere hva risikobildet kan bety for deres ansvarsområde. Viktig å presisere: NRB utarbeides ikke istedenfor, men i tillegg til sektorenes egne analyser og vurderinger. Et argument/innspill blant mange til risikostyringen i samfunnet. NRB er derfor ikke, og skal ikke være, et felles prioriteringsgrunnlag på tvers av sektorene. Hva er det viktig å sikre? Hva må vi sikre oss mot? Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

1. Ivareta nødvendig matforsyning Kritisk samfunnsfunksjon Basiskapabilitet 1. Ivareta nødvendig matforsyning Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig mat 2. Ivareta nødvendig drikkevannsforsyning Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig drikkevann 3. Ivareta befolkningens behov for varme Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig energi til oppvarming av boliger Evne til å kunne tilby nødvendig midlertidig husly 4. Ivareta nasjonal sikkerhet Evne til å overvåke, forebygge og avverge trusler mot nasjonal sikkerhet 5. Ivareta styring og kriseledelse Evne til å overvåke og begrense risiko for ulykker og naturhendelser Evne til å ivareta sentral krisehåndtering Evne til å ivareta regional koordinering og krisehåndtering Evne til å ivareta lokal krisehåndtering Evne til å gi befolkningen god informasjon om aktuell risiko, kriser og krisehåndtering 6. Opprettholde demokratisk rettsstat Evne til å sikre at Stortinget, Konge og regjering og domstolene kan utøve sin virksomhet mest mulig uhindret 7. Opprettholde trygghet for liv og helse Evne til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester Evne til å yte assistanse til mennesker utsatt for hendelser som truer liv og helse Evne til å opprettholde grunnleggende sikkerhetsnivå i virksomheter med potensial for store ulykker 8. Opprettholde lov og orden Evne til å håndheve lovverk og andre bestemmelser, avverge kriminelle handlinger og sikre ro og orden 9. Opprettholde finansiell trygghet Evne til å opprettholde finansiell stabilitet Evne til å sikre befolkningen tilgang til nødvendige betalingsmidler Evne til å sikre at finansielle transaksjoner ikke kommer på avveie eller stopper opp 10. Opprettholde grunnleggende sikkerhet for lagret informasjon Evne til å opprettholde konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet i sentrale person- og eiendomsregistre og finansielle registre 11. Sikre miljømessige og kulturelle verdier Evne til å avverge eller begrense skadelige stoffers innvirkning på naturmiljøet ved akutte hendelser Evne til å sikre kulturelle verdier og symboler av nasjonal betydning mot alvorlig skade eller ødeleggelse Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Risikoområder i Nasjonalt risikobilde 2012 Naturhendelser Ekstremvær Fjellskred Pandemi Tørke/energiknapphet Flom Romvær - solstorm Vulkanutbrudd Island Skogbrann Store ulykker Atomulykke Skipsulykke Farlige stoffer Offshoreulykke Transportulykke farlige stoffer Tilsiktede handlinger Terrorangrep Cyberangrep Sikkerhetspolitisk krise Dette er de 16 scenarioene som er analysert i den siste rapporten, NRB 2012. 8 naturhendelser, 5 store ulykker og 3 tilsiktede handlinger. Cyberangrep 2010: PST, Thor Steinar Olsen Terrorangrep 2010: PST, Joakim Barane I tillegg til at vi oppdaterer generell omtale av de ulike risikoområdene (trender og utvikling), så ønsker vi etter hvert også å se på flere scenarioer og andre tilsiktede hendelser. Selvfølgelig fra DSBs side ønskelig å få til et godt samarbeid med PST. Sommeren 2012: PST (og NSM) invitert til å delta som fast medlem av referansegruppen. Fikk tilbakemelding om at det heller var ønskelig med et eget møte med oss. Det møtet hadde vi for en måned siden (Geir Fossum og Trond Nybø) 29/1. Referansegruppemøte uken etter møtet med deres, tydeligvis noe usikkerhet rundt PSTs deltagelse i referansegruppen, men det får vi kanskje avklart i dag. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Mer informasjon om Kritiske samfunnsfunksjoner, Nasjonalt risikobilde og kommunens ansvar som vedlegg til presentasjonen. Takk for oppmerksomheten! Ivar.Knai@dsb.no Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

KIKS-prosjektet Fremveksten av det høyteknologiske samfunnet har lagt grunnlag for utvikling, vekst og velstand. Samtidig har det medført økt sårbarhet. Enkeltfeil og enkelthendelser i kritisk infrastruktur (kraftnett, ekomnett) kan få vidtrekkende konsekvenser fordi lokalsamfunn og virksomheter over hele landet er avhengig av leveranser fra de samme infrastruktursystemene. Å styrke sikkerheten i infrastruktursystemene er derfor en viktig målsetning (redundans, beredskap osv.) Samtidig er det viktig at funksjoner som er kritiske for samfunnssikkerheten er robuste nok til å kunne operere selv om det oppstår svikt i leveransene fra infrastruktursystemer. Arbeid med sikkerhet i kritisk infrastruktur – eksempel ekomnett I en egen rapport om samfunnets sårbarhet overfor bortfall av elektronisk kommunikasjon publisert i 2012, kom DSB med forslag til tiltak som kan gjøre samfunnskritisk virksomhet mer robuste overfor svikt i ekomnett- og tjenester. I rapporten ble det blant annet anbefalt at myndigheter og virksomheter gjennomførte ROS-analyser og på bakgrunn av dette utarbeidet planer for å opprettholde virksomheten ved bortfall av ekomtjenester.   I løpet av det siste året har Post- og teletilsynet (PT) i to rapporter kommet med forslag til tiltak som kan styrke robustheten i offentlige kommunikasjonsnett. PT foreslår å øke reservervestrømskapasiteten ved basestasjoner, iverksette program for å styrke basestasjonslokaliteter som dekker særlig viktige områder, etablere minimum tre døgns reservestrøm i anlegg som er samlokalisert med Nødnett, pålegge tilbydere å ha regionale/fylkesvise beredskapslager og gjennomføre en sårbarhetsanalyse av aksessnett – både for mobil, fastnett og bredbånd. Forslagene følges nå opp i dialog med teleoperatørene. Et sammenfallende forslag i begge rapportene til PT var å gjennomføre en kost- og nyttevurdering av forbedringer i og alternativer til dagens sambandsstrukturer. I tillegg viste sårbarhetsanalysen at IP-nettverk i økende grad blir felles plattform for svært mange tjenester, og derfor er å regne som en kritisk infrastruktur. Disse funnene er fulgt opp i en ny rapport, som er levert av konsulentselskapene Nexia og Styrmand. Generelt anbefaler Nexia og Styrmand at man bør gjennomføre tiltak av beredskapsmessig og forebyggende natur (drift, vedlikehold, forvaltning), fremfor å styrke spesifikke deler av infrastrukturen. Årsaken er at førstnevnte tiltak antas å ha bredest effekt og størst nytteverdi. I rapporten pekes det likevel på enkelte tiltak for å bygge ut eller forbedre eksisterende infrastruktur. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) fremla i desember 2012 en rapport med om reservestrømsberedskap i Nødnett. DNK gir i sin rapport et kostnadsanslag for tre alternative anbefalinger for reservestrømsberedskap i Nødnett. To av disse vil hovedsakelig styrke Nødnetts evne til å takle et lengre strømutfall, mens det siste i tillegg vil styrke mobilnettenes reservestrømkapasitet. Selv med en økt reservestrømberedskap på basestasjonene i Nødnett, vil det kunne oppstå utfall av basestasjoner ved strømfeil, fordi kjerneinfrastrukturen i Nødnett baseres på leide linjer fra teleoperatører. Det vil sannsynligvis vil være mer kostnadseffektivt for samfunnet og gi raskere resultater om sektormyndighetene engasjerer seg aktivt i dialogen om robust energiforsyning til ekomanlegg, enn at de enkelte aktørene gjør dette hver for seg. Myndighetene anbefales å innta en mer aktiv rolle i forhold til å sikre robustheten i ekominfrastrukturen og ekomoperatørenes beredskapsevne, både gjennom kravstilling, gjennom å være en aktiv tilrettelegger for fellesløsninger og gjennom aktiv oppfølging av aktørenes beredskapsevne. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

1. Ivareta nødvendig matforsyning Kritisk samfunnsfunksjon Basiskapabilitet 1. Ivareta nødvendig matforsyning Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig mat 2. Ivareta nødvendig drikkevannsforsyning Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig drikkevann 3. Ivareta befolkningens behov for varme Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig energi til oppvarming av boliger Evne til å kunne tilby nødvendig midlertidig husly 4. Ivareta nasjonal sikkerhet Evne til å overvåke, forebygge og avverge trusler mot nasjonal sikkerhet 5. Ivareta styring og kriseledelse Evne til å overvåke og begrense risiko for ulykker og naturhendelser Evne til å ivareta sentral krisehåndtering Evne til å ivareta regional koordinering og krisehåndtering Evne til å ivareta lokal krisehåndtering Evne til å gi befolkningen god informasjon om aktuell risiko, kriser og krisehåndtering 6. Opprettholde demokratisk rettsstat Evne til å sikre at Stortinget, Konge og regjering og domstolene kan utøve sin virksomhet mest mulig uhindret 7. Opprettholde trygghet for liv og helse Evne til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester Evne til å yte assistanse til mennesker utsatt for hendelser som truer liv og helse Evne til å opprettholde grunnleggende sikkerhetsnivå i virksomheter med potensial for store ulykker 8. Opprettholde lov og orden Evne til å håndheve lovverk og andre bestemmelser, avverge kriminelle handlinger og sikre ro og orden 9. Opprettholde finansiell trygghet Evne til å opprettholde finansiell stabilitet Evne til å sikre befolkningen tilgang til nødvendige betalingsmidler Evne til å sikre at finansielle transaksjoner ikke kommer på avveie eller stopper opp 10. Opprettholde grunnleggende sikkerhet for lagret informasjon Evne til å opprettholde konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet i sentrale person- og eiendomsregistre og finansielle registre 11. Sikre miljømessige og kulturelle verdier Evne til å avverge eller begrense skadelige stoffers innvirkning på naturmiljøet ved akutte hendelser Evne til å sikre kulturelle verdier og symboler av nasjonal betydning mot alvorlig skade eller ødeleggelse Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Mat, Vann, Varme Trygghet Kritiske innsatsfaktorer Telekom Infrastrukturer Vegnett IT-nett IT-tjenester Varmeforsyning Matvare- forsyning Jernbanenett Tele-nett Finansiell trygghet Mat, Vann, Varme Trygghet Transport Varer Kriseledelse Varmeforsyning Vann- og avløpsnett Havner Liv og helse Nasjonal sikkerhet Lov og orden Kritiske samfunns- funksjoner Energi Andre tjenester Kraftnett Drivstofflogistikk Arbeidskraft Grunnleggende behov

Kritisk allmenn innsatsfaktor A. Ekom-tjenester Basiskapabilitet A. Ekom-tjenester A.1 Evne til å fremføre elektroniske data til/fra virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon A.2 Evne til å opprettholde nødvendig konfidensialitet og integritet ved overføring av elektroniske data B. Elforsyning B.1 Evne til å forsyne virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner med den elektriske kraft som er nødvendig for å opprettholde basisleveransene deres C. Vannforsyning C.1 Evne til å forsyne virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon med tilstrekkelig rent vann til å opprettholde basisleveransene deres D . Avløpshåndtering D.1 Evne til å betjene virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon og befolkningen med nødvendige avløpstjenester E. Drivstofforsyning E.1 Evne til å forsyne samfunnet med drivstoff F. Vare- og persontransport F.1 Evne til å legge til rette for organisert vare- og persontransport over hele landet G. Satellittbaserte tjenester G.1 Evne til å betjene virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon og befolkningen med nødvendige posisjonerings-, navigasjons- og tidssignaltjenester H. Meteorologiske tjenester H.1 Evne til å betjene virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon og befolkningen med nødvendig meteorologisk informasjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Risikoområder i Nasjonalt risikobilde 2012 Naturhendelser Ekstremvær Fjellskred Pandemi Tørke/energiknapphet Flom Romvær - solstorm Vulkanutbrudd Island Skogbrann Store ulykker Atomulykke Skipsulykke Farlige stoffer Offshoreulykke Transportulykke farlige stoffer Tilsiktede handlinger Terrorangrep Cyberangrep Sikkerhetspolitisk krise Dette er de 16 scenarioene som er analysert i den siste rapporten, NRB 2012. 8 naturhendelser, 5 store ulykker og 3 tilsiktede handlinger. Cyberangrep 2010: PST, Thor Steinar Olsen Terrorangrep 2010: PST, Joakim Barane I tillegg til at vi oppdaterer generell omtale av de ulike risikoområdene (trender og utvikling), så ønsker vi etter hvert også å se på flere scenarioer og andre tilsiktede hendelser. Selvfølgelig fra DSBs side ønskelig å få til et godt samarbeid med PST. Sommeren 2012: PST (og NSM) invitert til å delta som fast medlem av referansegruppen. Fikk tilbakemelding om at det heller var ønskelig med et eget møte med oss. Det møtet hadde vi for en måned siden (Geir Fossum og Trond Nybø) 29/1. Referansegruppemøte uken etter møtet med deres, tydeligvis noe usikkerhet rundt PSTs deltagelse i referansegruppen, men det får vi kanskje avklart i dag. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Konsekvens Sannsynlighet Sikkerhetspolitisk krise Influensapandemi Storm Gass- og oljeutblåsning Terrorangrep Atomulykke Industri- brann Gassutslipp Skipskollisjon Sikkerhetspolitisk krise Cyberangrep Solstorm Skogbrann Fjellskred Flom Vulkanutbrudd Energiknapphet Konsekvens Sannsynlighet Klar over at PST (og NSM) er kritiske til å plassere tilsiktede handlinger sammen med ikke-villede hendelser i en samlet matrise. NRB 2013: egen matrise med de tilsiktede hendelsene, men vi vil også beholde den samlede matrisen med alle scenarioanalysene. Vet også at dere ikke vurderer sannsynligheten for at noe skal skje, og vi er sånn sett klar over forskjellen mellom deres trusselvurdering og NRB. Begrepsbruk: En trusselvurderingen er noe annet enn en risikoanalyse, så NRB er -og skal være noe annet trusselvurderingene – forenklet: Trender og utvikling og vurdering av muligheten for at noe skal inntreffe i omtrent ett år frem i tid. Vurderer sannsynligheten, dvs. vi sier noe om hvor usikkert det er at noe skal inntreffe+samfunnskonsekvenser+sårbarhetsanalyse indirekte gjennom risikoanalysene. Trender vs. Verstefallsscenarioer: Ved første øyekast kanskje lite kompatible. MEN: Her prøver vi å ha to tanker i hodet samtidig: Alle sektorene har ulik begrepsbruk og definisjoner, og tilnærmingen for å vurdere risiko, hva som er høy og lav risiko avhenger av det enkelte fagområdet. Men det er her NRB forsøker å bidra med en samlet gjennomgang av alle typer hendelser, uavhengig av sektoreier eller fagligtilnærmingen en har til risikovurderinger. Og som de som jobber med National Risk Assessement v/ Cabinet Office i London sier: vi sammenligner epler og bananer, men det er alt sammen frukt. Og det er et viktig poeng. BeredskapsNorge må være forberedt og ha tenkt gjennom hva som kan skje, uavhengig av om det en tilsiktet eller ikke-tilsiktet hendelse. Sånn sett er det konsekvensvurderingene som er det mest sentrale i arbeidet med NRB. DSB er avhengig av alle de ulike sektorenes kunnskap og oversikt over risiko innen eget ansvarsområde, det er det vi bygger våre analyser på. På lik linje som Kystverkets analyser er sentrale for arbeidet med å vurdere risikoen for et scenario med akutt utslipp, så er PST, E-tjenesten og NSMs vurderinger avgjørende for en god risikoanalyse av et verstefallsscenario knyttet til tilsiktet hendelse. Håper på godt/konstruktivt samarbeid. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Kommunens ansvar: Sentralt lovverk Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Virkemidler - Plan og bygningsloven 3. april 2017 Virkemidler - Plan og bygningsloven Utdrag fra PBL § 3.1 Fremme utvikling Sikre jordressursene Sikre landskap og kulturmiljøer Legge til rette for næringsutvikling Legge til rette for gode bomiljøer Fremme befolkningens helse Bidra til å forebygge kriminalitet Ta klimahensyn Fremme samfunnssikkerhet § 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

Plan og bygningsloven (forts.) Hindre ny sårbarhet med god arealplanlegging PBL § 4-3 krav om ROS i alle planer for utbygging PBL § 11-8 &12-6 hensynssoner PBL § 12-7 bestemmelser i reguleringsplan PBL § 28-1 sikker byggegrunn TEK 10 § 7 sikkerhet mot naturpåkjenninger NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring ”Plan- og bygningsloven (PBL) inneheld eit breitt sett av verkemiddel som gjer han til ein viktig «verktøykasse» for kommunane sitt klimatilpassingsarbeid.” Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Første del: Alminnelig del 3. april 2017 Første del: Alminnelig del § 1-1 Lovens formål første ledd: Fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner andre ledd: Planlegging skal bidra til samordning og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser fjerde ledd: Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. § 1-1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.  Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.  Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.

Sivilbeskyttelsesloven Kapittel V. Kommunal beredskapsplikt § 14. Kommunal beredskapsplikt – risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.

Forskriften § 2 – Helhetlig ROS Forankring: Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Nærmere om ROSens innhold: Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer Også utenfor kommunens geografiske område Risiko- og sårbarhetsfaktorenes påvirkning på hverandre Kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur Evnen til å gjenopprette og gjenoppta virksomheten Behov for befolkningsvarsling og evakuering Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar