Ex Phil Humaniora og Samfunnsvitenskap Høst, 2013

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
”The Downwind Turn” Mange piloter har sterke meninger om dette med å svinge inn i medvind !
Fra ord til liv Mars 2011.
… vitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud.
22 tips for den faglitterære forfatteren
Bruk mediene - hvis ikke, vil mediene bruke deg Medieseminar Aurland 20. april Audun Tjomsland.
HVA ER GRUNNLEGGENDE BEGREPER ? HVORFOR ER DE VIKTIGE ?
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Fra ord til liv mai 2009 “Tjen hvernadre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.” (1. PT. 4,10)
Forelesning 19: Vitenskapelige Lover, Metoder, Hypoteser
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Forelesning 5: Aristoteles’ Teoretiske Filosofi
Ideutvikling - Problemdefinisjonen. Hva gjør de erfarne problemløserne? •Samler og analyserer informasjon og data •Snakker med mennesker som kjenner problemet.
Dagens tema: vitenskapsskoler introduksjon til forskningsmetoder.
FORELESNING 2: Sofistene og Sokrates
Å overleve oppgaveskriving: Litteraturgjennomgang
FIL 1002 Erkjennelsesteori vår 2006 Lars Reinholdtsen.
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Forside Korteste sti BFS Modifikasjon Dijkstra Eksempel Korrekthet Analyse Øving Spørsmål Dijkstras algoritme Åsmund Eldhuset asmunde *at* stud.ntnu.no.
Naturfag i sommerferien?
”Fra utsiden og inn, og innenfra og ut”
HVEM ER GUD, EGENTLIG? Salem
12 Reflekterende lesing.
Forelesning 17: Vitenskapelige Lover, Metoder, Hypoteser
Forelesning 7: Den Vitenskapelige Revolusjonen
Ex Phil, Ørlandet Vår, 2014.
Forelesning 12: Hume Narve Strand.
Forelesning 9: Den Vitenskapelige Revolusjonen
Forelesning 19: Forklaring og Forståelse i Menneske- og Samfunnsvitenskapene Narve Strand.
FORELESNING 4: Platon II: Praktisk Filosofi
Forelesning 10: Hume Narve Strand.
Forelesning 5: Aristoteles’ Teoretiske Filosofi
FORELESNING 3: Platon I: Teoretisk Filosofi
Forelesning 21: Kuhn og Vitenskapelige Revolusjoner
Forelesning 8: Descartes
Forelesning 8: Middelalderen
Forelesning 7: Vitenskap fra Aristoteles til Galen
NÅ SKAL VI LÆRE OM LIKNINGER.
Kvalitative og kvantitative metoder
Forklaringstyper i historievitenskapen
Diskrete stokastiske variable
Jesu Kristi Gud Ef 1,17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud.
Er uglen smart? Vi har forsket litt og her er svarene.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Michael F. AtiyahIsadore M. Singer Om Atiyah-Singer Indeks-teoremet Professor John Rognes Universitetet i Oslo.
Hva er kunnskap?.
Induktivisme – det klassiske vitenskapssynet FYS2150LAP Februar 2006.
Angell og Henriksen, Fysisk institutt Prosjekt FYS 21: Empirisk-matematisk modellering i skolefysikken Carl Angell (UiO) Øystein Guttersrud (UiO) Ellen.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Undring Tro Viten.
En formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger Utsagnslogikk Tolkning = linje i sannhetsverditabell Altså: En formel er gyldig hviss den har T i.
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Forklaringsprinsipper, positivisme og falsifisering
Positivisme SGO 4001 Bjørnar Sæther.
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/Stig Hareide
Oppgaveskolen -V07_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2007 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger – hva er behovene ?
Oppgaveskolen -V06_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2006 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger Leseliste – litteratur.
Naturfagdidaktikk hovedtemaer:
Det store spørsmålet: HVA ER ALT BYGD OPP AV?.
1 Kan Gud finnes, når det er så mange dårlige argumenter for Guds eksistens?
1 Kan det finnes gode argumenter for at Gud eksisterer?
1 Kan en evig og personlig Gud eksistere?. 2 Kan vi tenke at Gud finnes? Finnes en grunnleggende årsak til alt? Finnes en grunnleggende årsak til alt?
Platon: Menneskesyn og etikk. Platon ( f. Kr.) virket i Aten. Elev av Sokrates. Kilder: hans egne dialoger samt gjengivelser i samtidige filosofers.
Sant Sann Guds Ord Teori Teori På kollisjonskurs?
ASTROLOGI.
Hvordan du ser på mennesket, både deg selv og andre.
Utskrift av presentasjonen:

Ex Phil Humaniora og Samfunnsvitenskap Høst, 2013

Først det praktiske... Narve Strand http://www.ntnu.no/exphil Påmelding seminar Levering It’s Learning Begge øvingsoppgaver må være godkjent! ”Å studere, å skrive—Praktisk guide til examen philosophicum”, A.B. Næss

Mennesket har alltid prøvd å forstå, bedømme og mestre virkeligheten rundt seg

SIDEN STEINALDEREN: Hvorfor verden sånn? Enkleste måten bedømme tid og rom? Trengs orientere seg; måle tiden m/?

EGYPT, MESOPOTAMIA Skriftspråk Kompleks matematikk Statsdannelser → Nitidig observasjon, komplekse beregninger; jordmåling → Akkumulasjon mye kunnskap over tid

Bragder Notasjon Matematiske modeller Matematisk beskrivelse, kartlegging himmellegemas bevegelse/posisjon Periodiske fenomen Forutsigelse astronomiske hendelser

Begrensninger Observasjonsbasert, kvantitativ tilnærming. Problemorientert vitenskap: Ikke forklarende, deduktiv, bevisbasert.

Gjøre rede for; begrunne det LØS PÅSTAND: Hevde noe vs. FORKLARE: Gjøre rede for; begrunne det

Grunnspørsmål Hvorfor er ting sånn? Hvordan oppsto verden? Hva består virkeligheten av? Hvem eller hva formet verden? Hvordan oppsto mennesket? Hva er alle tings mål eller skjebne?

MYTOLOGISK TENKNING (M1) Menneskeliggjør mer (M2) Mer billedspråklig (M3) Mer fortellende stil

(Eks1) Observasjon: Sola over himmelen, i havet Spørsmål: Mulig? Forklaring: Fuglene og fiskene parret seg! (Eks2) Observasjon: Sola over horisonten, stige opp igjen Spørsmål: Hvorfor? Forklaring: Himmelhester og solbåten!

Latterlig?

Barnslig?

Søtt?

Nesten alle menneskesamfunn forstått verden og mennesket mytologisk. FAKTA: Nesten alle menneskesamfunn forstått verden og mennesket mytologisk.

Hovedbegrensning: Virkeligheten for mye i menneskets bilde

Logisk Tenkning I (L1) Tingliggjør mer (L2) Mer abstrakt (L3) Mer analytisk, argumentativ (L4) Kritisk mytologisk tenkning (L5) Tenkning om tenkning (L6) Kritikk av andre logiske tenkere

Overgangen fra (M) til (L) fant sted bare en gang: I Hellas, fra ca Overgangen fra (M) til (L) fant sted bare en gang: I Hellas, fra ca. 600 f. kr.

Interesse, nytteverdi: Ny tenkemåte ”Rense” vitenskapen: Utvikle naturalistisk astronomi, fysikk.

Thales ”Alt er vann” Observasjon og begrunnelse Hypotese: jorda hviler (flyter) på vann?

KONKLUSJON: Helhetlig teori. Verden naturliggjort. Tenker logisk (L1-3). Nytt!

Anaximander Førsteprinsipp: Det Grenseløse (Apeiron). Står bak, forårsaker all kvantitativ forandring Slags drivkraft, megler, styrer alt

Kosmologi: Evig spinnbevegelse Kosmologi: Evig spinnbevegelse → solsystemet og planeter i sirkler rundt jorda → Første geometriske modell Forklare naturfenomen (f.eks. regn) Biologi (hvordan mennesket oppsto)

KONKLUSJON: Fra observasjonsbasert astronomi til geometrisk, forklarende astronomi. → Basis vitenskapelige revolusjon!

Anaximenes ”Alt er luft”! Både grunnstoff og bevegelig prinsipp: Alt fra; holdes oppe, i live, av luft.

Merkelig? Forklarer hvordan grunnstoff → kvaliteter Hvordan element → annet → Forklare forandring naturalistisk

Pythagoreerne ”Alt er tall” Matematikk = Nøkkelen studiet naturen Natur i bunn og grunn kvantitativ

EKSEMPLER: Harmonilæren Pythagoras’ teorem: a² + b² = c² = Første matematiske bevis i geometrisk form.

KONKLUSJON: Grunnlaget nå lagt forklarende, geometrisk, deduktiv naturvitenskap

XENOPHANES Alt går i sykler BEVIS: Fossilfunn i fjell MENING: Blitt til før jorda tørt land! VURDERING: Foregriper paleontologi, geologi, biologi.

MYTEKRITIKK ”Hvis kuene og hestene og løvene hadde hender, ville hestene tegne gudene som hester, o.s.v.”

DIAGNOSE: Sannheten ses ikke klart av mytologisk tenkning. KUR: Ta tiden til hjelp. Søke sannhet bedre.

Heraklit ”Alt flyter (panta rei)”? Ingenting forblir helt det samme Ingen egenskap er stabil En ting, motstridende egenskaper Alt svinger mellom motsetninger

Men: ”Ren” forandring umulig. En orden, proporsjon i verden (logos). Hvordan vet vi det? Gjennom fornuftens (logos) kritiske bruk av sansene.

Mennesker flest: løsreven forståelse Religionen en dårlig guide også (ritual, bønn) Dikterne verst. Går ikke i dybden

Kosmos (den store orden/logos) Mikrokosmos (mennesket innordne seg, være i harmoni v/ sin fornuft/logos) Tenke selv!

KONKLUSJON: Forener Ionisk og Pytagoreisk naturfilosofi Fokus mennesket og dets plass i verden Hvordan oppnå kunnskap (L5) Første helhetlige tenker

Parmenides ”Vi kan bare ha viten om det som er” (V1) V ≡ E (V2) E ≡ U (uforanderlig) (V3) V ≡ U Alt vi sanser: total illusjon! Formalisert:

(S1) U ≡ V (S2) – S = U (ikke sanse det uforanderlige) (S3) – S = V NB! Logisk gyldig argument.

Konklusjon: empirisk kunnskapspraksis fører bare til pseudo-vitenskap (astronomi, fysikk, o.s.v.).

Helt uakseptabelt. Men: Hvordan gå i rette med Parmenides?

Zenon Paradokset om den flyvende pilen. Se for deg: Pil gjennom lufta. Hvert øyeblikk i en bestemt posisjon, så i ro i den. Legg sammen øyeblikkene og svaret blir: hele tida i ro!

Konklusjon: Pluralismen er absurd Konklusjon: Pluralismen er absurd. Klarer ikke å tenke klart og sammenhengende om bevegelse og mangfold engang!

Innvending Antisthenes, Kynikeren: Reiste seg opp, tok et par steg over gulvet. Bevegelse er mulig!

Parmenides og Zenon: Ikke nok! Enten vise argumentene ugyldige Eller kaste all logikk og redegjørelse over bord Eller argumentere mot premissene

Gresk tenkning valgte siste alternativ Gresk tenkning valgte siste alternativ. To hovedtendenser helt siden da: Dualisme (Anaxagoras) Materialisme (Atomismen)

GRUNNPROBLEM ETTER PARMENIDES: Det uforanderlige ↔ det foranderlige? Hvordan er forandring og mangfold mulig?

Empedokles Elementlæra (jord, vann, luft, ild) Evige og uforanderlige De har alle iboende vekt og egenskaper Konkrete ting til v/ at elementene ”blandes” på ulike måter og i ulike proporsjoner

KONKLUSJON: Forklarer forandring, bevegelse mulig. Pris: Forandring egentlig ikke virkelig.

ANAXAGORAS ”Alle ting var sammen. Så kom Tanken (Nous) og ordnet dem”

”STOFF” ”Grå masse”. Urmaterien både grenseløs og uendelig oppdelbar Alt som eksisterer og kan tenke oss er til stede, flyter over i hverandre her

”KRAFT” Bevissthet, Tanke (Nous). Helt uavhengig av materien. TOLKING: Nous er ulegemlig. Første egentlig dualist.

NOUS skaper orden i materie (kosmologi, fysikk) v/ spinnbevegelse Bare kunnskap om og ved NOUS (epistemologi)

KONKLUSJON: Forklarer hvordan orden i verden oppstår (morphogenesis) Hvorfor sansene er skrøplige Hovedproblem dualisme: Hvordan er det materielle og ulegemlige forbundet egentlig? (relasjonsproblemet)

ATOMISTENE (LEUKIPP, DEMOKRIT) Alt som er: Atomer og tomrom! Ingen styrende kraft!

EPISTEMOLOGI Sansing mulig fordi (a) atomer klumper seg sammen, (b) ting utstråler atomer Sekundære egenskaper (smak, o.s.v.) i bunn og grunn kvantitative (avhengig kun atomers form og bevegelse) Sjelen består av egen type ”sjelsatomer”. Gjør tenkning mulig. Sann viten.

KONKLUSJON: Første gjennomførte materialisme (enklere) Hovedproblem materialismen: Forklare det intensjonale (bevissthet, o.s.v.)

LOGISK TENKNING (OPPSUMMERT) (L1) Tingliggjør mer (L2) Mer abstrakt (L3) Analytisk, argumentativ (L4) Kritisk mytologisk tenkning (L5) Tenkning om tenkning (L6) Selvkritikk

Bare en gang: Hellas. Spørsmål: mulig?

Et Gresk Mirakel? (Hyp. 1) Tese: Grekerne helt unike. (L1-6) bare i Hellas. Ingen impulser andre.

PROBLEM Tegn lignende tankesprang Kina (Taoismen og (L1-3) og (L5)). Utvikling av kompleks matte og vitenskapelig astronomi Midtøsten.

Konklusjon (L1-6) ikke et gresk mirakel (hyp. 1 feil)

”Lyset fra Asia” (Hyp. 2) Tese: (L1-6) enten fra Asia eller der først. Grekerne: Kun læresvenner.

PROBLEM (L4) og (L6) ikke i Kina og Midtøsten Kina: Bare spredte forsøk (L5) og (L3) Midtøsten: Ikke (L1-3) engang.

Konklusjon (L1-6) ikke noe Grekerene ”arvet”. Særlig (L4) og (L6) stikker seg ut (hyp. 2 feil og) → En mer sammensatt forklaring.

Hypotese 3 Pro påvirkning: Skriftspråk fra Midtøsten Sannsynlig: Komplekse kvantitative, matematiske modeller og Empirisk astronomi Inspirerte helt klart utviklingen av (L1-3)(lignende situasjon: Kina).

Pro Særpreg: Tradisjon for (L5) bare Hellas Mye på grunn av (L4) og (L6) = særegent.

Hvorfor?

Likhetskultur (frie, aktive borgere) → ordet høyt, krav om overtalelse; redegjøre for seg Konkurransebasert (agonistisk). → obs på omverdenen; åpenlys kritikk, nytenkning