Stoffenes byggeklosser -naturens minste deler Kjemi: Læren om alle stoffene og hvordan de forandrer seg

Hvem trenger kunnskaper i kjemi? Frisører Apotekere Godterifabrikanter Alle trenger å vite hvordan vi skal håndtere skadelige eller miljøfarlige stoffer Dere skal nå lære om hvordan stoffene er satt sammen Senere skal dere lære om kjemiske reaksjoner

Blandinger De fleste stoffene i naturen Stein Luft Maling Krem

Heterogen (ujevn) blanding Blandingen består av ulike stoffer Melk Mel Maling Krem En heterogen blanding betyr at blandingene består av ulike stoffer. Noen av stoffene er så små at vi klarer ikke å se dem med det blotte øye, men forskning har vist at det finnes forskjellige stoffer.

Løsning En homogen (helt jevn) blanding Te m/sukker Saltvann Når et stoff blander seg så godt med et annet at en ikke kan skille disse fra hverandre selv om en studerer blandingen i et mikroskop, da har vi en homogen/ helt jevn blandning. En slik blanding gir vi navnet løsning.

Luft En homogen blanding

HUSK! Det meste vi ser rundt oss er blandinger av forskjellige stoffer. Heterogen/ ujevn blanding Små ”korn” av et stoff blandet med et annet, men det er fortsatt mulig å se de enkelte delene. (mikroskop) Homogen/jevn blanding Stoffer som er så jevnt blandet at det er umulig å se de enkelte delene! Et rent stoff er et stoff som ikke er blandet med andre stoffer!

Kan vi skille stoffene i en blanding? Fysiske/Mekaniske metoder: Filtrering av mekaniske blandinger/skille sand fra vann Kjemiske metoder: Koke saltvann for å fremstille salt.

Rene stoffer Inneholder bare en type molekyler Grunnstoffer Kjemiske forbindelser

Grunnstoffer Satt sammen av bare en type atomer Et oksygenmolekyl er satt sammen av 2 oksygenatomer

HUSK! Molekyl Grunnstoff En gruppe med atomer som er bundet tett sammen. Stoffer som består av bare en type molekyler er rene stoffer Grunnstoff Består av molekyler som er satt sammen av bare en type atomer.

Kjemisk forbindelse Bygd opp av ulike atomer. Bildet viser en forbindelse som heter Alanin Kjemisk formel C3H7NO2

Eksempel kjemisk forbindelse Kjemisk formel for vann: H2O H står for hydrogen 2 betyr at vi har 2 hydrogenatomer. O står for Oksygen

Husk! Kjemisk forbindelse. Et stoff der molekylene er satt sammen av ulike typer atomer

Alkymister Opptatt av å lage gull Interesserte seg for mystikk, svartekunst og magi La grunnlaget for den moderne kjemivitenskapen

Den moderne kjemien Utviklet seg gradvis mellom 1600 og 1800. Robert Boyle, f. 1627: Fant ut at noen stoffer ikke lot seg dele i mindre stoffer: Grunnstoffene Antoine Laurent Lavoisier, f.1743: Fant 33 stoffer han ikke kunne dele. 23 av stoffene viste seg å være grunnstoffer. I dag: 100 grunnstoffer ( ca 80 i naturen).

ATOMET "Atom" betyr "udelelig" på gresk. Demokrit og hans lærer Levkippos gav de minste partiklene et navn, 400 år før vår tidsregning. Aristoteles ødela tanken med å si at alle stoffer var bygd opp av de fire elementene: Ild, luft, jord og vann

Atomet vender tilbake 1600-1700 tallet Begynnelsen av 1800 tallet Forskere lette etter hvilke stoff som var grunnstoff Begynnelsen av 1800 tallet John Dalton fremsetter teorien om atomet igjen.

Elektronet Oppdaget i 1897 av Josep Thomson Negativ ladning Rosinbolleteorien Emil Wiechert oppdaget elektronet samtidig

Rutherford Eksperiment Oppdaget protonet positive ladninger mot en tynn gullfolie Noen gikk igjennom. Modellen til Thomson stemte ikke Positiv kjerne og elektron som flytter seg rundt Oppdaget protonet Positiv ladning

Niels Bohr Dansk fysiker Skallmodellen Elektronskymodellen Var gjeldene lenge og brukes fortsatt for å forklare en del av atomets egenskaper Elektronene går i bestemte skall (baner) Elektronskymodellen

Mindre og mindre Nøytronet oppdages i 1932 Nå snakker man om kvarker og elektroner som noen av de minste byggesteinene. De som vil vite mer om dette. Trykk her

Stoffenes byggeklosser Episode 2

Atomet slik vi skal tenke på det

Grunnstoffer Et grunnstoff er bygd opp av atomer av samme type. De to minste atomene Hydrogenatomet / grunnstoffet hydrogen Heliumatomet / grunnstoffet helium

Hydrogen Kjernen består av et proton Rundt kjernen et elektron Tungt hydrogen har også et nøytron i kjernen Supertungt hydrogen har to nøytroner i kjernen

Hva står tallene for? Tallet oppe forteller hvor mange kjernepartikler det er. Tallet nede kalles også atomnummeret. Det forteller hvor mange protoner det er i kjernen. Her er det altså 2 kjernepartikler og den ene er et proton.

HUSK! Atommassen måles i unit og det er omtrent antall kjernepartikler Atomnummeret tilsvarer antall protoner i kjernen En isotop er et grunnstoff med ulikt antall protoner og nøytroner.

Protonene bestemmer Grunnstoffet blir bestemt av hvor mange protoner det har i kjernen. Antall nøytroner forteller bare om det er en isotop eller ikke.

ION Et ion er et ladd atom Ladningen til et atom blir avgjort av antall elektroner. Likt antall elektroner og protoner gir et nøytralt atom Flere elektroner enn protoner gir et negativt ladd atom. Negativt Ion. Færre elektroner enn protoner gir et positivt ladd atom. Positivt Ion.

Det periodiske system

Husk Et ion er atom som er elektrisk ladd De vannrette radene i periodesytemet kalles perioder De loddrette kolonnene kalles grupper. Til venstre finner vi metallene (ikke hydrogen) Til høyre ikke-metallene

Grunnstoffgrupper Alkalimetaller Halogener Vi finner disse helt til venstre i systemet De er veldig myke, kan skjæres med kniv. Reagerer svært lett med andre stoffer i naturen Finnes ikke i ren form i naturen. Halogener Finner vi nest ytterst til høyre i systemet Ikke-metaller Reagerer lett med andre stoffer Svært giftige.

Edelgassene Ligger ytterst til høyre i systemet Er stabile, det vi si at de vanligvis ikke reagerer med andre stoffer Har åtte elektroner i ytterste skall Neon er en edelgass som brukes i belysning

Åtterregelen Alle grunnstoff ønsker å oppnå 8 elektroner i ytterste skall Dette gjør at de reagerer med andre for å dele på elektroner, noen gir fra seg og andre tar til seg. Denne regelen som gjør at vi kan studere kjemiske reaksjoner kaller for åtterregelen

HUSK Åtteregelen: Atomene strever etter å få åtte elektroner i ytterste skall, slik som edelgassatomene. Det oppnår de ved å gi fra seg eller ta til seg elektroner.

Oppgaver Jobb med oppgavene, skriv svaret i kladdeboka! 2.1 , 2.2 2.6, 2.9 2.13, 2.14 2.18, 2.20 2.23, 2.24, 2.25 Noen får andre oppgaver når vi jobber med dette! Alle skal få prøve seg på dette og!

Elementsangen There's antimony, arsenic, aluminum, selenium, And hydrogen and oxygen and nitrogen and rhenium, And nickel, neodymium, neptunium, germanium, And iron, americium, ruthenium, uranium, Europium, zirconium, lutetium, vanadium, And lanthanum and osmium and astatine and radium, And gold and protactinium and indium and gallium, And iodine and thorium and thulium and thallium.

There's yttrium, ytterbium, actinium, rubidium, And boron, gadolinium, niobium, iridium, And strontium and silicon and silver and samarium, And bismuth, bromine, lithium, beryllium, and barium.

There's holmium and helium and hafnium and erbium, And phosphorus and francium and fluorine and terbium, And manganese and mercury, molybdenum, magnesium, Dysprosium and scandium and cerium and cesium. And lead, praseodymium, and platinum, plutonium, Palladium, promethium, potassium, polonium, And tantalum, technetium, titanium, tellurium, And cadmium and calcium and chromium and curium.

There's sulfur, californium, and fermium, berkelium, And also mendelevium, einsteinium, nobelium, And argon, krypton, neon, radon, xenon, zinc, and rhodium, And chlorine, carbon, cobalt, copper, tungsten, tin, and sodium. These are the only ones of which the news has come to Ha'vard, And there may be many others, but they haven't been discavard.