Radioaktivitet I radioaktive stoffer er de minste byggeklossene, atomene, i ubalanse. Atomene strever etter å komme i balanse og for å oppnå dette går.

Presentasjon om: "Radioaktivitet I radioaktive stoffer er de minste byggeklossene, atomene, i ubalanse. Atomene strever etter å komme i balanse og for å oppnå dette går."— Utskrift av presentasjonen:

1 Radioaktivitet I radioaktive stoffer er de minste byggeklossene, atomene, i ubalanse. Atomene strever etter å komme i balanse og for å oppnå dette går atomene i oppløsing, de nedbrytes. Når dette skjer forekommer det ulike typer stråling og samtidig opprettes det et nytt stoff. Dette stoffet kan også være radioaktiv og nedbrytingen av dette stoffet kommer til å fortsette til et stabilt stoff opprettes.

2 Atom

3 Isotoper

4 Radioaktivitet Noen isotoper er ustabile og kan sende ut
Radioaktive strålingskilder - ustabile atomkjerner sender ut stråling. Isotoper av et grunnstoff har like mange proton i kjernen, men ikke like mange nøytron. Noen isotoper er ustabile og kan sende ut stråling for å få en stabil tilstand - de er radioaktive.

5 Isotoper

6 Radioaktiv stråling

7 Alfastråling er heliumkjerner (2 protoner + 2 nøytroner) og har kort rekkevidde.
Når grunnstoffet sender ut alfastråling blir det laget et nytt grunnstoff som har to proton mindre i kjernen.

8 Uran nedbryting

9 Alfa - partikkel

10 Betastråling er elektron som med stor fart blir sendt ut av atomkjernen.
Et nøytron i kjernen blir omdannet til et elektron og et proton. Det nye stoffet har et proton mer i kjernen.

11 Beta - partikkel

12 Gammastråling er energirik elektromagnetisk stråling og er en form for ”overskuddsenergi” som atomene frigjør etter å ha sendt ut alfa- eller betastråling.

13 Gamma - stråling

14 Hva skjer med massen?

15 Oppsummering

16 Rekkevidde

17 Gjennomtrengningsevne

18 Halveringstid Halveringstid – tiden som går før halvparten av atomene i det radioaktive stoffet er laget om til andre atomkjerner. Eks. Det tar 4,5 milliarder år for at 10 av 20 uranatom er blir laget om til nytt stoff.

19 Halveringstid figur: Strålingsintensiteten er gitt langs den vertikale aksen (satt lik 100 når vi starter eksperimentet), og tiden (antall halveringstider) er angitt langs den horisontale aksen. Når det har gått en halveringstid, har strålingsintensiteten avtatt til det halve ½ (50 %). Etter to halveringstider gjenstår 1/4 (25%), og etter tre halveringstider gjenstår 1/8 (12.5%) av den opprinnelige strålingsintensiteten.