Den Norske Revisorforenings fagkonferanse – Geilo 1. september 2002 KAN VI STOLE PÅ DE REVIDERTE REGNSKAPENE – OG HVEM BØR TA ANSVARET FOR HVA? Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo

HOVEDPUNKTER I INNLEGGET: •Betydningen av regnskapsreglene. •Styret, ledelse - ”corporate governance”. •Generelle krav til revisorer. •Nærmere om kravene til uavhengighet. •Yrkesutøvelse og kostnader. •Oppsummering – tiltak for økt tillit til regnskap og revisorer.

BETYDNINGEN AV REGNSKAPSREGLENE: •Årsregnskapene avgjørende for eiere, ansatte, nye investorer, myndigheter og kreditorer. •Norsk regnskapspraksis - et godt utgangspunkt, men vi bør ikke slå oss til ro. •US GAAP – preges av detaljregler og kan innby til at ”det som ikke er uttrykkelig forbudt, det er lov”.

BETYDNINGEN AV REGNSKAPSREGLENE (forts.): •Enron viste at det var for lett å unngå regnskapskonsolidering – bedre internasjonale standarder (IAS/IFRS) og oppfølging av disse er viktig. •Norsk regnskapslovgivning bidrar til fornuftig konsolidering. •Mangelfull oppfølging av regnskapskvalitet utenfor finanssektoren – viktig oppgave for det nye Regnskapslovutvalget.

STYRET, LEDELSE – ”CORPORATE GOVERNANCE”: •Styret i et aksjeselskap skal påse at virksomheten forvaltes og organiseres på en forsvarlig måte og har ansvaret for å avlegge et korrekt årsregnskap. •Kredittilsynet legger styrets ansvar til grunn for sitt tilsynsarbeid.

STYRET, LEDELSE – ”CORPORATE GOVERNANCE”(forts): •Opprettelse av ”Audit Committees” med eksterne styremedlemmer, revisor og sentrale folk fra administrasjon og regnskap bør stimuleres. •Erfaringene fra USA bør gjøre oss mer skeptisk til bonusordninger ensidig knyttet til aksjekursutviklingen.

GENERELLE KRAV TIL REVISORER: •Generelt har Kredittilsynet et godt inntrykk av norske revisorer. Revisorbransjen preges av høy kompetanse og skikkelighet i yrkesutøvelsen. •Revisors rolle som tillitsmann for kapitalmarkedet, eiere, ansatte, offentlige myndigheter og kreditorer står helt sentralt.

GENERELLE KRAV TIL REVISORER (forts.): •Den nye samarbeidsavtalen med Revisorforeningen vil styrke tilsynet med kvaliteten hos norske revisorer. •EU foreslår minimumskrav til ”proper public oversight” – dvs. en sterkere offentlig rolle i tilsyn med revisoryrket, slik vi allerede har i Norge.

NÆRMERE OM KRAVENE TIL UAVHENGIGHET: •Økende tilleggstjenester – mye større enn revisjonshonoraret – utløser spørsmål om revisor er i stand til å ivareta sin objektivitet. •Revisorlovens hovedregel: at revisor ikke kan utføre andre tjenester for den revisjonspliktige ”dersom dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet”.

NÆRMERE OM KRAVENE TIL UAVHENGIGHET (forts.): •Kredittilsynet har gjennom konkrete enkeltsaker gitt viktige føringer om når lovens krav er overskredet og vi regner med at bransjen tar hensyn til dette. •Forlag til ny forskrift presiserer at samarbeidende selskaper (advokater og konsulenter) må medregnes i revisorlovens krav til uavhengighet.

NÆRMERE OM KRAVENE TIL UAVHENGIGHET (forts.): •Kredittilsynets store undersøkelse av de største revisjonsselskapenes rådgivningstjenester til revisjonsklienter kan lede til forslag om begrensninger i omfang og innretning av rådgivingstjenester overfor børsselskaper.

YRKESUTØVELSE OG KOSTNADER: •Kredittilsynet er etter sine tilsyn generelt fornøyd med norske revisorer. •Kvaliteten på revisors dokumentasjon kan forbedres. •Ekstern revisor kan bygge på intern kontroll og revisjon forutsatt at han foretar tilstrekkelig og kompetent uavhengig testing, og dokumenterer denne.

TILTAK FOR ØKT TILLIT TIL REGNSKAP OG REVISORER: •Forbedre de internasjonale regnskapsstandarder og oppfølgingen av disse. •Stimulere bruk av ”Audit Committees” i større aksjeselskap. •Etablere et bedre nasjonalt apparat for å følge opp regnskapsstandardene i børsnoterte selskap.

TILTAK FOR ØKT TILLIT TIL REGNSKAP OG REVISORER (forts.): •Et effektivt samarbeid mellom Revisorforeningen og Kredittilsynet for å sikre kvaliteten blant norske revisorer. •Ny forskrift som presiserer at revisors samarbeidende selskaper er underlagt revisorlovens bestemmelser. •Kartlegge omfanget og innholdet av rådgivingstjenester og vurdere behovet for eventuelle begrensninger.