JUS 102 Forelesning 4. mai 2010.

Presentasjon om: "JUS 102 Forelesning 4. mai 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS 102 Forelesning 4. mai 2010

2 Forelesning 4. mai 2010 Konkurs Corporate Governance Repetisjon

3 Kort om konkurs Når må selskapet dø? Inkassokrav, kassa tømmes
Drive for kreditors regning… Oppbud: Selskap går selv til skifteretten Konkurs: En eller flere av selskapets kreditorer sender konkursbegjæring til tingretten på det stedet selskapet har sin hovedadresse.

4 Vilkår for konkurs Kreditor må ha et krav mot skyldner som ikke er sikret med betryggende pant. Ikke nok at skyldner har liten vilje til å betale, selskapet må også mangle evne til å gjøre opp for seg Insolvens: Skyldneren er insolvent Legaldefinisjon i konkursloven § 61 Gjeld > inntekter og eiendeler (insuffisiens) Økonomiske forpliktelser kan ikke oppfylles etter hvert som de forfaller (illikviditet)

5 Er det mulig å restrukturere?
Blir ikke ansvarlig for å ha tatt feil Ansvarlig hvis ikke vurdert forsvarlig og uten tilstrekkelig underlag for vurdering Ikke bare plikt å begjære oppbud plikt til å forsøke å redde virksomhet Stikkord: Forsvarlig vurdering Handle aktsomt og skaff dokumentasjon

6 Kort om konkurs Ikke straffbart å gå konkurs, men…
Manglende oppbud kan straffes (Strl. § 284) Konkurs kan avdekke straffbare handlinger Eks: manglende føring av regnskap Hva skjer? Skyldners økonomiske midler uten pant beslaglegges og omgjøres i penger Skyldnerens eiendeler selges altså for å skaffe inntekter

7 Hva innebærer en konkurs?
Midlene fordeles så på kreditorene Salget skal skaffe penger til alle som har krav, men det er typisk ikke nok til alle… Ikke nok til full dekning for alle, prioriteringsregler om den nærmere fordelingen mellom kreditorene Aksjeselskap som går konkurs slutter å eksistere Selskapet slettes og gjelden vil aldri bli betalt

8 Corporate Governance Type normer Internasjonalt Norsk anbefaling:
Eierstyring og selskapsledelse Eks på anbefalte normer Forholdet til lovgivningen

9 Corporate Governance forts.
Har selskaper en samfunnsrolle utover å maksimere profitt for aksjonærene? Kan hensynet til mennesker og miljø diskuteres innenfor selskapsretten? Har selskapsretten en rolle i å fremme bærekraftig utvikling?

10 REPITISJON De grunnleggende prinsipper for aksjeselskapsretten
Hvordan stifte et selskap Representasjon utad – rett og legitimasjon

11 Grunnleggende prinsipper i aksjeretten
Indirekte heftelse Begrenset økonomisk (heftelse) ansvar Bunden egenkapital Aksjeeierdemokrati Likhetsprinsippet Forbud mot myndighetsmisbruk Offentlighet

12 Hvordan stifte et AS Kravene som oppstilles ifm stiftelsen fremgår av aksjeloven kap 2. Tre stadier Del I: Stiftelsesdokument med vedlegg og aksjetegning Del II: Innbetaling av kapitalinnskudd Del III:Foretaksregistrering

13 Organisasjon og myndighet i AS
Generalforsamling (GF) Styret Daglig leder (DL) Bedriftsforsamling dersom selskapet har mer enn 200 ansatte

14 Viktige regler for AS Skal registreres i Foretaksregistret Stifterne skal utarbeide og undertegne stiftelsesdokument før registrering Skal ha et styre på minst 3 medlemmer (AS med under 3 mill i aksjekapital kan ha 1 eller 2 medlemmer) Plikt til å ha revisor Skal avholde generalforsamling hvert år Plikt til å sende regnskapet til Regnskapsregistret

15 Hva kjennetegner et ANS / DA
Stifterne utarbeider skriftlig selskapsavtale Må ha minst 2 deltakere Ikke krav til egenkapital Ikke krav til å ha styre Krav til revisor hvis flere enn 5 deltakere og/eller over 5 mill i omsetning  Skal registreres i Foretaksregistret 

16 Organisasjon og myndighet i ANS/DA - selskapsmøtet sel § 2-8 flg
Obligatorisk organ Selskapets øverste myndighet Alle deltakere har rett til å delta Skummelt ikke å delta – husk solidaransvaret Enhver deltaker har vetorett; enstemmighet På grunn av at det følger med et beløpsubegrenset gjeldsansvar Ikke så detaljerte saksbehandlingsregler som AS

17 Representasjon utad – rett og legitimasjon
Den retten som AF har fått av A Legitimasjon Hvilken rett det ser det ut til at AF har fått av A Dette må vurderes fra B sin synsvinkel Legitimasjonen kan rekke lengre enn retten Hva skjer hvis B stoler på en legitimasjon som ikke tilsvarer retten?