Idrettens nasjonale rammebetingelser NB! Slides med * er pensum for veileder. Trenger ikke å bli vist

Læringsmål Modulen gir deg kunnskap om: Organiseringen av norsk idrett og arbeid med rammebetingelser Norsk idretts pengestrømmer Lokale aktivitetsmidler/Spillemidler Frivillighetens og idrettens betydning og omfang ved å bruke idrettens samfunnsregnskap Og kan benytte kunnskapen til: Å argumentere overfor kommunepolitikere hvilken betydning idretten har i samfunnet, og få aksept for dette frivillige arbeidet. Veileder må være seg bevisst læringsmålene Forsamlingen trenger ikke å bli presentert for disse

Organiseringen av norsk idrett NIF Fellesorgan for alle idretter i hele Norge Idrettskrets Fellesorgan for alle idretter i en region Idrettsråd Idrettspolitisk organ for idrettslagene i en kommune Idrettslaget Gruppe Organiserer en aktivitet i idrettslaget Lag Laget som spiller i en serie. For eksempel Gutter 16 Gren(er) Grenen(e) som gruppa utøver For eksempel langrenn Særforbund Fellesorgan for en spesifikk idrett nasjonalt Særkrets Fylkes/regionsledd for den spesifikke idretten Et tilsynelatende komplisert kart, men et veldig godt redskap og en god beskrivelse av norsk idrett og arbeids- og rollefordelingen mellom organisasjonsleddene. Ordet føderasjon betyr at til tross for at norsk idrett er en organisasjon, så består organisasjonen (NIF) av ca 13 000 selvstendige organisasjonsledd / juridiske personer. Legg merke til at pilene går begge veier! Kartet er både deskriptivt og normativt. Horisontal kommunikasjon mellom venstre og høyre side (mellom strategilinje/idrettspolitisk linje og aktivitetslinje) er både nødvendig og nyttig. Stiplede / prikkede linjer ville være en god illustrasjon på slik kommunikasjon, men er utelatt for å ikke gjøre kartet for uoversiktlig. Budskap: norsk idretts dobbeltorganisering er hensiktsmessig og tjener den organiserte idretten i form av fornuftig arbeidsdeling mellom idrettsfaglig kompetanse og linje (høyre side) og organisasjonsfaglig og idrettspolitisk kompetanse og linje (venstre side).

Hvordan skape mest mulig og best mulig aktivitet for flest mulig? ? I G P – Individuelt arbeid 3 min – Gruppearbeid 7 min – Plenum 10 min I G P – Individuelt arbeid 5 minutter – Gruppearbeid 10 minutter – Plenum 15 minutter Se neste slide  stikkord for oppgaven

Hvordan skape mest mulig og best mulig aktivitet for flest mulig? Rammevilkår Idrett og samfunn Organisasjon Anlegg Areal Økonomi Disse kjerneområdene er basisoppgaver i NIF-linja – nasjonalt, regionalt og lokalt Her finner vi svarene på spørsmålet i forrige bilde Rammebetingelser er altså både eksterne og interne forhold

Idrettslaget i sentrum NIF IK SF IL Gruppe(r) Lag Gren(er) IR SK Dette kartet er en god illustrasjon på vårt mantra og vårt credo: Idrettslaget i sentrum, fordi det er der aktiviteten skjer.

Idrettsrådet i fokus NIF SF SK IR-utvalget SF IR IK – regional idrettspolitikk – oppfølging av idrettsråd Utgjøres av samtlige idrettslag i kommunen SK Dersom idrettslagene ser sitt ansvar og sin rolle i å bidra til å gjøre idrettsrådene til superråd framfor supperåd, gir de et særdeles viktig bidrag til påvirkning av egne rammevilkår, fordi det er i realiteten idrettsrådene som er idrettens viktigste idrettspolitiske organ. I idrettsrådet møtes særidrettene i et felles forum, den eneste lokale møteplassen på tvers. Vi setter idrettsrådet i fokus! Men idrettslaget er i sentrum – også for idrettsrådet!

*Den norske samfunnsmodellen Frivillig Den norske samfunnsmodellen = Den norske idrettsmodellen? Den hellige trekant  illustrasjon av strategisk tenking nasjonalt, regionalt og lokalt Her løftes sammenhengene opp på et høyere nivå. Aktiviteten løftes fra et ”internt” til et eksternt fokus. Samtlige idrettsanlegg av en viss størrelse blir realisert i henhold til denne ideologien. Dette er kjernen i ”Den Norske Idrettsmodellen” / i samspillet mellom det offentlige, det frivillige og markedet. Dette er også kjernen i den norske samfunnsmodellen – frivillig sektor er avhengig av en velfungerende offentlig sektor og et velfungerende marked At markedet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor, ses veldig tydelig i disse finanskrisetider….? Hadde markedskollapsen oppstått dersom den offentlige reguleringen hadde vært strammere….? Hvordan hadde offentlig sektor fungert uten ”leveranse” av velfungerende mennesker – med opplæring fra frivillige organisasjoner – inn i offentlig sektor lokalt, regionalt og nasjonalt? Offentlig Marked

Det horisontale fordelingsprinsippet NIF – Statlige myndigheter – 1 558 millioner kroner IK – Regionale myndigheter – > 70 millioner kroner Forvaltning av 750 (+ 250) millioner kroner til anlegg IR – Lokale myndigheter – 2 078 millioner kroner Disse tallene bekrefter idrettsrådenes og idrettskretsenes strategiske og operative betydning i forhold til idrettslagenes rammevilkår Nasjonalt i 2009: 1250 millioner til idrettsformål gjennom ordinære spillemidler 308 millioner i form av overgangsmidler Til sammen 1558 millioner Regionalt: > 70 millioner til idrettsformål fra fylkene Forvaltning av 750 millioner til lokale og regionale idrettsanlegg Lokalt: 2 078 millioner kroner til idrettsformål fra kommunebudsjettene Legger vi til de fylkeskommunale budsjettene, kommer vi godt over 2 100 millioner kroner som den samlede kommunesektoren bidrar med Det horisontale fordelingsprinsippet handler om rammevilkår og samhandlingsmodeller nasjonalt, regionalt og lokalt Det er altså kommunene som er idrettens viktigste sponsor, viktigere enn spillemidlene! Viktigere enn markedet! Det er idrettsrådet som er det idrettspolitiske kraftsenteret og det viktigste idrettspolitiske organet! Samtlige nivå er viktig – det lokale, det regionale og det nasjonale. Modellen viser viktigheten av ei organisering i takt med offentlig organisering.

Totalbudsjett > 17 milliarder kr > 17 000 millioner kroner Offentlig andel eksklusive spillemidler er <12 %; Inklusive spillemidler og overgangsmidler  20 % - hhv 2 000 og 3 418 millioner 354 millioner kr fra spillemidler til drift 750 millioner kr fra spillemidler til anlegg 180 millioner kr fra spillemidler til idrettslag (LAM) 2 078 millioner kr fra primærkommuner og fylkeskommuner 1 500 millioner kr fra sponsorer / media – jamfør NFFs medieavtale(r) 6 000 millioner kr har sin basis i intern finansiering (kontingenter, lotterier og andre inntektsbringende tiltak); = 35 % 7 000 millioner kr i frivillig innsats, med basis i 24 333 årsverk, eller 42 millioner dugnadstimer; = > 40 %

Prosentvis beregning

Brutto pengestrøm fra kommuner til idrett og friluftsformål 2008: 93,4 mill kroner (51 millioner kroner i år 2000) Samhandling med Møre og Romsdal fylke  45 millioner kroner i spillemidler til anlegg 2,1 millioner kroner i fylkesmidler til drift av idrettens regionale organisasjonsledd 0,5 millioner kroner til drift av fylkesanlegg Frivillig produksjon: >1500 årsverk535 mill kroner Forholdet offentlig bevilgning og frivillig produksjon: 1:6 Brutto budsjett for Møre og Romsdal Idrettskrets - refusjoner inklusive: 5 millioner kroner Forholdet brutto budsjett regionalt og frivillig produksjon: 1:100

Velg mellom grafisk og tekst. Grafisk illustrasjon er ofte bedre for deltakerne Velges grafisk illustrasjon, må veileder kunne og skjønne tekstmaterialet

KKD: Hovedfordelingen 2008 Post 1 IDRETTSANLEGG 690 000 000 Post 2 NASJONALANLEGG/SPESIELLE ANLEGG 19 620 000 Post 3 FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSARBEID 20 380 000 Post 4 SPESIELLE AKTIVITETER 41 000 000 Post 5 NIF 354 000 000 Post 6 TILSKUDD TIL LOKALE LAG OG FORENINGER 125 000 000 Post 7 OVERGANGSMIDLER 168 000 000 TIL SAMMEN 1 418 000 000 1.1 Idrettsanlegg i kommunene 625 000 000 1.2 Anleggspolitisk program 54 000 000 1.3 Anlegg for friluftsliv i fjellet 11 000 000 2.1 Nasjonalanlegg 15 000 000 2.2 Spesielle anlegg 4 620 000 3.1 Idrettsforskning 15 000 000 3.2 Idrettsfaglig utvikling 830 000 3.3 Anleggsfaglig utvikling 1 600 000 3.4 Idrettsanleggsregisteret 2 000 000 3.5 Plan-og utviklingsarbeid regionalt 950 000 4.1 Antidopingarbeid 24 800 000 4.2 Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag 10 600 000 4.3 Friluftstiltak for barn og ungdom 5 600 000 5.1 Grunnstøtte NIF 90 000 000 5.2 Grunnstøtte særforbund 133 000 000 5.3 Barn og ungdom 56 000 000 5.4 Toppidrett 75 000 000 6.1 Tilskudd til lokale lag og foreninger 125 000 000 Bevilgninger til idrettsformål er summen av bevilgninger til anlegg (friluftslivsanlegg inklusive), forskning, antidoping, idrettsforbundet, LAM, overgangsmidler.. Spillemiddeltildeling 2008 6 hovedposter og delposter, der de største summene er idrettsanlegg, idrettsforbundet og LAM. Merk at spillemidler til utstyr ligger inn under 1.2 – anleggspolitisk program, med 10 millioner kroner. I tillegg vedtok idrettsstyret å styrke denne posten med 8,4 millioner kroner fra overgangsmidlene Overgangsmidlene er fordelt slik: Post 5.1 økes med 16,5 mill Post 5.2 med 35 mill Post 5.3 med 56 mill – herav 8,4 millioner kroner til spillemidler til utstyr Post 5.4 med 10 mill Post 6 med 50,5 mill – jamfør kommentar under lysbilde 14

Oppdatert iht oppstilling fra KKD I 2009 har følgende skjedd: Regjeringens krisepakke styrker anleggspotten med 250 millioner kroner Idrettsstyret har vedtatt å styrke anleggspotten med 40 millioner kroner – tatt fra overgangsmidlene for 2009 At statsbudsjettet tas i bruk til å bygge idrettsanlegg, er nedfelt i Idrettspolitisk Dokument, vedtatt i Skien i 2007 En momsreform for frivillig sektor vil forbedre idrettens økonomiske rammevilkår ytterligere Idretten må derfor ha tre tanker i hodet samtidig Vøre lojal mot eget spillselskap  Norsk Tipping Arbeide for at kostnadskrevende anlegg kommer inn på statsbudsjettet Arbeide for en momsreform

Lokale aktivitetsmidler (LAM) Implementert år 2000 – 10% av overskuddet fra NT 80 millioner – 2000 81,2 millioner – 2001 86 millioner – 2002 104 millioner – 2003 120 millioner – 2004 120 millioner – 2005 120 millioner – 2006 125 millioner – 2007 175 millioner i 2008 180 millioner i2009 Oppgave: Hvordan foretas fordelingen av LAM i deres idrettsråd? Ta en runde i salen

Hvordan foretas fordelingen av LAM i mitt idrettsråd? Oppgave Hvordan foretas fordelingen av LAM i mitt idrettsråd? Ta en rundtur i salen I G P 10 min.

Lokale aktivitetsmidler (LAM) Potten til hver kommune blir fordelt ut i fra antall innbyggere i kommunene i aldersgruppe 6-19 år. Blir fordelt direkte til idrettslagene via idrettsrådene Idrettskretsene er rådgivende og kvalitetssikrende organ. Det foreligger overordnede retningslinjer fra Kultur- og Kirke Departementet (KKD) og Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF). Det er oftest lokale tilpasninger i forhold til fordelingen – disse skal bestemmes av idrettsrådet i plenum og ikke bare av styret i idrettsrådet.

Lokale aktivitetsmidler (LAM) Tilskuddet skal premiere aktivitet, tildelingen skal ikke bruke kun hodestøtte som kriterier for tildeling. Tilskuddet skal kun gis til lag som har idrett eller fysisk aktivitet som sitt primære formål, og driver idrettslig virksomhet for barn og/eller ungdom. Lag som mottar støtte skal være selveiende og frittstående foreninger med utelukkende personlige medlemmer Midlene skal brukes til aktivitet for barn og ungdom, og ikke administrasjon av ordningen. Idrettsrådet skal sikre at minst 1/3 av midlene tilfaller hver målgruppe. Likestillingsaspektet, samt hensyn til utøvere med spesielle behov, skal ivaretaes ved fordelingen. NIF ønsker at aktivitetstiltak rettet mot ungdom skal prioriteres i forhold til barn. Idrettsrådene bør søke å skape noen arenaer der ungdom i enda større grad involveres i prosessen med å bestemme kriterier for tildeling. Fellesidrettslige barnetilbud skal prioriteres, for eksempel idrettsskoler. Med aktivitet menes: Regelmessig aktivitet gjennom store deler av året i regi av idrettslaget eller dets grupper.

Kriterier for tilskudd – LAM som eksempel 10% av samla beløp øremerkes til de lag som driver aktivitet for utøvere med spesielle behov (integreringsarbeid) 10% av samla beløp øremerkes og fordeles til lag med idrettsskoler Resten av beløpet deles med 1/3 til barneidrett og med 2/3 til ungdomsidrett De offisielle tallene fra årets idrettsregistrering legges til grunn for utregningen Dette er et lokalt case, med basis i lokal aktivitetspolitikk, forankret i plenumsvedtak på årsmøte i idrettsrådet

2010: MVA reform (-er) Forenklet modell: Ny ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner (inkludert idretten) trer i kraft 1.januar 2010. Ordningen skal trappes opp med en milliard kroner frem til 2014 (ordningen med tjenestemoms fra 2004: 200 millioner i 2009). I tillegg til den nye ordningen vil man finne en løsning på de særlige utfordringene knyttet til idrettsanlegg innen 1.jaunuar 2010 Momskompensasjon 2010: kr 396 millioner Ordningen skal erstatte den tidligere kompensasjonsordningen for tjenestemoms. Ordningen ble sendt på høring i februar 2010 med høringsfrist 22.mars 2010 Forenklet modell: Totale driftskostnader knyttet til den frivillige delen etter fradrag for kostnader som ikke kommer inn under ordningen (kun fradag regionalt [IK/SF] og sentralt [NIF]) Totale driftskostnader hentes fra revidert og årsmøte-godkjent regnskap for forrige år (2009) Max kompensasjon: 35% * 0,2 = 7%

2010: MVA reform anlegg Ordningen vil være søknadsbasert. Tildeling av midler baserer seg på årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Gjelder idrettsanlegg ”hvor byggearbeidene er igangsatt fra og med 1. januar 2010” / kun anleggselementer som er berettiget til spillemidler. Anlegget må være ferdigstilt og revisorgodkjent regnskap skal foreligge før søknad om kompensasjon sendes. Ikke et krav at spillemidler skal være mottatt før man søker om kompensasjon. Anlegg som bygges i regi av kommuner/fylkeskommuner, selskaper eller stiftelser er ikke berettiget momskompensasjon over denne nye ordningen. Ei heller lag og foreninger som registrert i merverdiavgiftsregisteret og har forholdsmessig fradrag for sine anleggsinvesteringer. Avsatt sum i statsbudsjettet for 2010 er 50 millioner kroner. Idrettsstyret har 150 millioner som mål i revidert budsjett

2010: MVA reform (-er) Verdi kompensasjon drift varer og tjenester: 396 millioner kroner for hele frivillig sektor 1 200 millioner kroner i 2013 Verdi kompensasjon investering: 50 millioner kroner (før revidert budsjett; idrettsstyrets mål er 150 millioner kroner) Verdi statens provenytap kulturmoms: 335 millioner kroner Stipulert sum i 2013: 1200 millioner kroner (hele frivillig sektor) + 250 millioner kroner (idrettsstyrets mål investering i idrettsanlegg) + 335 millioner kroner (statens provenytap kulturmoms) = kr 1 785 000 kroner

Støtteordninger generelt www.spillemidlene.no www.idrettsanlegg.no www.brreg.no www.idrettskurs.no www.klubbenOnline.no www.idrett.no Meny: støtteordninger Idrett og ledelse Idrettsrådsportalen M.m. www.frivillig.no www.klubbguiden.no www.lotteritilsynet.no Disse hovedadressene, med undermenyer, inneholder det meste om støtteordninger som det er viktig å forholde seg til. Grasrotandelen gjelder fra 1. mars 2009 og innebærer at medlemmer / supportere i et idrettslag kan velge å gi 5 % av brutto spilleinnsats til ”klubben i mitt hjerte” Dette er en stor mulighet til å forankre og skape tilhørighet og identitet i nærmiljøet og en kjærkommen ekstra inntektskilde til vår frivillige idrettslag