1700-tallet og romanens framvekst ABI – 03.04.14 – HR

Rasjonalismen som elitefenomen; opplysningstiden Voltaire: «De som kan få deg til å tro på absurditeter, kan få deg til å begå grusomheter» Individets betydning øker Subjektets autonomi

Sekularisering Jeremy Bentham Marki de Sade: radikal ateisme

Følsomhetens tidsalder Laurence Sterne: A Sentimental Journey through France and Italy (1768) Henry Mackenzie: The Man of Feeling (1771) Jean-Jacques Rousseau: Julie, eller Den nye Héloïse (1761)

Romanens oppkomst: den realistiske og psykologiske romanen – den ytre og den indre verden «novel»: ny «romance»: på folkespråkene, ikke latin

Brevsjangeren Privatbrevet Umiddelbart, spontant, uten omstendelig omarbeiding Følelsesutgytelser «Analyse» av hendelser

Dagbok Ofte usminket sannhet, troverdighet, subjektivt nærvær, intimitet og opprinnelighet Språket i dagboka kan ha preg av betroelser og bekjennelser: Skriveren betror seg til dagboka som om den var et annet menneske «Samtalen med seg selv ansporer til selvfortolkning […] Selvfortolkningen fører til den intime selv-analyse […] selv-diskusjon om livsoppgaver og livsmål, om feiltagelser og forbilder.» (Hocke 1978 s. 24-25)

Daniel Defoe: Robinson Crusoe (1719)

Eksotiske hendelser langt unna Europa – den «nye verden» Realisme, og basert på en sann historie Selvhevdelse Individets autonomi En ny sivilisasjon – men ensomheten tynger

Robinsonade – en «øde-øy-historie» (anonym:) The Adventures and Surprising Deliverance of James Dubourdieu and his Wife from the Uninhabited Part of the Island of Paradise (1719) Johann Schnabel: Øya Felsenburg (1731-43) Johann Heinrich Campe: Robinson den yngre: En lesebok for barn (1779) Johann Wyss: Den sveitsiske familien Robinson (1812) Vilhelm Falck-Ytter: Haakon Haakonson: En norsk Robinson (1873)

Michel Tournier: James Graham Ballard: Fredag, eller Gjenfødelsen Concrete Island (1967) (1974)

John Maxwell Coetzee: William Golding: Foe Lord of the Flies (1986) (1954)

Marlen Haushofer: Veggen (1963) https://www.youtube.com/watch?v=fPtk3XDFY48

Anne Birgitte Rønning ved UiO Forskningsprosjektet «Kvinnelige robinsonader» 117 titler av robinsonader utgitt i perioden 1790-1900, der enten forfatteren eller hoved-personen (eller begge) er kvinne Historier om skipsforlis med kvinner eller jenter i hovedrollene Hovedsakelig utgitt i Tyskland, England og Frankrike Mange skrevet for barn, og oversatt til bl.a. dansk

«Anne Birgitte Rønning ser kjønn som et interessant aspekt ved disse historiene. […] - Det var upraktisk å forlise med lange skjørt! Hvordan skulle jentene klare seg i kamp mot bølgene? Klærne deres passet ikke til havari. Jeg leser flere historier som problematiserer datidas kjønnsroller og ikke minst jenteoppdragelsen. […] Hovedpersonene gjennomgår en danningsprosess hvor oppdagelse og oppdragelse henger nøye sammen. - Heltenes modning og utvikling tydeliggjør flere eksistensielle spørsmål, og de kulturelle kodene de forholder seg til, er ofte kjønnet. […] en svensk bok, Öjungfrun av Gustaf Henrik Mellin, kom ut i 1832. Denne må ha vært i sirkulering i Norge, og fins å få tak i på Universitetsbiblioteket i Oslo. - Öjungfrun er et eksempel på et romantisk forhold til naturen, som man finner i en del av robinsonadene fra det sene 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Helena, som er heltinnen i denne boka, strander på ei øy sammen med sin blinde far. - Hun opplever øya hun har kommet til, som et paradis, og synes det er vanskelig å ta farvel med øya når hun senere får mulighet til å reise derfra. Men også i denne boken dreier det seg om å overleve i et fremmed klima.» (http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/215587; lesedato 19.02.14)

Ian Watt: The Rise of the Novel (1957) Romanpersonenes navn: Tom Jones, Joseph Andrews, Pamela, Fanny Hill Realistisk: lever på bestemte steder, til bestemte tider, i gjenkjennbare fysiske og sosiale omgivelser som beskrives i detalj Hovedpersonenes valg og langsiktige mål driver handlingen framover

Intime hjerteanliggender hos vanlige mennesker som leserne kunne identifisere seg med «Sentimentale» romaner: både beskriver og vekker følelser og lidenskaper Nyanserte psykologiske portretter – en stor tradisjon begynner

Lisa Zunshine: Why we read fiction: Theory of mind and the novel (2006) Mennesket har en naturlig hang til «mind-reading (mentalisering) Vi har en «cognitive eagerness to construct a state of mind behind a behaviour»

Peter Fogany: «holding mind in mind» Å se seg selv utenfra og andre mennesker innenfra Ha andres tanker og følelser i sin bevissthet

Realistiske og psykologiske romaner innbyr til mentalisering, og fungerer som en test på om leseren er god i denne livsnødvendige hverdagsevnen Innlevelsesevne Medfølelse Empati

Inngå i et sosialt fellesskap: forstå hva som er interessant for andre osv. Et sannferdig selvbilde Innse mangfoldet av perspektiver og følelser Nyanser av følelser (mange typer avvisning osv.) Tolking (f.eks. gjennom å «lese» ansikter) Jeg vet at du vet at jeg vet … (eller tror)

Den skjønnlitterære teksten er et prøverom for mentalisering der personene vi møter, befinner seg i situasjoner vi delvis gjenkjenner og delvis aldri har støtt på tidligere Mentaliseringsopplæring og -tester Leseren «diskuterer» stille med seg selv Oftere en «fasit» enn i virkeligheten – tilgang til psyken Leseren får bekreftelse på sin forståelsesevne og emosjonelle «innlevelseskompetanse»

Brevroman: en roman som (hovedsakelig) består av brev Brevene kan være skrevet av kun hovedpersonen, eller av mange personer i romanens fiktive verden Sjangerbudskap: man bør ikke være alene med sine følelser, men dele dem med andre Få signaler om fiksjon: «Utgiverfiksjon» Autentisk preg Brev funnet, samlet, overlevert – en «redaktør» utgir dem

Brev forsvinner, mistes, blir funnet igjen lenge senere … Hver av personene i romanen har ikke det overblikket som vi lesere får gjennom å se alle brevene i sammenheng Nivåer av innsikt og ironi

Johann Wolfgang von Goethe: Den unge Werthers lidelser (1774) Georg Christoph Lichtenberg: «furor Wertherinus»

Pierre Choderlos de Laclos: Farlige forbindelser (1782) 175 brev Valmont er forfatter av 51 brev Valmont fordreier Madame de Tourvels skrift i et av brevene

Samuel Richardson Selvstendig boktrykker

Pamela, Or the Virtue Rewarded (i to bind, 1740 og 1742) brevroman psykologisk roman realistisk roman didaktisk roman sentimental roman (også kalt «lommetørkleroman»)

Pamela: handling fra adelsmiljø Handlingen sett gjennom en ung kvinnes øyne Dagboknotater (når hun er innesperret) og brev til foreldrene R. kalte senere en av sine litterære praksiser i Pamela for «writing, to the moment»

«I have been scared out of my senses; for just now, as I was folding up this letter in my late lady’s dressing-room, in comes my young master!» Betroelser og selvrefleksjon

En tydelig moral: den lettsindige libertineren (mannen som er ute etter nytelse) må bøye seg for den dydige puritaneren (kvinnen Pamela) Fra umoralsk sanselighet til ekteskapelig kjærlighet Driftsfornektelse; moralsk styrke framfor drift

Didaktisk litteratur: belærende, med en god moral Omtalt positivt fra prekestolen Fikk også legitimitet ved å gi en retorisk (ut-)dannelse: å lære leserne å uttrykke seg ekte og følelsesrikt i brev

Richardson brevvekslet med noen av sine kvinnelige lesere, og en del brev ble trykt i senere utgaver av romanen Pamela var egnet til å tiltrekke ulike typer lesere Salgskampanjer, bl.a. sponset kanskje R. en pamflett (Pamela Censured) som kalte romanen pornografisk og prøvde å bevise det

Som føljetong (med flagging da Pamela ble gift) Pamela, del 2 (1742): Pamela som gift En roman og en slags håndbok i omgang med ektemenn

Askepott-motivet «Rags-to-riches» R. bare tilsynelatende puritansk? Anti-pamelistene mente at Pamela var slu og beregnende Dyd eller taktikk? Boka ble hånlig kalt «a conduct book for successful husband-hunting»

Henry Fielding: An Apology for the Life of Mrs Henry Fielding: An Apology for the Life of Mrs. Shamela Andrews (1741; ofte forkortet til Shamela) «sham» = falsk, hyklerisk Om P.s list for å bli gift Triumferer i sine brev til moren

Eliza Haywood: Anti-Pamela: Or, Feign’d Innocence Detected (1741) James Parry: The True Anti-Pamela (1741) George Bennet: Pamela Versified (1741) Joseph Dorman: Pamela: Or, Virtue Rewarded. An Opera (1742) Mock-Pamela (1750) – anonym komedie

Også som fransk bok for å lære språket Tospråklig italiensk utgave Leseren får et dobbelt perspektiv på mange hendelser – nå (mens det skjer) og senere (Pamelas funderinger og tolkninger i etterkant) – og lærer som Pamela at hendingers sanne betydning ikke nødvendigvis viser seg i nået Også leseren lærer mistenksomhet

Å uttrykke følelser: bearbeidelse, lindring – også framtidsrettet Sentrale temaer: Maktmisbruk i (klasse-)samfunnet Personlig integritet (autonomi) Kjærlighetens irrganger

Henry Fielding: Joseph Andrews (1742) Pamelas bror og like dydig Skriver brev til søsteren Erotiske angrep fra en enke (jf. Josef og Potifars hustru) Personer skildret med avstand og ironi Lady Booby (dustemikkel) Mrs. Slipslop (sludder og vrøvl)

Litterære biprodukter “PAMELA, a new Fan, representing the principal Adventures of her Life, in Servitude, Love, and Marriage” (lansert 28. sept. 1741) Avisannonse i London i 1745: “This is to acquaint all Gentlemen and Ladies, That there is to bee seen, without Loss of Time, at the Corner of Shoe-Lane, facing Salisbury-Court, Fleet-Street, PAMELA; or, Virtue Rewarded. Being a curious Piece of Wax-Work, representing the Life of that fortunate Maid [...]. The whole containing above a hundred Figures in Miniature, richly dress’d, suitable to their Characters, in Rooms and Gardens, as the Circumstances require, adorn’d with Fruit and Flowers, as natural as if growing. Price Sixpence each.”

«Kvinnelitteratur?» Kvinner i den vestlige kultur kommuniserer på relasjonelle, nettverksbyggende og deltakende måter, mens mennenes kommunikasjon snarere er lineær, instrumentell og konkurrerende (Rieffel 2010 s. 213) «Emosjonelle funksjoner» i familien: skape og opprettholde gode følelsesmessige relasjoner i slekta/storfamilien Familiens sosiale organisator

Jürgen Habermas: borgerlig offentlighet

François Boucher: «Portrett av Madame de Pompadour» (1756) Den tyske grevinnen Auguste Stolberg: «Jeg kan snart min Werther utenat. Å, det er da en guddommelig bok!»

På 1600-tallet bidro de litterære salongene til å øke leseferdighetene blant kvinner i byene

Organisert av en vertinne som satte sin ære i å samle interessante og berømte personer i sin salong Rivalisering mellom salongene Litterære diskusjoner Opplesning

Leiebibliotek («circulating library») Årsabonnement mulig

Oppstod på 1700-tallet (f.eks. ble det åpnet et i London i 1740) Mange fikk råd til å skaffe seg lesestoff En tysk forsker regnet ut at i Tyskland kunne en borger for summen av et årsabonnement i et leiebibliotek på begynnelsen av 1800-tallet kjøpe bare 2-7 nye bøker Mange av brukerne var kvinner, og de var spesielt interessert i romaner

Charles Louis Gratia: «La liseuse»

Johann Georg Heinzmann i 1795: «I Paris leser alle […] Alle slags folk – og spesielt kvinnene – har en bok i lomma. Man leser i vogner, på promenade, på teatret mellom aktene, på kafé, i badet. I butikkene leser både kvinnene, barna, de ansatte og lærlingene. På søndager leser folk sittende foran portene sine; tjenerne leser på de bakerste benkene, kuskene på setene sine, soldatene når de går på vakt …»

Antoine Wiertz: «Den kvinnelige romanleser» (1853)

Arbeidsplass-høytlesing

Leseselskap Frivillige sammenslutninger av personer som uten kommersielle interesser samlet bøker, tidsskrift, aviser, flygeblad osv. og gjorde dem tilgjengelige for sine medlemmer Leseforeninger Lesesirkler

«I 1784 innbød den unge teolog og huslærer Christian Schulze til dannelsen av et leseselskap i Christiania [...]. Et av de mest livskraftige av [...] leseselskapene var Sivert Aarflots «Frie Laanebibliothek i Ørsten», opprettet i 1797. Aarflot var bondegutt, født i Ørsta i 1759, og han ble senere både skoleholder og lensmann i Volda.» (Eidsvåg 2007 s. 128) Til å begynne med var det 84 bøker som var til utlån hos Aarflot

«Det personlige er politisk»