Bedre norsk offentlig skole raskt: muligheter og begrensninger, GLOBALISERINGENS ELITESKOLER - en utfordring for det nasjonale skoleverket? Foredrag på Educator-konferansen 2005, Runni ungdomsskole, Årnes, Nes, Akershus: Bedre norsk offentlig skole raskt: muligheter og begrensninger, Årnes 26. august 2005

Hva ser vi internasjonalt? Hvordan reagerer Norge? INNLEDNING Hva ser vi internasjonalt? Hvordan reagerer Norge? Hva kommer til å skje i Norge?

HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET 1. LÆREPLAN/LÆRINGSORGANISERING Fag og elevsentrering samtidig Sterk vekt på kunnskap – forutsetning for kompetanse og moralsk bevissthet Sterk vekt på prøver som middel til forbedring Forskyvning fra progressivisme til essensialisme blandet med progressivisme

HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET 2. SKOLEORGANISASJONEN Høykvalifisert ledelse med stor myndighet, på kontrakt Høykvalifiserte lærere, på kontrakt Ekstern evaluering av skolen/akkreditering

HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET 3. DEN OFFENTLIGE SKOLENS OMGIVELSER 1) Privat/friskoler Stimulering til flere friskoler Mer lokal fleksibilitet Foreldreinvolvering Indirekte konkurranse 2) England Arbeiderpartiledet kvalitetsreform Utdanningspolitikken relativt lite kontroversiell Likhetsverdien koblet til kvalitetsskole for alle

HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET 3) Finland Best i kvalitetsklassen Læreryrket høyest sosial status Likeverd som verdi står høyt 4) Utdanning som verdi Europeisk gjennomsnitt: 81 % Norge: 48 % Norge: 20 % lavere enn nordiske naboer

HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET 5) Norsk motstandsbevegelse Fagforeninger Media Utdanningsbyråkratiet Pedagogiske forskere Politiske partier

I. HVA SER VI INTERNASJONALT? LÆRINGSORGANISERINGEN Mål Metodikk Evaluering Læreplanfilosofi

I. HVA SER VI INTERNASJONALT? 2. SKOLEN SOM ORGANISASJON Materiell standard Skoleeier/styre Rektor Lærerne Ansettelsesforhold Administrativt personale Finansiering

I. HVA SER VI INTERNASJONALT? 3. ENGLAND – KVALITETSSKOLE FOR ALLE Økt foreldreengasjement i skolen Reformere styringsstrukturen i skolen Gjøre det lettere for nye friskoler Reformere rolle og makt til Skoleinspektoratet (OFSTED) Øke den faglige standarden i skolen

I. HVA SER VI INTERNASJONALT? 4. FINLAND Kvalitet på lærerrekrutter Kvalitet på lærerutdanning Læreryrket har meget høy sosial status Konsensus mellom partier og fagforeninger Økonomisk faseforskyvning innen Norden Utdanning stadig viktig for sosial mobilitet Sterke likhetsverdier – som Norge Forskjell i læreplantradisjon

II. HVORDAN REAGERER NORGE? SISTE 4 ÅR: INTERNASJONALISERING De nasjonale prøvene Mer kvalifiserte lærere og sterkere skoleledere Privatskoler

II. HVORDAN REAGERER NORGE? 2. NORSK MOTSTANDSBEVEGELSE Den pedagogiske lobbyen tunge fagorganisasjoner deler av utdanningsbyråkratiet vesentlige deler av den pedagogiske forskningen de politiske partiene som representerer disse aktørgruppene, og deler av media Mediemakt mot utdanningsreformer

1. MED NY ”RØD-GRØNN” REGJERING 2. ENDRINGER UANSETT REGJERINGSTYPE III. HVA VIL SKJE I NORGE? 1. MED NY ”RØD-GRØNN” REGJERING 2. ENDRINGER UANSETT REGJERINGSTYPE Læreplaner Lærerutdanning Skoleledelse Konkurranse ”I PISA år 2099 er Norge på topp i matematikk og naturfag”

TIL SLUTT: KUNNSKAP ER MAKT Global kunnskapsøkonomi ”fordrer at der vites meget” 2. Arbeiderpartiet er hoveddrivkraften - i England

MULIGE SPØRSMÅL til diskusjon – etter foredraget, hvis tid Hvor sterk er egentlig den pedagogiske lobbyen? Hva kan komme til å endre nordmenns syn på utdanning som verdi? Hvordan vil friskolene påvirke norsk skoleutvikling? Hva kan være risiko ved sakte internasjonalisering av norsk utdanning?