Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet

Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013 fylkeshelseprofiler Nå ønsker vi å ta steget videre med beregning av sykdomsbyrde

Hva skal vi med kunnskap om sykdomsbyrde? Få et bedre bilde av helsetilstanden i befolkningen Helhetlig helsestatistikk som er sammenlignbar internasjonalt, regionalt og over tid Verktøy for prioritering, planlegging og prognoser Verktøy for å vurdere effekten av tiltak Tenk deg en sykdom som rammer 1% av alle barn – for eksempel epilepsi Og en sykdom som rammer 30% av alle over 90 år – som demens Hvordan skal vi vurdere betydningen av disse tilstandene opp mot hverandre? En tilnærming er å beregne hvilken sykdomsbyrde en lidelse eller en risikofaktor utgjør. Internasjonalt har sykdomsbyrdeanalyser bidratt til å få fram betydningen for den enkelte, familier og samfunnet av kroniske sykdommer som man vanligvis ikke dør av som depresjon, diabetes eller muskel- og skjelettlidelser. Slike analyser er også nyttige for å beregne hvor stor andel av sykdomsbyrde som kan tilskrives en bestemt risikofaktor, for eksempel røyking.

Global Burden of Disease Study Christopher J.L. Murray The Global Burden of Disease Study 2010 ble publisert i Lancet i desember 2012. Og i mars 2013 ble det publisert analyser av sykdomsbyrde i Norge for første gang. De var utarbeidet i Seattle i USA med data fra Norge.

Den globale sykdomsbyrdestudien Forekomsten av sykdom, død og risikofaktorer Beregner sykdomsbyrde i form av Tapte leveår Leveår med uførhet og nedsatt helse Andel som kan forklares av en risikofaktor

Sykdomsbyrde Helsetapsjusterte leveår = Tapte leveår på grunn av død før 86 års alder + Leveår med nedsatt helse eller uførhet Jeg skal forsøke å forklare hva man gjør når man beregner sykdomsbyrde. For det første tar man hensyn til hvor mange leveår mennesker taper i snitt på grunn av en sykdom. For å gjøre det bruker man høyeste forventete levealder i verden – 86 år – og så sier man at alle som lever kortere enn dette taper et visst antall år. Dette er selvsagt et teoretisk mål, men det er ikke særlig omstridt. Deretter beregner man hvor mange leveår mennesker med en viss sykdom eller funksjonshemming lever med nedsatt helse eller uførhet. Dette forutsetter at man vekter ulike tilstander. Dermed kommer det inn et element av skjønn og verdivurderinger. Derfor er dette gjenstand for mer diskusjon. Men foreløpig er det det beste man har.

Mål for folkehelsearbeidet Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller Jeg skal se på hvordan vi ligger an når det gjelder det første målet.

Norge 1845-2010: Forventet levealder Japan (86) 83.2* 78.9* Stagnasjon kvinner 1984-1989 USA (80) China (76) Stagnasjon menn 1955-1975, 1984-1988 Egypt (71) Overvekt Inaktivitet Alkohol Tobakk Farlig fett India (66) Forventet levealder (år) Krig Fattigdom Sør-Afrika (55) Hjertekar- revolusjon Kongo (50) Krig-pandemi Afghanistan (44) Fallende spedbarnsdødelighet Denne figuren viser hvordan forventet levealder har utviklet seg i Norge de siste 160 år På 1800-tallet var dødeligheten knyttet til fattigdom Lenge var det først og fremst fallende barnedødelighet som dro forventet levealder oppover, men vi ser at det også har vært tilbakeslag Første verdenskrig og spanskesyken har satt merker etter seg – og også andre verdenskrig satte spor Vi kan videre se en tydelig stagnasjon både for menn og kvinner som kan tilskrives tobakk og kosthold – særlig det farlige transfettet som fantes i margarin De senere årene er overvekt, inaktivitet, alkohol og andre rusmidler faktorer som bremser økningen i forventet levealder, men samtidig ser vi en gevinst av bedre behandling av hjerte- og karlidelser FHI-rapport 2012:4 side 12 Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall for 2010

Tilbake på pallen? Norge 1950-tallet: Verdens høyeste forventede levealder Norge 2010: Ikke lengre 10 på topp menn #12 kvinner #13 På 1960- og 1970-tallet var vi blant de tre på topp

Sosiale forskjeller i helse har økt Forventet gjenværende levetid ved 35 års alder Menn Kvinner År Årstall Grunnskole Videregående Høyere utdanning 35-åringer med grunnskole hadde omtrent samme sannsynlighet for å bli 64 år i 2009 som i 1960-årene grupper med høyere utdanning enn grunnskole økte sannsynligheten for å bli 64 år eller eldre kvinner med lav utdanning har hatt en dårligere utvikling enn andre grupper Registerstudier i Danmark og Belgia viser et lignende bilde for kvinner med lav utdanning Sosiale helseforskjeller løper gjennom hele det sosiale hierarkiet som trappetrinn med økende forskjeller Steingrímsdóttir et al. (2012) Eur J Epidemiol 27:163-71

Hva er forklaringen? Samlet forklarte hjerte- og karsykdommer, lungekreft og KOLS 60% av forskjellen Sosiale helseforskjeller i røykevaner er antagelig den viktigste årsaken Sosiale forskjeller i røykevaner er større i Norge enn i mange andre europeiske land Hjerte- og karsykdom skaper den største forskjellen Rundt år 2000 utgjorde denne sykdomsgruppen om lag halvparten av forskjellene i dødelighet mellom personer med lang og kort utdanning i alderen 45-64 år Samlet utgjorde hjerte- og karsykdommer, lungekreft og kols 60% av forskjellen Sosiale helseforskjeller i røykevaner er antagelig den viktigste årsaken Sosiale forskjeller i røykevaner er større i Norge enn i mange andre europeiske land Røyking er i dag den viktigste årsaken til lungekreft og kols, or er sammen med høyt blodtrykk de viktigste årsakene til hjerte- og karsykdommer

Sykdomsbyrdeprofil for Norge Faktaark for Norge 4 sider På engelsk

DØD og TAPTE LEVEÅR

Alle dødsfall 2010 Dødeligheten har gått betydelig ned i alle aldersgrupper siden 1990 Mest hos barn 0-15 år og voksne 30-70 år Minst hos unge menn 25-29 år Knyttet til rus og ulykker Norge dårligere enn andre land

Hjerte- og karsykdommer Hva dør vi av? Hjerte- og karsykdommer Andre Dødsfall i Norge i 2010: Ulykker/vold Ikke-smittsomme sykdommer Kreft Smittsomme sykdommer DØDELIGHET 2010 Figuren viser dødsfall i Norge for begge kjønn og alle aldre. Til høyre i grønt vises ulykker og voldelig dødsfall, under i rødlig farge vises smittsomme sykdommer pluss nyfødt og mødredødelighet, i blått som dominerer bildet vises ikke-smittsomme sykdommer. Øverst til venstre er hjertekarsykdom med hjerteinfarkt (iskemisk hjertesykdom) og hjerneslag som de største i gruppen. Nede til venstre vises kreftdødsfall hvor lungekreft, tykk- og endetarm, bryst- og prostata-kreft er store. Til høyre i det blå feltet er andre store ikke-smittsomme sykdommer som KOLS og Alzheimer. Mørkeblå farge viser økning fra 1990 til 2010, lyseblå fall fra 1990 til 2010. Kilde: http://ihmeuw.org/wg Kilde: http://ihmeuw.org/wg

Årsaker til tapte leveår 2010 Tre på topp Hjertesykdom 15% 54% ned fra 1990 Hjerneslag 7% 42% ned fra 1990 Lungekreft 6% 27% opp fra 1990

Årsaker til tapte leveår 2010 Økning fra 1990 KOLS 54% Alzheimer 157% Rus 206%

SYKDOM og ÅR MED LIDELSE eller UFØRHET

Hva lider vi av? År levd med helsetap Psykiske lidelser: Alvorlig depresjon Angstlidelser Rusmisbruk Schizofreni Diabetes KOLS Astma Migrene Alzh Sykelighet i Norge i 2010 Ulykker/vold Fall Trafikkulykker Smerter i korsrygg Nakkesmerter Annen muskelskjelettsykdom Ikke-smittsomme sykdommer Smittsomme sykdommer SYKELIGHET (YLD = år levd med helsetap) 2010 Figuren viser et helt annet bilde enn for dødelighet. Smerter i korsryggen, nakkesmerter og annen muskelskjelettsykdom dominerer sammen med psykiske lidelser som alvorlig depresjon og angstlidelser. Sykelighet knyttet til alkohol og stoffmisbruk samt schizofreni og bipolar lidelse veier også tungt. Diabetes, KOLS, astma, migrene og Alzheimer, fall (lårhalsbrudd hos eldre viktig) og trafikkulykker også tydelige bidragsytere til sykelighet. Kilde: http://ihmeuw.org/wg

RISIKOFAKTORER

Risikofaktor som fører til død i Norge Usunt kosthold Høyt blodtrykk Røyking Overvekt/fedme Fysisk inaktivitet Høyt kolesterol Alkohol Høyt blodsukker Rusmiddelbruk Radon Lav bentetthet 10005 9444 6623 4238 3623 2727 2465 873 501 316 277 Antall dødsfall

Helsetapsjusterte leveår Fra topp 25 Ryggsmerter Hjertesykdom (IHD) Alvorlig depresjon Hjerneslag Fall (lårhalsbrudd) KOLS Diabetes 8. Lungekreft 9. Angst 11. Alzheimer 14. Alkohol 15. Rus 16. Trafikk 17. Selvskading

Nye oppgaver Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å utvikle et nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt

Sykdomsbyrdeanalyser i Norge Utdanning Inntekt Fylker og kommuner Sosioøkonomiske faktorer Ønsker å kartlegge sykdomsbyrde etter: - Fylker og kommuner - Sosioøkonomiske faktorer Vi ønsker også å

Sykdomsbyrdeanalyser i Norge Nye og bedre data er nødvendig, spesielt om risikofaktorer Befolkningen Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten

Helsetilstanden i Norge KONTROLLERES Smittsomme sykdommer kontrolleres aktivt og effektivt MINKER eller VIL MINKE OVER TID En del ikke-smittsomme sykdommer knyttet til livsstil Hjertekarsykdom < 70 år Kreftsykdom knyttet til røyking

Helsetilstanden i Norge ØKER Livsstilssykdommer Fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt og fedme Alkohol og andre rusmidler Ikke-smittsomme sykdommer med ukjent årsak eller årsaker vi ikke klarer å gjøre noe med Depresjon, schizofreni, bipolar lidelse, autisme, ADHD og andre psykiske lidelser Demens, multippel sklerose, og andre nevrologiske lidelser

Helsetilstanden - Kortversjonen Bedre helse Flere syke Sosial ulikhet Trenger KUNNSKAP

Takk! Takk til Stein Emil Vollset Fredrik Swift og mange andre Camilla Stoltenberg camilla.stoltenberg@fhi.no