Sosiale helseforskjeller - hva? - hvor? - hvorfor? - hvordan?

Presentasjon om: "Sosiale helseforskjeller - hva? - hvor? - hvorfor? - hvordan?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosiale helseforskjeller - hva? - hvor? - hvorfor? - hvordan?
KoRus-Nord "Te ka slags nøtte?" onsdag 9. oktober 2013 Bjørn Heine Strand, forsker, PhD Nasjonalt folkehelseinstitutt

2 Den største folkehelseutfordringen:
Økende sosial ulikhet? Sosial ulikhet – hva er det, og hvilken betydning har det for folkehelsa?

3 Disposisjon Sosiale helseforskjeller:
- hva er det? - hvor har vi det? - hvorfor har vi det? - hvordan kan vi få de bort?

4 Sosiale helseforskjeller:
- hva er det? - hvor har vi det? - hvorfor har vi det? - hvordan kan vi få de bort?

5 Sosioøkonomiske helseforskjeller
Sosioøkonomisk posisjon (SEP) Helse SEP måles ofte med Utdanning Yrke Inntekt Formue

6 Hva menes med sosiale helseforskjeller?
Systematiske forskjeller i helsetilstand som følger sosiale og økonomiske kategorier – spesielt utdanning, yrke og inntekt (sosial gradient). Grupper i samfunnet med spesielle sosiale, kulturelle eller økonomisk problemer som medfører helseproblemer (utsatte grupper)

7

8 Hva vet vi per i dag? Generelt god helse i Norge, men ikke for alle.
Vi har hatt helseforskjeller i Norge så lenge vi har hatt tall på dette. Helseforskjellene i Norge ser ut til å øke. Klare sosiale gradienter er dokumentert for en rekke helsemål: inkludert levealder, spedbarnsdødelighet, psykisk helse, selvrapportert helse, kreft, hjerte-karsykdommer, muskel- og skjelettlidelser og ulykker.

9 Hva vet vi ikke per i dag? De eksakte forklaringsmekanismene bak de store sosiale helseforskjellene er komplekse Årsakene til årsakene til årsakene….er vanskelig å gjennomskue Hvordan vi skal redusere forskjellene er fortsatt nærmest et mysterium

10 Publisert i 1999

11 Social determinants of health

12 Helse i alt vi gjør «Prinsippet om helse i alt vi gjør innebærer mer enn helsepolitikk, det dreier seg om å utvikle en helsevennlig politikk i alle sektorer» (side 51 Meld.St.34)

13 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller
St.meld.nr 20 (2006-7) Helhetlig politikk Komplekst fenomen Langsiktig innsats Ny folkehelselov

14 Sosiale helseforskjeller:
- hva er det? - hvor har vi det? - hvorfor har vi det? - hvordan kan vi få de bort?

15 Omfang

16 Livsløp «Det er åpenbart at de som har hatt kladdeføre gjennom livet, når alderdommen i dårligere helse enn de som har hatt silkeføre hele veien» Peter Hjort

17 Livsløp Grunnlaget for det gode liv og god helse legges i barne- og ungdomsårene. Familie og nærmiljø spiller en stor rolle, samt barnehage og skole.

18 fattige barn i Norge

19 fattige barn i Norge Hvis vi legger OECD s fattigdomsgrense til grunn (50 % av landets medianinntekt justert for familiestørrelse), lever 7 % av norske barn under 18 år ( barn) under fattigdomsgrensen (Epland mfl., 2010) For en familie på to voksne og to barn er fattigdomsgrensen en familieinntekt etter skatt på (2008-kroner). (EU har en mer liberal fattigdomsgrense (60 % av medianinntekten justert for familiestørrelse), som definerer at 10 % vokser opp i en familie under fattigdomsgrensen).

20 Konsekvenser av oppvekst i fattigdom
Fattige barn har i gjennomsnitt dårligere Språkutvikling Kognitiv utvikling Skoleprestasjoner Adferd og sosio-emosjonell utvikling Familiens inntekt kan innvirke på foreldres kapasitet til å investere og ivareta barna sine på en god måte Kilde: Dearing E, Zachrisson HD, Mykletun A. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2011; 48(8):785-7

21 Mer psykiske lidelser blant fattige
Barn i Bergen studien viser at andelen barn med en psykisk lidelse var fem ganger høyere i lavinntektsfamilier enn i familier med gjennomsnittsinntekter (Heiervang et al., 2007).

22 Forebyggingspotensiale!
Dersom alle barna hadde hatt like lav dødelighet som de med høyt utdannede foreldre ville 2000 dødsfall vært spart (22%) i perioden Dette tilsvarer 50 unngåtte dødsfall per år, eller 1 dødsfall per uke I 1997 var populasjonen år, fortsatt arbeidsfør alder – og dødsfallene må karakterieseres som premature dødsfall. Stor andel ulykker og selvmord i denne aldersgruppen (”unngåelige” dødsfall).

23 Barnevekststudien Nasjonal studie av vekt, høyde og midje
N=3000 i hver runde

24 Overvekt hos barn

25 Mors utdanning viktig

26 Mer overvekt i rurale strøk

27 Klassereiser Familiebakgrunn fortsatt viktig for egen sosiale status.
Foreldres utdanning viktig for barnas utdanningsløp

28 Voksne

29 Kilde: www.Norgeshelsa.no (24.09.2013)

30 Kilde: www.Norgeshelsa.no (24.09.2013)

31 Kilde: www.Norgeshelsa.no (24.09.2013).
Kronisk sykdom: Andel som oppgir at de har en sykdom eller lidelse med varighet mer enn 6 måneder, etter utdanningsnivå ved inngangen av året.

32 Hvor stor interesse viser andre for det du gjør?
Hvor mange står deg så nær at du kan regne med dem hvis du får store personlige problemer? Hvor stor interesse viser andre for det du gjør? Det å få praktisk hjelp fra naboer om du skulle trenge det, er det: Andel med lite sosial støtte Grunnskole Vgs Univ/høgskole Kilde: ( )

33 Sosiale forskjeller i levealder

34 2008: 50,7 år versus 57,6 år 6,9 års forskjell!
Fig. Forventet gjenstående levetid ved alder 25 år for menn etter utdanningsnivå Kilde: norgeshelsa.no

35 Inntekt og dødelighet Døde per 100 000
Gradient, men de fattigste 25% skiller seg ut Laveste 25%: samme dødelighet i dag som i 1970. Forskjellene blitt større - også mellom gruppene som ikke er i laveste inntektsgruppe. Hva med yrke, er det forskjeller etter yrkesbakgrunn? (se neste slide)

36 Sosiale helseforskjeller:
- hva er det? - hvor har vi det? - hvorfor har vi det? - hvordan kan vi få de bort?

37 Global Burden of Disease
Verdens største helse-kartleggingsprosjekt 2010-tall

38 Sosiale ulikheter og kosthold
Voksne personer fra lavere sosiale klasser har: Lavere inntak av frukt, grønnsaker, og fiber Lavere inntak av fisk Høyere inntak av helmelk og poteter En rekke internasjonale og norske studier viser at kostholdet i grupper med lav sosial status er mindre gunstig helsemessig. Det er imidlertid behov for mer dokumentasjon om hvordan kosthold og matvarevalg varierer i ulike grupper. Videre vet vi lite om hva som kan forklare ulikheter i matvarevalg og matvaner, hvordan disse oppstår og vedlikeholdes. Denne type kunnskap er viktig spesielt med tanke på å utvikle effektive intervensjoner og forebyggende tiltak i arbeidet for å heve den ernæringsmessige kvaliteten i kostholdet til de mindre privilegerte gruppene. Funnet tilsvarende gradienter for BMI, kolesterol, og blodtrykk.

39

40 Norge på Europatoppen i røykeforskjeller!

41 Røyking   38% 10%

42 Fedme, år Kilde: Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser

43 Mosjon Kilde FHI: Helseundersøkelser blant åringer i Oslo, Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark

44 Alkohol Flere studier finner et høyere alkoholbruk blant de høyere sosioøkonomiske gruppene Men vanskelig å fange opp alle aspektene av alkoholbruk Likevel ser det ut til at alkoholbruk er en relativt liten årsak til de store levealders-forskjellene mellom lav og høy sosioøkonomisk posisjon

45 Alkoholbruk etter bosted
Alkoholforbruk, Bosted Til sammenligning så skilte Oslo/Akershus seg ut som det stedet med høyest alkoholkonsum. Menn i Oslo/Akershus drakk 50 % (1,6 liter) mer enn menn på Sør-og Vestlandet, og kvinner i Oslo/Akershus drakk 70 (1 liter) enn kvinner på Sør-og Vestlandet. Justert for kjønn, alder, periode, utdanning og inntekt var forskjellen i alkoholkonsum mellom Oslo/Akershus og Sør-og Vestlandet om lag 40 %. Strand & Steiro. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123:

46 Alkoholbruk etter utdanning
Alkoholforbruk, Utdanning Alkoholbruk etter utdanning Alkoholkonsumet var økende med økende utdanningsnivå både for menn om kvinner. Menn med universitetsutdanning drakk 26 % mer alkohol per år enn menn med grunnskoleutdanning. For kvinner var de tilsvarende raten 68 % (1,0 liter). Denne forskjellen tilsvarer tre helflasker 40 % sprit årlig for menn og nesten tre og halv helflasker årlig for kvinner.

47 Alkoholbruk etter inntekt
Alkoholforbruk, Inntekt Vi fant en sosio-økonomisk gradient i alkoholkonsum, et høyere forbruk blant høystatusgruppene. Alkoholforbruket var stigende med høyere utdanning og inntekt. Som i et studie av Jo Saglie (1994) var alkoholkonsumet stigende med inntektsnivå. I den multiple analysen, der det i tilegg til alder ble justert for utdanning, bosted og periode: det var da økende konsum etter økende inntekt. For kvinner økte alkoholkonsumet lineært med inntektsnivået. Justert for alder, kjønn, utdanning, årstall og bosted var de bare dem i laveste firedel som skilte seg ut med signifikant lavere forbruk. I en studie av 14 europeiske land er fant man at alkoholforbruket i Norge var spesielt inntektselastisk sammenlignet med de andre landene. Effekten av prisendring på forbruket var større enn prisendringen selv, noe som indikerer at alkohol er en luksusvare i Norge.

48 Potensiale for reduksjon

49

50 Årsaker til helseforskjellene
Ulik livsstil Ulikt arbeidsmiljø Seleksjon fra barndommen Helsetjenesten? Ressursfordeling og ressursutnyttelse (Ressurrs-multiplisering) Psykososiale effekter

51 Sosiale helseforskjeller:
- hva er det? - hvor har vi det? - hvorfor har vi det? - hvordan kan vi få de bort?

52 Kan vi redusere forskjellene?
”Somliga går med trasiga skor Säg, vad beror det på? Gud fader som i himmelen bor Kanske vill ha det så” Cornelis Vreeswijk

53 Tiltak mot sosiale helseulikheter
Kunnskap om effektive tiltak mot sosiale ulikheter i helse er mangelfull i Norge (Dahl, 2000). Det samme er tilfellet internasjonalt. Mange brede tiltak med gode intensjoner treffer skjevt og bidrar til økte, snarere enn mindre forskjeller. De fleste velferdstiltakene er utformet for å utjevne ressurser, og ikke for å utjevne helse Mye tyder på at helseatferd er blitt en viktig bakenforliggende faktor for helseulikhetene i dagens samfunn Røyking tar mange leveår og er spesielt skjevt fordelt – tiltak mot røyking vil derfor sannsynligvis virke utjevnende

54 4 innsatsområder Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og helsetjenester Sosial inkludering Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy

55

56

57

58

59 Oppsummering Bedre helse de siste tiår, men betydelige sosiale helseforskjeller Forskjeller på de fleste helsemål, både psykiske og somatiske Forskjeller hos barn, ungdom, voksne og eldre. Forskjellene er så tydelige, men mekanismene er komplekse og mangefasetterte. Behov for å finne gode tiltak som kan redusere helseforskjellene Starte tidlig! Familie, skole, barnehage og nærsamfunn Ta bort terskler og stengsler slik at man kan leve aktive, sosiale liv.

60 Takk for meg!