UNGDOMMEN OG KROPPSØVINGSFAGET I MODERNE TID Solveig Dahle solveig.dahle@hiof.no

FORMÅLET MED KROPPSØVINGSFAGET Generelle læreplan sier: ”Opplæringen må fremme glede over fysisk aktivitet………”(s.48) Læreplanen i kroppsøving – 94, generell del sa: ”Et mål for kroppsøving er derfor at teori og praksis gir erfaringer og innsikter som setter seg som en varig lyst til å trene, slik at en holder frem med mosjon livet igjennom.” (KUF 1994:53) Kunnskapsløftet: ”Faget skal inspirere til bevegelse, kreativitet og selvstendighet hos den enkelte”. ”Gode opplevelser i kroppsøving kan vere med å leggje grunnlaget for ein fysisk aktiv og helsefremjande livsstil hos dei unge”.

KUNNSKAPSLØFTET Signaliserer tro på objektiv kunnskap, som i stor grad skal innhentes via de fem grunnleggende ferdighetene: Lese Skrive Regne Utrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy

UNDRES ”Man kan undres over at Kunnskapsløftets grunnleggende ferdigheter i et praktisk fag som kroppsøving i hovedsak er rettet mot lese, skrive, matematikk og dataferdigheter og i mindre grad mot elevens holdninger og kunnskap om fysisk aktivitet og helse”.(Eriksen, 2006)

KROPPSØVINGSFAGET ET ANNERLEDES FAG I kroppsøving er ikke den objektive kunnskapen den endelige kunnskapen Den er kun et ”middel” for å kunne skape en varig lyst til å drive med fysisk aktivitet.

VIL OBJEKTIV KUNNSKAP VÆRE MED Å FÅ DEN MODERNE UNGDOM TIL Å UTVIKLE EN VARIG LYST TIL Å DRIVE MED FYSISK AKTIVITET?

GJØR MAN RETT DERSOM MAN VET RETT?

HVA SLAGS TYPE KUNNSKAP? I SÅ FALL………….. HVA SLAGS TYPE KUNNSKAP?

KUNNSKAPSLØFTET = KVALITET? ØKE KVALITETEN PÅ KROPPSØVINGSFAGET

HVA ER KVALITET I KROPPSØVING? Kompetansemål som: Eleven skal kunne overlapping, veggspill og andre former for å skape to mot – en situasjoner.(9.klasse) Objektive vurderingskriterer.

KVALITET FOR HVEM?

Hva sier elevene som ikke trives Jeg pleide å late som jeg hadde skader for å slippe gymmen. I fjor pleide jeg å late som jeg var syk. Jeg bare fant på ting. I fjor var det verste året jeg noen gang har hatt, fordi da hadde vi bare ball. Da gikk det veldig mye på ferdigheter. Vi brukte flere timer på å lære oss ferdigheter. Bare stå å lære… Ja, jeg vet ikke… Jeg mener det hadde vært bedre og hatt en halv time hver dag der man bare trente. Det er det man trenger. Det er det ungdom trenger. De trenger å trene. Hadde jeg vært interessert i ferdigheter hadde jeg faktisk valgt idrettslinja. Jeg synes gym skal være til for å holde seg i form.

I Kroppsøving nr. 6, 2006 s.9 står det: Det som også verkar ganske klart er at med dei kompetansemåla som ligg i kunnskapsløftet, er krava til kroppsøvingslæraren merkbart endra. Tida som ”aktivitetsleiar” er avgjort forbi, …………………

Aktivitetsleder?? Har vi frem til i dag hatt aktivitetsledere i kroppsøvingsfaget?

Hva skal vi nå ha? TRENERE?

Aktivitetsleder, trener eller pedagog? Å være kroppsøvingslærer er IKKE det samme som å være aktivitetsleder, men heller ikke det samme som å være trener på fritiden. Vi bør være varsomme med å gjøre kroppsøving til et idrettsfag.

ER KROPPSØVING DET SAMME SOM IDRETT? Allerede fra 5-7 brukes idrett som begrep i den nye fagplanen, og i den videregående skolen brukes begreper som idrett og trening. De elevene som velger bort organisert idrett er i stor grad de som også faller fra i kroppsøvingsfaget. Mye tyder på at det er fordi kroppsøvingsfaget tilbyr mye av det samme som idretten. Ferdighetsutvikling, og forbedring.

Trivselsfaktor i kroppsøvingsfaget Faget har en relativt høy trivselsfaktor Likevel viser undersøkelser at bortimot 30% av elevene til enhver tid ikke trives og er motivert for kroppsøvingsfaget (Flagstad, 1996, Boström, 2004) De fleste av disse elevene oppsøker sjelden eller aldri fysisk aktivitet etter endt skolegang.

HVEM ER DISSE UNGDOMMENE? Ungdommene som oppgir å trives i faget, er også de som er mest idrettsaktive på fritiden. (Andersen, 1993, Froberg og Rørskjær, 1994, Dahle 2005)

HVEM ER DET VIKTIGST Å NÅ? Det er grunn til å tro at de som ikke trives i faget, og som ikke er idrettsaktive på fritiden blir spesielt viktig å nå nettopp i forhold til fysisk aktivitet. Bevisstheten om hvem man søker vil påvirke hvordan man henvender seg.

Kroppsøvingshistorikk Frem til i dag har kroppsøvingsfaget stort sett vært foranket i en naturvitenskaplig paradigme, der begreper som effekt, intensitet, krav, og måling står i sentrum. (Säfvenbom, 2001)

DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN Den videregående skolen er siste ”stoppested” før ungdommen er overlatt til seg selv. Det blir derfor en stor utfordring og en viktig oppgave å få ungdom til å utvikle ønske om å drive med fysisk aktivitet også etter endt skolegang.

KAN VI TENKE ANNERLEDES?

MASTERGRADSAVHANDLING 2003-2005 UNGDOMMEN OG KROPPSØVINGSFAGET I MODERNE TID En kvantitativ og en kvalitativ analyse av en 15 ukers intervensjon i den videregående skolen.

TEORI Moderne samfunn kjennetegnes av individualisering, og økt frihet Økt frihet er nødvendigvis ikke bare et gode… Økt frihet – økt psykososial risiko…… HVA ER DET DA UNGDOM TRENGER I FORHOLD TIL FYSISK AKTIVITET??

Dagbladet 22.5.06 Tema: Arbeidsliv, jobbnerver, prestasjonsangst, stress og helseplager. 1.Amanuensis og psykolog Knut Olsen tror mange arbeidstakere velger sykemelding som strategi for å slippe eventuelt nederlag. Over en million norske arbeidstakere blir syke av stress hvert år, viser tall fra Arbeidstilsynet. Fire av ti oppgir at vedvarende stress på jobben gir seg utslag i helseplager. ”Årsaken til at arbeidslivet er blitt tøft og kynisk er at mange synes de er nødt til å prestere hele tiden. Resultatet blir dårligere prestasjoner og redusert arbeidsglede”. (Tommy Lund Andersen, leder i Lederutviklingsfirmaet Inovati)

KONTEKSTUALISME Mennesket er i interaksjon med flere komplementære kontekster i hverdagen, og menneskets utvikling er et resultat av alle disse samhandlingene. Man betrakter individet i den moderne verdens kompleksitet.

PROSJEKT GLEDE I BEVEGELSE

INTERVENSJONEN ”GLEDE I BEVEGELSE” (GIB) Sosiologisk perspektiv der den moderne elev dannet premissene for utviklingen av faget. Mer vekt på fysisk aktivitet som rekreasjon, atspredelse og leik. Perspektivet i faget var ikke preget av mål om å forbedre seg, men heller med perspektiv om å erfare en rekreerende effekt. Intervensjonen bygde på et enkelt prinsipp; To have a good time every time. Intervensjonen representerer en alternativ tilnærming til et kroppsøvingsfag som er sterkt fundamentert i et naturvitenskapelig paradigme og i stor grad påvirket av idrettsbevegelsen.

MOTIVASJONSTEORI ”SELF DETERMINATION TEORI” (Deci & Ryan, 1985) Selvbestemmelse Tilhørighet Kompetanse (Denne kompetansen må nødvendigvis ikke være basert på mestring av idrettslige ferdigheter.

Var opptatt av dette! Velvære Livskvalitet Glede Rekreasjon Opplevelse Forstå Tilrettelegge Veilede (samfunnsvitenskap og Humaniora)

Var IKKE opptatt av dette. Effekt Måle Forklare Intensitet Krav Overvåke (Naturvitenskap)

Flyttet fokus – endret perspektiv!! Glede istedenfor intensitet Rekreasjon istedenfor krav Meningsfylde istedenfor effekt

KONKRETE TILTAK Endret kriteriene for kvalitet i faget. Større rom individuelle valg Mindre vekt på prestasjon og forbedring Mer vekt på lek, opplevelse, glede og rekreasjon. Halvparten av øktene var ”frie økter” Halvparten av øktene var ”faste økter”

KVANTITATIVE RESULTATER

TRIVSEL I KROPPSØVINGFAGET Figur 2, illustrerer resultatene fra analysen. Som figuren viser, har prosjektgruppen hatt en positiv utvikling i trivsel i kroppsøvingsfaget fra test 1 til test 2 (m= 1.4), mens kontrollgruppen har utviklet mindre trivsel i perioden august – desember (-.26)

INDRE MOTIVASJON Figur 3, illustrerer resultatene fra analysen. Som figuren viser, har prosjektgruppen hatt en positiv utvikling i indre motivasjon fra test 1 til test 2 (m= 1,4) mens kontrollgruppa har utviklet mindre indre motivasjon i perioden (m= -0,4).

YTRE MOTIVASJON Figur 4, illustrerer resultatene fra analysen. Som figuren viser, har prosjektgruppa hatt en tilbakegang av ytre motivasjon fra test 1 til test 2 (m= -, 60), mens kontrollgruppa har utviklet noe mer ytre motivasjon (m=, 23). Dette betyr at prosjektgruppa har hatt en positiv utvikling i henhold til ytre motivasjon, da det er ønskelig at denne går ned/tilbake.

IVER ETTER Å VÆRE I FYSISK AKTIVITET

SYN PÅ DET TRADISJONELLE FAGET Opplevelser fra det tradisjonelle kroppsøvingsfaget: ”Fotball, og innebandy… det samme hver gang…ikke noe nytt.” Det har vært for MYE vanlig sport. Jeg er lei av at alle må gjøre det samme hele tiden, og synes faget har vært elendig”. Det er jo bare……hvis mesteparten av klassen vil ha fotball, så må vi spille fotball. Jeg er jo ikke noe glad i fotball, og derfor har jeg bare kjedet meg. ”Jeg kom jo for… det er et press på fravær og karakterer, og du vil jo gjerne ha karakter. ”Jeg har mislikt faget veldig mye, fordi jeg kanskje ikke har vært den flinkeste. Det har vært et veldig press på det å gjøre det bra, og jeg har vært redd for å mislykkes foran de andre. Det har ført til at jeg later som om jeg ikke gidder eller ikke vil. Bruker det som en unnskyldning for at jeg er redd for å drite meg ut.

Negative til prosjektet: ”Når du vet at det her må jeg ikke gjøre, for det har jeg ikke lyst til, blir det ikke det samme. Det hadde blitt en mye bedre innstilling dersom det her er noe jeg må gjøre fordi det er bestemt. (av læreren). ”Du som lærer bør være litt mer bestemt på det, ellers så blir det slækkt. - Det jeg føler med de frie øktene er …… Du er jo ikke der hele tiden, og det blir ”gæærnt”, for da blir det bare tull og……og ikke noe ordentlig. Du prøver ikke å imponere noen liksom”.

Positive til prosjektet ”….. Da vi ble informert, når vi hørte at det ikke blir det presset. Vi tar bort ferdigheter, ………det var liksom en lettelse å høre det”. Jeg har ikke følt gjennom prosjektet at det har vært det presset”.

Positive til prosjektet ”Det har gått opp for meg at det ikke er så alvorlig. Det trenger jo ikke……det er jo ikke liv og død trening. ALT må jo ikke være så VIKTIG. F eks. innebandy da, må liksom ikke … det er liksom ikke VM å spille innebandy i gymtimen. Det var det før nesten. Telte mål, og alle gjorde det………Før var det sånn: ÅHHH, NEI!!!, Men nå ……tapte……like greit…det var moro.

Positive til prosjektet ”De frie øktene liker jeg godt, fordi da kan jeg trene det jeg har lyst til å trene. Da er det gøy, og jeg kan drive med aktiviteter som passer meg, rett og slett. Det har fått meg til å få lyst til å trene igjen. Jeg har kommet på hvor gøy det er å trene. Det er jo egentlig kjempegøy”.

Hvordan har elevene oppfattet kroppsøvingsfaget gjennom Hvordan har elevene oppfattet kroppsøvingsfaget gjennom prosjektet (GIB), og hvilke erfaringer og opplevelser ligger til grunn for deres oppfattelse? Konklusjon: elevene opplevde det ”nye” kroppsøvingsfaget (GIB) som mer meningsfylt fordi: Faget endret perspektiv fra prestasjon/mestring og forbedring til rekreasjon og opplevelse. Ved å få større innflytelse på undervisningsinnholdet og egne valg. Større variasjon i undervisningen. Større hensyn til den enkeltes egne interesser og behov. Læreren og fagets kriterier var i større grad deltagelse og innsats. Læreren ”så” i større grad ”alle” elever uansett ferdighetsnivå. Mindre grad av sosial sammenligning på grunn av endret perspektiv, mindre alvor og mer fokus på gleden og opplevelsen.

HVA BLIR SÅ VIKTIG? Lærerens refleksjoner og valg i forhold til den nye fagplanen blir ekstremt viktig. Hva legger læreren vekt på i konteksten. Hvordan velger læreren å tilrettelegge faget. Gir læreren elevene mulighet for elevmedvirkning? (alle) Ser læreren kroppsøvingsfaget som ”det samme” som idretten, og vurderer ut fra et slikt perspektiv. Hva er det viktigste for læreren at elevene utvikler….. Fysisk form i løpet av videregående skole eller Positiv innstilling til å være i bevegelse

HVA BLIR VIKTIGST Skal kroppsøvingsfaget nå sitt overordnede mål om å gi ungdom erfaringer og innsikter som setter seg som en varig lyst til å trene, slik at de holder frem med mosjon livet igjennom sees som helt avgjørende hvilke OPPLEVELSER OG ERFARINGER ungdommen får gjennom kroppsøvingsfaget, og hva de ”har med seg” når de går ut fra den videregående skolen.

FINNES DET NOEN SANNHET? Det finnes ingen sannhet, og ingenting er svart/hvitt. Det som blir viktig er at vi hele tiden reflekterer over de valg vi gjør i møte med det unge menneske uansett hvilken reform og fagplan som foreligger, og at vi i en kunnskapsverden ikke glemmer fagets egenart. GLEDEN VED Å VÆRE I BEVEGELSE! Uten refleksjon over egen praksis, ingen utvikling.