Å ha en søvnsykdom – om forståelse, kamp og konsekvenser

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Advertisements

Rastløse ben Rastløse bein er en plagsom kronisk tilstand
Gode grunner for å ikke drikke alkohol!
Hva er psykisk utviklingshemming?
Fra ”liggende” til arbeidende – min historie
SØVN OG KRONISKE SMERTER HOS ELDRE
Arbeid for bedre arbeidsordning ved Borregaard.
Å opprettholde et godt immunforsvar
Fysisk aktivitet og helse
STRESSMESTRING Hva er stress Forekomst Behov for aktivitet-hvile
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
Overtrening En ikke planlagt reduksjon i prestasjonsevnen i fravær av sykdom og til tross for normalt eller økt treningsnivå. Skyldes for stor belastning.
Defåkketidtilaltdesku'gjort
Marianne Dahlum Helsesøster
Barnevernsbarns erfaringer- utdanning og helse
Hvordan overleve som personale i skjermet enhet
TEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL
Barn og unges helse Levanger kommune
FYSISK AKTIVIETET OG SKJERMAKTIVITETER
Seksjon for allmennmedisin, UiB
Potpourri.
Diagnostiseringskriterier i DC-LD.
Forekomst av Diabetes.
Hvor mange dager i løpet av de siste 7 dager, gikk du minst 10 minutter i strekk for å komme deg fra et sted til et annet? Dette inkluderer gange på jobb.
Intervallarbeid Naturlig intervalltrening:
Mestring og forebygging av depresjon
Fysisk aktivitet Bra for helsa!.
Overtrening Av: Patrulje Ekorn
Støyveileder – innspill fra Statens vegvesen
Av Joachim og Fredrik Bukspyttkjertelen.
Du er skikkelig sliten og frustrert……
Skjønnhetstyranniet og vold Elisabeth og Anne-Bente
Barn og bevegelse Si JA til barnas bevegelsesglede!
Søvnvansker ( insomni)
Søvn, hvile og aktivitet
Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Epilepsi hos barnehage-og skolebarn
Kapittel 15 På litteraturgruppe
Ortose/Hjelmbehandling
Søvn og kvile Forelesning haust 2005 ved Inger Straume Epland.
Definisjon av ulike HMS-begreper
Sykdommer knyttet til livsstil
Undervisningsprogram Flyktningehelsetjenesten
Behandling! Hva du skal gjøre Få personen ut av kulden. Hvis det ikke er mulig å gå inn, beskytt da personen mot vind, tildekk personens hode og isoler.
Kurs høsten 2015 Praktiske opplysninger om kurset: Kurset blir ledet av godkjente kursledere. Kurset går over ganger og varer i 2 ½ time. Det er.
VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier 6 oktober 2015.
Helsedimensjonene ved å gå Gå for livet, Tønsberg 25. juni 2014 Rune Kippersund, folkehelsesjef i Vestfold fylkeskommune.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Når nettene blir lange… Søvnforstyrrelser hos eldre med og uten demens.
Arbeidstid – hvor utfordres Norsk Sykepleierforbund i 2011 Kan det gå på forsvarligheten løs?
KURSDAG 1 1 Målet: Bedre søvn Veien:Kunnskap og innsikt V eiledning Gruppestøtte Avslapningsøvelser Bedre vaner VELKOMMEN TIL KURS.
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
Velkommen – presentasjon av deg selv
Gode søvnvaner Bedre søvn Hvordan oppnå bedre søvn
DIN VEG Ingen har varda den vegen du skal gå ut i det ukjende ut i det blå Dette er din veg berre du skal gå den og det er uråd å snu og ikkje vardar.
Livsstil og god helse Tekst, figur, bilder etc..
MensutFORDRINGEN.NO MENSEN OG TRENING.
Entreprenørseminar 7. april 2005 Øyvind Lauridsen Petroleumstilsynet
Utviklingshemmede Ikke en ensartet gruppe, men enkeltindivider med store ulikheter både i grad av utviklingshemning og typer av funksjonsnedsettelse. Medfødt.
Velkommen – presentasjon av deg selv
Velkommen til kurs Utbrenthet
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Utskrift av presentasjonen:

Å ha en søvnsykdom – om forståelse, kamp og konsekvenser Margaret Sandøy Ramberg, Foreningen for Søvnsykdommer Søvnforum 2005

Søvnighet og tretthet Søvnighet betraktes ofte som et tegn på personlig svakhet Tretthet er mer akseptabelt fordi det antas å være resultatet av anstrengelser eller hardt arbeid Liten kunnskap og forståelse av sammenhengen mellom trøtthet og søvnighet (Dement et.al. 2003, Sleep, Vol. 26, No 4)

Dårlig søvnkvalitet over tid Husker ikke hvordan god søvn er Husker ikke at en har falt i søvn Når trangen til å sove er mild eller moderat, gjenkjenner en ikke symptomene på søvnighet særlig godt Man tror man er sliten, mens man egentlig er søvnig En tror ikke at en er søvnig før en kjenner seg ekstremt trøtt (Dement et.al. 2003, Sleep, Vol. 26, No 4)

Vedvarende trøtthet kan være et tegn på en søvnforstyrrelse eller utilstrekkelig søvn. (Dement et.al. 2003, Sleep, Vol. 26, No 4)

Liten kunnskap og forståelse mellom sammenhengen mellom trøtthet og søvnighet kan være livsfarlig. (Dement et.al. 2003, Sleep, Vol. 26, No 4)

Trøtthetens tid Vår tidsalder krever stadige omorganiseringer, krav om økt produktivitet og effektivitet Sammenheng mellom arbeidsliv, privatliv og intensitet Frihet, fleksibilitet og selvrealisering medfører større intensitet (”Trøtthetens tid”, Pax Forlag 2001)

Trøtthetens tid Alle jobber mer, dette har ført til en normalisering av det å gjøre mer Vi er slitne, trøtte, oppskrudde, rastløse og irriterte Mindre fysisk arbeid > trøtt > hvile/ søvn Mentalt arbeid > sliten > ? (”Trøtthetens tid”, Pax Forlag 2001)

Uopplagt – sliten; Hvor ofte ? 11% Hver dag 29% Noen ganger i uken 26,5% 1 gang i uken 28% sjeldnere enn 1 gang i uken 6% aldri (”Trøtthetens tid”, Pax Forlag 2001)

Ny type trøtthet krever ny type håndtering Forholdene på arbeidsplassen må legge til rette for hvile og mulighet til å hente seg inn igjen Kollektivtrafikk – mulighet for hvile til og fra jobb, må ikke brukes til arbeid Arbeidsfordeling i hjemmet (”Trøtthetens tid”, Pax Forlag 2001)

Ny tid krever nye grep Umoderne å innrømme trøtthet Umoderne å hvile Viktig å opprettholde god fysikk, fysisk trening viktig Bedre søvn- og hvilevaner En ny hvile + ny søvnkultur påkrevd (”Trøtthetens tid”, Pax Forlag 2001)

Trøtthet og livsstil Dyp søvn er forbundet med hormoner > reparerer kroppen Søvnkvaliteten er viktig Sammenheng mellom søvnens varighet og dagsform Biorytmen styrer kroppens døgnrytme (Per E. Hesla, 2001)

Trøtthet og livsstil Lyset styrer kroppens klokke, melatonin kan manipulere tidsrytmen og brukes ofte på feil basis Hormonene som sørger for maksimal ytelse til forventet tid er koblet til biorytmen Kroppstemperaturen synker når vi faller i søvn (Per E. Hesla, 2001)

Skiftarbeidere særlig utsatt 20 % av befolkningen jobber skift Sover dårligere Dårlig søvnkvalitet Sover på feil tider i forhold til biorytmen, nattesøvnen har den beste kvaliteten Spiser til feil tider > økt risiko for overvekt (Per E. Hesla, 2001)

Biorytme Forskning på piloter i våken tilstand viser at i tidsperiodene 0300-0500 og 1500-1700 reduseres yteevnen med opp til 35% (Per E. Hesla, 2001)

Ja til siesta ! Under biorytmens to bølgedaler (the circadian low period”) kl. 0300-0500 og 1500-1700: Senkes kroppstemperatur og puls Kroppen innstilles for å innta hvile (Per E. Hesla, 2001)

Søvnunderskudd: Gir svekket hukommelse Medfører dårligere årvåkenhet og lengre reaksjonstid Påvirker utholdenhet, grensesetting og evnen til å fatte beslutninger Gir et betydelig tap av konsentrasjonsevne (Per E. Hesla, 2001)

Tretthet og mikrosøvn Mikrosøvn er: ”Ukontrollert og spontan søvn som kan vare i alt fra noen sekunder til flere minutter” Mikrosøvn gir tap av reaksjonsevne, redusert evne til å motta informasjon og virkelighetsoppfatning (Per E. Hesla, 2001)

Tretthet og mikrosøvn: 10 ganger større sjanse for å oppleve mikrosøvn mellom kl. 2200-0600 10 ganger større sjanse for å oppleve mikrosøvn for hver akkumulerte arbeidstime Mikrosøvn øker med økt søvnløshet Mikrosøvn reduserer ikke behovet for søvn (Per E. Hesla, 2001)

Søvn og helse Tegnet på at noe er galt: Du faller i søvn før det har gått 5 minutter Har du ikke sovet om natten, ligger du i den farlige sonen hele tiden Sykdomsrelaterte og andre forstyrrelser av kvalitetssøvn gir manglende REM-søvn Ofte våken fra 4 og utover > oftest psykisk relatert (Per E. Hesla, 2001)

SØVNSYKDOMMER Sykdommer hvor den naturlige søvnen blir: forstyrret avbrutt oppstykket ukontrollert forskjøvet

NARKOLEPSI grunnleggende problematikk manglende avgrensning mellom våken tilstand og forskjellige søvntilstander søvnanfall påfallende tretthet på dagtid (EDS) hypnagoge hallusinasjoner søvnparalyse katapleksi

Obstruktiv Søvnápne Rammer ca. 2 prosent av befolkningen, skyldes at luftveiene helt eller delvis blokkeres under søvnen

Forskjøvet søvnfase syndrom Forsinket søvnfase døgnrytme på mer enn 24 timer får ikke sove om kvelden greier ikke våkne om morgenen For tidlig søvnfase trett tidlig på kvelden ”morgenfugl” Andre avvik