BETYDNINGEN AV ET GODT LÆRINGSMILJØ. Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. NARVIK Onsdag 29.09 – 2010. Erik Nordgreen – Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Egen bakgrunn Hotellet i Trondheim – praktisk tilnærming. Mange praktiske eksempler – mindre systematikk. Ideer til å kunne gjøre ting annerledes. ”Er det noe dere IKKE har gjort? Spørsmål – dumme svar. Tre ting - Aktørperspektivet Forskning

TRE SENTRALE KOMPONENTER. Relasjonskompetanse Klasseledelse Faglige/fagdidaktiske ferdigheter En påstand: Trivsel og helse henger sammen med skolefaglige prestasjoner.

WHAT ARE WE BUILDING? . Prosjekt eller fremtidsutsikter. Ordvalg former tanken

ROS, OPPMUNTRING, BELØNNING. LÆRINGSPYRAMIDE KONSEKVENSER . STRUKTUR Kvinner på randen Student ved høyskolen i Telemark – strukturførst Ikke vanntette skott mellom fasene Lære av andre – mer nå enn før Belønning: a) for voksne b) læreren i Kristiansand ROS, OPPMUNTRING, BELØNNING. RELASJONER

ETIKK-TAKK Relasjon som instrumentelt redskap. Er noe ”godt i seg selv?” Ann S. Masten Distinguished McKnight University Professor Ph.D., 1982, University of Minnesota Competence, risk, and resilience in development Håp, forventninger og tillit skaper læring. Rimi-revolusjonen . Filosofiboken Økonomisk utbytte – læringsutbytte. Mennesker behandler man ordentlig Holdninger og forventninger - struktur

Hvem er dette….? .

Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolens ethos eller klima. Kulturen bærer gruppens kollektivt aksepterte løsninger videre til nye og uerfarne medlemmer. Rent fysisk er læreren ofte alene. Psykisk er læreren aldri alene. Kulturen gir en levende kontekst for lærerens utvikling og måte og undervise på.

Ulike skolekulturer (Hargreaves) Fragmentert individualisme Isolasjon og privatiserte lærere Beskyttelse mot innblanding utenfra Utrykk for usikkerhet, angst og frykt for å bli målt Balkanisering Identitet knyttet til en gruppe Lav gjennomtrengelighet og høy stabilitet Lite kollektiv gjennomføring og statusforskjeller mellom grupper Påtvunget kollegialitet Administrativ regulering for å skape kollegialitet, tid og sted, obligatorisk deltakelse Kunstige grep som kan kvele ekte ønsker

Skolekulturer (forts.) Samarbeidskultur Felleskap, tillit og støtte som betyr noe i det daglige arbeidet Nært samarbeid med løpende utvikling Utviklingsorientering, frivillighet og stor innsats Bevegelig mosaik Fleksibelt og dynamisk samarbeid Tilhørighet i ulike grupper, utfordrende samarbeid

Skolekulturens innhold Innholdet består av alle holdninger, verdier, vaner, antagelser og måter å gjøre ting på som en bestemt gruppe lærere er felles om. Å være felles om noe er både en implisitt og eksplisitt konsensus. En slik konsensus er vesentlig i alle organisasjonskulturer.

To typer handlingsteorier Offisielle handlingsteorier: Det vi muntlig eller skriftlig hevder at vi skal gjøre. De uttalte handlingsteoriene fungerer som offisielle "kart". Men det bedriften sier den står for behøver ikke å vise seg i dens faktiske handling. Bruksteorier: Dette er det vi i virkeligheten gjør; våre anvendte handlingsteorier eller bruksteorier. De kan være andre enn de uttalte teoriene, fordi den enkelte konstruerer sine egne representasjoner av organisasjonens uttalte teorier. (Argyris og Schön, 1978)

Praksis i klassen Daniel Stern: Affektiv inntoning. Menneskers intimsone. Tangentmetoden. Tiltak og strategi.

Paulo Freire. De undertryktes pedagogikk. Definisjonsmakt Engasjement HUMANISERING DEHUMANISERING Litt om Brasil, folketall, demografi, politisk historie Slavehistorien i Brtasil er betydelig underrapportert. MST – den opprinnelige varianten Må oppleves relevant. Marxixtisk inspirert Inspirerte frigjøringsteologien Ortopraksis fremfor ortodoksi.

FINN SKAARDERUD om det selvstendige individ har oppstått. ”Det undrer meg mye hvordan forestillingen om det selvstendige individ har oppstått. De eneste selvstendige individer jeg kjenner er muligens autister.” Finn Skaarderud. . Han er en sånn enI den klassen der er det jo bare flinke og ordentlige elever. Hva skal man gjøre med mennesker som meg…? Hva skal man gjøre med sånne elever som bare ikke vil? Vi har en sånn håpløs elev. TING BARE SKJER , IKKE SANT…?

Ulike teoretiske perspektiver på elevenes handlinger og læring i skolen Kontekst Læringsmiljø Undervisning Relasjoner Venner Uvenner Hjemmeforhold System Eleven i samspill med de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene. Aktør Elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier Individ Elevens individuelle forutsetninger, Stabile karaktertrekk En relasjon kan analyseres i disse tree perspektivene. Lage et eksempel – LIVE?

TRIANGULÆRE RELASJONER PPT, Barneverntjeneste En hektisk morgenstund på 2 minutter Reidun som barnevakt. Omtale av kollegaer. Læringsmiljø Elever Hjem SKOLE

SLIDING DOORS. Gerald Patterson: «Coersive circles» «Tvingende Samhandlingsmønstre»

Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring 0.00 – 0,19 ingen effekt 0.20 – 0.39 liten effekt 0,40 – 0,59 middels effekt > 0,60 stor effekt

Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Aldersblanding 0,04 Redusert klassestørrelse 0,21 Liten effekt l

Læreren og elevenes læringsutbytte Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Lærerens tilbakemelding til elevene, (positiv, støttende og konstruktiv) 0,73 Stor effekt Lærerens tydelighet og struktur i undervisningen 0,71 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0,72 Kognitive strategier; dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon, oppsummering 0,74

Læreren utgjør en forskjell (Hattie 2009) Faktorene tilknyttet læreren og undervisningen har en gjennomsnittseffekt på 0,68. Læreren har den mest kraftfulle innflytelsen på elevenes læring og utvikling og de viktigste faktorene er:

POENGET . LETTE FRA BAKKEN

Referanser Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Nordahl, T. og Dobson, S. (red) (2009): Skolen og elevens forutsetninger. Om tilpasset opplæring i pedagogisk praksis og forskning. Vallset: Opplandske bokforlag.

TUSEN TAKK!