Ediel och Avräkningskonferensen 2010 Tor B. Heiberg, Statnett SF

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter
Advertisements

Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
Bygg møter Terreng Kjetil Gjesdal 3. September 2008.
Effektiv prosjektplanlegging
Nettleien 2013 Oppdatert Innholdsfortegnelse •NVEs inntektsrammer • Nettoppbygging • Strømprisen og nettleiens sammensetning •Hva påvirker.
Regionalnettsordningen og fleksibelt forbruk
BARENTSSAMARBEIDET.  Befolkning ca. 6 mill  Størrelse 3X Frankrike  Største by Murmansk ca BARENTSSAMARBEIDET.
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
EnergiForvaltning+ •Et produkt for Deg som –ønsker stabile, forutsigbare og lave elpriser –syns spotpris og fastpris er altfor risikabelt –ønsker å bruke.
SALG AV EL-FORRETNINGEN Statoil selger El-forretningen til LOS AS (Agder Energi) Classification:Status:
ERP-Utfordrerdagen 20. mars Olaf-Magnus Olsen.
Togavregning Utarbeidelse av forretningsmodeller i energibransjen basert på UN/CEFACT Modeling Methodology (UMM) og Core Components. ebXML Information.
Introduksjon til Samkjøringsmodellen
Muntlig vurdering Inger Langseth Program for Lærerutdanning, NTNU.
Dataflyt og forventninger
E-handel.
© Synovate Ltd. All rights reserved. The concepts and ideas submitted to you herein are the intellectual property of Synovate Ltd. They are strictly.
Kvalifikasjonsordning
Innovative offentlige anskaffelser
LFC og AGC Funksjonalitet og muligheter
DI Fødevarer årsdag 7. november 2012 Jan Ove Rivenes Orkla Brands Nordic Fødevarebranchen FREMTIDENS VINDERHOLD Multinasjonal spiller på dansk bane - hvordan.
Hvorfor utvikle økonomifunksjonen?
Leif Erik Nohr Juridiske rammer for utveksling av helseinformasjon - et nordisk overblikk Leif Erik Nohr
Felles hovedprosjekt for IR- og IT-studenter (?) Hovedprosjekt = Bachelorprosjekt IT : 20 stp IR: 20, 15 stp.
Samrådsmøte for Hamarregionen, 28. mai 2013
TILskudd ikke-kommunale barnehager i Fauske kommune
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
Kommentarer til enkelte spørsmål i THEMAs rapport Tilknytningsplikt og prisregulering Fjernvarmedagene – 29. oktober 2013 – Frode Støle.
Arbeid med bistand Rapportering.
Kartlegging av byggavfall i Nord - Norge. 2 NESO som bransjeaktør -Jack Johnsen, kompetanseleder i NESO -NESO Bransjeorganisasjon for NordNorske byggentreprenører.
The Torvald Klaveness Group
: Application from 2009 resubmitted, adapted to new organization Results known September 2011 Reorganization of Notur into kjernetjenester.
Felles anskaffelse av LMS
©TNS Norsk Finansbarometer 2013 Norsk Finansbarometer 2013 Det norske pensjons- og livsforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Livsforsikring.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
And Together. Free your energies Bodil Rabben 16.november 2010 Modne og modige kunder og leverandører.
Finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Hva er nødvendig?
SINTEF Energi AS 1 Jørn Heggset SINTEF Energi AS Nytt i FASIT kravspesifikasjon v og forslag til endringer i v
Brukerforum 2012 Vigo Voksen Sola strand hotell Stavanger Brynjulf Bøen Daglig leder Vigo IKS.
Workshop 5: Mobilt Ole Kristian Måge Marit Dalseg.
Adressering i kraftbransjen
Presentasjon for Systemstøtte for Ediel Åse Marit Haugland
Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet IT-kontrakter Levering.
Norwegian Ministry of Labour Engelsk mal: Startside Tips norsk mal Klikk på utformingsfanen og velg først ikon; DEPMAL – norsk. Eller velg DEPMAL– norsk.
Velkommen til Markedskonferansen 2010 Einar Westre, Direktør Nett og Marked.
1 Prosjektplan Work Packages Project Management WP1: Demand Assessment WP2: Supply Assessment WP3: Product Design & Comm. Definition WP4: Integration of.
Elektronisk fakturering mellom bedrifter Oversikt over den internasjonale utviklingen Arild Haraldsen‏ Adm. Dir. NorStella Vice Chair UN/CEFACT BUREAU.
Økonomiske utsikter - med lavere oljepris
ARBEIDSLIVSKRIMINALITET Hva inneholder den overordnede risikoanalysen for byggherrer og bedrifter i bygg & anleggsbransjen?
Nettleien 2015 Oppdatert februar 2015.
1 Thor Hægh 2011Slide 1 The Rotary Foundation’s Future Vision Plan ET FUNDAMENT FOR FREMTIDEN UTTESTING VED 100 DISTRIKTER.
The Thompson Schools Improvement Project Process Improvement Training Slides (Current State Slides Only) October 2009.
Distributed modelling for a centralized data model - The Danish Basic Data Model Per de Place Bjørn Ph. D., Information Architect Basic Data Model Project.
Technology for a better society Tiltak for at Norden skal oppnå målet om fossilfri elektrisitetsforsyning innen 2050 Forsker Ingeborg Graabak SINTEF Energi.
Privacy by Design: Forslag til metode for å bygge personvern inn i systemløsninger Dag Wiese Schartum.
Digital bestillingsprosess for Armering, direkte fra modell
Torodd Jensen Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE)
Relevant questions for the Reference Group
CAMPAIGNING From vision to action.
Game Design (spilldesign Våren 2018)
Welcome to an ALLIN (ALLEMED) workshop!
Hvordan tilpasse seg den nye Elhub-hverdagen Funksjonsansvarlig Elhub
Status for NVEs arbeid med tariffer og anleggsbidrag
CSM-RA Sikkerhetsvurderingsrapport
Orbital Motion Simulator
Use of ShipRep for Data exchange in the Port of Trondheim
Trends in the norwegian energy sector:
Statsbygg/Scandiaconsult AS
Utskrift av presentasjonen:

Ediel och Avräkningskonferensen 2010 Tor B. Heiberg, Statnett SF Felles Nordisk Balanseavregning Initiativ fra NordREG og nordiske TSO’er Ediel och Avräkningskonferensen 2010 Tor B. Heiberg, Statnett SF Stockholm, 24. november 2010

Innhold Om Balanseavregning Status Balanseavregning i Norden Motivasjon for felles Balanseavregning NBS prosjektet Hva NBS prosjektet foreslår (foreløpig)

Om Balanseavregning (i) Balanseavregning er en nødvendig funksjon i det deregulerte kraftmarkedet hvor oppgaven består i å avregne den enkelte aktørs uunngåelige ubalanse mellom anskaffelse og levering av elektrisitet. Hver TSO i Norden utfører balanseavregning i sine respektive land, dvs. at de inneholder rollen som Avregningsansvarlig eller ”Settlement Responsible” (SR) En balanseansvarlig aktør, dvs. ”Balance Responsible Party” (BRP) må ha en avtale med Avregningsansvarlig (SR). En leverandør dvs. ”Retailer” (RE) må enten selv være balanseansvarlig eller ha en avtale med en balanseansvarlig (BRP) som håndterer leverandørens ubalanser mot Avregningsansvarlig (SR). Alle nettselskaper, dvs. ”Distribution System Operator” (DSO), må levere måledata til Avregningsansvarlig (SR).

Om Balanseavregning(ii) Avregningsansvarlig (SR) beregner ubalanser for hver balanseansvarlig Avregningsansvarlig (SR) beregner inn- og utbetalinger og foretar fakturering og debitering mot hver balanseansvarlig Avregningsansvarlig (SR) beregner og administrer sikkerhetskrav mot hver balanseansvarlig I noen land håndterer Avregningsansvarlig (SR) profilering og saldooppgjør (Kvarkraft avrekning)

Per i dag er følgende harmonisert i de nordiske land To separate balanser: Produksjonsbalanse= faktisk produksjon – planlagt produksjon. Blir avregnet I henhold til to-pris system. Forbruksubalanse = planlagt produksjon + handel + faktisk forbruk. Blir avregnet I henhold til en-pris system Kostnadsbasen for Avregningsansvarlig skal inneholde: 1. Andel av reservekostnader 100 % Frequency Controlled Normal Operation Reserve 10-33 % Frequency Controlled Disturbance Reserve (SE 33 %) 10–33% Fast Active Disturbance Reserve (SE 33 %) 2. 100% av adminstrative kostnader (personell og IT) Felles avgiftsstruktur – men ulike nivåer for å reflekter nasjonale kostandsnivåer for kostnader for reserver: Avgift i forhold til faktisk forbruksvolum Avgift i forhold til faktisk produksjon Avgift I forhold til ubalanse Månedlig avgift

Men mye er ulikt… Balanseansvarlige (BRP) og Leverandører (RE) må forholde seg til 4 forskjellige nasjonale standarder:

Motivasjon for felles balanseavregning (i) 1. Videre utvikling av det nordiske kraftmarkedet Gjøre det enklere for Balanseansvarlige og Leverandører: Ett grensesnitt mot Avregningsansvarlig (SR) Like forretningsprosesser uavhengig av land En standard for elektronisk datautveksling En motpart for håndtering av sikkerhetskrav (“netting”) Enklere for markedsaktører å etablere seg ”First mover” i forhold til europesik utvikling Til: Fra:

Motivasjon for felles balanseavregning (ii) 2. Bidra til utviklingen av et felles nordisk sluttbrukermarked : Nordiske energiminstre ønsker et felles nordisk sluttbrukermarked (Nordisk Ministerråd - oktober 2009) NordREG har fått i oppgave å utvikle en “detaljert implementeringsplan” Felles balanseavregning er et av hovedelementene i et felles nordisk sluttbrukermarked (og sannsynligvis den del som er minst vanskelig å etablere) 3. Mulige kostnadsbesparelser for TSO’er gjennom “economics of scale” Mer effektiv og lavere IT kostnader

NBS = Nordic Balance Settlement NBS prosjektet NBS = Nordic Balance Settlement Et prosjekt mellom Energinet.dk, Fingrid, Svk og Statnett Formål: Etablere en felles nordisk balanseavregning To faser: Designfase Implementeringsfase

Sentrale aktører SR (NBS) BRP 1 DSO 1 DSO 2 DSO 3 Data hub End customers Arrows illustrate moneyflow and/or contractual relations

Prosjektplan – designfase 31/8 11/10 3/6 30/6 15/12 Reference group Start-up NBS sdf Main issues described sdf Description of NBS (sub elements) Develop final report – NBS design Report steering committee Consul-tation industry Objectives Organisation Milestones Resources Discussion and agreement on main issues Document agreed solutions as basis for design of NBS NBS to be described in detail Presentation to Reference Group (market players and regulators) Presentation to reference group Adjust design description based on input from reference group Develop final report including implementation plan Project plan approved Main issues agreed – basis for detailed description Framework for NBS developed Consultation with reference group and development of final report

Deltaker – NBS referansegruppe Danmark Finland Sverige Norge NBS prosjekt Camilla Schaumburg-Müller - DONG Energy Thomas Bech Pedersen - EnergiDanmark Henrik Hornum - Dansk Energy Anders Millgaard, Modstrøm  Bente Danielsen, Regulator Riina Heinimäki, Finnish Energy Industry Ossi Wathen, Fortum Distribution Markku Simula, PVO-Pool Oy Jouni Anttila, Energiakolmio Oy Suvi Lehtinen, Regulator Axel Weyler, Markedskraft Daniel Nordgren, Vattenfall Production Per Lundstöm, Scandem Sezgin Kadir E.on Elnät Marie Pålsson, Regulator Jan Martin Christensen, Statkraft AS Alexander Gustavsen, Bergen Energi AS Margaret Matre, Hafslund Karl Magnus Elleingaard, Vidar Sletthaug Regulator Pasi Aho, Pasi Lintunen, Fingrid Mogens R. Pedersen, Energinet.dk Tania Pinzon, Josef Bly, Svenska Kraftnät Tor Heiberg, Kristian Bernseter, Statnett Gorm Lunde, Quartz+Co

En felles nordisk model for: NBS model - målsetting En felles nordisk model for: Beregning av ubalanser Profilberegninger Beregning av saldooppgjør/kvarkraftavräkning Rapportering mellom SR, DSO, BRP og RE Beregning av sikkerhetskrav Fakturering Beregning av KPI’er Krav til AMR med hensyn på oppløsning og innsamling av måledata Elektronisk datautveksling

Hovedelementer i NBS forslag (i) En felles nordisk enhet for balanseavregning – felles SR Enten i form av eget selskap eller som del av NordPool Spot Hver enkelt TSO formelt ansvarlig i sitt land Avtale mellom SR og hver TSO Fordeling av ansvar System Operations Kostnadsbase og avgiftsnivå Avtale mellom SR, DSO’s og/eller nasjonale datahubs Datautveksling En balanseavtale mellom SR og BRP For alle operasjonelle formål identisk uavhengig av land Mest sannsynlig med vedlegg for hvert land i forhold til juridiske ulikheter mellom landene Støttes av “Handbook” for aktørene Må kunne gi support lokalt (ulike språk)

Hovedelementer i NBS forslag (ii) Beregning av ubalanser: Beregningsprinsipp En-pris for forbruksubalanser To-pris for produksjonsubalanser Preliminær avregning gjøres daglig for D+1 til D+8 Endelig avregning etter D+9 Korreksjoner etter D+9 må gjøres bilateralt mellom DSO og BRP’er

Hovedelementer i NBS forslag (iii) Profilering og Kvarkraftavräkning ved ikke-timesmålte anlegg: Ved innføring av AMR vil andelen av ikke-timesmålte anlegg bli mye mindre Vi bør derfor ikke bruke store ressurser på å lage en komplisert felles nordisk model Men vi må ha en model fordi en viss andel også i fremtiden må saldoavregnes Model for ikke-timesmålte anlegg eller anlegg inte rapportert hver uke: DSO rapporterer estimerte andelstall per BRP før hver måned Balanseavregningen bruker estimert forbruk Endelige andelstall og forbruk beregnes av DSO per BRP og rapporteres til SR SR utfører saldooppgjøret mot hver enkelt BRP (summert for alle DSO)

Hovedelementer i NBS forslag (iv) Beregning av sikkerhet: Per BRP; Dynamisk i forhold til endringer i betalinger, utestående og forventet ubalanse Fakturering: Ukentlig per BRP M T O F L S Faktura periode Faktura dag KPI: DSO: Korreksjoner av måledata BRP: Ubalanser SR: Forsinkelser og korreksjoner

Rapportering i forkant av leveringstimen DSO RE 1 LPS 1 Andelstall (LPS) per RE og BRP NordPool Spot handel i Elspot og ElBas samthandel mellom prisområder LPS 2 1 BRP rapporterer sine produksjonsplaner til Systemoperatøren (SO) 3 BRP SR Elspot & Elbas trades NPS 2 5 Bilateral trades Trade between price areas 4 BRP gir bud for opp/ned regulering BRP (begge parter) rapporterer bilateral handel til SO/SR (ikke avklart) 5 3 Production plans SO 4 Regulation bids Trade between price areas 2 5 Bilateral trades

Rapportering kort etter leveringstimen Begrunnelse for daglig rapportering:   BRP:s evaluere forbruksprognose for foregående dag og underlag for neste dag BRP:s QA på måledata for potensielt å kunne få det rettet opp hos DSO. SR:s QA på områdebalanser for DSO og eventuelt avdekke dårlig kvalitet. RE DSO 5 SO rapporterer til BRP og SR aktiviert handel 1 4 2 Endelige produksjonsplaner 7 5 6 Endelig bilatral handel (hvis SO og ikke SR) 6 3 7 4 Aggregerte utveksling mellom DSO BRP SR NPS 5 Timesmålt produksjon 1 Activated trade during delivery hour Aggregert timesmålt forbruk per RE og BRP 6 2 Binding production plans 3 Binding bilateral trades 7 Preliminært profilert forbruk per Reog BRP SO 1 Activated ancillary services

Rapportering innen 9 dager etter leveringsdag DSO 1 2 1 Timesmålt forbruk per målepunkt 2 Timesmålt produksjon per målepunkt per BRP 2 3 5 3 Utveksling mellom DSO 4 4 5 Aggregert målt forbruk per RE og BRP 4 BRP SR NPS 5 Preliminært profilert forbruk per RE og BRP SO Korreksjoner etter 9 dager må gjøres bilateralt

Rapportering etter endelig balanseavregning etter 9 dager BRP SR DSO SO NPS 2 Invoice Result from balance calculation 1 Daglig beregning av endelig ubalanse 1 Result from balance calculation 1 2 Faktura for uke n-2

Rapportering ved Kvarkraftavräkning RE BRP SR DSO SO NPS 1 2 Reconciliation settlement Reconciled energy /RE Reconciled energy/RE DSO rapporeter saldovolumer for profilert forbruk per RE og BRP til SR 1 SR aggreger saldovolumene og foretar oppgjør mot BRP’s. SR er finansiell motpart mot BRP’ene. 2

First indicative time schedule for NBS Preliminary First indicative time schedule for NBS Jan 2011 Jan 2012 Jan 2013 Jan 2014 Jan 2015 Consultation NBS report Implementation phase Detailed specifications Balance agreements /legal Communication solutions IT – specification (SR + TSO) 6 months 12 months Test IT development (SR + TSO) Work process adaptation Support by regulators Legislation process (formal) 6 months IT specification (DSO + BRP + RE) IT development (DSO + BRP + RE) Work process adaptation 12 months NBS in operation