Dataflyt og forventninger

Presentasjon om: "Dataflyt og forventninger"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dataflyt og forventninger
Kjetil Gjesdal 11. November 2008

2 Hovedområder for Powels løsninger
ENERGI, MILJØ, OFFENTLIG FORVALTNING, KONSULENTER & ENTREPRENØRER Power Generation & Water Management Transmission & Distribution Energy Metering & Trading Public Infrastructure & Civil Construction Long-term price and load predictions Short-term demand forecasting Production revenue maximization Production scheduling Water management Efficient and secure grid operations Mobile operations optimization Project development Investment planning Strategic and operational decision support Streetlight Trading and bid management Energy balance management Reporting Settlement Load management Data collection Fault analysis Metered data management Call center information resource Efficient water/ wastewater network operations Improved customer service Shared information to all operation segments Surveying 3D, reporting and documentation, engineering, site-design, construction and 3D visualization Quantity and mass calculation

3 Gemini Terreng og Entreprenør
PLAN-LEGGING Kommune ByggSøk PROSJEKT-ERING Arkitekt Konsulent UTFØR-ELSE Entreprenør DOKU-MENTA-SJON Byggherre FDV 3D verktøy for Planlegging, Prosjektering Utførelse og Dokumentasjon

4 Roller Powel leverer programvare til entreprenører som bygger veger for Statens vegvesen Statens vegvesen er største landbaserte utbygger og legger premissene for dataflyt i vegprosjekter i Norge Felles mål bør være å få innovative og kostnadseffektive løsninger/verktøy for bransjen

5 Målsetting Våre produkter og tjenester skal støtte arbeidsprosessene i BAE-bransjen til: Mer effektiv beregning, planlegging, prosjektering og dokumentasjon Effektivisering av dataflyt Bedret service og tjenesteytelse Flerbruk av tilgjengelig informasjon

6 For å nå målsettingen må vi
Kunne styre egne rammebetingelser -> frihet til utvikling Være innovative Ha sunn økonomi Ha et marked hvor det er konkurranse på like vilkår Programvareselskapene må kunne konkurrere på funksjonalitet – ikke på kundens data/prosjektinfo!

7 Vår bekymring Hvilke reelle påvirkningsmuligheter har vi i forhold til ny vegmodell? Vil overgang til ny vegmodell medføre endringer i konkurransesituasjonen for oss? Er det i realiteten forskjell på ny vegmodell og nytt prosjekteringsverktøy til Statens vegvesen?

8 Vegmodell NVDB Modell for Benevnelser Produksjon? Funksjonskontrakt?
Forvaltning? Annet? Benevnelser DCM, Sympro, …

9 Status i dag… Powel har kjøpt (2004) bruksrett og abonnerer på VIPS-api (lesing) Vi er prisgitt en konkurrents endringer i tilgjengelig VIPS-api Høringsuttalelse NVDB –er det gitt svar på fra prosjekteier? Settes det tilstrekkelig krav til åpen dataflyt hos Statens vegvesen?

10 Utførende entreprenør – arbeidsgang og bruk av vegmodell fra prosjekterende/byggherre
Vegmodell/-prosjekt importeres Terreng lag, teoretisk vegoverflate, vegparametre Overflaten er her innlest fra prosjektert vegmodell (VIPS) Resten av lagene bygges med utgangpunkt i vegparametrene I framtiden vi 3D-modellen gi oss alle lagene slik de var beregnet under prosjekteringen. ARBEIDSGANG: Anlegget settes i produksjon Terreng måles inn på nytt, spesielt fjell lag Vegen bygges mot oppdatert terreng, (basert på vegparametre) Masser beregnes på nytt Typiske lag og flater som endrer seg: Skjærings- og fyllings flater Fjellhylle flater Overbygningslag pga forskjellig overbygning over fjell og jord Trau Dypsprengning Utforming av Matjord-, vegetasjons- og masseutskiftning

11 Eksempel på endringer under produksjon av veg
Nye terrengmålte lag i modellen Beregning av vegmodell mot nye fysiske lag Masseberegning og dokumentasjon Merk at vi her har avdekket faktisk fjellprofil og kjørt beregning på nytt. Hvilke lag og flater endrer seg da? Skjærings flater: På venstre side får vi fjellskjæring og fjellhylle (hvor kommer ellers denne informasjonen fra?) Fyllingsflater: På høyre side får vi fylling, ikke skjæring ! Overbygning: På deler av profilet får vi fjelloverbygning (originalt profil hadde kun jordoverbygning) Dypsprengning: Pga. at hele profilet nå ligger i fjell. Trau Når disse lagene endrer seg, endres også de resulterende 3D-linjene. I seg selv et godt nok bevis på at disse ikke kan benyttes for å avlede parametre igjen.

12 Konsekvenser viss ikke vegparametrene blir med i ny 3D vegmodell ?
Hvordan skal entreprenøren jobbe effektivt ute på anlegget uten ordentlig dataflyt! Stort tilbakeskritt i forhold til i dag (VIPS) Vil bransjen tvinges til å benytte samme leverandør for prosjektering, og masse-beregning og dokumentasjon? Dataflyt i vegprosjekt = Veger prosjektert i ett system skal kunne beregnes i et annet system og vice versa! Stort tilbakeskritt……………………….: Vi må se på hva brukernes behov er! Vi er bekymret for at vi i framtidig vegmodell KUN skal få tilgang til ferdig beregnede 3D-linjer. Dette er ikke godt nok! Entreprenøren/utførende blir tvunget til mye manuell redigering i tverrprofiler. Hva skjer da når vegmodellen oppdateres ? Bransjen tvinges ……………………….: Bransjen er ikke tjent med dette, man skal ha mulighet til å velge den programvaren som best løser den oppgaven som skal utføres. Veier som er prosjektert i ett system skal kunne beregnes i et annet system og vice versa. Det gjelder begge veier! Med begrepet veiparametre mener vi ikke nødvendigvis 100% av alle parametre og regler som i dag finnes i VIPS, men de viktigste parametrene bør med. Hva som er ”de viktigste parametrene” er jo et grunnlag for diskusjon. Overbygning, fjellhyllebredde, dypsprengning, styrende linjer, og fullstendige flatebeskrivelser er et minimum. Vegmodellen trenger et versjoneringssystem Kanskje mengden av slike vegparametre kan utvides etter behov. For at vegmodell/-prosjekt skal kunne virke uavhengig av programvareverktøy/-leverandør.

13 Dokumentasjon / kontroll / as built
Eksempel tunnel Dokumentasjon / kontroll / as built Entreprenørens behov for data: -tunnelprofiler -3D veglinjer som er styrende -alle teoretiske lag -mm

14 Entreprenørens tilgang til tunnel-data fra konsulent er i dag begrenset
Ny modell for Tunnel Finansiert med bla. offentlige midler fra Innovasjon Norge og Statens vegvesen Ikke pr.dato tilgjengelig for entreprenører som vil bruke Gemini Tunnel

15 NVDB og ny vegmodell Veg- og tunnelmodell (-prosjekt) må kunne leve uavhengig av programvareverktøy/-leverandør Eierskap til modellene må ligge hos Statens vegvesen Veg- og tunnelmodell må gjøres tilgjengelige