Visjon for en bedre primærhelsetjeneste Årsmøtekurs for NORSAM og LSA Bodø 30. og 31. august Økonomi og samhandling – hva fremmer og hemmer? Debattleder: Betty Pettersen, LSA Innledere: Steinar Westin, professor i sosialmedisin, NTNU Jan Abel Olsen, professor i samfunnsmedisin, UiT

«Greed is a poweful but dangerous fuel to social machinery» Julian Tudor Hart

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform Innst. 212 S (2009–2010) Kildedok: St.meld. nr. 47 (2008–2009) og Dokument 8:63 S (2009–2010)St.meld. nr. 47 (2008–2009)Dokument 8:63 S (2009–2010) 1.1 Innledning •Regjeringen mener at hovedutfordringene for å få til bedre samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgstjenestene er knyttet til: •Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. •Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. •Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne.

•Det forutsettes at kommunene forankrer forebyggingsinnsatsen i kommunale planer. Etter departementets vurdering er det nærliggende at kommunene fokuserer på følgende områder: •Bedre oversikt over grunnleggende helseutfordringer lokalt. •Spissing av forebyggingsinnsatsen inn mot områder og tiltak som gir dokumentert effekt. •Kommunale lærings- og mestringstilbud bl.a. med lavterskeltilbud. •Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. •Tiltak for å bedre helsesektorens evne og kapasitet til å arbeide med tverrfaglig folkehelsearbeid. •Kompetanseoppbygging innen forebyggende helsetjenester, for eksempel innen ernæring, samfunnsmedisin og miljørettet helsevern.

…bred enighet om mål og intensjoner i samhandlingsreformen, men hva med virkemidlene?

En vellykket samhandlingsreform forutsetter bedre balanse og likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Reformen skal gjennomføres over tid fra 1. januar For å nå målene i reformen, er det nødvendig med et bredt sett av virkemidler:

Samhandlingsreformens virkemidler Rettslige virkemidler Økonomiske virkemidler Faglige virkemidler Organisatoriske virkemidler

– Rettslige virkemidler inkluderer lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven). Folkehelseloven regulerer langsiktig og systematisk folkehelsearbeid på alle forvaltningsnivåer: statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Helse- og omsorgstjenesteloven skal bidra til å sikre bedre samhandling innad i kommunene, og mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunenes helhetlige ansvar for tjenestetilbudet tydeliggjøres, og kommunene får økt frihet til å organisere tjenesten i samsvar med lokale forutsetninger og behov. Kommuner og regionale helseforetak/helseforetak pålegges å inngå lokale samarbeidsavtaler.

– Økonomiske virkemidler skal understøtte målene om bedre arbeidsfordeling, gode pasientforløp og kvalitativt gode og kostnadseffektive løsninger, og sikre finansiering av nye oppgaver for kommunene. Det innføres avgrenset kommunal medfinansiering for somatiske behandlinger i spesialisthelsetjenesten. Departementet har stilt krav om at de regionale helseforetakene sammen med kommunene, kartlegger muligheter for kostnadseffektive, lokale samarbeidsprosjekter. Kommunene får ansvar for finansiering av utskrivningsklare pasienter. Kommunene skal sørge for å ha tilbud om døgnopphold for pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp og tilsyn fra helse- og omsorgstjenesten, ved tilstander der kommunen selv har mulighet for å utrede, behandle eller yte omsorg. I planperioden vil det være behov for å øke innsatsen innenfor kompetanse, folkehelse og utvikling av primærhelsetjenester. Kommunene har hatt mulighet til å søke statlige etableringsmidler til å utvikle tilbud sammen med andre kommuner og helseforetak.

– Faglige virkemidler skal bidra til å endre praksis i tjenesten, i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Veiledere, retningslinjer og prosedyrer, og nasjonale kvalitetsindikatorer er eksempler på faglige virkemidler. De bør utarbeides i samarbeid mellom tjenestenivåene og bruker- og pasientorganisasjoner. NAV og andre aktuelle instanser må også involveres. Det blir nødvendig med nye kompetansekrav. Utdanning og opplæring av personell må tilpasses målene i samhandlingsreformen. Kommunene skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten

– Organisatoriske virkemidler skal bidra til mer hensiktsmessig organisering og oppgavefordeling, og må utvikles både lokalt og nasjonalt. Det må legges til rette for hensiktsmessige samhandlingsarenaer mellom ulike tjenester og forvaltningsnivåer. Et eksempel er organisering av lokalmedisinske sentre som et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og én eller flere kommuner. Tjenestene ved et lokalmedisinsk senter kan utformes ut fra lokale behov, med dag- og eventuelt døgntilbud. Eierskap og driftsansvar reguleres i lokale avtaler.

Fra min høringsuttalse:18. oktober :06 …. Endelig savner jeg en tydeligere omtale av hva det kan bety for den sosiale fordelingen av helse at den siste tidens helsereformer i økende grad baserer seg på styring etter prislapper, DRG-poenger og økonomiske insentiver. Det står riktig nok noe om dette i et av punktene: Finansieringssystemer kan føre til vridning bort fra pasienter og oppgaver som ikke omfattes av ordningen, noe som kan ramme pasienter med kroniske og sammensatte lidelser. Dette kan vise seg å bli et kjernepunkt i den kommende samhandlingsreformen. Regjeringen bør derfor se med skarpt blikk på hva som kan gjøres for at ikke denne ”varifiseringen” av helse får utilsiktede sosiale fordelingseffekter.

Equity and excellence: Liberating the NHS Published: 12 July 2010 The NHS White Paper, Equity and excellence: Liberating the NHS, sets out the Government's long-term vision for the future of the NHS. The vision builds on the core values and principles of the NHS - a comprehensive service, available to all, free at the point of use, based on need, not ability to pay. It sets out how we will: –put patients at the heart of everything the NHS does; –focus on continuously improving those things that really matter to patients - the outcome of their healthcare; and –empower and liberate clinicians to innovate, with the freedom to focus on improving healthcare services

Lancet editorial January

Skrevet denne også…

BMJ editorial January

BMJ April

Oslo 21. sept med Allyson Pollock, Olaug Lian og Julian Tudor Hart

Allyson Pollock 2004: About New Public Management in the NHS, ”competition” and privatizations: important parts of general practice offered to the private health market, thereby undermining continuity of care •Kina

BMJ 15. mars 2012

On Mon, Mar 19, 2012 at 2:26 PM, Steinar Westin wrote:...I had to notify my friends here in Norway that Mr Lansley's bill is to be become a reality this week - with Fiona Godlees Editor's choice, and Cassandra Pollock's paper... Sorry - but expected, I guess. In the Nordic countries we trust? I know it is a grim day and we have fought valiantly but the struggle will continue. Thinking of you on that lovely farm....Sunny here but no snow and no mountains only metaphorical ones... Allyson

E-post 20. mars 2012: Dear Steinar A truly dreadful week for England - unthinking vandalism perpetrated by the rich and unthinking on the finest piece of social legislation the country has ever seen - but remember it's not only the Nordic countries in which we trust but Scotland and Wales too. Iona xx Iona Heath President, Royal College of General Practitioners

Norwegian politicians… ”want to learn from Great Britain”

Why worry? The impending reforms – or “the end of ” – the NHS, if this is the prospect, will certainly be a major challenge to the Norwegian and Nordic health care systems. I think we have to raise a broader discussion about how neo-liberal politics and economic corporate interests can erode, or simply undermine, the principles of public funding, solidarity, comprehensiveness and equity. Under the pressure of economic globalization and market forces, health care is undergoing processes of “commodification” even in our countries, turning health services into commodities with price tags, patients into customers and doctors into commodity producers. In turn, this offers opportunities for big business to enter this huge, and up until now, largely uncommodified public sector. “Immature markets” have always been a challenge to big business. Michael Quarterly 2011;8:476–89.

Hva er det ustabile elementet i den norske helsetjenesten?

Takk for oppmerksomheten!