Kvalitetssikring av opplæring for barn og unge med synshemming

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
v/Trine Aakermann faglig leder Dysleksi Norge
Advertisements

Statped i omstilling Jan Erik:
5 åringen og sammenhengen barnehage – skole
Spesialundervisning under Kunnskapsløftet
SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN
Noen utfordringer for skolene
Spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Henvisning til PP-tjenesten
Spesialpedagogisk rådgivnings og innovasjonsarbeid Jorun Buli Holmberg januar 2005 Spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet både på system og individnivå.
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Forslag til ny vurderingsforskrift
Møte med RKK Info -Dialog -Samarbeid De beste skolene ligger i Nordland.
Ordinær opplæring og spesialundervisning Randi Rusten
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Hovedprinsipper i forslaget til endring av forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Vurdering.
SKOLEHVERDAGEN I ET FLERKULTURELT PERSPEKTIV
Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
Levanger kommune Oppvekst Bunntekst 1 St.meld.nr.16 ( ) ……. og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring Stortingsmeldingen presenterer.
Kommunedelplan oppvekst – mot 2020
Tilpasset opplæring AU 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.
Jurist Lene Duesund Svendsen Seniorrådgiver Helene Kløcker
Skoleeierforum «De beste skolene ligger i Nordland»
Inntak etter individuell vurdering Skoleåret 2009/2010.
MaHa DELT RÅDGJEVING Rådgjevarsamling I Magnus Barfot.
Tidlig innsats for livslang læring
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
Entreprenørskap i lærarutdanningen
februar-søkere Utdanningsavdelingen Rådgiversamlinger 2012.
Innlegg på konferanse, Tromsø,
Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Evaluering inntak 2012 Vedleggsskjema «Rett skjema til rett elev» Skjema A: Det var inntaksåret 2012 et ønske om å få riktige søkere til særskilt.
Ny Lov og forskrift om voksenopplæring 2010 VOFO Læring og Kompetanse Presentasjon
Foreldremedvirkning Foreldrerollen i skolen er tosidig: vs
Hva er pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)?
KPPT K Kommunal P Pedagogisk P Psykologisk T Tjeneste
Informasjonsmøte 17. januar 2014
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid.
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Endring i forskrift til opplæringsloven 30. september 2014
«Tidlig innsats» Spesialundervisning.
Orienteringsmøter november 2010 Sakkyndige vurderingar – nokre viktige element ACR/nov
Struktur for tilpasset opplæring i forhold til minoritetsspråklige elever.
INTERNASJONALISERING ARBEIDSUTPLASSERING FOR ELEVER SOM TAR DOBBELKOMPETANSE Lier vgs september 2014.
”Skolens yrkes- og utdanningsveiledning” - tiltak i St. meld. nr. 16 ( ) …og ingen sto igjen Innlegg på konferanse, Bergen, september.
Barnehagekontoret Møte for familiebarnehagene 27.oktober 2009.
Tilpasset undervisning PPT – sakkyndig vurdering og veiledning
Temamøte Skole 2. februar 2009 Velkommen !. Skolen og grenda.
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
Linda Heitmann, Else Kvamme Ramberg og Kristin Uglebakken
Delegasjonsreglement
Inkludering og mangfold. Hva betyr inkludering? Inkludering Når enkeltmennesker eller ulike sosiale grupper blir del av et nytt fellesskap som består.
februar-søkere med behov for spesialundervisning Utdanningsavdelingen
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
1 Endringer i barnehageloven Samling for kommunene i Hordaland 13.sept 2016.
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling
Inntak , fortrinn og individuell behandling
Endringar i barnehageloven og rettleiar for spesialundervisning
Utskrift av presentasjonen:

Kvalitetssikring av opplæring for barn og unge med synshemming Foreldrekurs 2009 Lære for livet Knut R. Ramberg

NOUer og meldinger: Ot.prp. nr. 44 (1999-2000). Endringer i opplæringslova KUF handlingsplan for funksjonshemma (1998 – 2001) NOU 2003:16. I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle St.meld. nr. 30 (2003-2004). Kultur for læring St.meld.nr.16 ….og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring (2006-2007)

NOUer og meldinger: St.meld. nr.17. Eit informasjonssamfunn for alle (2006 – 2007) St.meld. Nr 31 (2007 – 2008) Kvalitet i skolen Ot.prp.nr. 44 (2007 – 2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)

NOUer og meldinger: St.melding.nr.11 (2008 -2009) Læreren. Rollen og utdanningen NoU 2009:18. Rett til læring (Midtlyngutvalget)

Spørsmål og kritikk Stortingets spørretime Kunnskapsdepartementet klaget inn for diskrimineringsombudet Riksrevisjon og tilsyn – oppfølging - systemkontroll Ulike innslag i ulike medier

Barn- og ungdoms læringsstrategier

Kritiske suksess faktorer I Kunnskap Erfaring Betydningen av tilgjengelig kompetanse og tilgjengelig spisskompetanse

Kritiske suksess faktorer II Krav til saksbehandling i forhold til: Rettslikhet Rettssikkerhet Stikkord: Forsvarlig system

Utgangspunkt - opplæringsloven Foreldre/Foresatte Barnet og eleven Førskolelæreren/Lærerens kompetanse

Opplæringsloven §1.1. Formålet med opplæringa. Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringsloven - forarbeidene I Ot.prp. nr.46, som er grunnlaget for lovteksten, finner en at departementet har skrevet : ”Framhever gode samarbeidsformer mellom skole og hjem”

Foreldre opplæring - hørsel Foreldre til hørselshemmede barn har i dag følgende tilbud: ”Se mitt språk”. Kursrekke over 40 moduler a 25 timer. Målgruppe foreldre til døve barn 0-16 år ”Norsk med tegnstøtte”. Består av 3 samlinger a 2 dager ”Hør mitt språk”.12 samlinger a 2 dager fordelt på 4 år Søsken har hatt tilgang til deler av kursene

Foreldre opplæring Hva vil dere som foreldre til synshemmede barn ha behov for? (Jfr. rettslikhet foreldre til hørselshemmede barn)

Fra Stortingets spørretime. Lekser? Kunnskapsministeren fikk spørsmål i Stortingets spørretime febr.09 vedrørende lekselesning Bakgrunn: Utdanningsdirektøren i Hordaland hevdet at skolen ikke kunne gi elevene lekser. Ikke hjemmel i loven. Statsrådens svar gikk på sedvane og en fast rettsoppfatning at lekser er en del av skolens virksomhet. §2.3 i opplæringsloven sier at elevene skal være aktivt med i opplæringen

Spesialundervisning

Opplæringsloven kap 5 §5-1 Rett til spesialundervisning §5-3 Sakkunnig vurdering §5-4 Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning §5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder §5-9 Statens plikt til å sørgje for læremiddel

Tverrfaglig synsfunksjonsutredning Tambartun og Huseby kan bistå PPT i sakkyndighetsarbeidet

Tverrfaglig synsfunksjonsutredning Tambartun og Huseby kan bistå PPT i sakkyndighetsarbeidet

Veileder til spesialundervisning Veilederen til spesialundervisning utgitt av Utdanningsdirektoratet 15.september i år Finnes på hjemmesiden til Udir. (udir.no) og i papirutgave (Utfordre kompetansesentrene til å skrive en artikkel i Notater om veilederen)

Veileder til spesialundervisning Målsettingen med veilederen er: Sikre at barn og unge får oppfylt sine rettigheter etter kap. 5 i opplæringsloven Se på saksgang og behandlingsrutiner Sikre at minstekravene i opplæringsloven oppfylles Forbedre kvaliteten på det tilbudet barnet/eleven får

Gangen i en sak om spesialpedagogisk hjelp - barn Fase 1: Før tilmelding og utredning Fase 2:Tilmelding til PP-tjenesten Fase 3: Sakkyndig vurdering av barnets behov Fase 4: Vedtak Fase 5: Planlegging og gjennomføring Fase 6: Evalueringsfasen Foreldrene er helt sentrale i fasene 1,3,4,5 og 6

Fra Stortingets spørretime. 4. og 5.år i videregående oppl.? Spørsmål 17.08.09: Hva vil statsråden gjøre for å sikre at elevers rett til utvidet videregående opplæring i inntil 2 år blir praktisert likt mellom fylkene? Svar: a. Eleven må ha rett til spesialundervisning eller egne rettigheter etter §§ 3.9 el.3.10. b.forutsettes at eleven både trenger og har utbytte av opplæringen (4. event. 5.år) c. Be Utdanningsdirektoratet vurdere om det er behov for veiledning i gjeldende rett.

Veileder til spesialundervisning Fra pkt. 6.6.2 om forholdet mellom: Sakkyndig vurdering (rådgivende vurdering) Utarbeiding av enkeltvedtak (her er rettigheter og plikter nedfelt) Utarbeiding av IOP (operasjonalisering av enkeltvedtak, kan være en del av enkelt vedtaket, men anbefales ikke iflg. veileder)

Tilsyn Fylkesmennenes tilsyn av norsk skole avdekker bl.a: Manglende system i forhold til læringsutbytte og krav om tilpasset opplæring Kritikk knyttet til enkeltvedtak og spesialundervisning

Tilsyn Manglende enkeltvedtak for elever som får spesialundervisning Forts. Manglende enkeltvedtak for elever som får spesialundervisning Sakkyndige vurderinger følges ikke Lang behandlingstid – fra henvisning til vedtak. (Klager til EMD)

Opplæringsloven §10.8 Kompetanseutvikling Skoleeigar har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet

Ot.prp.44 1999-2000 Her står det bl.a at kommunene: Har ansvar for å knytte til seg tilstrekkelig med personalet som har synspedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse Har ansvar for å legge til rette for stabile lærekrefter Skal legge til rette for at personalet kan delta på kurs ved kompetansesentrene

Kompetanseheving Formell kompetanseheving ved NTNU Formell kompetanseheving ved UiO ISP Utarbeidet godkjente moduler innen synspedagogiske emner og spesialiserte emner innen punktskrift, mobilitet og ADL Tambartun og Huseby tydelige pådrivere, forelesere og bidragsytere

Kursvirksomhet ved Tambartun og Huseby Flere kurs hver uke ved sentrene Kursvirksomhet ved Tambartun og Huseby Flere kurs hver uke ved sentrene Kursvirksomhet ved Tambartun og Huseby. Fra årlige klassetrinnskurs for punktskriftsbrukere

Kursvirksomhet Tambartun og Huseby Sentrene har kurstilbud til: Foreldre/barn, elever og fagpersoner. Samlet gir sentrene flere kurs hver uke

St.meld.nr.11 (2008-2009) Læreren, rollen og utdanningen Stortingsmeldingen legger opp til en mer spesialisert kompetanse A. ”Mot de yngste elevene”; bred og relevant kompetanse B. ”Mot de eldre elevene”; vektlegges mer faglig fordypning Hva med de som skal undervise elever med en synshemming?

NOU 2009:18 Rett til læring (Midtlyngutvalget) Utvalgets mandat var bredt og sammensatt: Om den ordinære opplæringen legger til rette for læring og utvikling for barn, unge og voksne med særskilte behov Vurdere spesialundervisningens organisering, ressursbruk og resultater Forslag til bedre organisering og effektiv ressursbruk i en helhetlig tiltakskjede med målrettet og koordinert hjelp nærmest mulig brukeren Særskilt omtale av adferdsproblemer, sosiale og psykiske vansker Forslagene skulle fremmes innenfor eksisterende ressursrammer

NOU 2009:18 Rett til læring (Midtlyngutvalget) Tilstand: Ensretting og mangel på hensyn til mangfoldet Ulik praktisering og forståelse av regelverket Mangel på samordning og samarbeidskompetanse Forhold knyttet til den spesialpedagogiske innsatsen

NOU 2009:18 Rett til læring (Midtlyngutvalget) Trekk ved spesialundervisningen i grunnskolen Spesialundervisning iverksettes sent Stor bruk av assistenter og timer som ikke gjennomføres fordi spesiallæreren brukes som vikar Mer segregering av elever i egne tilbud og en økning i omfang av spesialundervisning Svært lite systematiske vurderinger av elevens læringsutbytte av spesialundervisningen Rigide prosedyrer, stabile opplegg, undervisning uten forklaringsbidrag til læringsutbytte, avlastningsfunksjoner for lærerne Ønsket utvikling Tidlig innsats og forebygging av problemer Lærere med høy pedagogisk kompetanse er avgjørende for læringsutbyttet Inkluderende og differensiert opplæring gir best resultater Kontinuerlige vurderinger med parallelle korrigeringer av undervisningen er avgjørende Fleksible og individuelle strategier tilknyttet hver enkelt elevs behov i spesifikke situasjoner

NOU 2009:18 Rett til læring (Midtlyngutvalget) Utvalget foreslår 6 strategier med 61 forslag: Tidlig innsats og forebygging Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen Tilpassede og fleksible opplæringsløp PP tjenesten og Statped tettere på Helhet krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Kompetanse på alle nivåer

NOU 2009:18 Rett til læring (Midtlyngutvalget) Høring I høringen kan en også trekke frem forhold som ikke NOUen har behandlet Høringsfrist 27. november i år