- Samhandlingsreformen – Veien videre….. bærekraftig utvikling for framtidas behov.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Samhandlingsreformen- utfordringer og muligheter
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
- Samhandlingsreformen –
Forventninger til vegen videre
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Inngåelse av lovpålagte samarbeidsavtaler med kommunene i Midt-Norge Fagseminar Vestmo mars 2012 Elise Solheim Lovpålagte samarbeidsavtaler.
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG
Helse- og omsorgsdepartementet Høring 1.Ny lov om helse og omsorg 2.Ny lov om folkehelse 3.Innspill til ny nasjonal plan for helse- og omsorgstjenester.
NAMDALSKONFERANSEN OKTOBER 2011 HVORDAN VELGER KOMMUNENE I MIDTRE NAMDAL Å MØTE UTFORDRINGENE I SAMHANDLINGSREFORMEN Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Visjoner for samhandling Geiranger Christian Bjelke.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Kst ekspedisjonssjef Tor Åm
Organisering av elektronisk samhandling – hvordan få det til ? Svein Erik Wilthil, KS.
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester
Samhandlingsreformen sett fra et pasientperspektiv
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Kommunenes rolle i den nye helsereformen Nils Fr. Wisløff rådmann i Drammen kommune og medlem i helsereformens ekspertgruppe.
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Samhandlingsreformen og kommunene - innlegg høstkonferansen Agder
Tale Teisberg, Helse- og omsorgsdepartementet
Helse, samhandling og kommunene Bjørn Gudbjørgsrud KS –
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Innretningen på Samhandlingsreformen i Finnmark – synspunkter fra Helse Finnmark HF Presentasjon til Fylkesmøte.
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Status for Samhandlingsreformen –
Status for samhandlingsreformen etter 3 år i Vestfold
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan.
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
SiS – Førde Samhandlingsreformen fra ord til handling Politisk rådgjevar Tord Dale.
| 1 Samhandlingsreform og statistikkbehov Arbeidet fremover | Samordningsrådet KOSTRA.
Samhandlingsreformen – fra ord til handling Statssekretær Robin Kåss Samhandlingsavdelingen, HOD Fagforbundets samhandlingskonferanse 7. oktober2010.
Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 ( )
Samhandlingsreformens betydning for St. Olavs Hospital;
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Utskrift av presentasjonen:

- Samhandlingsreformen – Veien videre….. bærekraftig utvikling for framtidas behov

Gjennomføring av samhandlingsreformen Mål og virkemidler Mål: •Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremming og forebygging •Dempet vekst i bruk av sykehustjenester •Mer helhetlige og koordinerte tjenester Virkemidler: •Lover og forskrifter •Avtaler •Eierstyring av spesialisthelsetjenesten •Faglige styringsverktøy •Planarbeid •Ny finansieringsmodell

Forutsetninger •Verken kommunene eller helseforetakene vil makte å møte morgendagens helseutfordringer hvis vi forsetter i samme spor som i dag. •Kommunene styrkes gjennom sine tilbud og de samhandlingsopplegg som etableres, og derved reduseres presset på innleggelser og reinnleggelser. Større deler av behandlingen utføres der folk bor. •Rask utskriving fra sykehuset, bruk av spesialisthelsetjenesten til det de er best på.

Informasjon og kommunikasjon ”Gjennomføring av samhandlingsreformen og utformingen av en helse- og omsorgstjeneste som møter morgendagens utfordringer, vil kreve omfattende omstillinger. Et viktig virkemiddel for å lykkes med omstillingsprosesser, er god informasjon og kommunikasjon. I denne forbindelse handler det om kommunikasjon mellom politikere og myndigheter, ledere i helsetjenesten, helsepersonell, pasienter og den allmenne befolkning. Forståelse for endringsbehov skapes gjennom åpenhet og kunnskapsdeling. Det blir særlig viktig å finne og bruke ”gode eksempler”, dvs. tiltak og organisasjoner som har lykkes, og som har erfaringer som andre kan dra nytte av i arbeidet med å utforme framtidens helse- og omsorgstjenestetjeneste.” Sakset fra høringsnotatet.

Ny helse- og omsorgslov - hovedtrekk •Erstatter kommunehelseloven og sosialtjenesteloven. •Kommunenes overordnede ”sørge-for-ansvar” tydeliggjøres. •Skillet mellom helse- og omsorgstjenestene oppheves •Felles helse- og omsorgstjenester med felles regelverk og klage- og tilsynsinstans. •Pasient- og brukerrettigheter samles i pasientrettighetsloven. •Tydeliggjør kommunenes ansvar for folkehelse. •Lovpålagt at helsetjenestene skal legge til rette for samhandling •Lovfestet avtalesystem mellom tjenestenivåene. •Bedre styring av fastlegene kan gjøres via forskrift. •Evt. lovfestet plikt for kommunene til å opprette døgntilbud for observasjon, undersøkelse og behandling (ber om høringsinnspill). •Meldeordning etter spes.h.tj. Lovens §3-3 endres til et læringssystem og flyttes fra helsetilsynet til kunnskapssenteret.

Nasjonal helse- og omsorgsplan temaer i høringen •Fremtidens helse- og omsorgstjeneste •UtviklingenUtviklingen •UtfordringerUtfordringer •Gjennomføring av samhandlingsreformenGjennomføring av samhandlingsreformen •Temaer •Folkehelse •Nasjonale folkehelsetiltakNasjonale folkehelsetiltak •Lokalt folkehelsearbeidLokalt folkehelsearbeid •Sosial ulikhet og helseSosial ulikhet og helse •Arbeid og helseArbeid og helse •Beredskap og smittevernBeredskap og smittevern •Internasjonalt helsesamarbeidInternasjonalt helsesamarbeid •Helhet og sammenheng •SykehusstrukturSykehusstruktur •TilgjengelighetTilgjengelighet •AkuttmedisinAkuttmedisin •Desentraliserte spesialisthelsetjenesterDesentraliserte spesialisthelsetjenester •Finansiering av helsetjenestenFinansiering av helsetjenesten •Psykisk helse og rusPsykisk helse og rus •Helsepersonell •Utdanning og rekrutteringUtdanning og rekruttering •Ledelse og arbeidsmiljø i helsetjenestenLedelse og arbeidsmiljø i helsetjenesten •Kvalitet og faglighet •Kvalitet og læringskulturKvalitet og læringskultur •Forskning og innovasjonForskning og innovasjon •Kunnskap i helsetjenestenKunnskap i helsetjenesten •PasientsikkerhetPasientsikkerhet •IKT, e-helse og personvernIKT, e-helse og personvern •Helseregistre og biobankerHelseregistre og biobanker •Legemidler og legemiddelbrukLegemidler og legemiddelbruk •Fremtidens kommunehelsetjeneste •Forebyggende helsetjenesterForebyggende helsetjenester •Legetjenester i kommuneneLegetjenester i kommunene •Pleie- og omsorgstjenesterPleie- og omsorgstjenester •Rehabilitering og habiliteringRehabilitering og habilitering •TannhelsetjenestenTannhelsetjenesten •Ny pasientrolle •Pasientforløp og brukermedvirkningPasientforløp og brukermedvirkning •Frivillig arbeid og ideelle organisasjonerFrivillig arbeid og ideelle organisasjoner

Hovedtrekk i planen - organisering Spesialisthelsetjenesten: -Se tjenesten under ett, inkl. avtalespesialister -Desentraliserte tilbud til de store sykdomsgruppene -Videreutvikling i takt med endringene i kommunene -Ytterligere spesialisering, samtidig utvikling av desentralisering -Lovpålagt samhandling (avtaler/fora, lokale samarbeidsprosjekter, felles planprosesser)

Krav til foretakene •Lokalsykehus og distriktsmedisinske sentra – hovedarena for de store sykdomsgruppene •Krav om å inngå i lokale samarbeidsprosjekter der det er kostnadseffektivt og gir like gode, eller bedre tjenester. •Tjenestene skal understøtte kommunenes nye rolle •Utvikle tjenestetilbud i fellesskap med kommunene •Dagens desentraliserte sykehusstruktur legges til grunn for videre arbeid •Lokalsykehusene skal bestå og videreutvikles sammen med kommunene •Samme kvalitetskrav til store og små sykehus •Ved omstillinger skal brukere, ansatte og kommuner tas med. •Behov for breddekompetanse ved små sykehus skal legges til grunn ved funksjonsfordeling •Samarbeid om samlokalisering av lokalsykehus og DMS •Spesialisthelsetjenesten skal bidra med kompetanseutveksling og – oppbygging i kommunene. •Samhandlings- og koordineringsfunksjonen skal ha en tydelig ledelsesmessig og organisatorisk forankring

Kommunehelsetjenesten •Tydelig overordnet ”Sørge-for-ansvar” •Kommunal oppgave å tilby øyeblikkelig- hjelp tjenester der det er hensiktsmessig •Finansieringsansvar for deler av spes.h.tjenesten, samt utskrivingsklare •Etablering av LMS/DMS •Bedre styring med fastlegene •Krav om elektronisk dokumentasjon •Felles planlegging med spes.h.tjenesten •Lovpålagte avtaler som regulerer ansvarsfordeling med sykehusene •Krav til planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av tjenestene. •Utvikling av kvalitetsindikatorer og styringsdata

Tilgjengelighet - Mål •Lik tilgang til likeverdige tjenester •En brukervennlig, tilgjengelig og samarbeidsorientert tjeneste •Tydelig og oversiktelig informasjon til brukerne •Ventetiden i spes.helsetjenesten skal reduseres •Det skal ikke være fristbrudd •God og lik tilgjengelighet i allmenntjenesten •Lik prioriteringspraksis •Tjenestene skal tilpasses brukernes behov, informasjonen forståelig og tilbudet fysisk tilgjengelig •Tjenestene skal ta i bruk moderne kommunikasjonsformer for pasienter og personell

Kompetanse og rekruttering Avgjørende for å lykkes med reformen Mål: - Bedre fordeling av helsepersonell mellom kommuner og sykehus -Betydelig kompetanseheving i kommunehelsetjenesten Virkemidler: - Utdanne tilstrekkelig personell med riktig kompetanse -Arbeide systematisk med kompetanseheving – spes. I kommunene -Stimulere til systematisk kompetanseoverføring på tvers og mellom nivåene -Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt og etablering av samarbeidsavtaler og –fora er sentralt.

Finansiering Mål: - Økonomiske insentiver skal understøtte koordinering, forebygging og unødvendig bruk av sykehusinnleggelse -Kommunene skal ta et større ansvar for pasientforløpet for enkelte grupper Virkemidler: -kommunal medfinansiering – 2 modeller mulig (etter alder, diagnoser, samt finansiering av psykisk helsevern og rusbehandling utredes) -Økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter overføres til kommunene ved at RHFene får trekk i sine rammer. -Modell med krav om at RHFene sammen med kommunene kartlegger muligheter for kostnadseffektive samarbeidsprosjekter lokalt som erstatter dagens behandling i sykehus.

Pasientforløp og brukermedvirkning Mål: involvering og innflytelse -Kvalitetssikrede nett- og telefontjenester -Utvikle LMS – spes. I kommunene -Styrke koordineringsfunksjonen -Utvikle faglige retningslinjer sammen med brukerne -Bedre brukermedvirkning på systemnivå i kommunene Virkemidler: -Felles helseportal for helseinformasjon -Tydeliggjøre personlig koordinator -Plikt for personell til å delta i IP -Ansvar for IP i kommunene -Avtaler om samhandling, oppgavefordeling og helhetlige forløp -Bestemmelser om brukermedvirkning i ny komm. Lov -Epikrise i hånden ved utreise -Regionale planer for store pasientgrupper

Desentrale spesialisthelsetjenester – hva er det? •Desentralisert spesialistpoliklinikk, avtalespesialist eller ambulante spesialister •Ambulante team •Personell fra spes.h.tjenesten veileder personell i kommunene, ambulant eller via telemedisin •Tilbud om sykehusbehandling i eget hjem •Spesialisthelsetjenester ved DPS, DMS eller LMS (her lokalmedisinske sentra)

IKT – Mål og virkemidler Mål: •All skriftlig informasjonsutveksling skal skje elektronisk •Nødvendige pasientopplysninger skal være tilgjengelig v. behov •Kvalitetssikrede og brukervennlige tjenester på nettet •Tilgang til god og oppdatert informasjon til personellet •Ta i bruk ny teknologi for å fremme samarbeid og tilgjengelighet Virkemidler: •Helsenett •Kjernejournal og nasjonal helseportal •Nye telemedisinske løsninger •Styringsmodell som støtter prioritert og koordinert utvikling •Lov og regelverk – gjenspeile minstekrav •Krav om å bruke standardiserte løsninger

Status i Helse Sør-Øst Styresak 108/08 •Inndeling i sykehusområder (80% av behandlingen) •Samling av spesialiserte funksjoner og desentralisering av alminnelige tilbud •Planlegging av tilbud skal skje sammen med kommuner og brukere •Avtaler og fora skal videreutvikles med fordeling av ansvar, gjensidig kompetanse- og informasjonsutveksling, deltakelse i planprosesser og plikt til å vurdere konsekvenser for hele behandlingskjeden ved endringer i tilbudet. •Sykehusområdene skal utvikle lokalbaserte tjenester i samarbeid med kommunene.

Gjennomføring av samhandlingsreformen Status hos oss •Omstillingsprogrammet, styresak 108/08 •Samarbeidsavtaler og –fora i alle sykehusområder •Regional samarbeidsavtale og kontaktmøte med KS og Oslo kommune •Midler til samhandlingstiltak over flere år •Helsedialog •Systematisk arbeid med pasientforløp •Prinsipper for brukermedvirkning •Fagråd med deltakelse fra kommuner og brukere •Deltakelse i organisering og planlegging av DMS

Hva gjør vi videre i Helse Sør-Øst •Mange gode samhandlingstiltak i regionen •Metodestøtte til samhandlingstiltak eks. dialogkonferanser •Systematisering og erfaringsutveksling via •Fokusområder for samhandling som sak i kontaktmøtet med KS •Prosjektkatalog Oslo •Arbeidsgruppe for høringen, plan for inkludering av brukere, tillitsvalgte og helseforetak.

Nasjonal Helse- og omsorgsplan høring Høringen skal omfatte: -Presentasjon av utviklingstrekk og utfordringer -Gjennomføring av reformen -Alle temaer presentert på nettsiden Ny kommunal helse- og omsorgslov, samt ny lov om folkehelse finnes også på siden. Si din mening om framtidens helsetjenester

Gjennomføring av samhandlingsreformen høring innen •Kommunal helse- og omsorgslov •Lov om folkehelse •Nasjonal helse- og omsorgsplan Det legges opp til en bred høring Som også inkluderer brukerutvalget