PP-tjenestens rolle i utvikling av god pedagogisk praksis www.sepu.no

www.sepu.no www.sepu.no

Evaluering av spesialundervisning i Kunnskapsløftet: Vanskelig å definere hva spesialundervisning er Varierer fra 1 % til 20 % av elevene Lite hensiktsmessig å gjøre en formalavgrensing Gjennomføringen ser i liten grad ut til å være basert på prinsipper for god undervisning: Reaksjonstid Kompetanse Relasjoner elev - lærer Forventninger / Resultatorientering Evaluering / Justering Nordahl & Haustätter (2009)

Spesialundervisning Politisk målsetting om å redusere omfanget av spesialundervisning ved inngangen til Kunnskapsløftet St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring Denne målsettingen understøttes av forskning som peker på fellesskapsløsningene i skolen som de mest bærekraftige (Jenssen og Lillejord 2009). Prinsipper for god pedagogisk praksis gjelder for alle elever. www.sepu.no

Spesialundervisning Den reelle utviklingen vært en gradvis økning i omfanget av spesialundervisning (Meld. St. 18 (2010–2011) 2011/2012: 8,6 prosent av elevene mottar spesialundervisning (GSI 2011/2012) Vi har dermed en paradoksal situasjon der omfanget av spesialundervisning er økende, på tross av politiske signaler og forskningsresultater. Hva har fått oss til å tro at spesialundervisning er et rasjonelt svar på det å mislykkes i skolen? www.sepu.no

Hvilke tilkoblinger velger vi når vi står i pedagogiske utfordringer? økonomi vitenskap Jus utdanning Eleven Undervisningen www.sepu.no

Valg av strukturelle tilkoblinger Det økonomiske systemet. Det ligger økonomiske motiver i spesialundervisningen. Endringer i tildelingsmodell påvirker omfanget av spesialundervisning. Knudsmoen m.fl.(2011), (2012) I kampen om ressursene skyves enkeltelever fram. www.sepu.no

Valg av strukturelle tilkoblinger Det juridiske systemet. Det juridiske perspektivet ved forvaltningen er i seg selv en opprettholdende faktor for behovet for spesialundervisning. Markussen m.fl. (2007) Individuelle rettigheter prioriteres foran arbeid med systemet. Fylling og Handegård (2009) www.sepu.no

Valg av strukturelle tilkoblinger Det vitenskapelig systemet. Konkurrerende perspektiver: Sterk kobling til psykiatrisk / medisinsk forskning Svak kobling til pedagogisk forskning Sorkmo (2011), Aasen m.fl (2010) www.sepu.no

Valg av strukturelle tilkoblinger Utdanningssystemet. Lærere gir uttrykk for at innføring av kompetansemål er en viktig årsak til en økning i omfanget av spesialundervisning. De ønsker å ha ryggen fri. Knudsmoen mfl. (2011). www.sepu.no

lovfestede rettigheter fortolkes til individnivå I en situasjon der lovfestede rettigheter fortolkes til individnivå økonomiske ressurser utløses på individnivå og det velges individorienterte vitenskapelige forklaringsmodeller, blir enkelteleven med særlige behov det nødvendige sentrum. Dette fører ikke nødvendigvis til at elevens utvikling og læring kommer i sentrum? www.sepu.no

Effektive intervensjoner for elever som sliter i skolen (Nordahl 2012) Alle elever skal ha effektiv undervisning hver dag Møte elevenes faktiske problemer Tydelige forventninger til elevene Regelmessig evaluering elevens læringsutbytte Hjelpen og støtten må justeres Strategiene må være systematiske Strategiene og undervisningen skal iverksettes innenfor en kultur med høye forventninger og der det er lov til å feile

St. Meld. 18. Kunnskapsdepartementet presenterer i St.meld. 18 (2010/2011) tre utdanningspolitiske mål for barn og unge i barnehage og grunnopplæring. I målene ses læringsmiljø, tilpasset opplæring og spesialundervisning i sammenheng: skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer møte mangfoldet av elevers forutsetninger og evner gjennom tilpasset opplæring realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for vurdering i spesialundervisningen www.sepu.no

St.meld. 18 presenterer forventninger til PP-tjenesten: PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak for barn, unge og voksne med særlige behov. PP-tjenesten skal arbeid forebyggende og mer systemrettet ved å gi råd og veiledning tilknyttet blant annet pedagogisk ledelse, læringsmiljøet og didaktiske spørsmål PP-tjenesten skal fokusere på tidlig innsats i barnehage og skole ved å bidra til pedagogiske tiltak iverksettes så tidlig som mulig når problemer oppdages eller avdekkes. www.sepu.no

Mål for et utviklingsarbeid Det skal realiseres en pedagogisk praksis som gir et bedre læringsutbytte for alle elever i kommunen. Det er et særlig fokus på skolenes arbeid med å fremme elevenes grunnleggende ferdigheter. Skoleeier, skoleledere og lærere ved alle skolene skal ha en grunnleggende resultatorientert kultur og kompetanse i å analysere kompetanse for å forbedre kvalitet og læringsutbytte. Det skal eksistere et nært samarbeid mellom skoleeier, PP-tjenesten og skolene. Skoleeier er ansvarlig for å styre dette arbeidet og fordele ansvar og roller.

Kvalitetssikring av spesialundervisningen. Tre tiltaksområder Et kvalitetssikringssystem for pedagogisk praksis og elevenes læringsutbytte Måler viktige faktorer i læringsmiljøet Skolebasert kompetanseutvikling for skoleledere, lærere og pp-tjenesten. Felles referanser og felles målsetting Kvalitetssikring av spesialundervisningen. Ivareta prinsipper for god undervisning

Evaluering av PP-tjenesten i Bergen Evalueringen er gjennomført av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark. Prosjektleder har vært Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Problemstillinger I hvilken grad og på hvilken måte ivaretar PP-tjenestens arbeid i Bergen de kvalitative aspektene i de nasjonale retningslinjene som er gitt tjenesten? Er det en tilstrekkelig likhet i de ulike PP-kontorenes arbeid som sikrer at barn, unge og voksne i Bergen får realisert sine rettigheter uavhengig av hvor de bor i kommunen? Er organiseringen av PP-tjenesten i kommunen hensiktsmessig ut fra skoler og barnehagers behov og ut fra nasjonale retningslinjer? Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Metode Kvantitative data: Dokumentanalyse Bemanning ved de ulike avdelingene i PP-tjenesten. Kompetanseprofil ved de ulike avdelingene i PP-tjenesten. Andelen av barn og elever som henvises til PP-tjenesten. Andelen av henvisninger som fører til sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Levekårsanalyser fra SSB. Dokumentanalyse Policydokumenter som med vekt på virksomhetsplaner. Interne og eksterne rutine- og prosedyrebeskrivelser inklusive styringslinjer og delegasjonsmyndigheter. 130 sakkyndige vurderinger fra PP-tjenesten. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Metode Intervjuer Byråd for barnehage og skole Ledere i byrådsavdelingen for barnehage og skole på nivå 1 Ledere ved alle 8 PP-kontorer, To skoleledere fra hver bydel (16 stk i fire gruppeintervjuer) To styrere i barnehager fra hver bydel (16 stk i fire gruppeintervjuer) Leder for fagsentrene. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Hovedfunn – arbeidsprofil i PP-tjenesten De individuelle sakene er framtredende i tjenestens arbeid og er av god kvalitet. Det er også en viktig del av det arbeidet som PP-tjenesten skal utføre ut fra nasjonale bestemmelser. Den pedagogiske kompetansen ser ikke ut til å være like fremtredende som den mer psykologiske og individrelaterte kompetansen. Det kommer fram i sakkyndige vurderinger. Omfanget av det systemiske arbeidet er varierende, og ikke minst i forståelsen av hva systemisk arbeid innebærer for PP-tjenesten. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Bergen, systemrettet arbeid Forståelse av systemrettet arbeid som kursvirksomhet / kompetanseheving. Det er liten grunn til å tro at dette alene bidrar til utvikling av praksis. Lite systemarbeid som rettes mot arbeid med sosiale systemer. Individrettet og systemrettet arbeid oppleves som motsetninger. Fare for at individuelle behov forsvinner i en slik forståelse av systemperspektivet. Skole / barnehage sier de ønsker en PP-tjenesten som arbeider mer systemrettet, men tror ikke at de kan prioritere dette. www.sepu.no

Bergen, organisering Ikke enhetlig mellom bydeler, PP-tjenesten har en svak organisatorisk tilknytning. Kommunal ledelse og ledere av PP-tjenesten vektlegger en uavhengig PP-tjeneste. Kommunal ledelse skal ikke styre innhold i sakkyndighetsarbeidet, men de skal gi retningslinjer for prioritering av driften i PP-tjenesten. En ”uavhengig” PP-tjeneste kan fort bli irrelevant for utvikling av kvaliteten i praksisfeltet. Vektlegging av relasjoner mellom skole og PP-tjenesten, men denne er i stor grad privatisert. Lite fleksibel bruk av kompetanse Lite felles faglige referanser på kommunalt nivå www.sepu.no

Hovedfunn - organseringsmodell Vår vurdering er at dagens organisasjonsmodell ikke på en god nok måte sikrer at PP-tjenesten i Bergen dekker de behov barnehager og skoler har og samtidig ivaretar de nasjonale retningslinjene for tjenesten. Organisering ved at to områdeledere har ansvar for tjenesten er ikke særlig hensiktsmessig. Det ser ikke ut til at inndelingen i 8 PP-kontorer gir gode nok muligheter for styring av en enhetlig tjeneste i kommunen. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Forslag til endring og utvikling av PP-tjenesten Det bør være en endring i lederlinjen i kommunen slik at det blir tydelig hvem som leder og er ansvarlig for PP-tjenesten. Det bør videre være færre enheter enn de 8 kontorene som eksisterer i dag. Vi mener at tre til fire enheter kan være en hensiktsmessig organisering. Det bør vektlegges en sterkere prioritering av systemrettet arbeid i med fokus på den praksis som foregår der barn og unge er. Dette krever sannsynligvis både aktiv styring av tjenesten og en kompetanseheving av ansatte i PP-tjenesten. Tidlig innsats og forebygging. PP-tjenesten bør arbeide aktivt for at barn og unge skal få hjelp og støtte så tidlig at de senere ikke får behov for en sakkyndig vurdering. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Hvilken relevans har dette for kommunal ledelse av PP-tjenesten i Haugalandet? Hvordan kan kommunene skape felles faglige referanserammer mellom praksisfeltet (barnehage – skole) og PP-tjenesten. Ordinær opplæring Spesialpedagogisk hjelp / spesialundervisning Hvordan involverer kommunal ledelse PP-tjenestes i utvikling av praksisfeltets generelle utviklingsarbeid? Har kommunene felles lederskap knyttet til praksisfeltet og PP-tjenesten? www.sepu.no

Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208) SePU, Lars Arild Myhr