Pedagogikk som redskap i arbeidslivet Yrkesdidaktikk og supported employment – to sider av samme sak? Av Grete Wangen, leder for fagutvikling, Mølla kompetansesenter Grete Wangen, oktober 2010

Litt om Mølla kompetansesenter – En døråpner til arbeidslivet Offentlig aksjeselskap heleid av Bærum kommune ”Non-profit”. Et eventuelt overskudd skal bidra til faglig utvikling som igjen skal bidra til bedre tjenester for våre deltakere og kunder 70 ansatte Mellom 500 og 600 deltakere mottar tjenester fra Mølla hvert år Vårt formål: ”…. å gi mennesker med behov for bistand en mulighet til å få og beholde et arbeid i det ordinære arbeidsliv. Vi skal være en sentral aktør innen fagutvikling og forskning innenfor arbeidslivsspørsmål og skal også kunne gi utdanningstilbud innenfor de forannevnte fagområder.” Grete Wangen, oktober 2010

Supported employment Raskt ut i jobb – ordinært arbeid ”Place, then train” Oppfølging over tid til arbeidsforholdet Arbeidstaker Arbeidsgiver Kolleger Grete Wangen, oktober 2010

Trappetrinnsperspektivet – ”train, place” Avstand til ordinær jobb 6 5 4 3 2 1 Tid før en kommer i arbeid Grete Wangen, oktober 2010

Supported employment perspektivet Nærhet mellom opplæring og utføring – læring direkte på arbeidsplassen Først jobb, deretter opplæring og trening En prosess i samspillet mellom arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø/kultur; arbeidstakerens forutsetninger og arbeidsplassens krav Grete Wangen, oktober 2010

Relasjons (GAP) modellen Situasjon Utfordringen er å tilrettelegge Nedsatt funksjon i arbeid Arbeidsgivers krav Arbeidssøkerens forutsetninger Helsebetingelser, personlige egenskaper og omgivelser inngår i et dynamisk samspill som har betydning for graden av funksjon/deltakelse. Dette betyr at en tar fokuset bort fra en medisinsk forståelse av funksjonshemming med vekt på diagnostikk, behandling og ”gjøre frisk”, og over til at søkelys på hvordan funksjonshemming kan reduseres/forebygges ved tilrettelegging og tilpasning. Hvordan kan dette oversettes til arbeidslivet? Å redusere gapet mellom arbeidstakerens/tiltaksdeltakerens forutsetninger og kravene som arbeidsoppgavene og det sosiale miljøet stiller Utgangspunktet er den enkelte arbeidstaker i relasjon til omgivelsene Arbeidsevne og funksjon er bare gyldig innenfor de omgivelsene det til enhver tid vurderes innenfor Læring og tilpasning må skje der hvor jobben skal utføres – i SE er det ordinært arbeid vi snakker om Endre samfunnets krav kan i denne sammenheng forstås som å gi veiledning til arbeidsplassen om hva som kreves for at en arbeidstaker med funksjonsnedsettelse skal kunne fungere optimalt – opplæring og støtte slik at arbeidsplassen blir fornøyd Styrke individets forutsetninger kan her bety at arbeidssøkeren blir oppmerksom på egne forutsetninger og behov, herunder mestringsstrategier, bistand til å kunne velge, opplæring i oppgaveferdigheter eller sosiale ferdigheter, veiledning på hva som er hensiktsmessig arbeidsatferd, osv. Utfordringen er å styrke Grete Wangen, oktober 2010

Supported employment-prosessen (EUSE Toolkit 2010) Client Engagement Vocational Profiling Job Finding Employer Engagement On and Off the Job Support Grete Wangen, oktober 2010

Supported employment Integrerte jobber Individuell bistand Et skifte fra ”place-train” til ”train-place” Jobbmatch Likeverd og ansvar Arbeidsgiver Arbeidstaker SE tilbyr støtte til mennesker med funksjonsnedsettelser eller andre vanskeligstilte (disadvantaged) slik at de får og beholder lønnede jobber i det åpne arbeidsmarkedet SE utføres vanligvis av en jobbcoach eller “employment specialist” SE skal bidra til at arbeidssøkerne engasjerer seg aktivt i jobbsøkerprosessen; får hjelp til å identifisere sine ferdigheter og ønsker om jobb, og å matche den personlige profilen til en passende jobb SE-tjenester skal bidra til at arbeidssøkeren blir inkludert på jobben og blir fortrolig med arbeidsoppgavene. SE-tjenester tilbyr på-jobben-støtte også til arbeidsgiveren og arbeidskolleger Grete Wangen, oktober 2010

En ordinær jobb med regulær lønn Resultater av SE En ordinær jobb med regulær lønn Vellykket inkludering i arbeidsforholdet Hva er ikke SE ?(resultat) Ulønnet arbeidspraksis eller hospitering Ulønnet frivillig arbeid Yrkesrettet trening før en betalt jobb Skjermet og segregert sysselsetting Lønnstilskudd/subsidier som ikke følges opp med tett individuell oppfølging og støtte Grete Wangen, oktober 2010

Yrkesdidaktikk og SE – to sider av samme sak? Kjennetegn ved yrkesdidaktikk: Nærhet mellom arbeid og læring Fotfeste både i arbeidslivspraksis og skolepraksis – det doble praksisbegrepet En mangfoldig og dynamisk prosess i samspillet mellom utdanning, arbeid og profesjon Kjennetegn ved SE: Nærhet mellom opplæring og utføring – læring direkte på arbeidsplassen Først jobb, deretter trening og opplæring En dynamisk og mangfoldig prosess i samspillet mellom arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø/kultur; arbeidstakerens forutsetninger og arbeidsplassens krav Skills training Grete Wangen, oktober 2010

Implikasjoner for utdanning Utdanningssystemet bygger på den tradisjonelle trappetrinnsmodellen Hvilke ferdigheter lærer man i skolen som er relevante i arbeidslivet? Hvordan sikrer man at kunnskap overføres? Nærhet mellom oppgaver og utføring er spesielt viktig for elever som trenger mer oppfølging enn andre Kan skolen flytte sin undervisning ut på jobb…? Gjenopplive en mester-lærling tradisjon Grete Wangen, oktober 2010

Den didaktiske relasjonsmodellen (Hiim og Hippe, 2001) Læreforutsetninger Vurdering Rammefaktorer Læreprosessen Gjennom denne modellen kan man både skille ut enkeltfaktorer og avdekke mangfoldet i relasjonene i en læringsprosess. Ut fra dette tenke gjennom og ta beslutninger på hvordan læringen bør foregå. Hensikten er å synliggjøre den gjensidige avhengigheten mellom elevens forutsetninger, rammebetingelser, mål, innhold, læreprosess og vurdering. Mål Innhold Grete Wangen, oktober 2010

Rammefaktorer Kjennetegn ved arbeidsplassen Arbeidsoppgaver Arbeidsplasskultur Krav til relasjonelle og sosiale ferdigheter Forholdet mellom arbeidsplass og arbeidstaker Individuelle, sosiale og strukturelle forutsetninger Tilretteleggerens egenskaper og kvalifikasjoner Organisatoriske og finansielle rammer for SE tjenesten Naturlig bistand Atmosfæren på arbeidsplassen Jobbmatch Grete Wangen, oktober 2010

Læreforutsetninger God jobbmatch Individuelle forutsetninger og tilrettelegging God informasjon, kommunikasjon og samarbeid Både arbeidsgiver og arbeidssøker har sine læreforutsetninger! Nettverksarbeid Partnerskap Klarhet og forutsigbarhet Grete Wangen, oktober 2010

Læreforutsetninger ut fra Dreyfus & Dreyfus sin kompetansemodell Novisen Viderekommen begynner Den kompetente utøveren Den dyktige utøveren Eksperten Grete Wangen, oktober 2010

Novisen Regelstyrt og kontekstfri Feilfri læring Krever ikke forståelse eller tolkning Systematisk instruksjon For mange et viktig skritt på veien til mer læring Sammenheng mestring og aksept Grete Wangen, oktober 2010

Viderekommen begynner Når begynneren erfarer at det er forskjellige måter å løse en oppgave på som gir samme resultat Begynnende ferdigheter i å generalisere og tolke Gradvis forståelsesbygging gjennom kognitive prosesser Type 2 læring – vurderer, omdefinerer og endrer atferd som konsekvens av ny oppfatning av situasjonen Grete Wangen, oktober 2010

Den kompetente utøveren Skiller ut de mer viktige løsningsalternativene fra de mindre viktige Trenger ikke lenger en ”oppskrift” Tar avgjørelser uten helt å være sikker på utfallet Blir glad når hun lykkes og lei seg når hun mislykkes! Grete Wangen, oktober 2010

Den dyktige utøveren Evnen til å kunne generalisere i utstrakt grad – lærer både av feil og suksesser + erfaringer forsterker vellykkede reaksjoner - erfaringer svekker de mindre vellykkede Intuisjon og kontekst – skjelner mellom mange forskjellige situasjoner Grete Wangen, oktober 2010

Eksperten Vet hva som skal gjøres Beslutter hvordan i mange forskjellige situasjoner Det som må gjøres blir gjort Eksperten kan skjelne mellom situasjoner som krever en form for handling og situasjoner som krever en annen Grete Wangen, oktober 2010

Mål Arbeidssøkeren får og beholder et lønnet arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet Arbeidstakeren har en jobb som samsvarer med hans/hennes ønsker, ferdigheter og forutsetninger og som gir utviklingsmuligheter Arbeidsgiveren får produktiv arbeidskraft Kolleger får en kollega som bidrar til produktivitet og arbeidsmiljø Arbeidstakeren er en verdsatt kollega og et fullverdig medlem av arbeidsfellesskapet Arbeidstakeren har karrieremuligheter (Arbeidstakeren kan ha andre muligheter…) Grete Wangen, oktober 2010

Læreprosessen Yrkes- og karriereplanlegging Å finne en jobb som passer Opplæring og trening direkte på jobben og annen opplæring Bistand og samarbeid på arbeidsplassen Veiledning til arbeidsgiver og kolleger Opplæring av arbeidstakeren (job coach-modellen) Arbeidssøkeren er involvert fra begynnelse til slutt Fleksibel og individrettet Sammenheng i bistand Kontaktetablering Grete Wangen, oktober 2010

Innhold Individuelt tilpasset Hensiktsmessighet og relevans Sikrer aktiv deltakelse i arbeidsfellesskapet Grete Wangen, oktober 2010

Vurdering Fortløpende vurdering Rapportering og klagehåndtering Arbeidsgivers tilbakemeldinger Kollegers tilbakemeldinger Arbeidstakerens tilbakemeldinger Nettverkets tilbakemeldinger Rapportering og klagehåndtering Rutiner for klage- og konflikthåndtering Rutiner for kvalitetsforbedring Arbeidsgiverens/kollegers tilbakemeldinger Arbeidstakerens tilbakemeldinger Nettverkets tilbakemeldinger Rutiner for klage- og konflikthåndtering Rutiner for kvalitetsforbedring Grete Wangen, oktober 2010

Refleksjon i- og over- handling Refleksjon over handling skjer etter at handlingen er utført Refleksjon i handling – utøveren har en reflekterende ”samtale” med seg selv direkte i situasjonen Nyttig for arbeidstakere, kolleger, arbeidsgivere – OG tilretteleggere… For eksempel gjennom rollespill og demonstrasjon. Generaliseringsferdigheter og trening i abstrakt tenkning. Det er ikke mulig å forutsi alle situasjoner, handlingsmønstre, oppgaver, som skjer på en arbeidsplass. Viktig å lære seg å kjenne igjen ulike situasjoner, får en øket forståelse for hvordan ting henger sammen – abstrahering – tenke seg ut løsningsalternativer. Problemløsningsferdigheter. Viktig for å kunne beholde jobben over tid. Etter opplæring/trening. Grete Wangen, oktober 2010

SE i den didaktiske relasjonsmodellen Læreforutsetninger T Vurdering Rammefaktorer AG AT K Læreprosessen Mål Innhold Grete Wangen, oktober 2010

Epost: grete.wangen@moella.no Tel: +47 92 81 74 59 www.moella.no Takk for meg Epost: grete.wangen@moella.no Tel: +47 92 81 74 59 www.moella.no Grete Wangen, oktober 2010