Psykologspesialist Mogens Albæk Christensen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Advertisements

Hvordan klare seg i eget hjem ?
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
MARBORG Brukerorganisasjon for LARiNord Stiftet 1. juni 2004
Samhandling.
AD/HD konferansen mai 2006 Anne Marie Willesen sosionom
Fra prosjektbeskrivelse, årsmeldinger, m.m., presentert av Lise Kristiansen og Odd Volden.
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
Deltaking, inkludering og velferd
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 2.
Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig
GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE
Kommunen og samhandling - utfordringer
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
LAR samhandling kommune og spesialisthelsetjeneste
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
AD/HD hos innsatte – fengselshelsetjenestens rolle AD/HD-konferansen mai Avd.sykepleier Turid Espegren.
Hva betyr de politiske føringene for ergoterapeuters prioriteringer? Møteplass: Allmennhelse 14.- mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Individuell oppfølging i brukerens hjem Sosialt boligarbeid og oppfølging i bolig.
Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der
Joachim Bjerkvik
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Assertive Community Treatment (ACT) Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Mosseregionen, Sykehuset Østfold og Sosial- og Helsedirektoratet.
Hverdagsrehabilitering Del 2 Brukerrolle – Tjenesteyterrolle/hjelper
NAV Hjelpemiddelsentral Oppland
Veien videre for den slagrammede
Etablering av privat praksis – lag din egen drømmejobb
Samarbeid mellom Lærings og mestringssentra og Vårres brukerstyrt senter LMS BUP Klinikk St. Olavs hospital  Dagskurs pårørende forskjellige diagnosegrupper.
Veksthuset Molde. Veksthuset Molde Veksthuset Molde.
Hverdagslivets utfordringer Ungdom – voksen - pårørende
Vestfoldmodellen Sammen om rehabilitering
Samhandling…..gjør det enkelt…….
En retrospektiv journalstudie
 Sosialtjenestens ansvar etter LOST § 6-1 og § den sier at det koordinerende arbeid i forhold til rusmisbrukere er tillagt sosialtjenesten. - §
Hverdagsrehabilitering Del 2 Brukerrolle – Tjenesteyterrolle/hjelper Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og.
Erfaringer gjennom 10 år v/fagkonsulent Elen F. Bogstad og
Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hva kan kommune gjøre ? Anders Midtsundstad Barne- og ungdomskonferansen 2006.
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Økonomiplanseminar SNK 8.mars 2006 ØKONOMIPLANSEMINAR SNK 8. MARS 2006 UTFORDRINGER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE VERDAL KOMMUNE.
Legens rolle i tverrfaglig samarbeid om pasienter med rusmiddellidelse
Kurs i Trosopplæringsplanen ARBEIDSBOK Torun Pedersen.
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Fritid med Bistand.
Lise Fornes Sosialfaglig rådgiver Trondsletten habiliteringssenter
Anita R Kivijervi, Barn og ungetjenesten/ Habilitering
Vestfoldmodellen Sammen om rehabilitering 12-Kommunesamarbeidet i Vestfold.
Prosjekt og Prosjekt Fokus på overganger Fra barnevernstiltak til voksentilværelse Målgruppe: Utsatt og sårbar ungdom – Ettervern –
Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739
Drop-In metoden på sykehusskole / rehabiliteringsinstitusjon
Brukermedvirkning i samhandlingsarbeidet 2012
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 – vår 2017 Verdighet og deltakelse.
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n «Ka no?» Mestring av hverdagen etter utskriving.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
H jelpemiddelformidling lokalt hjelpemidler og tilrettelegging Denne presentasjonen finnes på vår hjemmeside Finnes under
Samarbeid med frivillig Organisasjoner  Det å flytte og etablere seg på nytt er spesielt belastende for barn og unge som må lære et nytt språk, beherske.
Hva er viktig for deg? Jobb Bolig Venner FamilieFritid Fysisk aktivitet- /trening Mat/ måltider Aktivitetshjulet kan brukes som inspirasjon før og under.
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Brukere med psykiske lidelser som kommunalt ansatte opplever særlig ressurskrevende - samhandling og organisering En spørreskjemaundersøkelse i 67 kommuner.
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Hverdagsrehabilitering
KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken
Kvalifiseringsprogrammet
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
Brukere med psykiske lidelser som kommunalt ansatte opplever særlig ressurskrevende - samhandling og organisering En spørreskjemaundersøkelse i 67 kommuner.
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Finanskomite møte 21.mars 2018 Helse og bistand
Frivillige til de som er alvorlig syke og deres pårørende
Yngre personer med demens
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Utskrift av presentasjonen:

Psykologspesialist Mogens Albæk Christensen Spesialist i klinisk psykologi, MNPF mogensalbaek.christensen@rehabilitering.net AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand - Hvordan nyttiggjøre seg spesialisttjenestens kompetanse ?

” Pasienten trenger et sted å bo og han vil ha behov for tett oppfølging ”

”hjem” og hverdag Arbeid / skole På alle arenaer ”fritid” Sosial- og Basistjenester egen bolig vernet bolig miljøarbeider ”assistent” Utdanning og arbeid: særskilt tilrettelegging skole arbeidstrening vernet arbeid dagsenter dagtilbud værested Struktur: aktivitetsplan døgnregulering påminning / repetisjon (masing) henting / bringing kognitive hjelpemidler ”hjem” og hverdag Arbeid / skole Trening til mestring trene vaner trene sosiale ferdigheter trene mestringsstrategier botrening På alle arenaer Sosiale tjenester: økonomisk og praktisk hjelp hjelpeverge hjemmehjelp coach / veileder / ”los” støtte til evt barn støttekontakt Sosial- og helsetj. mm ”fritid” Primærhelse fastlege fysioterapi ergoterapi Spesialisthelse: psykoterapi samtalebeh medisinering psykoedukasjon Fritidstilbud særskilt tilrette- legging fysisk aktivitet støttekontakt tilrettelegging for samhandling med familie, nettverk og venner Frivillige organisasjoner: treffsteder/væresteder likemannsgrupper selvhjelpsgrupper Pleie- og omsorg: hjemmespl hjemmehjelp miljøterapeut Trygdekontor: attføringshjelp uførepensjon sykepenger

Utfordringer svikt i samhandling imellom etater / forvaltningsnivåer - ulik grad av forpliktelse mangelfull ledelse av arbeidet med tiltaksplan tiltaksplanarbeid blir styrt av kriser (reaksjon fremfor proaksjon) mangel på ressurser eller fullmakter ? tiltaksplanarbeid kan brukes som unnskyldning for ikke å yte tjenester som IKKE står i planen målsettinger blir ikke innfridd, behov for løpende evaluering rollekonflikter klienten ”følger ikke opp” koordinator følger ikke opp © AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand Albæk Christensen 2006

Semper ardens AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand AD/HD og rusavhengighet - hvordan ser vårt gjenstandsfelt egentlig ut ?

BAKGRUNNSKARAKTERISTIKA (n=36; 9 kvinner, 27 menn) Kognitivt lære-/ lese-/ skrive-/ regnevansker (>>>>>) intellektuell marginalisering (<<<<<) Psykiatrisk komorbiditet cluster B personlighetsforstyrrelse (33,3%) angst (47,2%) stemningsforstyrrelse (69,4%) PTSD / CT (19,4%) Rusmisbruk tidlig misbrukstart (mean 12,1 år) (Wilens,1998: >3 år tidl. enn kontr) omfattende blandingsmisbruk , bl.a. alkohol (> 90%) opiater (66,6%) cannabioider (80,5%) sedative/hypnotika (75 %) amfetaminer (?????) impulsiv ”brukerstil” Adaptivitet CD /ODD i barne- / ungdomsalder (66%) (34 %, Biederman & Wilens; 1997) kriminalitet (52,8% > 5 dommer) alene (svært lite/intet nettverk) (69,4%) inntekt annet enn off. trygd mv (11,1%) © AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand 2006

Det eneste alle har felles er AD/HD-diagnosen Og den sier i seg selv ikke nok om konkrete hjelpebehov © AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand 2006

Kontinuitet Kartlegging Klinikk Kunnskap ”Flaskehalser”: Dette trenger vi fra spes.helsetj. Kontinuitet Kartlegging Klinikk Kunnskap © AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand, 2006

Kontinuitet ute av øye – ute av sinn behov for målrettet, helhetlig oppfølging uavhengig av pasientinitiativ innsats fra hjelpeapparat styres av kriser behov for forhåndsavklarte kriseplaner (russprekk, psykiatrisk residiv) utilstrekkelig mannskap om bord behov for bistand fra etater som pr tradisjon ikke inngår i rusvern (-s nedslagsfelt) ”han kunne når han var hos oss” generaliseringsvansker – arenaskift teamledelse ”siden sist” vs målstyring © AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand, 2006

Kartlegging Forveksling av diagnostisering og behovskartlegging henvisning diagnose behandling © AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand, 2006

Diagnostisering lærevansker A.D.D. angst CD/ODD reaktiv tilknytn.- Oppmerksomhetssvikt Konsentrasjonssvikt lærevansker A.D.D. angst CD/ODD reaktiv tilknytn.- forstyrrelse / deprivasjon tourette mental retardering asperger hjernetraume aldring/demens autisme personlighetsforstyrrelse NVL affektiv lidelse depresjon schizofreni © AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand, 2006

Diagnostisering Nøktern diagnose OBS - risiko for falske positive diagnoser: mangelfull dok. av debutalder mangelfull dok. av multiarenal tilstand mangelfull dok. av sekundære sosiale, utdannelsesmessige, yrkesmessige vansker mangelfull differensialdiagnostikk Grundig komorbitetsdiagnostikk OBS - risiko for underbehandling av komorbide tilstander © AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand, 2006

kartlegging balanse mellom det ønskelige og det mulige tilstrekkelig presisjon til å skape innhold i funksjonell individuell plan dokumentasjon for å utløse ressurser og rettigheter © AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand, 2006

Individfokuserte tiltak Terapeutiske konsekv. av funksjonsnivå og av kompleksitet AD/HD-pasienter med store kognitive utfall AD/HD pasienter med psykiatriske tilleggslidelser AD/HD-pasienter med optimale forutsettninger (kognisjon, komorbiditet og adaptivitet) AD/HD pasienter med rusmiddel- misbruk i tillegg AD/HD-pasienter med marginal adaptivitet, inkl kriminalitet i tillegg Rammefokuserte (psykososiale) tiltak Individfokuserte tiltak © AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand, 2006

Rusmisbrukende AD/HD-pasienter med omfattende psykososiale hjelpebehov - det gode spesialistbidraget Spesialisthelsetjenestens bistand tilpasses det kommunale hjelpeapparatets premisser (spesifikke bestillinger) Spesialisthelsetjenestens bistand underlegges kommunal koordinering Spesialisthelsetjenestens bistand sikres kontinuitet i avtale uavhengig av aktuell pasientstatus © AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand, 2006

Kjære spesialisthelsetjeneste Kan Dere hjelpe hjelpe oss å finne ut det vi trenger å vite for å hjelpe ? Kjærlig hilsen kommunen

Kartlegging mht multi-modale tiltak: Hva trenger vi å vite noe om ?: Komorbide tilstander Intellektuelt funksjonsnivå 3. Kognitive funksjoner/forutsetninger Arbeidshukommelse (hvor få baller i lufta om gangen) Eksekutive funksjoner (hva skal til for å være på rett sted til rett tid, - og gjøre det rette) Psykolinguistikk (hva forstår han/hun – egentlig) Bl.a. for vurdering av samtykkekompetansen og for vurdering av behov for (økonomisk) hjelpeverge 4. Adaptive forutsetninger/behov © AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand, 2006

Adaptive områder matinntak økonomi hygiene daglige rutiner og døgnregulering arbeid / aktivisering hvile og aktivitet sosial aktivitet kontakt med off. etater kommunikasjon kontakt/tillit til (beskyttende institusjoner): Familie/nettverk Arbeid / dagtilbud Fritidstilbud © AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand, 2006

For de spesielt interesserte © AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand, 2004 Hukommelse/læring Generell hukommelse Weschler memory scales Verbal læring og hukommelse California Verbal Learning Test Selective Reminding Test Non-verbal læring og hukommelse Rey Complex Figure – recall and recognition Revised Visual Retention Test Tactual Performance Test – memory and location Recognition memory Recognition Memory Test Facial Recognition Test Intellektuelt funksjonsnivå WAIS-III-R WASI LIPS RAVEN Oppmerksomhet Oppmerksomhetsspenn WAIS-III subtest: Forward Digit Span Focused attention WAIS-III subtest: digit-symbol coding Consentration-Endurance test (D2-test) Trail Making Test Sustained attention Connor`s Continous Performance Test (CPT-II) Test of Variables of Attention WAIS-III subtest: letter-number sequencing Divided attention Brief Test of Attention Paced Auditory Serial Addition Test (PASAT) wais-III subtest: letter-number sequencing Eksekutive funksjoner Inhibitering og selektiv oppmerksomhet Stroop Color and Word Test CPT-II - vigilance og impulsivity Problemløsning og planlegging Wisconsin Card Sorting Test (WCST) Category Test Rey Complex Figure – copy Porteus Maze Test Mental fleksibilitet / kognitive skift TMT A/B Arbeidsminne WAIS-III subtest: digit backwards

Nevropsykologen - førstelinjens verste venn ? Psykologiske testfunn må ”oversettes”. Sier i seg selv intet om verken diagnose eller konkrete bistandsbehov. Kan med fordel vurderes opp imot komparentinformasjon Hvilke konsekvenser har de kognitive utfallene for personens adaptive mestring ? Spørre de som vet best Konsensus © AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand, 2006

FIM (Functional Independence Measure) Katz Adjustment Scale intervjuguider/screeningverktøy for vurdering av ADAPTIVT FUNKSJONSNIVÅ FIM (Functional Independence Measure) Katz Adjustment Scale Portland Adaptibility Inventory VABS LEG ADD-s AMPS © AD/HD-prosjektet, ARA/SSK, Kristiansand, 2006

Takk for oppmerksomheten Og god tur hjem Ta gjerne kontakt: mogensalbaek.christensen@rehabilitering.net