Å utvikles gjennom å utvikle En modell for deltakerstyrt kompetanseutvikling og kvalitetssikring Pär Nygren Forskningssenter for Barns og Unges Kompetanseutvikling Høgskolen i Lillehammer NOKUT-konferansen 5-6 mai 2009

Oversikt Evidensbasert praksis som sentralstyrt kvalitetssikring – problemer og bidrag Teoretiske utgangspunkter for deltakerstyrt kompetanseutvikling og kvalitetssikring Å utvikles ved å utvikle – en modell for kompetanseutvikling og kvalitetssikring hånd i hånd © Pär Nygren 2009

En motsetningsfull virkelighet Vi ser i dag en sammensmeltningen av nyliberalismens New Public Management og kvalitets- og evidensbølgen. Denne nye ”hybrid” bærer i seg en motsetning mellom to hovedtendenser: Nyliberalismens sentralstyrte og universaliserende tendenser og Det postmoderne samfunnets lokalstyrte og fragmenterende tendenser © Pär Nygren 2009

Eksempel på sentralstyrte og universaliserende tendenser Vektlegging av evidensbasert praksis som styringsverktøy ut fra universelle og standardiserede metoder, verdier (etikk) og ideologier: ”best practice” skal utkonkurrere ”bad practice” Vektlegging av universelle standardiserte faglige kontekster og tradisjoner Vektlegging av en syn på brukerne som medlemmer av homogene grupper som har rett til evidensbaserte universelle løsninger © Pär Nygren 2009

Eksempel på lokalstyrte og fragmenterende tendenser Vektlegging av skreddersydde løsninger for brukeren som unik individ: ”Pasienten har alltid rett” (brukerorientert ideologi) Vektlegging av lokalt tilpassede kontekster og tradisjoner Vektlegging på brukerundersøkelser i lokale praksiser Lokalt styrt utviklingsarbeid ut fra brukernes behov © Pär Nygren 2009

Evidensbasert praksis: Metastudier av forskning, hvor vitenskapelig arbeid vurderes ut fra et hierarkisk karaktersystem I a. Omfatter en eller flere metaanalyser af gode randomiserede, kontrollerede undersøgelser I b. Omfatter mindst én randomiseret, kontrolleret undersøgelse II. Mindst en god undersøgelse, hvor det er tilstræbt, at der er sammenlignelige grupper, men der har ikke fundet en randomisering sted. III. Observationelle undersøgelser (kohortestudier, tværsnitsundersøgelser, case - control studier) samt kvalitative undersøgelser IV. Ekspertkomité eller velestimerede autoriteter Kilde: Kjærgaard, Mainz, Jørgensen og Willaing: Kvalitetsudvikling i sundhedvæsenet. Munksgaard. 2001 © Pär Nygren 2009

”Evidensbasert kvalitet” som den nyeste tendensen i New Public Management Kravene til ”evidensbasert praksis” kan ses som en strategi for å gi vitenskapelig legitimitet til en sentral styring av den offentlige sektorens virksomheter. Sentralstyrt kvalitetssikring etableres ved hjelp av en ny type dommere som står over brukere, praktikere og byråkrater: VITENSKAPEN. Styringen av tjenestetilbudet forventes å skje ved at evidensbaserte praksiser over tid ”utkonkurrerer” de praksiser som ikke kan vise til en bestemt type vitenskapelig evidens. En bestemt tradisjon innen vitenskapen (positivismen) er på denne måten på vei å institusjonaliseres som standardverktøy i regulering av ”markedets” tilbud på tjenester på det helse- og sosialfaglige området. © Pär Nygren 2009

Bruk av evidens er ikke noe nytt! Å legitimere en profesjonell praksis ved å vise til evidens, er noe profesjonsutøvere alltid har gjort og fortsetter å gjøre Men de relevante spørsmålene her er: Hvilken type av evidens er gyldig i hvilke praksiser? Hvilket forhold har profesjonsutøveren til den evidens som gjelder i den aktuelle praksisen? © Pär Nygren 2009

Indirekte sentralstyring av: Eksempler på problematiske konsekvenser av konseptet ”evidensbasert praksis” for forskning og praksis Status-inndeling av forskjellige typer av praksis: Høy- og lavstatuspraksiser Status-inndeling av forskjellige typer av anvendt forskning; Høy- og lavstatusforskning Tendens til monopolisering av hvilke tradisjoner for anvendt forskning, professionelle praksiser og problemer som gyldige og verdt å satse på Indirekte sentralstyring av: innholdet i forskernes og praktikernes utvikling av sine profesjonelle kompetanser de professionelle praktikernes persepsjon og definisjon av de oppgaver og problemer de skal forholde seg til i praksis rekruttering, seleksjon og prioritering av brukere måten profesjonsutøverne møter brukerne på © Pär Nygren 2009

Problematiske konsekvenser – forts. Risiko for at oppmerksomheten svekkes overfor følgende forhold: at mange av de relasjonsbaserte tjenestene er nødt til å ta utgangspunkt i brukerens helheter og sammenhenger som ikke kan måles på en enkel måte at brukere, selv når de har de samme problemene, er forskjellige som personer; - håndterer problemer forskjellig; - har forskjellige ressurser; - har levd forskjellige liv; - inngår i forskjellige menneskelige relasjoner; og har forskjellige sosiokulturelle og materielle vilkår og at dette stiller store krav til individualisering og at arbeid med slike forhold stiller krav til forskjellige vitenskapelige og metodiske tilnærminger © Pär Nygren 2009

Hva minner kvalitets- og evidensbølgen profesjonsutøverne i relasjonsbaserte yrkespraksiser om? At det er nødvendig med kunnskap om hvilke mekanismer og forhold som er virksomme i henhold til mål i det profesjonelle arbeidet. At det er behov for kunnskap om de konkrete resultatene av disse mekanismene og forholdene. At det alltid eksisterer standarder i menneskelige handlinger og profesjonelle praksiser, og at det derfor er nødvendig å ha kunnskap om disse for å kunne forbedre dem og utvikle arbeidet videre. At det er nødvendig med et system for kontinuerlig innsamling av kunnskap om de nevnte mekanismer, forhold, resultater og standarder – som en plattform for utvikling og kvalitetssikring av det profesjonelle arbeidet og dets rammevilkår i tråd med brukernes interesser. © Pär Nygren 2009

Utgangspunkter for et lokalt deltakerstyrt utviklings- og kvalitetsarbeid Problemet med dagens kvalitetssystemer er først og fremst top-down-strategien De fleste sentralstyrte kvalitetsopplegg er kun papirtigrer, hvor de styrende snyter både seg selv, medarbeidene og brukerne I relasjonsbaserte tjenester skapes kvaliteten primært i direkte kontakt med brukeren Tjenesteyteren MÅ derfor ha et eiendomsforhold til kvalitetsmål, metode og standarder! Dette er ikke et spørsmål om ledelsens demokratiske sinnelag, men en metodisk nødvendighet! © Pär Nygren 2009

Motsetninger som drivkraft i menneskelig utvikling mellom idealer og realiteter mellom mål/behov og rammevilkår mellom uvitenhet og ønske om å vite Etc …… kan fremme utvikling Men ikke alle motsetninger leder til utvikling! Den metodiske utfordringen blir derfor: Hvilke motsetninger har utviklingspotensial? © Pär Nygren 2009

Kriterier for en situasjon med utviklingspotensial Motsetning mellom indre og ytre forhold Situasjonen er handlingskallende Individet har ingen ferdigutviklede kompetanser for å løse motsetningen © Pär Nygren 2009

Tre måter å overvinne motsetninger på Flykt Tilpasning Forandring © Pär Nygren 2009

Konfliktløsning - tre strategier Indre forhold Ytre forhold Konflikt FLUKT fra konflikt FORANDRING av ytre forhold TILPASNING til ytre forhold Nye ytre forhold Aktiv tilpasning til nye selvskapte ytre forhold Nye indre forhold Selvkontrollert selvrealisering © Pär Nygren 2009

Å utvikles gjennom å utvikle Ved å velge forandringsstrategien skaper man en ny virkelighet, en ny praksis, som man herefter er nødt til å tilpasse seg. Man utvikler de handlingskompetanser som er nødvendige for å håndtere den nye situation og de krav som følger af den nye praksisen Man utvikles gjennom å utvikle! © Pär Nygren 2009

En modell for ”Å utvikles gjennom å utvikle” ANALYSE 1. Skape et føreløpig bilde av det fremtidige resultatet - skape fagmodellen! 2. Hvordan forandre? Hvilke handlinger kreves? I hvilken rekkefølge? Hvem skal gjøre hva - når? 3. Hvilke forutsetninger kreves? Fagmodell Utviklingsplan Praktisk utprøving - Endringsarbeid Forutsetninger for fagmodellens ”materialisering” “Materialisering” av fagmodellen i handlinger Evaluering og dokumentasjon Ny analyse (samme trinn som tidligere) Ny korrigert fagmodell og utviklingsplan - osv. © Pär Nygren 2009

Hva er et strategisk praksisfelt? En mere eller mindre ferdigstrukturert situasjon som under bestemte vilkår åpner seg som et felt for bestemte handlinger, som forventes å blive utført av en person (eller en gruppe personer) i en bestemt rolle og position Eksempel: En kommune henvender seg til fosterhjemssentralen i forbindelse med at man ønsker et fosterhjem for et bestemt barn. Hvilke handlinger utløses i hvilken rekkefølge, av hvem, når og med hvilke formål? © Pär Nygren 2009

En fagmodell bidrar til å sikre måloppnåelse samt prosessens og resultatets kvalitet innenfor et strategisk praksisfelt FAGMODELL Praksisfelt Kvalitetsmål Prosess Resultat (Delmål og delresultat) © Pär Nygren 2009

Kan man standardisere relasjonsbaserte tjenester? Hva er en standard? Spørsmålet er ikke om man skal innføre standarder, men: om man tør å tydeliggjøre og kritisk granske profesjonsutøvenes eksisterende private og felles standarder hvilke standarder som bør videreutvikles hvilke standarder som man må utvikle i tillegg til eksisterende standarder © Pär Nygren 2009

Fagmodellen for et praksisfelt er skriftlig og inneholder: Allmennteoretiske utgangspunkter (eller henvisninger til slike utgangspunkter) Ideologiske grunnprinsipper (eller henvisninger til slike prinsipper) Faseinndeling av arbeidsprosessen Allmenne kvalitetsmål for hver fase Allmenne prosessmål/delmål i hver fase Ansvars- og arbeidsfordeling i hver fase Metodiske retningslinjer for arbeidet i hver fase © Pär Nygren 2009

Fagmodellens skriftlige innhold - forts.: Beskrivelser av konkrete tiltak i hver fase Standardiserte arbeidsverktøy (skjemaer, sjekklister, veiledninger, maler) Tidsplaner for arbeidet i fasene og for fasenes enkelte tiltak Veiledning for bruk av arbeidsverktøy Beskrivelse av dokumentasjon og evalueringsrutiner © Pär Nygren 2009

Fagmodellens kontekstbundenhet Fagmodellene må alltid være kontekstbunde i sin utforming Det som kan være kontekstoverskridende og generelt, er: selve modellen for HVORDAN man kan utvikle de lokale modellene for deltakerstyrt kvalitetsutvikling, Og hvordan man kan videreudvikle disse modellene på grunnlag av empiriske feed-backsløyfer. © Pär Nygren 2009

Faser i arbeidet med å utvikle en fagmodell for et praksisfelt – en oversikt Analyse av politisk og administrativt forankrede overordnede mål og oppgaver ”Oversettelse” av disse mål og oppgaver til egen praksis og kontekst Kartlegging av situasjoner med utviklingspotensial Valg av strategisk praksisfelt og etablering av et eksemplarisk miniprosjekt Faglig oppdatering av relevante kunnskaper innen det aktuelle praksisfeltet Utvikling/oppdatering av virksomhetens lokale felles fagideologiske plattform Lokal tilrettelegging av organisatoriske forhold Prosjektorganisering Arbeidstider Etc. “Startbeskrivelser” av fagmodellen – alltid et ”skrivbordsprodukt” Opplæring, trening i bruk av fagmodellen Praktisk utprøving av fagmodellen med prosessevaluering Evaluering – dokumentasjon av korrigert fagmodell Praktisk utprøving av korrigert modell med prosessevaluering Evaluering – dokumentasjon av ny korrigert fagmodell Felles praktisk utprøving av ny korrigert modell med prosessevaluering Hoved-evaluering, resultatdokumentasjon av korrigerte fagmodeller Innføring av standarder ved å bruke fagmodellene © Pär Nygren 2009

Den lærende organisasjon Dokumentation og bearbeiding av kunnskap og erfaringer som systematisk endringsgrunnlag Endringer av forutsetningerne (ny kunnskap, metode, organisering etc) for praktisk arbeid Kunnskap og erfaringer fra og om praktisk arbeid Ledelse Praktisk arbeid © Pär Nygren 2009

Modellens ”bieffekter” Modellen gir brukeren ”kvalitetsinnsikt” - hvilke tjenester ytes av hvem, når, hvordan og med hvilke formål? Skriftligheten gir oversikter over profesjonsutøverens egen utvikling – motvirker utbrenning Modellen blir et verktøy ved intro for nyansatte Modellen blir utgangspunkt for opplæring og videreutdannelse Systematisk akkumulering av felles erfaring Dokumenterer de ansattes felles eiendom Som et gift i blodet …. skaper arbeidslyst © Pär Nygren 2009