NY ARBEIDS OG VELFERDSFORVALTNING Desember 2001 Stortingets sosialkomitee Desember 2002 Stortingsmelding SATS Mai 2003 Stortinget avviste regjeringens forslag Juni 2004 NOU En ny arbeids- og velferdsforvaltning Mars 2004 Stortingsproposisjon 46 NAV Mai 2005 Stortingsbehandling

Regjeringens forsøksstrategi Utprøving av organisatoriske løsninger Utvikling av tverrfaglig arbeid/metode

Fokusområder Brukermedvirkning Kartlegging Individuell plan Koordinator Samhandling med andre

Brukermedvirkning Kartlegging Individuell plan Samhandling med andre Handlingsplan

En helt ny organisering hvor brukeren står i fokus Dagens ordning med et trygdekontor, et arbeidskontor og et sosialkontor forsvinner. Det blir et arbeids- og velferdskontor i alle kommuner. Det vil være brukernes kontaktsted for alle de statlige tjenestene og som et minimum økonomisk sosialhjelp. Arbeids- og velferdskontoret vil være et samarbeid mellom stat og kommune, men brukeren skal oppleve det som ett kontor. Aetat og trygdeetaten forsvinner. Det blir en ny statlig arbeids- og velferdsetat. Kommunen beholder ansvaret for sosialtjenesten.

Hvorfor er det behov for reform? Alt for mange personer i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet og mottar offentlig stønad. Dagens organisering er ikke godt nok innrettet mot å hjelpe folk til arbeid. Brukerne møter en oppsplittet forvaltning. Mange har behov for hjelp og bistand på tvers av dagens organisatoriske skiller.

Antall personer i yrkesaktiv alder som helt eller delvis står utenfor arbeidslivet og som mottar offentlig stønad

Målene for reformen Flere i arbeid og aktivitet – færre på stønad. Enklere for brukerne og tilpasning til brukernes behov. En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Forslag til nye målformuleringer, jf tilbakemelding fra statsråden til Kap 1. Opprinnelig forslag (nevnt i r-notat av 2012.04) var Flere i arbeid og aktiv virksomhet – færre på trygd og sosialhjelp En helhetlig forvaltning En brukerrettet forvaltning En effektiv forvaltning Statsråden antydet i merknader til kap 1, formuleringen: ”enklere og mer effektivt for brukerne” i stedet for en brukerrettet forvaltning. Vi frykter at ordet ”effektivt” her kan bli tolket svært snevert (raskt inn – raskt ut) og at vi ikke får fram det helt grunnleggende om at dette er en reform der brukernes behov (og ikke forvaltningens) står i sentrum. Vi foreslår derfor alternativ formulering Statsråden antydet ”en helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning” som et tredje mål. Vi mener ”helhetlig” absolutt må med. Det er viktig for å begrunne valget av én statsetat. Vi mener det også er nødvendig å ha med en ”effektiv forvaltning”. Svært mange vil ellers spørre hvorfor dette nå er fjernet fra målene. Vi mener at dette kan formuleres inn sammen med ”helhetlig” som et grunnleggende krav til den nye forvaltningsorganiseringen. Vi har også bruk for ”effektiv” for å begrunne én i stedet for to etater.

De organisatoriske hovedvalg Hva skal være arbeidsdelingen mellom stat og kommune? Hvordan kan vi sikre brukeren en dør inn til alle tjenestene? Hvordan bør organiseringen av det statlige ansvaret være?

Brukeren skal møte én etat Det er avgjørende å få etablert en førstelinjetjeneste basert på et fast regulert og forpliktende samarbeid mellom stat og kommune. Et arbeids- og velferdskontor i hver kommune. Likeverdig tilbud uavhengig av bosted og bemanning lokalt. Rask helhetlig behovsavklaring og tjenestetilbud. Brukere med arbeidsevne raskt inn i arbeidsrettet prosesser.

Grunnlaget for en felles førstelinjetjeneste lokalt Rammeavtale med KS og lokale forpliktende avtaler mellom statsetat og den enkelte kommune. En lovmessig forankring som understøtter avtaleprosessen og markerer at reformen også forplikter kommunene. Lovmessig tilrettelegging for fleksible løsninger lokalt. Tiltak for å skape en felles plattform stat/kommune (kompetanse- og lederutvikling, utvikling av verktøy og rutiner, FoU-satsing mv.)

Sosial kontrakt – individuell plan Økt bruk av individuelle planer, som vil fungere som en sosial kontrakt/en borgerkontrakt som viser rettigheter og plikter. Arbeidsrelaterte stønader bør følges av tydelige krav, samtidig som mottagerne sikres helhetlig oppfølging og aktive tiltak. En sosial kontrakt mellom brukeren og samfunnet skal balansere rettigheter og plikter.

Samfunnsøkonomiske gevinster Marginale forbedringer i måloppnåelse kan dekke inn betydelige omstillingskostnader (NOU 2004: 13). Regneeksempler: I dag kommer 45 pst av de som avslutter attføring, i arbeid. Dersom andelen økes med 1 prosentpoeng hvert år i 10 år, kan den akkumulerte gevinst i nåverdi anslås til 3.7 milliarder kroner. Dersom varigheten på stønadsforløp for de som er under attføring reduseres med 1 måned, kan den akkumulerte gevinst i nåverdi anslås til 2.9 milliarder kroner.

Gjennomføring Med forebehold om stortingsbehandling av proposisjon og lovforslag Stortingsbehandling Interimsorganisasjon Lovforslag Ny statsetat Etablering av arbeids- og velferdskontorer 2010 1.1.2005 1.1.2006 1.1.2007

Utfordringer for NFU Hold dere oppdatert på lokal omorganisering!! Krev brukermedvirkning – systemnivå!! Det blir lokale variasjoner!! Det kommunale handlingsrommet Hvilke grensesnitt er best tilpasset ”vårt” livsløp?