ARBEID OG LIVSKVALITET Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid (VTA)?

Utgangspunktet: Masterstudie i yrkespedagogikk. ”Hva gjør arbeid med folk?” ( ASVL) Erfaringer fra egen arbeidsplass – hvordan er det i andre bedrifter?

Forts… Nedleggelse av VTA plasser – hvilke ringvirkninger får det? eQuass Er det sammenheng mellom yrkesaktivitet og graden av livskvalitet for deltakere på VTA?

Problemstilling: Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid? Verdien = graden av livskvalitet.

Forskningsspørsmålene: På hvilke områder har VTA en positiv innvirkning på brukers livskvalitet? (sosial tilhørighet, meningsfylt hverdag, meningsfylte oppgaver og bedre økonomi) I hvilken grad bidrar VTA til at deltakeren kan opprettholde og utvikle sine ressurser gjennom kvalifisering og tilrettelagte oppgaver? (arbeidsoppgaver, opplæring, jobbrotasjon, mestring, kurs, medarbeidersamtaler) I hvilken grad føler arbeidstakerne seg som nyttige bidragsytere i samfunnet? (lokalsamfunnet, kunde, bedriften, produktkunnskap)

Tidligere forskning: ”Floraprosjektet” ”De har jo uansett sin uførepensjon” FAFO – rapport fra 2008 ”Variasjoner av arbeid” Doktoravhandling av Terje Olsen ( 2009) ”Livskvalitet og psykisk velvære” Siri Næss

Teoretisk tilnærming: Teorien som er benyttet for å belyse problemstillingen er: Etienne Wengers teori om praksisfellesskap. Maslows behovsteori. Vygotskys teori om den proksimale sonen.

Praksisfellesskap - er grupper av mennesker med felles kunnskap, verdier og holdninger og et felles engasjement for noe de arbeider med. Arbeid er et praksisfellesskap, en sammenheng der vi gjør, lærer og opplever noe i fellesskap med andre. De ulike avdelingene i bedriften er alle små praksisfellesskap.

Maslows behovspyramide

Den proksimale utviklingssonen

Et praktisk eksempel: Kvalifisering og den proksimale sonen. Lederen så for seg læreprosessen som ei trapp. Deltakeren startet ofte nedenfor det nederste trinnet, og så var det hennes jobb som leder å få personen oppover trappa, så langt det lot seg gjøre. Noen ganger helt opp og ut! Alle oppgaver startet med: ” Jeg gjør først, du ser på. Så er det din tur, jeg ser på” Når oppgaven går greit er beskjeden: ” I dag er det din tur til å gjøre dette, du har ansvaret. Er det noe du lurer på så bare spør”.

Hva skjer: Kunnskapen kan til slutt reproduseres uten assistanse fra andre og uten hjelpemidler = innlært. Deltakeren har beveget seg utover i sin proksimale sone gjennom samarbeid og samhandling og dermed styrt mot et høyere trinn i sin egen utvikling.

Hva ble resultatet: En deltaker som ”ikke kunne brukes til noe” ble gradvis opplært i alle oppgavene på kantina. Også å betjene kassa og kundene. Når alle deltakerne hadde fått den samme opplæringen var kantine deltakerdrevet. Dette gir økt selvsikkerhet og selvfølelse som igjen bidrar til økt livskvalitet.

Livskvalitet: Er ikke: Dyre biler Stort hus Mange penger

Men viktige elementer er: Helse Forholdet til oss selv og partneren vår Venner Jobben Kvaliteten på sexlivet vårt. ( (Søren Ventegodt)

”Livskvalitet går overhodet ikke på hva man har, men hvordan man føler man er, og hvorledes det er, og hva som gleder oss”. Arne Næss

Livskvalitet. ”En person har det godt og har høy livskvalitet i den grad personen er aktiv, har samhørighet, har selvfølelse og har en grunnstemning av glede”. ( Siri Næss)

Samhørighet: Den sosial forankringen er et av menneskelivets mest sentrale kjennetegn. En person har høyere livskvalitet i jo høyere grad personen har gode interpersonlige forhold, har et nært, varmt og gjensidig forhold til minst ett annet menneske.

Aktivitet: Refererer ikke til fysisk aktivitet, men følelser knyttet til aktivitet som engasjement. En person har høyere livskvalitet i jo høyere grad personen er aktiv, dvs har appetitt og livslyst, interesserer seg for, engasjerer seg i og deltar i noe utenfor seg selv som representerer en utfordring og oppleves som meningsfullt (= iver, begeistring og glød)

Selvbilde: Knyttes til troen på egne evner og andres syn på disse. En person har høyere livskvalitet i jo høyere grad personen har selvfølelse, dvs. selvsikkerhet, føler seg vel som menneske, er sikker på egne evner og dyktighet, har følelse av å mestre, av å være nyttig, og akseptere seg selv (…).

Grunnstemning av glede: En person har høyere livskvalitet i jo høyere grad personen har en grunnstemning av glede, lyst og velvære, av at livet er rikt og givende, fravær av tomhetsfølelse, nedstemthet, ubehag og smerte, har en grunnstemning av harmoni(…).

Noe forenklet kan man si at: ” Livskvalitet er å ha gode følelser og et positivt syn på sitt eget liv”. Det vil si at dersom man føler man har det bra så har man god livskvalitet, uavhengig av hva det skyldes. Det er den indirekte konsekvensen av hva man for eksempel har eller gjør som har betydning for livskvaliteten.

Det vil si….. Det er ikke det å gå på jobb i seg selv, men konsekvensen av å gå på jobb – nemlig fellesskapet, sosiale relasjoner, mestring osv som har betydning for livskvaliteten.

Arbeidets betydning. Goder knyttet til det å ha arbeid: Økonomisk inntekt. Personlig utvikling / selvrealisering. Prestisje knyttet til det å ha arbeid. Sosialt nettverk.

Hva skjer når man blir uten arbeid? Selvfølelsen synker. Det generelle aktivitetsnivået synker. Helsen blir dårligere. Mindre deltakelse i sosiale aktiviteter. Økonomien blir dårligere. De negative sidene ved arbeidsledighet slår likt ut enten man er ordinært ansatt eller på tilrettelag tilbud.

Forskningsmetode: Kvalitative intervju Observasjon ( direkte, strukturert ) Narrativer Triangulering

Forskningsdesign: Informantene er hentet fra 5 VTA bedrifter på Østlandet. 11 deltaker og 5 ledere. Kjønnsmessig ulikt fordelt: 7 kvinner / 4 menn. Aldersspredning mellom 33 og 60 år. Informantene oppfattes som representative i forhold til diagnoser hos VTA deltakere, dvs psykisk utviklingshemming, psykiske problemer og rus.

Forskningsetiske refleksjoner: Bruk av psykisk utviklingshemmede i forskning. Hvilke deltakere har bedriftene plukket ut? Intervjuerens tilstedeværelse påvirker svarene. Hva er intervjuobjektets egentlige meninger?

Forskningsspørsmålene ( rep!): På hvilke områder har VTA en positiv innvirkning på brukers livskvalitet? (sosial tilhørighet, meningsfylt hverdag, meningsfylte oppgaver og bedre økonomi)) I hvilken grad bidrar VTA til at deltakeren kan opprettholde og utvikle sine ressurser gjennom kvalifisering og tilrettelagte oppgaver? (arbeidsoppgaver, opplæring, jobbrotasjon, mestring, kurs, medarbeidersamtaler) I hvilken grad føler arbeidstakerne seg som nyttige bidragsytere i samfunnet? (nytteverdi av jobben, produktkunnskap)

RESULTATER På hvilke områder har VTA en positiv innvirkning på deltakers livskvalitet?

SOSIALT: ”Mellommenneskelige relasjoner i individets nettverk er viktig for personens livskvalitet”. ( Næss) Samtlige informanter opplevde arbeidssituasjonen som sosial. (mange pauser, hyggelige kantiner, noen å prate med osv.) Alle bedriftene hadde sosiale aktiviteter for deltakerne (variasjoner over et tema!) Få var sosiale utenom jobben.

Forts…. Bedrefungerende deltakere hadde mer sosial omgang med kolleger – også egen familie. Samtlige informanter betegnet arbeidsmiljøet som godt. Veldig mange i VTA har jobben som eneste sosiale samlingspunkt i livet sitt. ”Behovet for sosial tilhørighet er et mangelbehov som er viktig å få dekket for å oppnå vekst og utvikling” ( Maslow)

Noen svar: ”Det er det sosiale nettverket på jobben som gir deltakerne livskvalitet” ( leder) ”Jeg er leder av kommunens viktigste arbeidsplass” ( daglig leder i innlegg på kommunestyremøte) Det var varierende grad av spontan kontakt i arbeidssituasjonen. ( observasjon)

Hvordan ville det vært å bare være hjemme hver dag? Samme spontane reaksjon hos alle informantene!

Noen svar…. Nei, Gud det vet jeg ikke nei. Det ville blitt kjedelig. Åh – kjedelig ! Nei det ville jeg ikke klart, da hadde jeg gått på veggen. Åh da hadde jeg blitt gal. Du , det trur jeg ville vært jævelig kjedelig! Alle sier det må være deilig å gå hjemme og sånn, men det er ikke godt å gå hjemme.

Lønn / bonus Brukes lønnen / bonusen til noe som kan bidra til økt livskvalitet? De fleste oppfattet det de fikk utbetalt som lønn. Nesten alle var klare på at den egentlige lønna deres var trygden. En kalte det ” lommerusk” og brukte det på godteri.

Et svar: ”Det jeg bruker pengene på er lommepenger, og hvis det kommer noe uanmeldt så har jeg i hvert fall penger jeg kan ta det med liksom. Jeg merker det at får du ikke lønn herfra, får du bare trygd, jeg merker det.”

Forts… De som tjente 1G var var fornøyde. Alle sosiale goder bør sees i sammenheng med lønna, noe de fleste informantene gjorde. Alle hadde et bevisst forhold til lønna og brukte den til noe som bidro til bedre livskvalitet, som konserter, turer, uforutsette utgifter og lignende. Lønna bidrar dermed til å øke livskvaliteten til informantene.

Får deltakerne utfordringer i fht arbeidsoppgaver? I hvilken grad bidrar VTA til at deltakerne kan opprettholde og utvikle sine ressurser gjennom kvalifisering og tilrettelagt arbeid? Får deltakerne utfordringer i fht arbeidsoppgaver? Får deltakerne opplæring i nye arbeidsoppgaver? Hvor sikker er informanten på sine oppgaver? Er det tilbud om kvalifisering i bedriften? Har informanten medarbeidersamtaler? ”Selvsikkerhet er knyttet til troen på egne evner. Livskvaliteten øker med økt selvfølelse, selvsikkerhet og følelsen av å mestre”. (Næss)

Kvalifisering gjennom arbeid Kvalifiseringsmulighetene er mange gjennom kurs og opplæring i bedriftene. Jobbrotasjon. Mange har jobbet på flere/ alle avdelinger i bedriften. Noen informanter utførte kun en del av jobben, mens andre kunne hele prosessen. ”Det er et mål at deltakerne skal utfør så mange oppgaver som mulig i bedriften” (leder) Noen var leders stedfortreder og kunne også veilede og delegere.

Fortsettelse…. 9 av 11 informanter hadde eller hadde hatt et opplæringsansvar. Variasjon i oppgavene er viktig for deltakerne og gir større fleksibilitet for bedriften. Kvalifisering av deltakere er viktig i forhold til deltakerens utvikling men også i forhold til de ressursene deltakeren representerer for bedriften. Når man tilbringer hele sitt yrkesaktive liv i en bedrift er det både viktig og nødvendig med utfordringer der man er.

Medarbeidersamtaler De fleste hadde vært med på medarbeidersamtaler. Ca 1/3 ga uttrykk for at det ikke var noe som foregikk ofte.

Et svar: - ” Har dere medarbeidersamtaler?” -” Ja det har vi” -” 1 gang i året? - ”Det er 2” -” Kan du fortelle noe av det dere snakker om der?” - ” Ja det er drømmer og tanker og ønsker og hva vi vil oppnå for å komme videre”.

Mål: Flere av informantene hadde er bevisst forhold til målene sine ( som bestemmes i medarbeidersamtalene). -” Ja, jo, jeg har et mål, det er å trene opp finmotorikken” - ”Ja, jeg flyr ikke rundt å vimser og sånn” Det er ved hjelp av konkrete mål deltakerne har mulighet til å bevege seg ut over i sin proksimale utviklingssone. Dette bør i større grad enn det undersøkelsen viser, utnyttes av bedriftene.

Kurs De fleste informantene hadde deltatt på kurs i bedriften. Det var korte, praktiske kurs, relatert til jobb eller privatliv= lett overførbar kunnskap. Eksempel på kurs: kosthold, førstehjelp, løfteteknikker, økonomi, arbeidsliv.

Kurs bidrar til å tilfredsstille vekstbehovene som resulterer i vekst og utvikling hos deltakerne. Dette gir motivasjon til å utføre jobben og troen på egen kompetanse = økt selvfølelse.(Maslow)

Tilrettelegging av oppgaver Selve kjernen i VTA. ” Tilrettelegging betyr å tilpasse jobben til den som skal gjøre den” ( Informant) Det skal være tilrettelegging av – ikke tilpassning til! ( leder)

Noen mente de kunne vært i ordinær jobb dersom den var blitt tilrettelagt. Bidrar til at personer som ellers ville vært utenfor arbeidslivet kan bidra aktivt. Tilrettelagt i forhold til tid, arbeidsmengde, ansvar, oppgavens kompleksitet og hjelpemidler av alle slag.

Kunne du hatt en ordinær jobb? ”Tror ikke det. Kan ikke gå ut i jobb og vente at dem skal ta hensyn til meg.” ” Jeg er yrkesskadet, (..) og er det noe jeg ikke kan her så er det bare å si fra og så kan jeg finne ut det som passer for meg.” ” Vi har jo ikke noe tidspress på oss her.”

I hvilken grad føler deltakerne seg som nyttige bidragsytere i samfunnet? ( Hvorfor er den jobben du gjør viktig?) Alle hadde en tydelig yrkesstolthet i forhold til jobben sin. Alle hadde et forhold til hva produktene skulle brukes til, hvor de ble solgt og hvem som var oppdragsgiver. Alle var bevisste på sammenhengen mellom den jobben de utførte og kundens krav og forventninger.

En deltaker hadde kontakt med fruktkundene på telefon – når det var klager. Informantene på vedavdelingene hadde tett kundekontakt – mye positiv tilbakemelding!

Viktigheten av arbeid: ” Arbeid er en aktivitet som dekker flere av vår behov og oppleves derfor som veldig motiverende.” ( Maslow) Selvrealisering Mestring Sosial kontakt Inntekt.

Oppsummering Det er den indirekte konsekvensen av hva man har eller gjør som har betydning for livskvaliteten. Det vil si det er ikke jobben i seg selv som gir økt livskvalitet, men de mulighetene den gir til sosial kontakt, personlig vekst og utvikling, mestring og bedret økonomi. ”Arbeidet er livskvaliteten til deltakerne”. ( leder)

Ingen av informantene kan tenke seg en tilværelse uten jobb. Lønna betyr en kjærkommen ekstrainntekt – bidrar til bedre livskvalitet. Jobben betyr en bekreftelse på det personen kan og er. Undersøkelsen viser dermed en klar sammenheng mellom det å ha en jobb og deltakers livskvalitet.

Hva med fremtiden? NAV ønsker å kutte i antall VTA plasser. NAV Akershus mener at tiltaksplasser generelt er ment å være et knapphetsgode. En del mennesker vil dermed stå uten arbeidstilbud også i fremtiden. De vil jobbe men det er bestemt at de ikke skal få innpass på arbeidsmarkedet. For den enkelte betyr dette blant annet: nedsatt livskvalitet, behov for mer tilsyn, flere tilleggssykdommer og mer medisiner. Ønsker vi det?