Brønnsikkerhet Standarder & brønnkontrollkompetanse

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Orientering om felles rammer og innhold i fagskoleutdanningen i helse- og sosialfag Aud Larsen Leder NUFHS.
Advertisements

Tilbyder konferanse Utvidelse av kjøleanlegg
Manglende fokus på alvorlige brønnhendelser 8 alvorlige brønnhendelser
Forslag til visjon og mandat for HMS-rådet til Olje og Gass April 2009.
ambisjoner og realiteter
Petroleumstilsynets (Ptil) undersøkelse vedrørende brønnintegritet
Well Experts 25-Jun-14 Brønnhendelser – Lærepunkter for Brønndesign/prosess PTIL Seminar on Brønnsikkerhet, 4 Mai 2006 Mike Pollard, Well Experts PTIL.
Arbeidsgruppe for bekjempelse av fallende gjenstander
Entreprenørseminar 18. oktober 2011 Hilde-Karin Østnes
Hvorfor sertifisere ?? Elisabeth Fahlstrøm Vedlikeholdskoordinator MTA
Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen Hva er hensiktsmessig dokumentasjon? v/Thomas Norland avdelingsleder, kompetanse- og utviklings.
Revisjon av Norsk olje og gass retningslinje Stillasbygging
Copyright Talisman Energy Norge AS 2004 Overvåking av brønnintegritet som en kontinuerlig prosess Petroleumstilsynets seminar om brønnsikkerhet 4. Mai.
Ny IA-avtale – hvor står vi? Tor Idar Halvorsen Rådgiver i LOs Forhandlings- og HMS avdeling.
1 Brønnsikkerhet - oppsummering Hovedpunkter fra dagens foredrag: • Kontinuerlig oversikt over brønnenes integritet og barrierer er mangelfullt • Komplekse.
Kvalitetssystemet ISO 9001:2000
Industriledet forskning -- viktig kunnskapsbidrag eller skjult markedsføring? Sverre Mæhlum dr med Medisinsk direktør Pfizer.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Lister ergoterapeut Lister brukerutvalg
1 Brønnsikkerhet - vår felles utfordring for å unngå storulykker Visjon: ”Bare sikre brønner på norsk kontinental sokkel” Øyvind Tuntland – Ptil 4.Mai.
Strategi for kvalitetsutvikling i Helse Midt-Norge*
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Norsk petroleumspolitikk
«Sammen om Kvalitet» Informasjon om kvalitet, kvalitetssystem og avvikssystem Kurs tillitsvalgte Utdanningsforbundet 23.mai 2013 Kjell Meen, kvalitetssjef.
Hva betyr rekruttering og kompetanse for oppdrettsbedriftene?
Samarbeid for Sikkerhet Status Status seminarer/konferanser er arrangert (Sikkerhet og Kran&Løft planlagt 2005) OTF er etablert.
Samsvarsuttalelse (SUT) litt historie
Morten Bøhlerengen Fagsjef HMS Norges Rederiforbund
Human Factors (HF) i kontrollrom - en revisjonsmetode 2003.
OLF GaLeRe Prosjekt Vi nådde målet.
Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase april 2005.
Sikkerhetsforum ”Tap anker og posisjon” Morten Bøhlerengen Norges Rederiforbund.
Human Factors (HF) i kontrollrom - En revisjonsmetode 2003
Human Factors i boring og brønn
Petroleumstilsynets undersøkelse vedrørende brønnintegritet i 2006
Samarbeid for Sikkerhet Status Anbefalinger og Retningslinjer under forberedelse Utdyping av Anbefaling 003 ”HMS i Kontrakter” (interne diskusjoner.
Samarbeid for Sikkerhet Status Erik Wiig / Odd Magne Skei.
OLF-rapport : Kost/nytte-utfordringer i HMS-regelverksregimet på norsk sokkel Sikkerhetsforum
1) Saksbehandling knyttet til kvalifikasjonene til bemanning på Transocean Leader 25/ I elektronisk post fra Norsk Sjøoffisersforbund/DSO til Petroleumstilsynet.
Terje Aven og Jan Erik Vinnem Universitet i Stavanger
Standardisering og arkitektur. SSP 2008 Av programleder Standardiserings- og samordningsprogrammet Avdelingssjef Bjarte Aksnes, KITH.
Satsing på utbygging av fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag Statssekretær Ellen B. Pedersen Bodø 14. mai 2009.
Helse Sør Kvalitetsstrategi Ingrid Risland Helse Sør RHF
Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold
STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK Funksjonsrettede krav er ikke krav i veiledning!
Classification: Internal Status: Draft Innstilling fra arbeidstakerrepresentantene i GF BU til behandling av dimensjonering og organisering
NVHs kvalitetssystem Allmøte på NVH: Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
…når resultater betyr noe
Kvalitetsarbeid i Brubakken
Foredrag på vårsamling Heia den 12. april Bakgrunn Utviklingen fra 1994 til i dag 1994: 8 st 8 stillinger direkte knyttet til skogbruk 2013: 6 stillinger.
Presentasjon rev 5.0 Kompetanse, ansvar og sikkerhet!
Page 1 WE MOVE THE INDUSTRY THAT MOVES THE WORLD RISK MANAGEMENT Fra operatørenes ståsted Solakonferansen 2014 Øivind Solberg, PhD.
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Kvalitetssikring ved Høgskolen i Østfold. 2 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved HiØ ble godkjent høsten Hovedtrekk i NOKUTs evalueringsrapport:
Utfordringer for Universitets- og høyskolesektoren Per Botolf Maurseth, Innledning UHRs direktørskole
Ledelsens evaluering: krav til løpende forbedring Oversikt over lov, forskrift Definert ansvar og myndighet Bedre introduksjon for nyansatte Medarbeidersamtaler.
Innhold og mulig praktisering til beste for både skolen og ansatte
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Fiskerisimulator i praksis FishTech 2016, Ålesund Olav Sjøvik Sjøvik AS.
Thor Steffensen, Direktoratet for e-helse
RIS-metoden for prosessforbedring
Møte vedrørende bekymringsmelding om
Brannaktuell kunnskap
Møte om livbåter
ÅRSAKSANALYSE - KRANHENDELSER
HMS-året Snorre Hendelsen har vært en vekker for hele industrien. Det er positivt at næringen har vært nysgjerrig på erfaringene etter.
A: Våre erfaringer/bruk:
Ymse om regelverksutvikling
Utskrift av presentasjonen:

Brønnsikkerhet Standarder & brønnkontrollkompetanse NORSOK/ISO/CEN/DnV-OS + andre standarder Erfaringer med NORSOK Brønnkontroll & brønnspark – diverse definisjoner Brønnkontrollopplæring, trening og kompetanse Arne M. Enoksen - Ptil 4.mai 2006

Brønnsikkerhet/Standarder Videreutvikling av NORSOK / API / ISO Ptils forskrifter og veiledninger ift ordningen med å referere videre til NORSOK/ISO/CEN/DNV-OS: Boreforskriften frem til 2001 NORSOK standarder siden 1994, deltagelse siden 1998 Metoden med referanse til standarder i HMS regelverket endret i 2001 Standardene reflekterer de tilgjengelige ressursene da de ble etablert og teknologien som bransjen benyttet på det tidspunktet Viktig å prioritere arbeid med standarder for å sikre: Nødvendige premisser og rammevilkår Tilstrekkelig høy kvalitet for å oppnå brukervennlighet

Ptils erfaringer med NORSOK D-010 - Resultatet av arbeidet som er gjort er meget positivt U-001 - det lar seg gjøre å internasjonalisere (ISO 13628) D-001, D-SR-007, D-002, disse standardene er modne for revisjon På tide at industrien satser på å oppgradere eller internasjonalisere Flere selskap legger inn egne spesifikasjoner i større grad NORSOK og ISO standardene er til dels nedprioritert Ptils henvisninger til standarder (NORSOK) som absolutte krav Videreutviklet Drilling and Well Operation standard D-010 / 1997, Drilling Facilities/ D-001 / 1998 og Well Intervention/ D-002 / 2000 Hvordan sørge for kontinuitet og kapasitet i arbeidet med standarder i de oppgangstider vi opplever nå? Omfattende og til dels ikke tilstrekkelig konkluderende i forhold til å identifisere brønner uten akseptabel barriere status Oppdatering – sammenstilling av flere eksisterende standarder, Systems requirements well intervention equipment D-002 / 2000? Well testing systems D SR-007 / 1996?

Brønnsikkerhet/Standarder Videreutvikling av NORSOK / API / ISO Mangfoldet innenfor olje- og gass gjør industrien sterk innen teknologi men også utsatt. Muligheter for svikt i det svakeste ledd i kjeden av operasjoner gjelder fortsatt og gir bekymring. Er kriterier for lekkasjer fortsatt best beskrevet i API standarder? (eksempler: kriterier for ventiler i API 14B og den nye API RP 90) Stort volum i standardene - medfører dette brukervennlighet ? NORSOK standardene er tilgjengelige på internett mens tilgangen til ISO og andre standarder er ikke den samme uten abonnement

Brønnsikkerhet/Retningslinje 024 rev.2 1. INNLEDNING Formål, Anvendelse, Målsettinger og prinsipper, Regelverk, Ansvarsforhold og styring, Definisjoner og forkortelser 2. ORGANISERING AV BORE- OG BRØNNOPERASJONEN 3. KOMPETANSEKRAV 3.1 Kompetansekrav for offshorepersonell 3.2 Aktivitetsspesifikke kvalifikasjonskrav 3.3 Brønnkontrollkompetanse 4. SPRÅKKUNNSKAP 5. GODKJENNING AV ANNEN LIKEVERDIG KOMPETANSE 6. OVERGANGSORDNINGER 3.2 Aktivitetsspesifikke kvalifikasjonskrav Bore- og brønnpersonell skal informeres og gis nødvendig teoretisk og praktisk opplæring om aktivitetsspesifikke forhold i forkant av en operasjon. Dette kan for eksempel gjelde forhold som risiko for grunn gass, spesielle trykk- og temperaturregimer, H2S, tapt sirkulasjon, bruk av ny teknologi, nye samarbeidsformer med landbasert organisasjon og lignende. 3.3 Brønnkontrollkompetanse Personell som har oppgaver av sikkerhetsmessig betydning i planlegging, gjennomføring og oppfølging av bore- og brønnaktiviteter, skal ha nødvendig brønnkontrollkompetanse for å forebygge brønnkontrollproblemer, og ellers håndtere slike problemer effektivt dersom de likevel skulle oppstå. Brønnkontrollkompetansen til dette personellet skal være dokumentert. Offshorebasert bore- og brønnpersonell som er definert som arbeidsleder eller fagsjef og personell som ellers utgjør første linje barriere, skal ha gyldig og relevant IWCF/IADC- brønnkontrollsertifikat eller tilsvarende. Sertifiseringen skal oppdateres minimum hvert andre år. Simulatortrening skal inngå i brønnkontrollopplæringen Brønnkontrollprosedyrer skal gjennomgås av bore- og brønnpersonell i forkant av enhver bore- og brønnaktivitet, og det skal gis nødvendig tilleggsopplæring innen brønnkontroll der aktivitetsspesifikke forhold tilsier det. Se vedlegg C for mer informasjon om trykkontrollsertifisering.

Brønnsikkerhet/Retningslinje 024 rev.2 VEDLEGG A. Anerkjent norm for kvalifikasjoner og kompetanse Utdanningsveier og sekundære opplæringsveier innen boring og brønnservice basert på den norske yrkesrettede utdanningen og opplæringen B. Anerkjent norm for kvalifikasjoner og kompetanse Gjeldende læreplaner innen den norske yrkesrettede utdanningen og opplæringen C. Orientering om IWCF’s og IADC’s tester for trykkontrollsertifisering 3.2 Aktivitetsspesifikke kvalifikasjonskrav Bore- og brønnpersonell skal informeres og gis nødvendig teoretisk og praktisk opplæring om aktivitetsspesifikke forhold i forkant av en operasjon. Dette kan for eksempel gjelde forhold som risiko for grunn gass, spesielle trykk- og temperaturregimer, H2S, tapt sirkulasjon, bruk av ny teknologi, nye samarbeidsformer med landbasert organisasjon og lignende. 3.3 Brønnkontrollkompetanse Personell som har oppgaver av sikkerhetsmessig betydning i planlegging, gjennomføring og oppfølging av bore- og brønnaktiviteter, skal ha nødvendig brønnkontrollkompetanse for å forebygge brønnkontrollproblemer, og ellers håndtere slike problemer effektivt dersom de likevel skulle oppstå. Brønnkontrollkompetansen til dette personellet skal være dokumentert. Offshorebasert bore- og brønnpersonell som er definert som arbeidsleder eller fagsjef og personell som ellers utgjør første linje barriere, skal ha gyldig og relevant IWCF/IADC- brønnkontrollsertifikat eller tilsvarende. Sertifiseringen skal oppdateres minimum hvert andre år. Simulatortrening skal inngå i brønnkontrollopplæringen Brønnkontrollprosedyrer skal gjennomgås av bore- og brønnpersonell i forkant av enhver bore- og brønnaktivitet, og det skal gis nødvendig tilleggsopplæring innen brønnkontroll der aktivitetsspesifikke forhold tilsier det. Se vedlegg C for mer informasjon om trykkontrollsertifisering.

Kompetanse i brønnkontroll Hvordan skape den nødvendige kompetansen med oppgangstider og nyrekruttering i industrien? IWCF og IADC systemene sertifisering med 2-årlig intervall gir grunnleggende opplæring vi erfarer at dette ikke er tilstrekkelig for komplekse brønnsituasjoner Steds-, brønn- og innretningsspesifikk opplæring må komme i tillegg Positiv erfaring med selskapsinterne seminar Utfordring - for mye eksamensfokusert opplæring? Større involvering i opplæringsinstitusjonene for kontinuerlig forbedring 3.2 Aktivitetsspesifikke kvalifikasjonskrav Bore- og brønnpersonell skal informeres og gis nødvendig teoretisk og praktisk opplæring om aktivitetsspesifikke forhold i forkant av en operasjon. Dette kan for eksempel gjelde forhold som risiko for grunn gass, spesielle trykk- og temperaturregimer, H2S, tapt sirkulasjon, bruk av ny teknologi, nye samarbeidsformer med landbasert organisasjon og lignende. 3.3 Brønnkontrollkompetanse Personell som har oppgaver av sikkerhetsmessig betydning i planlegging, gjennomføring og oppfølging av bore- og brønnaktiviteter, skal ha nødvendig brønnkontrollkompetanse for å forebygge brønnkontrollproblemer, og ellers håndtere slike problemer effektivt dersom de likevel skulle oppstå. Brønnkontrollkompetansen til dette personellet skal være dokumentert. Offshorebasert bore- og brønnpersonell som er definert som arbeidsleder eller fagsjef og personell som ellers utgjør første linje barriere, skal ha gyldig og relevant IWCF/IADC- brønnkontrollsertifikat eller tilsvarende. Sertifiseringen skal oppdateres minimum hvert andre år. Simulatortrening skal inngå i brønnkontrollopplæringen Brønnkontrollprosedyrer skal gjennomgås av bore- og brønnpersonell i forkant av enhver bore- og brønnaktivitet, og det skal gis nødvendig tilleggsopplæring innen brønnkontroll der aktivitetsspesifikke forhold tilsier det. Se vedlegg C for mer informasjon om trykkontrollsertifisering.

Kompetanse i brønnkontroll / Noen spørsmål IADC WellCap vs. IWCF - Hvorfor benyttes IAWC av så få ? Bør næringen etablere en felles modell for brønnkontroll opplæring i form av en operasjonell standard? Andre får til realistisk SIMULATORTRENING – hvorfor ikke B&B ? Helikopter/fly simulatorer DP-operasjoner Kran-operasjoner Øvelsene på innretningene – fungerer de etter intensjonen? Spørsmål fra borere: Hensiktsmessighet av å gjennomføre eksamen på boresjef nivå for flyttbare innretninger når behovet deres er borers kompetanse på fast innretning?

Brønnsikkerhet / Myndighetssamarbeid Felles problemnotat fra britiske, danske, nederlandske, norske og tyske myndigheter etablert i 2005 IWCF og IADC systemene dekker basisbehov, men ikke komplekse brønner og operasjoner Hva med behov for opplæring, trening og kompetanse for andre enn offshore personell? Anbefaler et felles industriløft som: sikrer koordinert og systematisk arbeid med alle typer brønner og operasjoner dekker alle faser fra planlegging til utførelse Arbeidsgruppen ”Wells Regulators Working Group” etablert i NSOAF Første møte 14.6.2006 Utveksle informasjon og koordinere tiltak

Brønnsikkerhet Standarder & brønnkontrollkompetanse Takk for oppmerksomheten Spørsmål?