Eierne, styret og ledelsen: Corporate governance i Norge Øyvind Bøhren Senter for eierforskning Handelshøyskolen BI Norsk Rådmannsforum 23.8.2013

Program Motivasjon Symptomer på dårlig eierskap Medisin for godt eierskap Eiermekanismene Norsk virkelighet Godt eierskap i praksis Oppsummering Hovedpoengene

1. Ti symptomer på dårlig eierskap

2. Eier(styrings)mekanismer Økonomilærebøker flest:

Slik tenker økonomer nå: De sju eiermekanismene

Statlig eierstyring: De samme sju eiermekanismene? 1. Eierstruktur Produksjon Lønnsomhet Produkter 2. Styresammensetning 3. Lederinsentiver 4. Finansiering 5. Regulering 6. Konkurranse 7. Interessenthensyn 8. Annet

Typiske spørsmål i eierstyring

Eierstyring: Statens prinsipper Aksjonærer skal likebehandles Det skal være åpenhet knyttet til statens eierskap i selskapene Eierbeslutninger og vedtak skal foregå på generalforsamlingen Staten vil, eventuelt sammen med andre eiere, sette resultatmål for selskapene. Styret er ansvarlig for realiseringen av målene Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskapets egenart Lønns- og insentivordninger bør utformes slik at de fremmer verdiskapningen i selskapene og fremstår som rimelige Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne Styret bør ha en plan for eget arbeid og arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling. Styrets virksomhet skal evalueres Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar

Eierstyring: Hva er den sentrale relasjonen? Corporate governance: Eierne-Styret-Ledelsen (Public governance: Velgerne-Stortinget-Regjeringen) Altså: Oppover fra ledelsen; ikke nedover til driften Corporate governance på norsk Eierstyring Ikke: Eierstyring og selskapsledelse (NUES) Ikke :Virksomhetsstyring (Regnskapsloven) Forvirring ”Alle gode selskaper er administrasjonsstyrte” Finn Jebsen til E24, 29.11.2006 Eierne Styret Ledelsen Drift

3. Eiermekanismene i Norge: Hva viser forskningen? Først: Børsnoterte selskaper Innsikt om tre eiermekanismer Eierstruktur Styresammensetning Regulering

Grunnleggende idé om eierskap: Noen eiere er bedre enn andre Fokus nå: Eierkonsentrasjon, eiertype, eiervarighet Eierkonsentrasjon: Norske storeiere har liten makt Største eier har 30% av selskapets aksjer Fem største har 50% Europas nest laveste eierkonsentrasjon Eiertype: Norsk eierskap er delegert til andre Kun 4% er direkte eid Europas laveste direkte eierskap Typisk i Europa:15%; Sverige 17%; Italia 27% Eiertype og lønnsomhet: Direkte eierskap er bedre enn indirekte Uansett om indirekte eierskap er statlig eller privat (Adam Smith,1776)

Innside-eierskap er ofte godt eierskap Innside-eiere mye bedre enn utside-eiere Norske eiere er utside-eiere: Under 10% eierskap i styre og ledelse Innside-eierskap er truet fenomen Tiltakende institusjonelt eierskap Langvarig eierskap er sjeldent. Og oppskrytt Eierne er utålmodige: Største eier forsvinner før tre år er gått (snitt) Eiernes tålmodighet ødelegger: Lønnsomme selskaper bytter eiere ofte Unntak: Direkte eiere er gode også i lengden Verst: Institusjonell eier over lang tid

6. Gode styrer er politisk ukorrekte Kjennetegn ved styret i lønnsomme selskaper 1989-2002 Eierdrevet: Høy innsideandel Innbytterne fungerer ikke Kompakt: Få medlemmmer Allmøter er sovemøter Konfliktfattig: Ingen ansatterepresentanter Ansattevalgte gjør jobben sin Kjønnsensidig: Stor ubalanse Balanse er krevende Nettverksorientert: Mange styregrossister De beste får flest Kompetansebalansert: Både politi og lege Uavhengighet har to sider Kjønnskvoteringen etter 2003: Effekt som økonomene ventet

7. Dårligst innsikt i den vanligste eierstyringen a. Oslo Børs er en parentes i norsk næringsliv Datagrunnlag Alle AS og ASA 1994-2008 Typisk 90.000 selskaper/år b. Familebedrifter utgjør >60 % av alle bedrifter

Litt mer om familiebedrifter Den typiske familiebedriften er liten Halvparten så stor som andre (3 mill. vs 6 mill.) MEN Mange familiebedrifter er store 2011 data:

c. Utenfor børsen har eierne helt andre oppgaver De unoterte bedriftene Sjelden konflikt mellom styret og ledelsen Oftere konflikt mellom store og små eiere Innavlet styre og ledelse i familieselskaper De kommunale bedriftene Tilsynelatende høy eierkonsentrasjon (som familieselskap) Likefullt stort konfliktpotensial eiere-styre-ledelse Grunn: Superdelegering. Fra innbyggerne til politikerne

I sum Diametralt motsatte eierutfordringer i notert og unotert Betyr for unoterte selskaper NUES prinsippene ikke overførbare, spesielt om uavhengighet For kommunale selskaper Verken som noterte eller unoterte, men har begges problemer

4. Oppsummering: Hva er god eierstyring i Norge? Utgangspunkt: Tenkemåte Egenkapital ikke bare finansiering, men eierfunksjoner Eierfunksjoner er produksjonsfaktorer, som arbeid og kapital Nøkkel: Potensielle interessekonflikter Eiermønstre i norske børsnoterte selskaper De store eierne små og ikke der de burde være Indirekte eierskap stort, tiltakende og svakt Langvarig eierskap sjeldent og oppskrytt Gode styrer eierdrevne, små, homogene og nettverksorienterte Unoterte selskaper Mye større del av økonomien enn noterte Eierutfordringene helt anneredes

Offentlig eierstyring De samme eiermekanismene Hovedkilde til eierproblemer Ekstrem delegering i alle ledd Løse spekulasjoner Rolledeling eier-styre: God bevissthet? (bare staten?) Finansiering som eierstyring: Ureflektert? (særlig gjeld) Prestasjonslønn: For svakt forsvar? (likhetspress) Konkurranse som eiersubstitutt: Fortsatt en hemmelighet?

Eierforskning i Norge: Nytt fagfelt Følg oss på www.bi.edu/ccgr 2006 2013 Følg oss på www.bi.edu/ccgr

Spørsmål vi undersøker nå: Eksempler Styret: Hva skjer i kjønnskvoterte styrerom? Hvem går fra ASA til AS? Eierne: Hvordan blir små eiere ranet av store? Ofte butikk i butikk? Strategi: Tar familieselskaper mindre risiko og vokser svakere? Utbytte: Tilbakeholder familieselskaper mer overskudd? Skatt: Hva gjør formuesskatten med utbytte og lønnsomhet? Kapitalkostnad: Er finansieringen dyrere utenfor børsen?

Følg oss på www.bi.no/ccgr 1. Eierstruktur Produksjon Lønnsomhet Produkter 2. Styresammensetning 3. Lederinsentiver 4. Finansiering 5. Regulering 6. Konkurranse 7. Interessenthensyn 8. Annet Følg oss på www.bi.no/ccgr

Følg oss på www.bi.edu/ccgr