Kriminelle MC-gjenger: Noen refleksjoner rundt kommunenes rolle i å forebygge rekruttering og fremme «exit» Yngve Carlsson, Kommunesektorens organisasjon KS Sarpsborg 08042014

Det viktigste argumentet for å forebygge og bekjempe gjenger generelt og kriminelle MC-gjenger spesielt: De er en «driver» under deltakerne kriminalitet. Dette er den internasjonale gjengforskningens mest robuste funn En-prosentklubbene: En kulturell, organisatorisk og materiell infrastruktur som forsterker kriminalitet Dansk forskning har dokumentert det en allerede har vært ganske sikker på. Utgangspunkt: Det danske banderegisteret med 1150 deltakere – hvorav 2/3 i énprosentklubbene eller deres nære støtteklubber

Kriminalitet før og efter registrering i banderegisteret Antal lovovertrædelser per person to år før og efter Kilde: Christian Clement, Justisministreriets forskningskontor 2011 Der sker nemlig en vækst i kriminalitetsfrekvensen på samlet set 40 pct. efter en person bliver registreret som medlem af en af grupperne, når man sammenligner en periode på to år før og efter registreringen. Personerne er i gennemsnit 27 år, når de registreres, hvor man i en normal befolkning vil forvente, at kurven over kriminalitetsfrekvensen falder på det tidspunkt. Noget af væksten skyldes antageligvis øget overvågning fra politiets side, når nu rockerne og bandemedlemmerne bliver registreret. Ellers ville registreringen ikke have nogen effekt, men jeg tvivler på at den kan forklare hele 40 pct.’s vækst. Særligt andelen af volds-, våben- og narkotikakriminalitet vokser og kriminaliteten er i øvrigt også grovere i perioden efter registreringen. Resultatet her bekræfter anden international forskning i mindre organiserede gadebander med yngre medlemmer. Note(ikke til oplæsning) Bilag 1 giver flere detaljer.

Kriminalitetens grovhed før og efter registrering – alle bandene samlet. Kilde: Klement 2011

Den vækst, der er sket i kriminaliteten gælder særligt overtrædelser af: Str.lovens bestemmelser om narkotika (+100 pct.), våbenlovsovertrædelser (+72 pct.) voldsforbrydelser (+72 pct.), mens der på ejendomsforbrydelsesområdet har været en beskeden vækst. ……. væksten i kriminalitet er særlig stor blandt medlemmer af rockergrupperne Hells Angels og AK81. Kilde: Klement, Kyvsgaard og Pedersen 2010:98 DK: Denne kriminalitetsforsterkende effekten er den viktigste begrunnelsen for samfunnets forebygging og bekjempelse av denne type kriminelle strukturer.

Kommunene: Har alltid vært opptatt av å adressere de faktorer som skyver unge ut i kriminalitet – og forsterke de faktorer som kan virke beskyttende

Kriminalitet Individuelle risikofaktorer Familiære risikofaktorer Beskyttelses- «Push»-faktorer Faktorer Individuelle risikofaktorer Lav intelligens Vanskelig temperament ADHD etc. Familiære risikofaktorer Omsorgssvikt Manglende foreldrekompetanse etc. Kriminalitet Lokalsamfunns-faktorer Fattigdom Dårlige jobbmuligheter Svakt sivilsamfunn etc. Li Samf.messige faktorer Fattigdom Diskriminering Arbeidsledighet etc.

Skal en komme enda lenger ned i kriminalitet må en også gjøre noe med de forhold som trekker – som gjør kriminaliteten attraktiv og legitim.

Kriminalitetens «goder» Kriminalitetens attraksjonskraft (pull-faktor) Skyver Trekker Kriminalitetens «goder» Fellesskap Beskyttelse Ære Luksus BANDELIV Risikounge Ikke-risiko-unge

Kriminalitetens «goder» Kriminalitetens attraksjonskraft kan være så stor at også ikke sårbare personer kan rekrutteres (jf. Lasse Wierup) Nørrebro: «Noen går fra å være helt vanlige unge til å begå kriminalitet - i enten innvandrerbander eller rockergrupper» Hvis pull-faktorene er sterke, trenger ikke sårbarhetsfaktorene være det Kriminalitetens «goder» Fellesskap Beskyttelse Ære Luksus Bandeliv Risikounge Ikke-risiko-unge

Exit-strategien Hvis en får flere ut enn de som rekrutteres inn, vil et krim. miljø løses opp. Kjerne i Exit-stratgeien er: «Opportunity-provision». . Positive tiltak som kan motivere for å trekke seg ut Arbeid, utdanning, bolig, helsehjelp, et alternativt fellesskap mm. Hvis en ikke inkluderes på viktige samfunnsarenaer (arbeid er viktigst): Da blir det vanskelig å komme ut av kriminalitet Dilemmaet: En hovedstrategi i arbeidet mot org.kriminalitet er «å gå etter pengene» og konfiskere verdigjenstander (motorsykler, biler mm.) som åpenbart er finansiert av kriminelt utbytte. En strategi som svir. Da blir det viktig å ha en jobb som kan fungere som cover eller en næringsvirksomhet hvor en kan hvitvaske penger.

En kan aldri oppnå 100% sikkerhet. Å tilby deltakere i organisert kriminalitet f.eks. en jobb, kan lette en tilpasning hvor en svitsjer mellom normalsamfunn og det kriminelle systemet. Det kan styrke kriminaliteten Et åpenbart dilemma. Bekjempelse av kriminelle miljøer er for øvrig brolagt med dilemmaer. Jfr. Inger Lise Lien (2011): Sinnemestringskurs kan hjelpe guttene på en rekke områder (bl.a. i familie og yrkesliv.) Men det å kunne kontrollere sine emosjoner, er også en forutsetning for å bli en vellykket kriminell. Et råd er at hvis en skal bistå personer ut av et organisert kriminelt miljø, må en ha noen tegn på at de kan være motivert for det. For kommunene vil i slike tilfeller lokalt politi være en viktig diskusjonspartner. En kan aldri oppnå 100% sikkerhet. Konklusjon: Et felt preget av mye faglig av usikkerhet. Dette gir et større handlingsrom for kloke lokalpolitikere og beslutninger preget av skjønn og rimelighetsbetraktninger.