Bedriften kap. 2 1. Taperne En mangehodet organisme som kan sprike i alle retninger og tappes for krefter 2. Vinnerne En organisert helhet som drar i samme retning mot felles tydelig(e) uttalte mål og da med en utrolig kraft og vilje

En økonomivits Three econometricians went out hunting, and came across a large deer. The first econometrician fired, but missed, by a meter to the left. The second econometrician fired, but also missed, by a meter to the right. The third econometrician didn't fire, but shouted in triumph, "We got it! We got it!"

Kap. 2 - bedriften - læringsmål Forklare hva er en organisasjon og dens målsetting Skille mellom organisasjonens linje- og stabsansvar, og tegne og forstå organisasjonskart Beskrive interessentmodellen Forklare hva som menes med strategisk planlegging, og beskrive ledelsesprosesser Nevne de tre bedriftstyper som de fleste virksomheter kan gruppers i og beskrive disse Forklare hva som bør vektlegges ved valg av selskapsform Forklare hvordan og hvorfor konserner oppstår, og hva som etter selskapsloven/askjeloven må foreligge for at et konsernforhold er etablert Forklare hva som menes med multinasjonale selskaper

Hva er en bedrift En økonomisk virksomhet som selger en vare og/eller tjeneste som den får betalt for Med bedrifter menes derfor et stort mangfold pølsebod idrettslag Frelsesarmeen!? Norsk Hydro General Motors Her er det et klart behov for en grenseoppgang

Hva er en organisasjon Hva er en bedrift En bedrift er en økonomisk og teknisk avgrenset enhet, feks en fabrikk, pølsebod eller butikk etc. Bedriften kan eies av et foretak som en datterbedrift, eller være et allment aksjeselskap eller et personlig ansvarlig selskap Økonomisk foretak er et vidt begrep, mens en bedrift er klart avgrenset, økonomisk og teknisk Hva er en organisasjon En organisasjon er en gruppe som arbeider sammen om en felles oppgave og eller et felles mål. En organisasjon kan være en bedrift, et konsern eller en avdeling i én bedrift

Linje- og stabsorganisasjon i mellomstor bedrift Aksjonærer Bedriftsforsamling Styret Stab Linje

Litt om stab- og linjeansvar Linjeorganisering autoritets- og kommandolinjene er klare dvs at adm.dir i prinsippet ikke skal (bør) gi ordre til avdelingssjefene eller lavere nivåer Ansvarsfordelingen er også klar For hver organisasjonsenhet på “Linje 1”, “Linje 2” skal det være utarbeidet egne mål Og det skal være en person i hver organisasjonsenhet som er ansvarlig for at målene nås I mange bedrifter operasjonaliseres slik mål helt ned på individnivå (Bedrifter som lykkes med dette oppnår ofte en sterk produktivitetsvekst)

Litt om stab- og linjeansvar Stabsorganisering har ikke myndighet i resten av organisasjonen” dvs at at en personalsjef eller en økonomisjef i prinsippet ikke skal (bør) gi ordre til noen utenfor sin organisasjonsenhet stabsenheter er kompetanse- og serviceenheter for resten av organisasjon, det er greit å komme å spørre om råd, men ikke gi ordre, men en skal varsle adm.dir som så kan ta affære har “ikke” ansvar for resultat, men ofte et stort generelt ansvar knyttet til oppfølging, rapportering og rutiner En stabsansvarlig er således egentlig bare ansvarlig for egen avdelings effektivitet og pålagte oppgaver

Bedriftens målsetting, to filosofier “Vår” definisjon er at økonomisk virksomhet er maksimalisere fortjenesten på lang sikt

Bedriftsøkonomi Utvikle begreper og metoder som kan være til nytte i økonomisk styring og kontroll av bedriftens virksom-het for å oppnå profittmaksimering på langt sikt LANGSIKTIG STYRING styring av markedsvalg, produktutvikling og investeringer - med konsekvenser for bedriftens økonomi over flere år = STRATEGISKE BESLUTNINGER / MÅL KORTSIKTIG STYRING styring av bedriftens virksomhet gjennom året og kortere perioder (kvartal, måned, uke, dag, produktserie) problemstillingen er å oppnå best mulige løpende resultater med de ressursrammer som er gitt ved bedriftens langsiktige beslutninger = OPERATIVE BESLUTNINGER / MÅL

STRATEGISK PLANLEGGING Gjennomføring av bedriftens målsetning er forankret i bedriftens strategiske plan Strategi = overordnede beslutninger og valg som bedriften tar med hensyn til utvikling av virksomhetsområder og ressursbruk for å nå sitt mål To (læreboka) hovedelementer i en “stp”: produktstrategi markedsstrategi Jfr. McKinseys Business System for en tenkt produksjonsbedrift og eksempler på strategiske valg

Strategi omgivelsene Økonomisk vekst Konkurrentene angriper muligheter trusler Ressurser Ansatte, organisasjonen anlegg, kapital muligheter trusler Kundenes interesse Leverandører faktorkostnader

McKinseys Business System for en tenkt produksjonsbedrift og eksempler på strategiske valg Tekno-logi Utvik-ling Produk-sjon Produkt Markeds-føring Service Marked Valg av produkt: -spesifika- sjoner -funksjoner -egenskaper -kvalitet Valg av markeds-føring-organisa-sjoner. Valg av "marketing mix" Valg av service-grad. Valg av bedrifts-profit Valg av teknologi. Fremskaffe teknologi. Kjøpe utenfra eller lage selv Valg av utviklings-strategi. Kjøpe utenfra eller lage selv Valg av produksjons-strategi. Kjøpe utenfra eller lage selv. Produksjons-prosess. Material-styring Valg av markeds-segment(er). Valg av salgsområder (Norge, eksport-markeder)

Strategiske valg Strategiske valg dreier seg som regel om: Redusere kostnadene, for å bli mer attraktiv i markedet Skape bedre verdier for kunden for å muliggjøre økte priser eller et skift i etterspørselskurven for å få økt etterspørsel (differansiering) Diversiering Etablere seg i nye markeder Kombinasjoner av punktene overfor De strategiske valga påvirkes av kombinasjoner av interne og eksterne rammer, etiske hensyn, risiko

Fire hovedellementer i strategisk plan (STP) Mål forretningsidé Organisasjons- struktur ledelsesfilosofi Produksjonsteknologi produkter Marked Hvor skal en starte?

LEDELSESPROSESSEN Hva er et budsjett? 4 planlegging 1 feedback Oppfølging og kontroll organisering 2 3 gjennomføring Hva er et budsjett? En punktsverm i et uendelig utfallsrom

To sentrale begreper Effektivitet Produktivitet Menes produktets eller tjenestens verdi eller nytte for brukeren Indre effektivitet Fokuserer internt i bedriften, har høy teknologi eller har en organisasjon og logistikk som er godt tilpasset de oppgaver en skal utføre Ytre effektivitet Er relatert til bedriftens markedsside, markedet verdsetter produktet/tjenesten. Produktivitet Menes hvor stor produksjonsmengde som oppnås i forhold til ressursbruken

TRE PRINSIPPIELLE BEDRIFTSTYPER Industribedriften bearbeider varer ved å øke foredlingsgraden eller omskape varene til helt andre varer produksjon = tilvirkning Handelsbedriften videreselger i uendret tilstand varer tilvirket av andre Den tjenesteytende bedrift utvikler og selger tjenester

Verdiskapning fordelt på hovednæringer over tid Offentlig tjenesteyting Privat Tjenesteyting Olje,raffinering Bergverk, industri Primærnæringer

De offentlige organisasjonene => bedrifter Nasjonale strukturelle endringer på verdendsbasis Økt privatisering av statlig forretningsdrift og statsbedrifter Økt oppsplitning og resultatkrav mot statlige organisasjoner/tjenester Økt innføring av operasjonelle mål Vekk fra regelstyring/regelorientert adferd etterhvert som kompetansen øker Konkurranseutsetting av offentlige tjenester Outsourcing Offentlige institusjoner blir mer og mer lik private bedrifter mht ledelse og styring

VALG AV SELSKAPSFORM Et juridisk formvalg Et virkemiddel i å nå den målsetning som er valgt (max lønnsomhet på lang sikt), gjør at eierne vil spesielt vektlegge to forhold: at de pådrar seg minst mulig risiko at de pådrar seg minst mulig skatt (offentlige avgifter)

ENKELTMANNSFORETAKET “Det personlige firma” En eier har skutt inn all egenkapital (EK) I juridisk forstand ingen forskjell på en eieren og virksomheten Eieren er personlig ansvarlig for bedriftens gjeld med hele sin formue Eieren er ansvarlig for bedriftens handlinger Forurensing Skatteunndragelser Ansvar overfor ansatte

ANSVARLIGE SELSKAP Tradisjonelt ANS: ANS med delt ansvar (DA): Eierne er solidarisk ansvarlige for hele selskapets gjeld med alt de eier Eierne er også solidarisk ansvarlig for handlinger som utføres av bedriften ANS med delt ansvar (DA): Eierne har proratarisk ansvar for gjeld Eierne er solidarisk ansvarlig for handlinger som er utført av bedriften Per tar opp lån på bedriften som Pål blir proratarisk ansvarlig for

SAMVIRKE Andelslag (AL) en sammenslutning eller et samvirke som skal fremme medlemmenes økonomiske interesser ved å drive økonomisk virksomhet det økonomiske ansvaret er normalt begrenset til den enkeltes eier/medlemsinn-skudd (skal ha forkortelsen BA etter firmanavnet) Skattlegges (har vært et poltisk stridstema), medlemsutbytte skattlegges på andelseier

AKSJESELSKAPET (AS eller ASA) AS = Privat aksjeselskap (min. kapital kr 100 000) ASA = Allment aksjeselskap (min. kapital kr 2 mill.) Et ASA/AS er et selvstendig juridisk rettssubjekt som driver økonomisk virksomhet for sin egen regning og risiko har rettsbeskyttelse kan dømmes på samme måte som hvilken som helst person underlagt egen lov - aksjeloven regulerer bl.a. regnskapsførselen forholdet til eierne fra 1 til mange tusen eiere (aksjonærer), hvis økonomiske ansvar er begrenset til det de har tegnet aksjer for Styret og adm.dir kan likevel bli dømt for handlinger i bedriftens navn

STYRINGSNIVÅENE I ET AKSJESELSKAP MED MER ENN 200 ANSATTE Bedriftsforsamlingen kan oppfattes som en sikkerhets-ventil for store beslutninger om investeringer, innskrenkninger som kan ha uheldige utslag for arbeidstakerne I en mellomstor bedrift møtes styret normalt en gang pr måned. Ved årsoppgjør og kvartalsregnskap litt oftere. Adm.Dir har normalt daglig kontakt med styrets formann. Det er adm.dir som handler på vegne av styret. Det er sjelden at adm.dir tegner selskapet.

FORETAKSINTEGRASJON - konserndannelser Et typisk trekk ved det moderne industrisamfunn er større og større bedriftsmessige konsentrasjoner innen alle næringsgrener Samling av flere bedrifter under ett konsern Bedriftene blir færre og færre og større og større Mer og mer spesialiserte? Prognose ett konsern innen treforedling i Norden om 30 år? Motiver for integrasjon --

MOTIVER FOR INTEGRASJON Tidsfaktoren: Det tar kortere tid å kjøpe opp et allerede eksisterende selskap enn selv å bygge opp et nytt Risiko: Risikoen for feilinvestering er mindre ved å kjøpe opp allerede eksisterende selskap Økt konkurransekraft gjennom: rasjonalisering innen innkjøp, lagerhold, produksjon ,salg ”stordriftsfordeler” (skalafordeler) ((2*x2+4*x)/ x2 )< ((2*y2+4*y)/y2, når x<y Styrking av konkurranseposisjon ved: oppkjøp av konkurrent, råstoffleverandør eller av underleverandør Redusering av generell forretningsrisiko gjennom bransje-/produktspredning Kapitalforhold. overtagelse av selskap ved å utstede aksjer i stedet for kontanter eller større mulighet for kapital gjennom felles låneopptak, etc. Praktiske forhold som plassforhold, tilgang på arbeidskraft, tilgang på el.kraft, tilskudd/stimulering fra lokale myndigheter

TO TYPER FORETAKSINTEGRASJON Fusjon et selskap overtar hele virksomheten til et annet selskap det annet selskap opphører og aksjonærene får vederlag i form av av aksjer i overtagende selskap (90%-regelen) negativt flertall 1/3 av aksjene Et nytt selskap etableres som overtar virksomheten i to eksisterende selskap oppgjør skjer ved at det utstedes aksjer i det nye selskap til aksjonærene (opprettes ofte som et rent holdingsselskap) Konserndannelse konsern er en økonomisk enhet som består av to eller flere juridisk sett selvstendige bedrifter dannes ved å stifte et nytt datterselskap å kjøpe aksjer eller andeler i et annet selskap

KONSERNBEGREPET Aksjeloven (paragraf 1-2) definerer konsern slik: “Eier et aksjeselskap så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene, anses det førstnevnte selskap som morselskap og det sistnevnte som datterselskap. Eier morselskap sammen med datterselskap eller eier ett eller flere datterselskaper tilsammen så mange aksjer eller andeler i et annet selskap som nevnt i første punktum, anses også sistnevnte selskap som datterselskap til morselskapet. Har et aksjeselskap ellers som eier av aksjer eller selskaps-andeler, eller på grunn av avtale, bestemmende innflytelse over et annet selskap og en betydelig andel i dets driftsresultat, anses også det førstnevnte selskap som morselskap og det andre som datterselskap. Mor- og datterselskap utgjør et konsern”.

KONSERNBEGREPET God regnskapsskikk beskriver konsernbegrepet slik: “Med konsern forstås en gruppe selskaper der et selskap, morselskapet, har bestemmende innflytelse over de andre selskapene, datterselskapene, alene eller sammen med andre datterselskaper. Morselskap og datterselskap kan være aksjeselskap eller selskap etter selskapsloven. Hvert selskap i et konsern er en selvstendig juridisk enhet.” Konsernforhold etter aksjeloven/selskapsloven foreligger når, morselskapet enten har stemmeflertall ved direkte eller indirekte aksje/andelseie, eller bestemmende innflytelse ved aksje/andelseie eller avtale og betydelig andel i datterselskapets driftsresultat”

KONSERNBEGREPET Kravene for om datterselskapet skal være i eller utenfor konsernet: Kontroll Varighet Eierinteresse

FORSKJELLIGE KONTROLLFORMER DIREKTE KONTROLL

FORSKJELLIGE KONTROLLFORMER INDIREKTE KONTROLL indirekte konsern-interesse: 56,25% En litt mer komplisert modell 56% 69,9%

Oslo Børs - aksjonærstruktur

Bedriftsstørrelse og antall sysselsatte

Utvikling i totalt antall årsverk - Norge Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting Petroleum inkl. rørtransport Bergverk og industri Primærnæringer

Et overblikk Sollow, grunnlaget for økonomisk vekst er teknologisk framskritt og akkumuleringen av kapital i samfunnet. Teknologisk framskritt er uten tvil drivkraften i all økonomisk vekst. Teknologisk utvikling krever investeringer. Derfor er investeringer et godt mål på hva som skjer i ”morgen” Senere har Romer (1986) påpekt spesielt dette med humankapital som grunnlag for økonomisk vekst. Mer og mer spesialisering

Utvikling av næringer i Norge Tradisjonelle Olje og gass Tjenester

Eksport i prosent av BNP

Verdens utvikling i eksport og BNP Bruttoprodukt

Størst mulig verdiskapning Verdiskapning fordelt på hovednæringer

Størst mulig verdiskapning

Utviklingen i timeverk Kilde:SSB

En økonomivits A mathematician, a theoretical economist and an econometrician are asked to find a black cat (who doesn't really exist) in a closed room with the lights off: The mathematician gets crazy trying to find a black cat that doesn't exist inside the darkened room and ends up in a psychiatric hospital. The theoretical economist is unable to catch the black cat that doesn't exist inside the darkened room, but exits the room proudly proclaiming that he can construct a model to describe all his movements with extreme accuracy. The econometrician walks securely into the darkened room, spend one hour looking for the black cat that doesn't exits and shouts from inside the room that he has it catched by the neck."