Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samfunnsøkonomi Beskriver de økonomiske forholdene i samfunnet og forsøker å forklare sammenhengene Makroøkonomi Omhandler forholdene i økonomien som helhet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samfunnsøkonomi Beskriver de økonomiske forholdene i samfunnet og forsøker å forklare sammenhengene Makroøkonomi Omhandler forholdene i økonomien som helhet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samfunnsøkonomi Beskriver de økonomiske forholdene i samfunnet og forsøker å forklare sammenhengene Makroøkonomi Omhandler forholdene i økonomien som helhet Mikroøkonomi Omhandler de enkelte beslutningstageres adferd: hovedoppgaven er å studere hvordan pris, produksjon og omsetning bestemmes i markedet for hver vare

2 Bedriftsøkonomien Har sitt teoretiske fundament i mikroøkonomien
Beskriver og forklarer forholdene i den enkelte bedrift Fagfeltet utvikler begreper og metoder som er nyttig i styringen av og kontrollen med bedriftens virksomhet

3 Hva er makroøkonomi? Omhandler de økonomiske forholdene i samfunnet som helhet Nasjonalproduktet Sysselsetning Konsum Investeringer Eksport/Import Inflasjon Rentedannelsen

4 Mikroøkonomi-knapphet og valg
Alle samfunn må ta stilling til følgende spørsmål: Hvilke varer og tjenester skal produseres? Hvordan skal varene og tjenestene produseres? Hvem skal produksjonen tilfalle? Mål: Tilfredsstille behov best mulig

5 Forutsetninger Samfunnets materielle og immaterielle ønsker, dvs. de varer og tjenester som ønskes av dets innbyggere og institusjoner, er i prinsippet ubegrensede eller umettelige Det er knapphet på økonomiske ressurser Arbeidskraft Naturlige ressurser Produserte produksjonsmidler

6 Økonomien Økonomien er den mekanisme som allokerer de begrensede ressurser til konkurrerende bruk Mekanismen påvirkes av Forbrukernes behov og ønsker Konkurransen blant produserende virksomheter om hvordan varene og tjenestene produseres

7 Prismekanismen …. regulerer:
Hvor mye den enkelte ønsker å arbeide Hvor mye den enkelte forbruker ønsker å kjøpe Hvor mye den enkelte produsent ønsker å tilby Kjøpere og selgere møtes i et marked og gjennomfører transaksjoner

8 Prismekanismen regulerer
Tilbud Overskuddstilbud Overskuddsetterspørsel Etterspørsel Mengde

9 Det økonomiske kretsløp
Forbrukskostnad Varer og tjenester Konsumenter Produsenter Produksjonsfaktorer Lønn og rente Prismekanismen koordinerer

10 Økonomiske systemer: Markedsøkonomi
markedet bestemmer hva, hvor og for hvem (læreboken) Kommandoøkonomi sentralisert planøkonomi - de tidligere kommunistland Blandingsøkonomi markedskreftene og kommandoøkonomien i samspill

11 Interessentmodellen Bedriftens mål må ivareta alle interessenter
Eiere Ledelse Bedriften Kunder Leverandører Långivere Ansatte Samfunnet

12 Bedriftens målsetning
“Vår” definisjon er at økonomisk virksomhet går ut på å maksimere fortjenesten på lang sikt

13 Bedriftsøkonomi Utvikle begreper og metoder som er nyttig i den økonomiske styringen av bedriften på langt sikt Langsiktig styring styring av markedsvalg, produktutvikling og investeringer = Strategiske beslutninger Kortsiktig styring styring av bedriftens virksomhet gjennom året = Operative beslutninger

14 Strategisk planlegging
Gjennomføring av bedriftens målsetning er forankret i bedriftens strategiske plan To hovedelementer i en “stp”: Produktstrategi Markedsstrategi Valg av teknologi Fremskaffe Kjøpe uten- fra eller lage selv utviklings- strategi produksjons- Kjøpe utenfra eller lage selv Produksjons- prosess Materialstyring Valg av produkt- spesifikasjoner - funksjoner egenskaper -kvalitet markeds- førings- organisa- sjoner “marketing mix” service- grad. bedrifts- profil Valg av markeds- segment(er). Valg av salgs- områder (Norge, eksport- markeder) Tekno- logi Utvikling Produk- sjon Produkt Markeds- føring Service Marked

15 Ledelsesprosessen 1. PLANLEGGING “Feedback” 4. 2. OPPFØLGING
ORGANISERING OG KONTROLL 3. GJENNOMFØRING

16 Tre prinsipielle bedriftstyper
Industribedriften Bearbeider varer ved å øke foredelingsgraden eller omskape varene til helt andre varer Handelsbedriften Videreselger i uendret tilstand varer tilvirket av andre Den tjenesteytende bedrift Utvikler og selger tjenester

17 Valg av selskapsform Mer enn et juridisk formvalg;
Også et virkemiddel for å nå den målsetning som er valgt Eierne vil spesielt vektlegge to forhold: at de pådrar seg minst mulig risiko at de pådrar seg minst mulig skatt

18 Enkeltpersonforetak “Det personlige firma”
Én eier har skutt inn all egenkapital (EK) I juridisk forstand ingen forskjell på eieren og virksomheten Enkeltpersonforetak Enkeltpersonforetak ble kalt enkeltmannsforetak frem til 1. mars 2004

19 Ansvarlige selskaper (ANS/DA)
Består av to eller flere eiere I et tradisjonelt ANS: Eierne er solidarisk ansvarlige for hele selskapets gjeld med alt de eier I et ANS med delt ansvar (DA): Eierne har proratarisk ansvar Proratarisk ansvar betyr at de enkelte deltakere samlet er ansvarlig for hele selskapsgjelden, men at hver deltaker bare kan kreves for sin forholdsmessige andel av den, beregnet oppad til sin eierandel, selv om de andre ikke kan gjøre opp for seg.)

20 Andelslag (AL) En sammenslutning eller et samvirke som skal fremme medlemmenes økonomiske interesser ved å drive økonomisk virksomhet Det økonomiske ansvaret er normalt begrenset til den enkeltes eiers medlemsinnskudd

21 Aksjeselskapet (AS eller ASA)
AS = privat aksjeselskap (min. kapital kr ) ASA = allment aksjeselskap (min. kapital kr ) Et selvstendig juridisk rettssubjekt som driver økonomisk virksomhet for sin egen regning og risiko Underlagt egen lov – aksjeloven/allmennaksjeloven Fra 1 til mange tusen eiere (aksjonærer)

22 Styringsnivåene i et aksjeselskap med mer enn 200 ansatte
Generalforsamling -Aksjonærer Fra aksjeloven: § Bedriftsforsamling        (1) I selskaper med flere enn 200 ansatte skal det velges en bedriftsforsamling på 12 medlemmer eller et høyere antall, delelig med tre, som fastsettes av generalforsamlingen. Bestemmelsene om bedriftsforsamling i lov om allmennaksjeselskaper gjelder tilsvarende.        (2) Det kan avtales mellom selskapet og et flertall av de ansatte eller fagforeninger som omfatter to tredeler av de ansatte, at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf § 6-4 tredje ledd. Kongen kan gi nærmere regler om inngåelse av en slik avtale og avtalens innhold. Bestemmelsene om slik avtale i lov om allmennaksjeselskaper gjelder tilsvarende.        (3) Det kan bestemmes i vedtektene at selskapet skal ha bedriftsforsamling selv om vilkårene i første ledd ikke foreligger. Bestemmelsene om bedriftsforsamlingen i lov om allmennaksjeselskaper gjelder i så fall tilsvarende, hvis ikke vedtektene fastsetter noe annet. Bedriftsforsamling 2/3 velges av generalforsamlingen 1/3 velges av og blant de ansatte Styret Administrerende direktør Bedriftens organisasjon

23 Bedriftens styringssløyfe
Tiltaksplaner Spesialanalyser Avviksanalyser Andre styringsparam. Driftsrapporter Driftsregnskap Strategier Budsjetter og handlingsplaner Gjennomføring Registrering og rapportering Oppfølging og kontroll

24 Bedriftsøkonomiens sentrale deler
Bilagsregistrering Lønnsomhetsberegninger Bedrifts- Investering Intern- Finans- økonomisk og (Drifts-) regnskap analyse finansiering regnskap Budsjettering Økonomisk styring og kontroll

25 Finans- og drifts/internregnskapet sett i tidsperspektiv
Finansregnskapet har et historisk perspektiv tegner et bilde av driften i en tidligere periode Driftsregnskapet vektlegger fremtiden skal hjelpe oss til å ta best mulige beslutninger

26 En sammenligning av finansregnskapet og drifts(intern)regnskapet
Kjerneområder Finansregnskapet Drifts/internregnskapet Brukere Interessentene Bedriftens ledelse og øvrige medarbeidere. Bedriftens styre Regnskapssystem Det dobbelte bokholderi Ingen restriksjoner Krav/retningslinjer Regnskapsloven av 1998 Ingen. Formålet er å skaffe Aksjelovene av 1997 riktigst mulig informasjon for Skatteloven av 1991 best mulige beslutninger Norsk Standard NS 4101 Norsk Standard 4102 «God regnskapssikk» Ofte subjektive for Objektivitet planleggingsformål Alle kostnader, også ekstraord. Kun ordinære, driftsrelaterte Regskapsprinsipp Historisk kost-prinsippet Ingen Fokus for regnskapet Bedriften som helhet De enkelte avdelinger, produkter, produktgrupper, etc. Hyppighet Vanligvis hvert år Ofte hver måned Detaljeringsgrad Liten Stor

27 Økonomisjefen/direktøren
Fem hovedansvarsområder: Regnskapsførselen Ledelse og koordinering av budsjettarbeidet Økonomisk oppfølging og kontroll, inkl styringssystemer Finansforvaltning Økonomiske analyser

28 Regnskapssjefen Ansvaret for bedriftens regnskapsførsel Bokføring
Fakturering og faktureringsrutiner Kunde-og leverandørreskontro, mva, arbeidsgiveravgift og andre offentlige avregninger/rapporter Bankavstemninger Regnskapsavslutninger Utarbeidelse av årsregnskap og ligningspapirer Deltagelse i løpende endrings-og forbedringsarbeider av IKT, regnskapsrutiner, o.l

29 Controller Normalt budsjettkoordinator og ansvarlig for økonomisk oppfølging og kontroll Koordinering av budsjettprosessen Kostnads-og lønnsomhetskontroll Utarbeidelse av analyser Økonomisk rådgivning internt Utvikling av nye og forbedrede styringsrutiner

30 Ekstern revisjon Gransker om årsoppgjøret er gjennomført iht. det som kreves etter lover og forskrifter og at det ikke inneholder vesentlige feil Fører kontroll med ledelsen og regnskapsførselen Revisor arbeider selvstendig og uavhengig Revisor velges av den årlige generalforsamlingen

31 Fra revisorloven § 2-1. Revisjonsplikt
Regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd skal påse at årsregnskapet revideres av en registrert revisor eller statsautorisert revisor i samsvar med § 2-2 (revisjonsplikt) når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Revisjonsplikt etter første ledd gjelder ikke dersom driftsinntektene av den samlede virksomhet er mindre enn fem millioner kroner. Viser årsregnskapet driftsinntekter som overstiger beløpsgrensen, inntrer revisjonsplikten for det etterfølgende regnskapsåret. Dersom driftsinntektene i to påfølgende regnskapsår synker under beløpsgrensen, faller revisjonsplikten bort med virkning fra og med det tredje regnskapsåret. Unntaket i første til tredje punktum gjelder ikke: 1. aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 2. regnskapspliktige som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 4 der antallet deltakere overstiger fem, 3. kommandittselskap hvor komplementaren er en juridisk person hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske personens samlede forpliktelser, eller 4. ansvarlige selskaper hvor samtlige deltakere er juridiske personer hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske personens samlede forpliktelser. Unntaket etter annet ledd gjelder ikke når revisjonsplikt følger av annen lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov. Unntaket etter annet ledd gjelder ikke foretak som er pliktig til å utarbeide konsernregnskap.


Laste ned ppt "Samfunnsøkonomi Beskriver de økonomiske forholdene i samfunnet og forsøker å forklare sammenhengene Makroøkonomi Omhandler forholdene i økonomien som helhet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google