Villreinfangsten som verdensarv En ti tusen år lang tradisjon www.villreinfangsten.no

Bakgrunn Norge skal revidere sin tentative liste til Villreinfangsten som verdensarv Bakgrunn Norge skal revidere sin tentative liste til UNESCOs verdensarvliste (fullføres 2007) Prosjektet ”Villreinfangsten som verdensarv” startet opp i 2004 Prosjektet har en bred forankring: organisert med styre, faggruppe og kontaktforum Mange positive effekter for områdene Sentralt: Alle argument i prosessen bygger på et faglig fundert grunnlag www.villreinfangsten.no

Effekter av en nominasjon Villreinfangsten som verdensarv Effekter av en nominasjon Faglige effekter Større faglig interesse  mer økonomi til forskning Flere og bedre registreringer på nasjonal basis Et utgangspunkt for en trans-nasjonal satsing på jakt og fangst minner – spesifikt fangstanlegg Effekter i forhold til næringsutvikling Kvalitetsstempel En økt turisme  opprettholdelse av bygdesamfunnene En styrking av randsonene  er bærekraftig utvikling Illustrasjon etter: www.unesco.org www.villreinfangsten.no

Villreinfangsten som verdensarv De eldste sporene går 30 - 40 000 år tilbake, da til Sør-Europa. Der finnes ingen fangstanlegg, men 90% av beinmaterialet i avfallsdyngene stammer fra rein Sporene bakover www.villreinfangsten.no 1

Villreinfangsten som verdensarv Fra sør mot nord Isen trekker seg tilbake – rein og jegere innvandrer til Skandinavia www.villreinfangsten.no 2

Villreinfangsten som verdensarv For 8-9000 år tilbake kom de første jegerne til våre områder. Prosjektet foreslår en serienominasjon mellom de fire områdene: Eikesdalsfjella, Snøhetta, Rondane og Reinheimen. www.villreinfangsten.no 3

Områdets universelle verdi Villreinfangsten som verdensarv Områdets universelle verdi Området har dokumentert en unik tetthet og variasjonsrikdom av fangstanlegg for villrein Tidsdybde Diversitet i typer anlegg Stor grad av autentisitet www.villreinfangsten.no 4

Fangstmetoder og fangstanlegg Villreinfangsten som verdensarv Fangstmetoder og fangstanlegg Buestillinger (jegerskjul) og løsfunn av piler Buestillingene opptrer enkeltvis, i større systemer, samt med og uten ledegjerder mellom. Buestillinger finnes også i kombinasjon med andre typer fangstinnretninger, som fangstgroper og fangstruser, da først og fremst som skjul www.villreinfangsten.no 5

Fangstmetoder og fangstanlegg Villreinfangsten som verdensarv Fangstmetoder og fangstanlegg Buestillinger og løsfunn av piler Pilfunnene vitner om stor tidsdybde www.villreinfangsten.no 6

Fangstanlegg og fangstmetoder Villreinfangsten som verdensarv Fangstanlegg og fangstmetoder Fangstgroper Murte fangstgroper har hatt lave ledegjerder i stein. De jordgravde har trolig hatt ledegjerder av tre. www.villreinfangsten.no 1010

Fangstanlegg og fangstmetoder Villreinfangsten som verdensarv Fangstanlegg og fangstmetoder Fangstgroper – stor diversitet innen kategoriene Murte fangstgroper: Murt helt nede i bakken Delvis nedgravd, delvis over bakken Murt helt over bakken Jordgravde fangstgroper: Helt nedgravd ”Feristtypen” – en mulig variant hvor gropa ikke trenger å være så dyp. Opptrer i systemer med fra 2 til 1003 groper på rekke. www.villreinfangsten.no 8

Fangstanlegg og fangstmetoder Villreinfangsten som verdensarv Fangstanlegg og fangstmetoder Fangstruser – med fangstbås av stein Ledegjerder av varder og kanskje også reiste stolper har ledet dyra frem til fangstbåsen www.villreinfangsten.no 9

Fangstanlegg og fangstmetoder Villreinfangsten som verdensarv Fangstanlegg og fangstmetoder Fangstruser – anlegg som ender i vann Ledegjerdene kunne bestå av reiste stolper, reiste steinheller, varder eller lette kvister med blaffrende never eller trefliser i enden www.villreinfangsten.no 10

Fangstanlegg og fangstmetoder Villreinfangsten som verdensarv Fangstanlegg og fangstmetoder Fangstruser – anlegg helt av reiste stolper Fangstrusene kunne være opptil 4 km lange og vil ha krevd en godt organisert arbeidsinnsats. Dette så vell i oppbygningsfasen som i driftingen av anleggene. Ved flere av anleggene er det funnet tufter etter hus og store avfallsdynger med bein fra rein. www.villreinfangsten.no 11

Fangstanlegg og fangstmetoder Villreinfangsten som verdensarv Fangstanlegg og fangstmetoder Villreinjakt - en levende tradisjon også i dag www.villreinfangsten.no 12

Kulturminner knyttet til jakt og fangst Villreinfangsten som verdensarv Kulturminner knyttet til jakt og fangst Andre kulturminner knyttet til jakt og fangst: Boplassfunn Jaktbuer, innsmett, andre overnattings- steder Kjøttgjemmer www.villreinfangsten.no 13

Fangstminnene og sosial organisering Villreinfangsten som verdensarv Fangstminnene og sosial organisering Jeger/sanker samfunn I den største delen av menneskehetens historie har vi vært jegere www.villreinfangsten.no 14

Fangstminnene og sosial organisering Villreinfangsten som verdensarv Fangstminnene og sosial organisering Markedsøkonomi (”industri”) Fangstrusene og de store fangstgropsystemene viser til en ekstremutnyttelse av villreinen. Bl.a. gevir inngikk i internasjonal handel www.villreinfangsten.no 15

Fangstminnene og sosial organisering Villreinfangsten som verdensarv Fangstminnene og sosial organisering Landbruksøkonomi Betydning frem til 1960-tallet – fremdels i dag? www.villreinfangsten.no 16

Villreinen – en ”kvalitetsbudbringer” Villreinfangsten som verdensarv Området kan på en unik måte dokumentere en sammensmelting av alpin natur og kultur til et landskap, hvor en 30 000 år, fortsatt levende tradisjon, har satt sine tydelige spor – et unik kulturlandskap Villreinen – en ”kvalitetsbudbringer” www.villreinfangsten.no 17

Hvem brukte anleggene? Området et møtepunkt mellom ulike grupper Villreinfangsten som verdensarv Hvem brukte anleggene? Området et møtepunkt mellom ulike grupper Samiske Norrøne Kulturer eldre enn disse Samisk boplass ved Aursjøen www.villreinfangsten.no 18

Villreinfangsten som verdensarv Områdeavgrensning Det er sammenfall mellom villreinens leveområder, fangstanleggenes utbredelse og etablerte verneområder. Dette gjør det mulig å opprette et verdensarvområde uten å verne nye arealer. Området omfatter 13 kommuner og fire fylkeskommuner. Alle har stilt seg positive til prosjektet. www.villreinfangsten.no 19

Komparativ analyse Steder på verdensarvlisten Villreinfangsten som verdensarv Komparativ analyse Steder på verdensarvlisten Wrangler øyene – Russland Laponia - Sverige UNESCO stiller krav om en sammenlignende analyse. Dette for å avklare hvilke steder i verden som er best egnet til å vise en tradisjon eller type kulturminne. På UNESCOs verdensarvliste ligger i dag Wrangler øyene som er et villreinområde – men en annen type villrein enn i dette området. Laponia er Svensk verdensarvområde med hovedvekt på natur og den Samiske historien. Villreinfangst er et av temaene, men variasjonen i typer anlegg er mindre enn her. Etter: http://whc.unesco.org/en/list/774 www.villreinfangsten.no 20

Komparativ analyse Andre relevante steder Sør- og mellom Europa Villreinfangsten som verdensarv Komparativ analyse Andre relevante steder Sør- og mellom Europa Grønland Nord-Amerika Sibir Sverige Nord-Skandinavia med Kola Hardangervidda På Grønland, i Sibir, Nord-Amerika Hardangervidda og Nord-Skandinavia finnes fangstruser. Jordgravde fangstgroper finnes i Sibir, på Hardangervidda og i Nord-Skandinavia. Murte fangstgroper finnes på Hardangervidda Etter: Vorren 1998 Etter: Vorren 1998 www.villreinfangsten.no 21

Hva gjør dette området spesielt? Villreinfangsten som verdensarv Hva gjør dette området spesielt? Korte avstander mellom sommer og vinterbeiter Topografien skaper forutsigbarhet for hvor reinen vil trekke Ingen andre områder har en så stor tetthet og variasjon i typer fangstanlegg innenfor et geografisk avgrenset område. Genetisk ren, og unik, villrein i samme område som fangstanleggene er bevart. ”kulturlandskap” Området har fremdeles en levende jakttradisjon – og en tradisjonell jaktutøvelse. Norge har påtatt seg et internasjonalt ansvar for bevaringen av villreinen i området. Norge bør påta seg et internasjonalt ansvar for bevaringen av kulturminnene knyttet til denne dyrearten. Mulighet for å etablere ressurskrevende fangstanlegg www.villreinfangsten.no 22

Global strategi Menneskelig sameksistens med landskapet: Villreinfangsten som verdensarv Global strategi Menneskelig sameksistens med landskapet: Typer utnyttelse av naturgrunnlaget Teknologisk utvikling UNESCO har en utfordring når det gjelder å sikre en både geografisk og tematisk ballansert liste. Geografisk er Europa sterkt overrepresentert. Tematisk etterlyser UNESCO områder som kan vise typer utnyttelse av naturgrunnlaget, teknologisk utvikling, lange tidsperspektiver og vise viktige steg i menneskehetens utvikling www.villreinfangsten.no 23

Global strategi Tidlig utvikling av menneskeheten Langt tidsperspektiv Villreinfangsten som verdensarv Global strategi Tidlig utvikling av menneskeheten Langt tidsperspektiv Fange opp steg i menneskehetens utvikling www.villreinfangsten.no 24

Kriterier området foreslås nomineret under: Villreinfangsten som verdensarv Kriterier området foreslås nomineret under: Være et unik eller i det minste eksepsjonelt vitnemål om en kulturell tradisjon eller sivilisasjon som er forsvunnet eller fremdeles er levende Være et fremragende eksempel på en type bygning, arkitektonisk eller teknologisk anlegg/system eller landskap som illustrerer (en) viktig(e) steg i menneskehetens utvikling Være et fremragende eksempel for en tradisjonell menneskelig bosetning, bruk av området, som er representativ for en kultur (eller kulturer), eller menneskelig interaksjon med miljøet (naturen), spesielt når den er sårbar på grunn av irreversible endringer www.villreinfangsten.no 25

Kriterier området foreslås nominert under: Villreinfangsten som verdensarv Kriterier området foreslås nominert under: Være et unik eller i det minste eksepsjonelt vitnemål om en kulturell tradisjon eller sivilisasjon som er forsvunnet eller fremdeles er levende Kriterium III er innfridd gjennom at området kan vise den største variasjonen i typer fangstanlegg og vise en tilnærmet sammenhengende bruk av ressursen villrein fra de første menneskene kom inn i området og frem til i dag. Landskapet har vært grunnlaget for vekslende kulturer som alle har utnyttet den samme ressursen. Tradisjonene har også røtter lengre tilbake i tid i områder som da var isfrie. Der er det derimot ikke dokumentert fangstanlegg, og tradisjonene knyttet til reinsjakt er tapt. Dette gir tradisjonene og kulturminnene her i området en fremragende universell verdi – en verdi utover det regionale og nasjonale. Tradisjonene er knyttet både til dagens samfunn og til kulturer som er forsvunnet eller endret. Være et fremragende eksempel for en tradisjonell menneskelig bosetning, bruk av området, som er representativ for en kultur (eller kulturer), eller menneskelig interaksjon med miljøet (naturen), spesielt når den er sårbar på grunn av irreversible endringer Utviklingen av fangstanleggene viser hvordan menneskeheten på en eksepsjonell måte har tilpasset seg endrede økonomier under for menneskeheten marginale vilkår. Anleggene har en eksepsjonell autentisitet og vitner om en stor arbeidsinnsats i en ugjestmild og ekstrem del av verden. Landskapet med kulturminnene vil også være meget godt egnet til å vise overgangen til en markedsøkonomi eller for å bruke et moderne begrep, en tidlig form for industri. Disse aspektene gjør at vi mener prosjektet også vil kunne innfri kriterium IV. Være et fremragende eksempel på en type bygning, arkitektonisk eller teknologisk anlegg/system eller landskap som illustrerer (en) viktig(e) steg i menneskehetens utvikling I kriterium V fanges samspillet mellom menneske og naturen spesielt godt opp. Koblingen mellom naturlandskap og kulturminner danner et kulturlandskap som er en forutsetning for forståelsen av fangstanleggene. I forhold til dette prosjektet vil autentisitets begrepet vær todelt: dels knyttet til selve kulturminnene, dels knyttet til landskapet de er en del av, hvor villreinen er det mest sentrale enkelt aspektet. Det er koblingen mellom disse som gir kulturlandskapet en mening for nåtidige mennesker. Kunnskapen om reinen som jaktbart vilt og kunnskapen knyttet til det å lese landskapet i en slik kontekst har funnets mange steder. De fleste steder er den gått tapt, men her er den fremdeles bevart. Området er under press av ikke reversible endringer, ikke minst gjennom pågående klimaendringer, først og fremst globale oppvarming. Dette er et sentralt tema også for UNESCO. www.villreinfangsten.no 26

Organisering: Kontaktinformasjon Foto/illustrasjoner Styre: Villreinfangsten som verdensarv Organisering: Styre: Styreleder: Første nestleder i energi- og miljøkomiteen, Børge Brende, Stortinget Nestleder: Ordfører Per Dag Hole, Lesja kommune Fylkesmann Kristin Hille Valla, Oppland fylke Direktør Egil Mikkelsen, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fylkeskonservator Dagfinn Claudius, Oppland fylkeskommune Direktør Harald Jacobsen, Arkeologisk museum i Stavanger Faggruppe: Professor Reidar Andersen, Norges tekniske- og naturvitenskaplige universitet Arkeolog Anitra Fossum, Vestfold fylkeskommune Rådgiver Per Jordhøy, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Forsker Jostein Bergstøl, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektleder: Arkeolog John Olsen Kontaktinformasjon Sekretariat Post: Villreinfangsten som verdensarv Lesja kommune 2665 Lesja Besøksadresse: Lesja kommune, kommunehuset 2665 Lesja Telefon: 61 24 41 00 (sentralbord) 61 24 41 43 (direkte) E-post: John.olsen@lesja.kommune.no Foto/illustrasjoner Hvor ikke annet er oppgitt, er foto og illustrasjoner levert av: Per Jordhøy Per Olav Mathisen NINA John Olsen etter avtale med prosjektet Villreinfangsten som verdensarv Lesja 15. februar 2007 www.villreinfangsten.no 27