1 Europas miljø — Tilstand og utsikter 2005 — En kort presentasjon.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
MYTER OG VIRKELIGHET OM LUFTFART OG MILJØ
Advertisements

Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver.
Husleie nivå  Husleien opp med ca 100% på 10 år.  Inntektene har hatt en lavere utvikling.  Det begynner å bli ”normalt” med over 40% bo.
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Samarbeid, ledelse og medvirkning Et sikkert og godt arbeidsmiljø-kampanjen Foredragsholders.
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Barna er de største taperne ……
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Konsekvenser av klimaendring
Energi.
Tematisk strategi om luftforurensninger (Luftforurensningsstrategien) KOM (2005) 446.
50 millioner til etablering av ladestasjoner i 2009 Camilla Nørbech
Bærekraftig utvikling
10Velstand og velferd.
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
25 kommuner tar grep om egen utbygging Trude Andresen Fagsjef KS EffektiviseringsNettverkene.
Kystsoneplanlegging Kystsoneplanlegging(iKyst) Et felles forskningsprosjekt mellom NFH, UIT og NTNU/SINTEF samt 9 andre samarbeidende institusjoner.
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Internasjonalt perspektiv Oslo, Audun Lågøyr Næringspolitisk direktør Byggenæringens Landsforening.
Økt regionalt ansvar – Om den politiske situasjonen i landbruket nasjonalt og regionalt Konferanse: Agderlandbruket på dagsordenen. Statssekretær, Ola.
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
– På lag med framtiden i 100 år!
Defo – Distriktenes energiforening, Knut Lockert1 Tariffseminar En rekapitulering.
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
Maiken Engelstad, MPH, DPhil
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Bærekraftig utvikling - miljø
”Be The Change You Want To
1/9 Christian Steel Rådgiver, SABIMAs sekretariat Ny naturmangfoldlov – Blir det godt nok?
HOVEDSTADEN FORNYER OG STYRKER SIN MILJØPOLITIKK Byrådsleder Stian Berger Røsland.
Hvorfor er kompetase viktig frem mot 2020
Framtidens byer Virksomhetsmøte Tone Skau Jonassen.
Tolv teser for en sosialt rettferdig klimapolitikk Asbjørn Wahl Fagforbundet / For velferdsstaten.
FN-SAMBANDET Eva Gran, Internasjonal uke i Bodø 2008.
Brukerundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager © TNS Gallup – Politikk & samfunn Avdelingsleder.
Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon for byutvikling, regional-, areal- og transportpolitikk Framtidens.
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
EU - nye markeder - Aquacity/Innovasjon Høstkonferansen i Stavanger 12. oktober 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
1 Regjeringens Europapolitiske forum Reformer i EUs regionalpolitikk Statssekretær Anders Eira.
Industri og miljø SGO 2300 Bjørnar Sæther. Industrivekst og forurensing Sterk vekst i industriproduksjonen i Norge og internasjonalt Generelt.
Presentasjon 2008 Livskraftige kommuner – modell for samarbeid med andre land Gunnbjørg Nåvik Møte i KS’ internasjonalt nettverk september 2009.
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Foreleser: Finn R. Førsund.
Framtidige geografier – økonomisk globalisering - miljø
Regionalavdelingen Foto: Bragdøya kystlag EUs Blå vekst og Norsk Maritim strategi Presentasjon på dagskonferanse om Blå vekst 5.juni Jon.
Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Samarbeid, ledelse og medvirkning Hva kan ESENER fortelle om om arbeidsgivers ledelse og arbeidstakers.
DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
1 Fylkesplan for Østfold med fokus på klima og energi Fylkesplan  Tre grunntemaer  10 satsingsområder  6 mål og indikatorer for miljø Levekår.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Den levande Tellus - vårt felles ansvar. Avfallet gir frå seg klimagassar – CO2 om det vert brent – Metangass om det vert lagra på ein avfallsplass –
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Miljøstrategiprosjekt Telemark 2017 «Telemarkindustriens posisjon i det grønne skiftet» Status Steinar Kvisle og Grant Gundersen Periti AS.
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
NTNU Bærekraft NTNU Bærekraft har følgende overordnede ambisjoner
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Hva kan vi forvente av en ny Regjering
Wenche Teigland,
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Utskrift av presentasjonen:

1 Europas miljø — Tilstand og utsikter 2005 — En kort presentasjon

2 Hva er rapporten Europas miljø – Tilstand og utsikter 2005? Den tredje tilstands- og utsiktsrapporten fra Det europeiske miljøbyrå (EEA) Forrige rapport kom ut i 1999 Hjelp for EU i planleggingen og evalueringen av miljøpolitikken Mye nytt i 2005-utgaven

3 Rapportens struktur 2005-utgaven inneholder: En integrert vurdering av Europas miljø Et kjernesett av indikatorer En analyse for hvert land En bibliografi

4 Forbedringer i Europa, lokale valg, globale konsekvenser EUs miljølovgivning fungerer når den gjennomføres korrekt Størst framgang oppnådd på området punktforurensningskilder Diffuse forurensningskilder nå største utfordring Arealbruk, forbruks- og handelsmønstre de største truslene mot framgang på miljøområdet Forbruk og handel setter mer enn dobbelt så stort “fotavtrykk” som vår biologiske bæreevne

5 Økt urbanisering, brakklegging av arealer Et areal på tre ganger Luxembourgs størrelse ble urbanisert i EU-25 i perioden 1990–2000, også pga. EUs utjevningsfond — en erfaring mot 2007–2013? Den ukontrollerte utvidelsen av byene øker belastningen på økosystemene (f.eks. våtmarker) i omkringliggende områder Utbyggingen for turistformål medfører ytterligere press på allerede stressede kystområder Lave priser på landbruksarealer gjør nye prosjekter på allerede utbygde arealer lite attraktivt Dårlig tilgang til tjenester i distriktene og en aldrende landbruksbefolkning bidrar til brakklegging av landbruksarealer

6 Klimaendringene er her Temperaturene i Europa kan stige med 2–6 °C i løpet av dette århundret (mot 0,95 °C i forrige århundre og et globalt gjennomsnitt på 0,7 °C) Forventede konsekvenser er bl.a. vannmangel, mer ekstremt vær, at marine arter vil vandre, samt økonomiske tap De kortsiktige Kyoto-målene kan oppfylles — de langsiktige målene for 2020 og utover vil bli vanskeligere å oppnå Transportsektoren er en hovedfaktor. Økt drivstoffeffektivitet oppveies av økt transportbehov. Doblet forurensning fra luftfarten innen 2030

7 Styring av energietterspørselen — sakte framover Energietterspørselen øker stadig, men mindre enn BNP. Vellykket miljøeffektivisering i industrien, største utfordringer husholdningssektoren og tjenestesektoren En framtid med lavere utslipp kan oppnås gjennom redusert bruk av energi, mer fornybar energi og økt energieffektivitet. Krever langsiktige, samordnede tiltak Fortsatt stort potensial for effektivisering, særlig innen husholdningssektoren og tjenestesektoren En satsing på lavutslippsalternativer kan være mer kostnadseffektivt (anslagsvis 45 euro/innb./år, mens å ikke gjøre noe vil koste samfunnet 300–1 500 euro/innb./år)

8 Vi er friskere, men blir fortsatt eksponert for forurensning Europa har klart å redusere smog og sur nedbør Likevel forårsaker luftforurensning helseproblemer i mange byer (svevestøv og ozon) Renere transportteknologi og bedre byplanlegging kan gi forbedringer Markedsbaserte virkemidler som påvirker atferden, f.eks. vegprising, kan også være effektivt Befolkningen eksponeres for kjemikalier også i Europa. PCB-nivåene påvist i blodet hos arktiske folk skyldes langtransportert forurensning fra Europa. Dette er også en del av Europas økologiske fotavtrykk

9 Utarming av naturressursene Overfiske av mange europeiske fiskebestander får konsekvenser for artene lengre ned i næringskjeden. Utgjør sammen med klimaendringene en trussel for marine økosystemer Biologisk mangfold: Til tross for en viss framgang trues mange arter — fugler, pattedyr og insekter — av fragmenteringen av habitatene. EU-10 har mest å tape Europas jordbunn trues av erosjon, forsegling, forurensning og forsaltning — 2 millioner lokaliteter er potensielt forurenset, og trenger opprydding Vannstresset øker i Sør-Europa og forventes å forverres som følge av økt turisme, irrigasjon og klimaendringer

10 Å forebygge forurensning betaler seg Stor innsats er gjort for å rense avløpsvann (50 % av miljøutgiftene), men ennå langt fram Beste resultater når investeringer i avløpsvann- behandling kombineres med økonomiske virkemidler som reduserer avløpsvannet ved kilden Vannforurensning fra landbruket fortsatt hodepine i de nye medlemsstatene i EU (økt bruk av gjødsel) Grunnvannet vil ikke bli rent på flere tiår Forebygging billigere enn opprydding — endret atferd (f.eks. dyrkingsmetoder) ved hjelp av økonomiske virkemidler gjennom CAP kan hjelpe

11 Hva kan vi gjøre? Hva kan vi gjøre? Europas økonomi kan bli mer material- og energieffektiv. EU-15 fire ganger mer effektiv — stort potensial for forbedringer i EU-10 Teknologioverføring, støtte til innovasjon og miljøskatter og -avgifter kan bidra til framgang Mer miljøintegrasjon nødvendig i sektorer som bidrar mest til belastningene på miljøet — landbruk, energi, transport, industri, husholdninger Transportsektoren god illustrasjon på hva som kan oppnås med integrerte tilnærminger. Sektoren bidrar til luftforurensning, klimaendringer, støy, forsegling av jordbunnen, habitatfragmentering og vannforurensning fra lokalt til globalt plan

12 Hva kan vi gjøre? Utforme en langsiktig, sammenhengende politikk som flytter markedssignalene over til bærekraftig produksjon og forbruk I alle sektorer innføre bredere, integrerte markedsbaserte virkemidler som kombinerer målsettinger om bærekraft — grønne avgifter og reform av subsidieordninger Økte offentlige og private budsjetter til forskning og utvikling på miljøområdet vil styrke Europas konkurranseevne globalt Sette institusjonene bedre i stand til å utforme og gjennomføre integrerte tilnærminger. Kan ha like stor betydning som selve politikken

13 Del C — Struktur og noen hovedpunkter Analyse for hvert land Basert på ni av kjerneindikatorene “Nasjonal måltavle” Kjerneindikatorene som skal brukes i analysen, er bestemt av EEA

14 Utslipp av klimagasser Klimagassutslipp pr. innb., 2002 Utslipp av klimagasser mot BNP, 2002 Avstand til Kyoto-målet, lineær linje til måltallet, 2002

15 Rangering for Norge

16 Europas miljø — Tilstand og utsikter Rapporten for 2005 på nettet Full rapport — en pdf-fil for hvert kapittel Sammendrag på 25 språk Pressemelding på 25 språk Taler Pressekonferanse (video) Flash-animasjon Powerpoint-presentasjon