(Noen endringer er gjort av Kari Skibenes, ABM Vest-Agder) eBorger og bibliotek Eddie Pedersen Vox (Noen endringer er gjort av Kari Skibenes, ABM Vest-Agder)

Bibliotekets rolle i eBorger-samfunnet eBorger brukes om flere ting: En person som minst har en nærmere definert basiskompetanse i IT En visjon eller politisk målsetning om at hele nasjonen skal ha IT-kompetanse på et visst nivå som ikke bør være lavere enn det som er beskrevet i fagplanen for eBorger. (eBorgernivå) Et produkt/en opplæringspakke som er laget av Datakortet. (En nedskalert versjon.) Først og fremst et tilbud til dem som ikke jobber med data i hverdagen. I eBorgersamfunnet har ”alle” basiskompetanse i data, dvs grunnleggende kunnskaper om datamaskinen, tekstbehandling, Internett og e-post. Store grupper av befolkningen er imidlertid ennå ikke aktive deltagere i det nye informasjonssamfunnet. Bibliotekenes rolle er å hjelpe eBorgerne, og kanskje også å hjelpe borgere til å bli eBorgere?

Hva er digital kompetanse? En sammensatt kompetanse Funksjonell mestring Strukturell forståelse Strategisk kompetanse Defineres som summen av ulike digitale ferdigheter. Vanskelig å måle digital kompetanse fordi den er så sammensatt. er mye mer enn kompetanse i å håndtere en pc. Når vi bruker en selvbetjeningsautomat på en flyplass, eller når vi bruker en mobiltelefon har vi også behov for digital kompetanse. Det er umulig å si at jeg har digital kompetanse på nivå 2; når det gjelder mobiltelefon befinner jeg meg antagelig på nivå 1 og på enkelte områder jeg interesserer meg for er jeg kanskje oppe på nivå 3. Funksjonell mestring – evne til å ta i bruk digitale verktøy. ”Knotting” Også evne til å lage nettsider, kanskje inneholdene villedende informasjon. (teknisk ferdighet) Teknologikunnskap. Strukturell forståelse- en kognitiv ferdighet, på linje med lesing, skriving, regning og problemløsning. Strategisk kompetanse – evne til å ta i bruk digitale verktøy etter behov, og når det finnes hensiktsmessig. Når bruke hva og hvorfor? Man må kunne integrere både tekniske og kognitive ferdigheter for å være en fullverdig bruker. eModenhet

Hva er eModenhet? ”eModenhet er en dimensjon av digital kompetanse, og omhandler hvordan man utvikler seg til en mer selvstendig bruker og har bevisst forhold til hvordan man håndterer digital informasjon og digitale tjenester.” http://www.dubestemmer.no/film/Postmannen.mov Nesten halvparten av landets femtenåringer mangler grunnleggende kunnskap om IT. Det er nettopp denne modenheten som mangler. Å ta seg fram i det digitale samfunnet krever nye ferdigheter. Ikke bare for å beherske og kunne ta i bruk teknologien, men også for å utvikle dømmekraft i risikosituasjoner, evne til å se konsekvenser av digitale handlinger som for eksempel å legge ut bilder eller avtale møter med noen og en kildekritisk sans. Teknologikunnskap er altså en ting, modenhet i forhold til hvordan man bruker den er noe ganske annet.

Nivåbeskrivelser av digital kompetanse Nivå 1: Forholder seg til digital informasjon og tar i bruk enkle digitale verktøy Nivå 2: Forholder seg aktivt til digital informasjon, bearbeider informasjonen og kan bruke informasjonen i nye situasjoner Nivå 3: Forstår og bruker sammensatt digital informasjon til å trekke egne slutninger og kommunisere selvstendig Flere faktorer er felles for brukerne på nivå 1. En generell manglende interesse for ikt er en av dem, samt at de i liten grad opplever at de raskt kan sette seg inn i ny teknologi. 25% av de som gikk av med AFP i 2006 gikk av med begrunnelsen ”manglende digital kompetanse”. Om noen år like stigmatiserende som analfabetisme?

I privatliv og samfunnsliv I arbeidsliv I utdanning og opplæring Bruk av ikt-systemer Kan tolke informasjon fra skjerm i form av ikoner Kan bruke minibank Kan benytte pinkode og passord på en sikker måte Søking og utveksling av digital informasjon Kan finne informasjon på nett ved hjelp av en søkemotor Kan motta og sende tekstmelding (sms) Kan åpne og legge til vedlegg i e-post Kan levere selvangivelsen via Internett Produksjon og presentasjon av digital informasjon Kan bruke enkle tekstbehandlingsverktøy for brevproduksjon Kan legge inn svar på innlegg i en nettavis Kan bruke pc som arbeidsverktøy til enkle oppgaver Kan bruke enkle funksjoner i multifunksjonsmaskiner Kan logge inn på en sikker og korrekt måte på egen arbeidsstasjon Kan finne og åpne regneark Kan lese og respondere på arbeidsinstruksjoner fra skjerm Kan bruke enkle digitale arkivfunksjoner og saksbehandlingsprogram Kan bruke enkle presentasjonsverktøy Kan fylle ut og svare på digitale skjemaer Kan endre egne data på bedriftens intranett Kan benytte seg av digitale læringsplattformer Kan følge enkle instruksjoner i opplæringsprogram Kan logge inn på skolens system Kan finne kurs- og utdanningstilbud på nettet Kan søke etter informasjon i databaser Kan levere oppgavebesvarelser via Internett Kan produsere oppgavebesvarelser digitalt Kan svare på faglige spørsmål fra lærer via e-post Kan presentere enkle lysark

Prøv selv Vox-test It-barometer http://www.eborger.no/ La deltagerne gjøre Vox-testen. Vis It-barometeret, og henvis til lenkene: Relevante links på it-borger.dk Gode råd til dig på niveau 1 Gode råd til dig på niveau 2 Gode råd til dig på niveau 3 Det er ofte korrelasjon mellom resultatene.

Hva innebærer eBorgerskap? Offentlige tjenester - informasjon Servicetjenester – kommunikasjon Nettbank http://nettbank-pilot.edb.com/2811/demo/ http://www.terra.as/nettbank/ http://demo.sparebank1.no/ eBorgerskap handler først og fremst om Å kunne ta del i en voksende digital allmenning uavhengig av kjønn, alder, bosted og etnisk bakgrunn Fullverdig deltagelse i et stadig mer digitalisert arbeidsliv der de fleste jobber krever digitale ferdigheter i større eller mindre grad At voksne forstår konsekvensene av den digitale utviklingen rundt oss, slik at vi kan lytte til, lære av og gi råd til barn og unge som ikke kjenner en verden uten digitale medier. Hvorfor? Off. tjenester digitaliseres. Eks. selvangivelse på internett, eller pr mobil > stilltiende samtykke. I den grad off. sektor tilbyr døgnåpne tjenester på nett, blir det viktigere enn noen gang at alle har like muligheter til å benytte seg av dem. Forvaltningens kommunikasjon med brukerne skjer i stadig større grad elektronisk, og det må legges til rette for at alle kan ta del i denne kommunikasjonen. Eddies hytteeksempel Nettbank er en slik servicetjeneste som gjør det billigere og enklere å ha et forhold til banken. La deltagerne se på demoene, men anbefal heller hovedsidene, og muntlig kommunikasjon. Sikkerhet vesentlig, og den vises ikke ordentlig i demoene. Hengelås, https:// sjekk også servernavn. Ikke del opplysninger med noen, heller ikke for å få hjelp til å bruke nettbanken. Digitaliseringen har endret måten vi kommuniserer med hverandre på. E-post og sms er mer muntlig i formen, men likevel skriftlig. Dokumentasjon.

Minside Offentlig servicekontor på Internett En sikker nettportal med ulike kommunale og statlige tjenester Mål: Alle relevante statlige og kommunale elektroniske tjenester skal være tilgjengelige i Minside, og det skal gi økt tilgjengelighet. Tilbyr mulighet for enkel dialog med det offentlige Innsending av søknader, registreringer og forespørsler Gir oversikt over informasjon som er registrert om oss i ulike offentlige registre. Sikkerhet og personvern Et slags samsøk som gjør tilgjengelig info fra forskjellige registre, men som ikke lagrer dataene.

Hva innebærer eBorgerskap? Demokrati Kulturell arena Sosiale nettverk digitaliseres eBorger er en del av informasjonssamfunnet Demokrati Statsministeren har fått egen blogg. Elektronisk stemmegivning – foreløpig sikkerhetsproblem (sabotasje av server) Debatten fortsetter på Internett Ikke-brukere har en demokratisk ulempe Kulturell arena Louvre Roma Orientere seg på forhånd, få større utbytte. Sosiale nettverk Facebook Nettby Forskjellige chatte- og datingsider Web 2.0 1/9/90 (produsenter/konsumenter+medprodusenter/konsumenter)

Hva er en eBorger? Digital kompetanse er inne i hodet Mange arenaer (skole, arbeidsliv og samfunnsliv) Involverer alle samfunnslag og grupper Eldre vs yngre Web 2.0 Mange forskjellige dingser Arenaer: Samfunnsliv privatliv og arbeidsliv, informasjonssamfunnet og tjenestesamfunnet digitaliseres – Særlig innenfor kommunikasjon / nettverk Eldre vs yngre De eldre drar innpå, gapet avtar Markant skille rundt 80 Web 2.0 Brukernes innhold / ikke eiernes /presentatørenes innhold deltakerorientert Workshop 2.0 Interaktivitet som lagres / deles / formidles Grupper: Lastebilsjåfører – data på håndholdt, leger –journaler, en endring av status og kan true tidligere høystatusgrupper som nå mangler ikt Web 2.0 ”alle produserer og deler innhold og spredning av innhold selv. Enkelt, lavterskel. Nettverkssamfunnet (profesjonelt og privat glir over i hverandre) Hvorfor? Vanskeliggjør jakten på kvalitet.

Bruk av ikt er en sosial ferdighet Kommunikasjon Samhandling To veis informasjon Forskjellige måter å kommunisere på Tekst Bilde Video Lyd kombinasjoner

Læringsressurser Nivå 0 - 1 http://www.edbpa123.no/ Passord/ Brukernavn: Vox http://www.dr.dk/klikstart/ http://www.abcpc.no/ Vennskole.no/kurs http://www.fredhumbib.dk/musetraening/page1.html

Læringsressurser Nivå 0 - 1 http://www.seniornett.no http://www.itkort.dk/lektioner-aeldresagen.php http://www.vox.no/kjoppclurt/ http://www.vox.no/soklurt/

Borger og bruker Tilgang ikke noe problem Manglende kunnskap = utestengt Digitale skiller oppstår mellom de som behersker og de som ikke behersker På nivå 0 og 1 = 27 % Interesser og behov er det som driver Behov i dagliglivet mer enn arbeidslivet Vi er bedre enn Danskene St.meld. Nr 17 Eit informasjonssamfunn for alle vektlegger at alle skal ha digital kompetanse. Endringskompetanse, ny teknologi, aldri utlært En analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse. Utført av Vox, og publisert i 2008. 90% bruker pc, 10% ikke. Personer på nivå 0 og 1 er personer som ”i liten eller ingen grad benytter seg av dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi”. Bruksfrekvens, og arbeidsrelatert eller privat bruk varierer i stor grad mellom nivåene. Det er en gjennomgående tendens at de sterke brukerne benytter pc oftere og på flere steder enn de middels gode og svake brukerne. Også bibl./nettkafe. Ca 90% av befolkningen har Internettilgang hjemme (1=84%, 3=98%) Menn scorer gjennomgående høyere, men undersøkelsens natur og grunnleggende selvtillit kan spille inn. (Teknologi peker seg ut.) Yngre fortsatt bedre enn eldre (Under 30 > arbeid spiller liten rolle. Over 30 > sterk påvirkning av jobbrelatert bruk eller ikke) Høyfrekvensbrukere mangler tid for å forbedre ferdighetene, lavfrekvensbrukere mangler interesse og behov. Høyere kompetanse gir seg utslag i større opplevd fremtidig behov i fbm jobb Økt digitalisering av offentlige tjenester > forventninger om at folk i større grad skal betjene seg selv. Svake brukere scorer lavt på ”å definere eget informasjonsbehov” og ”å skaffe seg adgang til relevant informasjon”. I et borgerperspektiv får sterke ikt-brukere bedre tilgang til informasjon enn svake brukere, noe som har betydning for de demokratiske prosessene. Regjeringen har som målsetning å jevne ut digitale skiller, og det må klargjøres i hvilken grad dette er statens, arbeidslivets eller den enkelte samfunnsborgers ansvar. Arbeidslivet har stått for mye av kompetansehevingen, men det gjelder ikke hele befolkningen. Off. tiltak bør rettes mot ikke-brukere og svake brukere som i liten grad får det gjennom arbeidslivet.

Biblioteket og digital kompetanse Sosial arena Samfunnsutvikling Et lavterskeltilbud Ikke-kommersiell aktør Anerkjent læringsarena Akseptert av alle Nytteverdi for bibliotekene Hvorfor skal vi drive ikt-opplæring i bibliotekene? Det er bibliotek i alle kommuner, 50% av befolkningen bruker blibliotekene Viktig å opprettholde bibl. Som en sosial arena. Biblioteket utvikler digitale tjenester, frigjør ressurser. Digitalisering av samfunnet, billetter, informasjonsskranker, kjøp av kino, digital tv, Ingen testing, alle er velkommen og vi spør ikke hvorfor de er der eller hva de har lært. Er et ufarlig lærested. Få ikke-kommersielle aktører for folk uten spesialinteresser, individuelle interesser. Nøytral arena – folk har positive erfaringer, og tilbudet er gratis. Er allerede en anerkjent læringsarena. Har mye kompetanse, og datautstyr. Alle kulturer godtar biblioteket. Får styrket posisjon Ved å få flere på nett frigjør vi også ressurser.

Ikt og bibliotekets egne ressurser Kataloger Biblioteksportaler Biblioteksvar Min side Deichmann Felles katalogisering Felles søk Sømløse tjenester sammen med andre aktører

Utfordringer i ikt-opplæring Kartlegging Nok tid Læring i grupper – individuelt Læring er en sosial handling – Ikt læring? Bruk av fagterminologi Motivasjon Nytteverdi Ikt-opplæring er interaksjon Det er ikke-brukerne og de svake brukerne som er mest positive til å lære ikt ved hjelp av offentlige kurs (og hjelp og veiledning fra venner og familie). Det innebærer at det er denne gruppen bibliotekene bør konsentrere seg om å holde kurs for. Det er tilstrekkelig at vi kan det vi skal lære bort, og helst bittelite grann mer. De som kommer til kurs i bibliotekene er ikke de som vil stille de mest intrikate spørsmålene, og dersom vi får et spørsmål vi ikke kan besvare vil alle ha forståelse for at vi sier at dette vet jeg ikke, men jeg kan undersøke det og komme tilbake til dere med et svar på et senere tidspunkt. Arbeidsgivere er sjelden interessert i å gi arbeidstakerne sine basiskompetanse i digitale ferdigheter. De er villige til å bruke tid og penger på spesialkompetanse i fagspesifikke programmer, men ikke basiskunnskaper.

Mål Innhold Deltakerfor- utsetninger Indre Metode rammer Ytre rammer Ting henger sammen. Eks. Ytre rammer 2 pcer > ikke 30 deltagere NB. ”hendene i lomma” Ytre rammer Evaluering Personlig stil og væremåte

Lag ressurser selv Hefter Bilder – lyd (mp3) Video Ta opp fra egen pc Skjermdump Skjermopptak

Prøv selv http://www.bibteach.dk/ Hoppebakken.no Lærer Ikt Opprett profil og lær selv: http://skolenettet.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=18161&epslanguage=NO

Ikt, bibliotek og minoritetsspråklige STOR målgruppe Læringsvillige Språkproblematikk Bruk av bilder – lyd Virtuelle tastatur Ip – telefoni – barn/hjem – aviser Finn samarbeidspartnere med spisskompetanse

Ikt, bibliotek og minoritetsspråklige Oversetterprogrammer (Google, Babelfish med mer) Lesepenner Virtuelle tastatur Prøv selv http://www.gate2home.com/ http://translate.google.com/translate_t#

Bibliotekaren som veileder Kan veiledning / brukerorientering Informasjonsspesialist Hyggelig Trygghet – Sosialt miljø Veiledningskompetanse i hverdagen Kan bruke standard dataapplikasjoner Kunnskapsformidler

Veien videre? Bibliotek 2.0 skaper nye brukere Økt kompetansebehov Ikt - pedagogikk Endring av tilbud? Endringer kommer uansett holdninger Endringer skaper muligheter Spennende arbeidsoppgaver gøy og moro

Hvordan sikre kvalitet i eget bibliotek? Opprett nettverk E-postgruppe – Blogg Send eksempler til hverandre Bruk bilder Sms

Samarbeidspartnere Seniornett Lokal bank Lokal pc-forhandler Pensjonerte lærere Skole generelt - Skoleungdom Historielag Husmorlag Nav - jobbsøk

Ressurser Youtube.com Vennskole.no/kurs Seniornett Min side http://guru.sol.no/ http://www.it-borger.dk/it-barometer

Ressurser Lærer Ikt Opprett profil og lær selv: http://skolenettet.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=18161&epslanguage=NO http://www.edbpa123.no/login Brukernavn/passord: Vox http://www.dr.dk/klikstart/ http://www.bibteach.dk/

Ressurser http://www.multimedia.skolutveckling.se/ http://www.gate2home.com/ http://translate.google.com/translate_t# http://www.zdsoft.com/ Du bestemmer Saft http://www.eborger.no/

Ressurser http://www.itkort.dk/lektioner-aeldresagen.php Hoppebakken.no (Brukernavn og passord kan fås ved henvendelse.) Vox.no http://nettbank-pilot.edb.com/2811/demo/ http://www.terra.as/nettbank/ http://demo.sparebank1.no/