Slagsider (bias) i tenkning og oppfatninger Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Desember 2011

Bias Utsagn, valg og vurderinger som på en systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt Forskning Kognitiv psykologi, Sosialpsykologi Bedømmingspsykologi

Kognitive bias Ankring legger for stor vekt på et bestemt holdepunkt i bedømmelse (som for eksempel når noe som inntreffer først i en sekvens av informasjon dominerer totalinntrykket) Bekreftelsestendens det at vi søker informasjon som bekrefter antakelser vi har i utgangspunktet «Jeg-visste-det-hele-tiden»-bias etterpåklokskap, det at man har en overdreven tro på at det som skjedde kunne forventes Overkonfidens det man er sikker der man burde vært mer forsiktig (svar folk gir med «99% sikkerhet» er ganske ofte gale) Tilgjengelighet det at man overvurderer noe fordi dette noe er kjent eller lett tilgjengelig Illusorisk korrelasjon Vi ser sammenhenger der ingen sammenheng eksisterer Konsistens-bias Vi husker bedre det som er samsvarende med hva vi mener eller tror

Innenfor attribusjon Den fundamentale attribusjonsfeilen Aktør-observatør-forskjeller Self-serving bias Falsk konsensus Illusjon av kontroll Misattribusjon av emosjonell opplevelse

Den fundamentale attribusjonsfeilen Correspondence bias: Atferd ≈ personens disposisjon Den fundamentale attribusjonsfeilen Den fundamentale attribusjonsfeilen (Ross, 1967) Correspondence bias (Jones & Davis, 1965) Årsaker til atferd tilskrives i for stor grad til disposisjonelle forhold, mens situasjonelle forhold overses Eksempel: Bil farer forbi i 50-sonen  ”fartsbølle” (DISP) Eksempel: Ross, Amabile & Steinmetz (1977): "Spørrer" vs. "svarer"; 10 spørsmål. Observatører vurderer "spørrere" som mer kompetente enn svarere - overser at spørrere bestemmer premissene. Merk: (1) Dette er lært (barn viser ikke en slik attribusjonsfeil), (2) Den er ikke universell (den er et vestlig fenomen) Correspondent inference theory – meget viktig! Gilbert (1988): Two step model: Først disposisjonell  justeres i retning situasjonell

Aktør-observatørforskjeller Jones & Nisbett (1971) Aktør  Situasjonelle forklaringer (”jeg falt fordi det var en bulk i teppet” Observatør  Disposisjonelle forklaringer (”han er en kloss som kunne falle midt på stuegulvet” Forklaring 1: Aktører har situasjonen i fokus; observatører har personen i fokus Forklaring 2: Ulik informasjon (aktør nyansert til situasjonens krav; observatør ser en person man antar er stabil over situasjoner

Self-serving bias (Miller & Ross, 1975) Suksess forklares disposisjonelt; hvis man mislykkes er det noe situasjonelt Mer generelt: Attribusjon som beskytter el. fremhever selvfølelsen Om grupper: ”Ultimate attribution error” Ingroup: Suksess forklares disposisjonelt; det gale forklares situasjonelt Outgroup: Suksess forklares situasjonelt; det gale forklares disposisjonelt “Belief in a just world” (Lerner, 1977) Voldektsoffer  skyld Arbeidsløs  egen skyld Fundamental attribusjonsfeil; self-serving bias

Falsk konsensus ”Andre er som meg” Røyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker? Ikke-øyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker? Forklaringer: 1. Selektiv informasjon (røykere omgås andre røykere) 2. Skjev erfaring (røyking tar mye tid og oppmerksomhet)

Illusion of control (Langer, 1975) Folk antar personlig kontroll selv om det er åpenbart at dette er feilaktig. Langer (1975): Folk deltok i et lotteri; pris $1 – gevinst $50. VELGE lodd -- Salg: $8.67 TILDELT lodd -- Salg: $1.96 M.a.o.: VALG  følelse av kontroll over utfall R

Misattribusjonseffektene Utgangspunkt Schachter & Singer (1962): Opplevd emosjon = generell uspesifikk aktivering + kognitiv merkelapp Implikasjon Hvis man bruker ”feil” kognitiv merkelapp, kan man mistolke den emosjon som oppleves Eksempel: Dutton & Aron, 1974

Misattribusjon (Dutton & Aron, 1974) Mannlige personer går over (a) skummel hengebro eller (b) solid betongbro Betongbro  ingen arousal Hengebru  arousal (redsel) Siden emosjoner = arousal + kognisjon, og kognisjonen lett kan endres, vil også emosjonen kunne endres Fp-ene møtes av en attraktiv kvinne midt på bruen Avhengige variabler Historie til TAT-kort Telefonnr. oppgir ”hvis du har spørsmål” – antall som ringer Resultater Mer sex-relatert innhold i historiene til TAT-kortene på hengebroen Flere fra hengebroen ringte fordi de ”lurte på noe”

Kognitive bias med klinisk vinkling Grunnantakelser «Jeg er ingenting verd» «Folk er ikke til å stole på» «Ingen bryr seg egentlig om meg» Leveregler «Hvis jeg gjør som andre vil, så slipper jeg skyldfølelse og bråk» «Hvis jeg holder følelsene for meg selv, så vil jeg bli likt»

Kognitive bias med klinisk vinkling Tankemønstre Feiltolkinger, tankefeil, kognitive forvrengninger, kognitive forstyrrelser, dysfunksjonell tenkemåter… Katastrofetenkning Alle situasjoner kan få det verst tenkelige resultat. En liten bagatell blir til en katastrofe. Vi overdriver i negativ retning. Generalisering Fra en enkel situasjon trekker jeg den konklusjon at erfaringen må gjelde alle situasjoner. Hvis jeg gjør en feil, så er også alt det andre jeg har gjort feil. Vilkårlig tankeslutning Jeg bygger mine tanker på forhastede slutninger. Før jeg har hørt hele historien har jeg bestemt meg hvordan det skal ende. Følelsesmessig tenkning Dette innebærer at vi tar våre følelser som bevis på at noe er riktig. Hvis jeg er redd for å bruke heis, så er heiser farlige.

Kognitive bias med klinisk vinkling Automatiske tanker Raske og vanskelige å huske kortvarige og ikke gjennomtenkte oppstår i bestemte situasjoner kan være uforståelige ikke viljestyrte ikke umiddelbart bevisste før vi fokuserer på dem