1 Strategi og utfordringer for å internasjonalisere instituttsektoren Unni Steinsmo, SINTEF Materialer og kjemi IFE på Snorre og i Kina: ”Tracer injeksjon”.

2 Noen spørsmål:  Hva karakteriserer den norske instituttsektoren?  Hva menes med internasjonalisering?  Hva er status når det gjelder internasjonalisering?  Hva har vært strategien bak dette?  Hva har vært forutsetningene for suksess?  Hva er utfordringene fremover?

3 Instituttsektoren i Norge:

4 Instituttenes roller: 1.Kunnskapsproduksjon 2.Partner for etablert næringsliv.  Nye produkter, prosesser og tjenester.  Partner i internasjonalisering  Nettverksbygger  Tjenesteleverandør 3.Infrastruktur og kompetansebase for det "ufødte næringsliv" 4.Kunnskapsbase for politikk utforming.

5 Instituttene i verdikjeden forskning:  FoU resultater  Kunnskapsplattform (teori)  Teknologiplattform  Beslutningsunderlag/spesialtjenester  Verktøy  Simuleringsprogram  Beregningsprogram  Database  Prototyper  Teknologileverandør  Standarder/retningslinjer ”Deepline” utviklet ved Marintek.

6 OLGA – ”Best Available Technology” Et verktøy for modellering av flerfase rørstrømning

7 ”Å internasjonalisere” = ”Å gjøre sektoren internasjonalt konkurransedyktig” ” Å posisjonere seg for et internasjonalt marked” Momenter:  Å være en del av et internasjonalt akademisk nettverk  Deltagelse i internasjonalt forskningssamarbeid  Internasjonalt salg av ”produkter” & tjenester  Internasjonale allianser/partnerskap  FoU infrastruktur  Etablering og oppkjøp  Rekruttering av utenlandske forskere til norske institutter

8 Forskning har alltid vært internasjonalt orientert.

9 EU – ”Den viktigste kunnskapsarenaen”.

10 Hva er SINTEFs EU strategi?  EU - en viktig arena for kunnskapsoppbygging.  Områder der vi deltar sammen med våre kunder har høyeste prioritet.  Vi legger stor vekt på samarbeidet med universitetene.  Deltagelse på områder uten industri er å se på som en strategisk satsing.  På enkelte områder er EU en forutsetning for å bygge opp og vedlikeholde kompetanse.  EU har ikke like viktig for alle områdene i SINTEF.

11 Internasjonalt salg – instituttsektoren:

12 Internasjonalt salg - SINTEF:

13 Hva er SINTEFs strategi for internasjonalt salg:  Vi ser internasjonal spisskompetanse som en forutsetning.  Maritime, material, olje&gass og miljø.  Vi vil prioritere noen geografiske områder.  Vi ser vår egenart som en styrke i enkelte deler av verden.  Vi legger stor vekt på å forankre vår internasjonale strategi hos våre kunder.  Vi ønsker å være en støttespiller for norske bedrifter.  Vi arbeider for økt profesjonalitet når det gjelder å ivareta våre interesser, - kulturell forståelse, økonomisk sikkerhet.  Vi arbeider med å etablere nettverk lokalt og har etablert salgskontor i Houston.

14  1980: IFEs mandat endres fra atomenergi til energiteknologi. Etablert utstyr (strømningssløyfer) markedsføres mot norsk og internasjonal oljeindustri.  1982: Det første flerklientprosjektet. ”Goodwill” penger og store nasjonale forskningsprogrammer.  1982 – 2004: Økende aktivitet. Statoil finansierer nye strømningssløyfer. Unik metode for korrosjonskontroll utvikles. Metoden tas i bruk over store deler av verden.  : Utstyr oppgraderes. Egenfinansiering. Fakta: 18 ansatte, 24 mill. kr i omsetning 1, 65% internasjonalt salg Korrosjon i olje & gass

15 MARINTEK  Vi har lykkes fordi vi har klart å omsette vår kompetanse i produkter og utstyr i verdensklasse: Dataprogram for spesialanalyser, testrigger for ulike formål.  Et eksempel: Programvare (BFLEX) og testrigg for design og analyse av fleksible stigerør.  Finansiering: Olje og ingeniørselskaper.  Vår rolle i dag: I all hovedsak 3. parts verifikasjon Fakta: 18 ansatte, 28 mill. kr 1 i omsetning, 30% internasjonalt salg Konstruksjonsteknikk

16 MARINTEK De hydrodynamiske laboratoriene Havlaboratoriet 115 mill.kr. i % statlig finansiert Skipsmodelltanken ca 2 mill.kr. i 1939 ca ca 50% statlig finansiert Konstruksjonslaboratorium og utdanningssenter 75 mill.kr. i 1978 ca 90% statlig finansiert Fakta: 100 ansatte, 100 mill. kr i omsetning, 70% internasjonalt salg

17 SINTEF Kjemi  1996: SINTEF Kjemi patenterer multiautoklav for kombinatoriske studier. Kombinatorikk = Metodikk for parallell fremstilling og utprøving av et stort antall kjemikalier.  1997: Miljøet inngår samarbeidsavtale med UOP i USA, som får enerett til bruk av teknologien innen katalyse. Forutsetning for salg: Unik patentert teknologi  1997 – 2003: Bygging og leveranse av teknologi. Forutsetning for leveranse: Høy kompetanse innen både kjemi, elektronikk og kybernetikk. Olje og gass foredling Fakta: 22 ansatte, 23 mill. kr i omsetning, 50% internasjonalt salg

18 ”Internasjonale kunnskapsbedrifter” Dette er forutsetningene:  Teoretisk og praktisk spisskompetanse  Olje, materialer, maritime og miljø er sentrale områder  Internasjonalt attraktiv FoU infrastruktur  Unike modellerings- og beslutningsverktøy  Unike databaser  Unik og patentert teknologi  Unik metodikk  Allianser, nettverk, internasjonalt faglig anerkjent etc.  Profesjonalitet i forhold til kundehåndtering og leveranse

19 ”Den nasjonale FoU infrastrukturen”

20 ”Andel offentlig finansiering”

21 Offentlig finansiering av instituttsektoren: FoU infrastruktur ÅrFinansieringAndel intern. oppdrag (%) Strømningssløyfer IFE : Statlig 1991: Statoil 2003: Egen finansiering 65 Flerfaseanlegget Tiller 1983Esso75 Skipsmodelltanken193950% statlig Havlaboratoriet % statlig Konstruksjonslab % statlig30 Mikroteknologibyg get SINTEF % egen finansiering 67% statlig Ikke relevant

22 Land, ”vi liker å sammenligne oss med”, handler strategisk :  De bygger nasjonal FoU infrastruktur for en internasjonal konkurransearena.  Sverige: Ångstrømlaboratoriet  Nederland: Marine (500 mill. kr)  Finland: Technopolis  De restrukturerer.  De etablerer ”Shared Cost Programmes”.

23 Konklusjon – vi (Norge) trenger:  En strategi for FoU infrastruktur der vi har som mål å ha:  Internasjonalt unike laboratorier på utvalgte områder.  Laboratorier nasjonen trenger for å ta del i den internasjonale kunnskapsutviklingen.  Konkurransedyktige rammevilkår. Marine i Nederland

24 Konklusjon – vi (sektoren) må sørge for å:  Hold høy vitenskapelig kvalitet.  Øke verdien av FoU resultatene og databaser ved utvikling av unike modellerings og beslutningsverktøy.  Etablere et nasjonalt kompetansenettverk for patentering og kommersialisering.  Restrukturere slik at enhetene blir internasjonalt konkurransedyktig der dette er nødvendig.  Etablere nasjonale og internasjonale allianser.  Etablere lokal tilstedeværelse i de landene vi satser på. Takk for oppmerksomheten!