E-bøker ABI – 20.05.14 – HR

Multitekst «vvv på www» vvv = verbalt, visuelt og vokalt Kan i kombinasjon danne en «tekstaksjon» http://apboardwalk.com/

Medieprofessoren Clifford Lynch: E-bøker kan være «products that blur the line between works like plays, movie scripts, and epic poetry as texts and as performances» Blanding av ulike medier

Nick Cave: Bunny Munros død (på norsk 2009) «- Du kan også trykke hvor som helst i teksten, og vips, Nick Cave leser avsnittet høyt for deg gjennom ørepluggene. I tillegg har Cave og Bad Seeds-kollega Warren Ellis spesialskrevet musikk som kan akkompagnere fortellingen om Bunny Munro»

«Aschehoug kommer med en applikasjon for iPad og iPhone som vektlegger lesetrening for barn. Man kan velge mellom å få bøkene opplest eller å lese dem selv. Det vil også være mulig å ta opp lyden når man leser. Illustrerte fortellinger fra Line Baugstø og Elisabeth Moseng er første bok ut.» (Dagbladet 8. august 2011 s. 49)

Tilleggsstoff på Verdensveven Reiseguider Lærebøker Romaner

Samspill mellom p-bøker og e-bøker «Berikete e‐bøker» («enhanced e‐books») Flerversjonsalg av e-bøker Bonusspor og ekstramateriale (som på film-utgivelser)

Melville House Books «The ebook accompaniment is something like 360 pages long; Bartleby is 60 pages long. So that would have been a very expensive book – 400 pages to publish. But [with a hybrid] we can have coloured art – we can have art at all! – things that would have been very expensive to do in print.»

«tekst» = alt på skjermen Alle komponentene og innslagene på skjermen er i samspill med hverandre for leseren

Avmaterialisering/digitalitet Ifølge George P. Landow er digitalitet dette: - «virtuality» (steder som ikke tar plass) - «fluidity» (f.eks. ikke klare grenser mellom tekster, bilder etc.) - «adaptability» (materiale kan tilpasses av den enkelte leser)

- «openness (or existing without borders)» (stor tilgjengelighet) - «processability» (omformbarhet og manipulerbarhet) - «infinite duplicability» (kan enkelt kopieres) - «capacity for being moved about rapidly» (materiale kan sendes lynraskt fra sted til sted) - «networkability» (flere kan arbeide på det samme materialet samtidig)

Digitale bøker: først leksikon, ordbøker, bibliografier – verk som ikke leses i sin helhet Enkel søkbarhet Enkelt å oppdatere Tar ikke fysisk plass i bokhylla Raskt tilgjengelig (lese en god anmeldelse og få tilgang til teksten etter få minutter) Sjeldne bøker tilgjengelige i faksimile (for forskere)

Bøkene er tilgjengelige lengre Den lange halen Nisje-publisering

Leseutstyr Lesebrett, nettbrett, smarttelefon og PC Skjermer basert på e-blekkteknologi som fungerer godt også i sollys Flytende layout (teksten tilpasser seg skjermstørrelsen på leseutstyret) Gyroskop-teknikk Visuelle metaforer som orienteringshjelp

Tre ulike filformater dominerer e-bokmarkedet i dag: 1. PDF (Portable Document Format), eid av firmaet Adobe, regnes som en åpen standard 2. EPUB (Electronic Publication), en åpen standard utviklet av International Digital Publishing Forum (IDPF); valgt av alle norske forlag og foretrekkes også av alle internasjonale nettbokhandlere bortsett fra Amazon 3. Kindle, Amazon-eid format

E-bokas utvikling har blitt hemmet av tekniske sperrer og begrensninger som skal hindre «misbruk» Bruksmåter og spredning som rettighetshaverne ikke ønsker «Digital rights management» Forlag vs bibliotek Finne en god utlånsmodell som tjener alle parter (forlag, forfatter, bokhandler, kjøper, låner …) Strømming av bøker

Fortsatt avventende brukere/kjøpere Problemer med skjermlesing Standardisering Prisfall Vareutbud Endrete prosesser for seleksjon, tilegnelse, lesing og fjerning av tekst

Fordeler ved papirbøker (p-bøker): Trenger ikke strøm Kan mistes i gulvet Kan bli våte Trenger ikke bruksanvisning … E-bøker: Endringer når det gjelder størrelse/vekt, skjermkvalitet, pris … Vanskeligere å fjerne for undertrykkende regimer Miljøvennlig

Paolo Coelho, 2008 «free versions of his novels on the Web have boosted sales in some parts of the world, like Russia. «They read a few pages and think, my God, it is so much easier to buy a book rather than read on this screen – so they go out and buy the book,» he said.» (sitert fra Moore 2008)

Stephen King: The Plant (2000) Solgt direkte på hans hjemmeside på Verdensveven King lovte at neste kapittel ville bli publisert på samme nettside hvis minst 75 % av leserne betalte en dollar Mot slutten av året hadde 41 000 personer lastet ned kapitlet og 78 % hadde betalt for det «Ny skrekk for lesere – og forleggere»

Amanda Hocking 27-åringen fra Minnesota er en av 11 forfattere i verden som har solgt over én million e-bøker via Amazons lesebrett Kindle

«I diskusjonsfora på nettet forteller flere lesere at etter at de skaffet seg et lesebrett, kjøper de mange flere bøker enn før. Mange håper at lesebrettene kan gi et oppsving for sjangre i kortformat, og forlagene Gyldendal og Aschehoug har allerede lansert herlig enkle og elegante iPad-applikasjoner for henholdsvis dikt og noveller. […] I løpet av en knapp uke før påske hadde 70 000 lastet ned Kindle-singelen (ebok i kortformat) «Three Cups of Deceit» fra Amazon.» (Dagbladet 2. mai 2011 s. 46)

Frode Saugestads roman En ung manns bekjennelser om kjærlighet (2013) «I papirboka trykkes lenker til filer man i ebok-versjonen kan følge direkte: videoer, avisklipp og lydklipp dokumenterer romanens fakta, for eksempel hovedpersonens forbruk av kokain (og antidepressiva, og heroin, etc.). En annen lenke fører til en lydfil hvor farens kjæreste framsetter trusler over telefon. Slik overskrider romanen etiske grenser med solid margin.» (Klassekampens bokmagasin 18. mai 2013 s. 9)

Myndighetenes kultur- og litteraturpolitikk Usikkerhet i markedet Myndighetenes kultur- og litteraturpolitikk Utlån: Eksemplarmodellen: Denne tilsvarer utlånsordningen for papirbøker. Biblioteket kjøper inn et antall lisenser av hver tittel. Disse lånes ut til én låner av gangen. Når alle lisenser er utlånt, oppstår ventelister. Leiemodellen: Denne innebærer at biblioteket betaler en sum for hvert utlån. Her utnyttes mulighetene i det digitale, det blir ingen ventelister, men prisen kan bli høy hvis etterspørselen er stor og det ikke legges begrensninger.

«I USA har bibliotekenes gode forhold til e-bøkene fått et skudd for baugen. I årevis har bibliotekene kjøpt inn e-bøker fra forlagene, og avtalen har vært at e-produktet kan lånes ut et uendelig antall ganger. Men i forrige uke tvang gigantforlaget HarperCollins (med blant andre Sarah Palin og Doris Lessing i stallen) frem en endring: Når en e-bok er utlånt 26 ganger, er den utslitt, eller eventuelt utgått, eller hva man velger å kalle det. Deretter må bibliotekene kjøpe ny. Dette innebærer at de populære titlene må kjøpes på nytt cirka hvert annet år, mens smalere diktsamlinger nok kan vare en stund. Endringen har ført til sjokk og avsky i bibliotek-USA. En boikott av HarperCollins’ bøker er i gang rundt omkring i landets biblioteker, skriver New York Times.» (Morgenbladet 18. – 24. mars 2011 s. 38)

«Tenk om e-boka fans berre i eitt bibliotek (nasjonalbiblioteket), men tilgjengeleg via alle biblioteka sine kataloger. Tenk om e-boka var tilgjengeleg for alle når dei sjølv ville lese ho. Tenk om forfattarane fikk betalt etter talet på nedlastingar. Vederlaget kunne vere høgt det første året og så lågare. Opphavsretts-organisasjonene bør kunna sikrast ein del av vederlaget.Tenk om bibliotekene kunne betale for nedlastingar etter lånar sin bustadskommune. Ventelister og fjernlån ville være eliminert og bibliotekene hadde fått frigjeve ressurser til å driva med formidling av litteraturen! Og plass til møter mellom lesarar og forfattarar.» (bibliotekar Eli Seim på e-postlista biblioteknorge@nb.no 21.09.11)

Folkebibliotekenes kompensasjonssum til forlagene – 20 kr per eksemplar – tvinger dem til å sette et budsjettak for e-utlånet

Ny sjangrer i fokus og bruk? «I diskusjonsfora på nettet forteller flere lesere at etter at de skaffet seg et lesebrett, kjøper de mange flere bøker enn før. Mange håper at lesebrettene kan gi et oppsving for sjangre i kortformat, og forlagene Gyldendal og Aschehoug har allerede lansert herlig enkle og elegante iPad-applikasjoner for henholdsvis dikt og noveller. […] I løpet av en knapp uke før påske hadde 70 000 lastet ned Kindle-singelen (ebok i kortformat) «Three Cups of Deceit» fra Amazon.» (Dagbladet 2. mai 2011 s. 46)

«Blir bøker bedre dersom forfatterne visste hvordan bøkene ble lest «Blir bøker bedre dersom forfatterne visste hvordan bøkene ble lest? Det finner de som bruker Scribd ut. Det er et slags Spotify for bøker, der brukerne mot en sum får adgang til et digitalt bibliotek. Men Scribd beholder også data på hvordan bøker leses: Hvilke bøker folk gir opp etter ti sider og når de hopper rett til slutten. Disse data tilbys forfattere, som kan optimalisere sitt produkt.» (Dagbladet 3. januar 2014 s. 53) «Kindle og andre e-boklesere vet hva du leser, og hvor lang tid du bruker på det. I følge Wall Street Journal kan forlagene og forfatterne nå få detaljert informasjon om våre lesevaner – hvor vi stopper, hvor lang tid vi bruker, hva vi fester oss ved. 18 000 Kindle-brukere skal ha markert den samme passasjen i The Hunger Games» (Morgenbladet 6. – 12. juli 2012 s. 45)

Anne Mangen ved HiOA: Å lese på skjerm gir mer hjernestress enn om samme tekst formidles på papir Aktivitetene vi må gjøre på en datamaskin som ikke er knyttet til selve lesingen, forstyrrer den mentale innlevelsen Klikking og rulling stjeler oppmerksomheten Muligheten for at teknologien svikter, skaper usikkerhet Leseren mister følelser av helhet (kan ikke kjenne taktilt hvor lang teksten er) Leseren trenger et mentalt kart over hele teksten

«Flere studier viser at hvis du leser en tekst på papir, så får du en dypere og mer varig forståelse av innholdet. Hvis du derimot leser den samme teksten på skjerm, kan du riktignok også gjenfortelle innholdet. Men du kan ikke bruke innholdet like lett i andre sammenhenger. Kunnskapen har ikke på samme måte blitt en del av deg selv. Derfor viskes også innholdet raskere ut av minnet. Skjermen er best til overflatisk og rask lesing.»

«Empirisk forskning på den litterære leseopplevelsen: Hva kan eksperimentelle tilnærminger tilføre litteraturforskningen?» (2013) Naturvitenskapelig inspirert leseforskning Nevrovitenskap og psykologi (i kombinasjon – tverrfaglig) Målbarhet («psykometriske metoder») Polemikk mot tendenser innen litteraturvitenskap Sammenlignende (komparativ) metode

Ulemper ved e-bøker ifølge Mangen: Kortere oppmerksomhetsspenn (s. 366) Digital surfing som «modell» for lesing Ikke kroppslig følelse for tekstomfang (s. 368) Vanskelig å vite hvor i teksten en er (s. 379)

Kritikk av Mangen: For stor tiltro til naturvitenskapelig tilnærming til lesing? Lese- og forståelsesmåter endrer seg med tilvenning – uforutsigbart P-bøker kan også gi orienteringsvansker Overdreven uro for e-bøker?

«Etter månelandinga sa visstnok alle at «nå er det bare snakk om et par tiår, så kommer alle til å dra på sydentur til månen». Sånn var det bare. Man kan se seg blind på teknologisk utvikling, og det er jo ikke så rart: fra at ingen hadde vært på månen, til at man hadde vært på månen, var det en veldig bratt kurve. Men så har det jo ikke skjedd noe på 30-40 år. Sånn kan det jo bli med eboka også.» (designprofessor Martin Lundell i Dagbladet 3. januar 2013 s. 48)

Visualisering og estetisering av tekster Persepsjonsoverflaten blir stadig viktigere, og flere valg å ta Richard Lanham: «looking through» vs «looking at»

Elektronisk litteratur Nettlitteratur Technotext Liter@tur Hyperfiksjon Interaktiv fiksjon Interfiksjon (interfiction) New Media Poetry Digital poesi (Digital poetry) E-poesi p0es1

George Landow: «the wreader» – potensielle tekster som leseren både velger i og (med)skaper Leseren kan lese (selektivt) basert på egne interesser, forkunnskaper og behov Like mange tekster som det er veier å klikke seg gjennom nodene på Michael Joyce: leseren «consider parallels, explore multiple alternate possibilities, and participate in the uncertain process of discovery and creation» skriver (Joyce 1995 s. 139)

Michael Joyce: Afternoon (1987; 1990); brukte programmet Storyspace Hyperfiksjon: Michael Joyce: Afternoon (1987; 1990); brukte programmet Storyspace Stuart Moulthrop: Victory Garden (1991) M. D. Coverley, J. Yellowlees Douglas, Edward Falco, Carolyn Guyer, Shelley Jackson, Deena Larsen, Judy Malloy, Cathy Marshall, John McDaid, Jim Rosenberg, Stephanie Strickland, Rob Swigart

Hyperfiksjon «The Eastgate School»: http://www.eastgate.com/ http://www.eastgate.com/catalog/Fiction.html Michael Joyce: Afternoon (1987) http://etjanst.hb.se/bhs/ith//3-99/ag1.htm Stuart Moulthrop: Victory Garden (1991) - 993 noder og 2804 interne linker http://www.eastgate.com/catalog/VictoryGarden.html http://etjanst.hb.se/bhs/ith//4-97/ket.htm

http://www.findelmundo.com.ar/wordtoys/

Rhizom (vev, nettverk)

Aristoteles: Poetikken, kap. 7: En historie (intrige) har en begynnelse, en midte og en slutt, og gode historier verken begynner eller slutter tilfeldig

Lesestier Pekerne som gir tilgang til de ulike delene av hele hyperfiksjonen, kan være lette å finne, eller skjulte slik at de må letes etter av leseren «Den strukturoppløsningen vi finner i hyperfiksjoner kan sies å representere en usikkerhetens estetikk.» (Rustad 2008 s. 276)

Tre med grener: Nr. 1 er en lineær fortelling med noen små sidegrener eller avstikkere (f.eks. fotografier, videoklipp, geografiske faktaopplysninger om landskapet der handlingen foregår og lignende). Labyrint: Nr. 2 er en fortelling der historiens struktur er et nettverk, og det narrative forløpet er dermed helt overlatt til leserens valg, dvs. hva brukeren velger å klikke på. Retningsbestemt nettverk: I nr. 3 kan brukeren velge forskjellige retninger for en historie, men fortelleren har forholdsvis stor kontroll over historiens forløp. Historien kan f.eks. slutte på samme måte uavhengig av hvilke valg brukeren tar.

Den gjemte historie: Nr. 4 er en historie der leseren må løse oppgaver og finne opplysninger før leseren får tilgang til mer av historien. Fortelleren har altså stor kontroll over historiens forløp, men leseren kan velge å klikke seg rundt i del-forløpene før neste skritt i historien. En slags fortellerstemme kan eventuelt la det poppe opp vinduer som hjelper den leseren som ikke klarer oppgavene. En slik stemme kan også kommentere leserens løsningsforslag, eventuelt spotte leseren, som i en hyperfiksjonsteksten Hjelp! av tyskeren Susanne Berkenheger. Det forgrenete plott: Nr. 5 kan f.eks. være en historie med flere karakterer som leseren kan velge å følge i deres utvikling gjennom historien. De enkelte karakterer møter av og til hverandre, men har også sine atskilte historier.

Problemer/utfordringer: Ikke begynnelse og slutt Eksperimentelle tekster, ikke noen bestemt sjangerforankring Publiseringsterskel, kvalitetsproblemet (ikke forlag som «gatekeeper»)

Michael Shepherd og Carolyn Watters har følgende modell for digitale sjangrer, av dem kalt «cybergenres»:

I tyskeren Guido Grigats tekstprosjekt 23:40 (1999) er en tekst om hendelser som foregår i løpet av et minutt i løpet av en dag, tilgjengelig bare dette minuttet i den reelle tiden som brukeren lever i

Nettstedet www.forfatterbloggen.no lanserte i 2007 en «bloggroman»: «Hvis meteoritter kan styrte – den store norske bloggromanen. Det begynte som et forslag ut i luften, men Levi Henriksen grep utfordringen og skrev kapittel 1 i Den store norske bloggromanen, som fikk tittelen Hvis meteoritter kan styrte. Tom Egeland, Grubler og Elin Brend Johansen tok stafettpinnen videre og fra nå av kan alt skje. Delta i skrivestafetten og bidra til Norges første bloggroman! […] De første kapitlene: Levi Henriksen: Kapittel 1. Tom Egeland: Kapittel 2. Fortsettelse til Egelands kapittel av Grubler. Elin Brend Johansen: Kapittel 3. Grubler: Kapittel 4. Martin E.: […]»

Comic Chat

«[…] a decision by Jewish rabbis, who determined that the prohibition against destroying or erasing the written name of God did not apply to word processing, which they decided was not really writing.» (Gaggi 1997 s. 106)

«Det ryktes at moteskaperen Karl Lagerfeld er i ferd med å utvikle en parfyme som lukter av gamle bøker. Navnet sies å være Paper Passion, […] Lagerfeld skal ha kommet på ideen fordi han selv er så glad i duften av sin boksamling som teller over 300 000 bøker. Kanskje vil markedet til denne parfymen bestå av folk som dusjer lesebrettene sine med den?» (Morgenbladet 29. april – 5. mai 2011 s. 33)

http://tv.nrk.no/program/koid28009211/google-ein-kunnskapsbank