Digital kompetanse – ny basisferdighet i nye læreplaner Nils Ole Nilsen Førstelektor i informasjonssystemer Høgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen

Agenda for dagen Hva er digital kompetanse? Digital kompetanse i naturfag-, matematikk-, engelsk og norskplanen Tilpasset opplæring og bruk av digitale læremidler – hva er et godt digitalt læremiddel? Hvordan organisere arbeidet med Kunnskapsløftet og skolens digitale utvikling? Profesjonshøgskolen

Skolen i forandring - eller? I går? Den tradisjonelle skolen bygde på ideer og strukturer fra den industrielle revolusjon Disiplin og makt Udemokratisk Statisk kunnskap Hierarkisk struktur og organisering Se blogging.no Profesjonshøgskolen

Pedagogikken i den tradisjonelle skolen har vært preget av: Rette svar Pensumstyrt Individuelt arbeid Lærerstyrt undervisning Pedagogikk basert på gjengivelse av kunnskap Profesjonshøgskolen

Pedagogikken har vært preget av standardisering Standardiserte læremidler og metoder Standardiserte samarbeidsmuligheter Standardiserte vurderings- metoder Standardiserte perspektiver på hva læring er Profesjonshøgskolen

Kunnskapsperspektiver i det hyperkomplekse samfunnet Som arbeidstaker ved SIEMENS (Tyskland) regner man med at arbeidskunnskapen ved bedriften er foreldet etter 18 mnd. Skal skolen møte slike hastigheter vil detaljstyrte rammeplaner ikke lenger være forsvarlig Skolen må konstruere grunnleggende nye ideologiske ideer når det gjelder planlegging, organisering og gjennomføring av fremtidens skole Profesjonshøgskolen

Digital kompetanse i klasserommet Ferdigheter Kunnskaper Holdninger Kreativitet fag, læreplaner, eksamen… Kult, spill, chat… Profesjonshøgskolen

Digital skole hver dag - Det digitale kompetansehjulet Profesjonshøgskolen

Hva vil det si å være digitalt kompetent? Profesjonshøgskolen

Bestanddeler i digital kompetanse Skape ulike former for informasjon – sammensatte tekster - hjemmesider Dette er komponenter som elevene vil møte i stadig mer avanserte former opp gjennom skolegangen Fra det grunnleggende til det mer sammensatte og kompliserte Samarbeide i nettbaserte relasjoner Kommunisere info i ulike medier Evaluere kvalitet/relevans Integrere - multimodalitet Klassifisere info - sjangerkunnskap Navigere – strategier i bruk av Internett Søke – vite hvordan man får tilgang til informasjon? Laste ned ulike informasjonstyper Grunnleggende ferdigheter –åpne program, sortere og lagre informasjon Profesjonshøgskolen

Litt om de nye læreplanene http://www.kunnskapsloeftet.no/ Generell del videreføres Broen erstattes av Læringsplakaten – prinsipper og retningslinjer for arbeidet i fag er vedtatt Gjennomgående læreplaner for hele grunnopplæringen Mindre detaljerte læreplaner Mål for elevenes læring Lokal metodefrihet Mål for grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag på fagenes premisser Profesjonshøgskolen

Kompetansemål etter 2., 4., 7., 10.,Vg1, Vg2, Vg3 Struktur Sammenhengende læreplaner for fellesfag fra 1. årstrinn til 11. eller 12. årstrinn Kompetansemål etter 2., 4., 7., 10.,Vg1, Vg2, Vg3 Profesjonshøgskolen

Grunnleggende ferdigheter å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne uttrykke seg muntlig å kunne bruke digitale verktøy Soria-Moria-erklæringen: å utvikle sosiale ferdigheter å utvikle læringsstrategier og motivasjon Profesjonshøgskolen

Grunnleggende ferdigheter Elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal være prioritert i opplæringen Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplaner for alle fag, på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer I hver læreplan for fag er formulert en tekst om grunnleggende ferdigheter som gir en enkel og deskriptiv omtale av ferdighetenes bidrag til elevens læring i faget Profesjonshøgskolen

Grunnleggende ferdigheter Elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal være prioritert i opplæringen Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplaner for alle fag, på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer I hver læreplan for fag er formulert en tekst om grunnleggende ferdigheter som gir en enkel og deskriptiv omtale av ferdighetenes bidrag til elevens læring i faget Profesjonshøgskolen

Grunnleggende ferdigheter Avgjørende for utvikling av faglig kunnskap og viten, og for å kunne kommunisere og samhandle med andre i et bredt spekter av sammenhenger Faguavhengige: viktig for læring og utvikling i de fleste fag Fagavhengige: utvikles på fagenes premisser Profesjonshøgskolen

Leseferdigheter Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag forutsetter også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å sette seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglige tekster og skjønnlitteratur med stigende vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Å kunne lese betyr samtidig å behandle og bruke variert informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i det samfunnet en lever i, er det også nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere denne kritisk. Profesjonshøgskolen

Muntlige og skriftlige ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i samfunnsfag innebærer å fortelle om hendinger i fortid og samtid, å beskrive steder og fakta og bruke definisjoner, begreper og faguttrykk til å forklare årsaker og virkninger knyttet til samfunn og kultur. Disse ferdighetene innebærer å kunne presentere resultater av eget arbeid tydelig og forståelig for andre, og å kunne samtale om egne og andres presentasjoner. Skriftlig og muntlig uttrykksevne betyr å kunne reflektere over meningsinnholdet i tekster, bilder, film og gjenstander, og å kunne sammenligne, argumentere og drøfte verdier i informasjon og kilder, i hypoteser og modeller. Profesjonshøgskolen

Regneferdigheter Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. Å kunne regne i samfunnsfag betyr å behandle og sammenligne tallmateriale om faglige temaer, bruke, tolke og lage tabeller og grafiske framstillinger. Regning i samfunnsfag dreier seg også om å gjøre undersøkelser med telling, bruke målestokk på kart og regne med tid. Profesjonshøgskolen

IKT Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å gjennomføre informasjonssøk, utforske nettsteder, utøve kildekritikk og nettvett og velge ut relevant informasjon om faglige temaer. Digitale ferdigheter betyr også å være orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følge gjeldende regler og normer for internettbasert kommunikasjon. Bruk av digitale verktøy er å kunne utvikle, presentere og publisere egne og felles multimediale produkter, kommunisere og samarbeide med elever fra andre skoler og land ved hjelp av digitale kommunikasjons- og samarbeidsredskaper. Profesjonshøgskolen

Digital kompetanse i NATURFAG Profesjonshøgskolen

Profesjonshøgskolen

IKT i naturfagplanen Utforskning Måling Robotisering Visualisering Simulering Animasjoner Spill Registrering Dokumentasjon Publisering Kommunikasjon Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. Profesjonshøgskolen

Naturfagsider Naturfag.no Sølv Nordlys Viten.no Profesjonshøgskolen

Naturfaglinker Samlesider: AV-portalen - pekersamling ved Eirik Newth Newton i NRK Science Learning Network med Educational hotlists og New Scientist Natur: ørken - vulkaner - hai - ville dyr - regnskog The Sciences Explorer Still spørsmål, chat, finn mange naturfaglinker "Hvordan ting virker!!"  Naturnettet med linker om dyr, fugler, naturvett, organisasjoner med bildesamling   Skoletjenesten til Universitetet i Oslo  Mange rare ting om dyr (NRK) Nettstedet "Science"  - mange interessante sider.  "Faktabanken" - samleside fra svenske universiteter  Samleside med vitenskapelige resultater  Dyrewebben - sider for dyreinteresserte  Energiveven - sider for ungdomsskolen om bioenergi  ENOVAs eneregisider  Kraftskolen Profesjonshøgskolen

Digitale kompetanse i matematikk Hva sier læreplanen – hva gjør vi Digitale kompetanse i matematikk Hva sier læreplanen – hva gjør vi? ..noen eksempler Utdrag fra læreplan i matematikk Profesjonshøgskolen

Å kunne bruke digitale verktøy.. fra læreplanen – L06 Å kunne bruke digitale verktøy.. i matematikkplanen: .. dreier seg om å kunne bruke digitale hjelpemidler til spill, utforsking, visualisering og publisering. Det dreier seg videre om vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater. Profesjonshøgskolen

Aktuelle programmer småprogrammer, for problemløsning og trening (spill) regneark (Excel, andre … ) dynamisk geometri (Cabri, Geometrix,..) Geonext: http://home.hib.no/ansatte/hjr/GEONExT/ og Geogebra http://www.geogebra.at/ kurvetegning (Grafbox, WinGxp, andre..) Internett for data, informasjon og evt. programmer Lommeregnere, enkle, grafiske, symbolske Viktig at programmene gir mening til matematisk innhold, ikke bare digital kompetanse generelt, men matematisk støttet av teknologi Profesjonshøgskolen

Matematikklinker Gruble.net Konkurrer med elever i hele verden Matematikkhjælpen matte.no matematikk.net matematikk.org Matematiske forklaringer Matematikkens verden Matematikkens kulturhistorie Mattespill Matematikk-meny Drillepinden Vi på vindusrekka - alt forklares her! Tankenøtter Dagens tall Abel Krydder fra matematikkens historie Interactive Mathematics Activities Jenter og matematikk Minerva-prosjektet Lær matematiske uttrykk på engelsk  Ti-tallsystemet  Valuta: Valuta-kalkulator Slik regner du om valuta Økonomi – Nettavisen Pengeveksler Myntherrer - norske mynter - norske konger Den kongelige norske mynt Måle-enheter: Volum, vekt, celcius ... Gamle norske måleenheter Omregningskalkulator Statistikk: Statistikk fra Statistisk sentralbyrå Folke- og boligtelling Barne- og ungdomsstatistikk Skolenettet: Matematikk-pekere Samling matematikk-pekere Matte-samling fra dansk folkeskole Matematikk-pekere Mange matematikkpekere Personlig økonomi: Hva er en bank? Lag en "tenkt" personlig økonomi  Personlig økonomi Børs og skatt: Skatteside for ungdom i arbeid Skatteetaten - alt om skatten vår Oslo Børs Gjeldsordning Profesjonshøgskolen

Matematikklinker Profesjonshøgskolen Oppgaver: Matemania Magiske tall I Magiske tall II  Magiske tall III   Mattekonkurranse  Matteoppgaver for småskolen Skoler med fine matte-sider Matte-test Ole Orm Hvor mange heter det samme ...? Mathisfun med mattetest og gangetabell Puslespill Mattespill Matte-oppgaver for de yngste Basketballmatte Matematikk-spill / Puslespill Matte-oppgaver på ark      Mattetest for u-trinnet Månedens problem for voksne Oppgaver / nøtter / grubliser IQ-test  Math Main Meny Webmath Cool Math Cool Math 4 kids Cool Math games An adventure in Maths   Masse oppgaver Egyptisk matematikk Regn om romerske tall Clip Art til matematikken MathTips - oppgaver Spill og oppgaver Matematisk logikk spill for datamaskin Slå kalkutatoren i hoderegning! Fargelegg! 100.dag i skoleåret Berømte kurver  - for de eldste Prøv matematisk julekalender fra 2002 Profesjonshøgskolen

Å lage formler i regneark Profesjonshøgskolen

Simuleringer Kaste terninger Kast med mynt Profesjonshøgskolen

Internett for å hente data SSB Årbok på Internett, hente Excel filer http://www.ssb.no/aarbok Banker, valutakurser, rentesatser og lignende Andre … kopiere områder, lime inn slå opp, sortere data osv. Data kan brukes i andre fag og prosjekter Profesjonshøgskolen

Strategier i undervisningen Motivasjon - elevene engasjeres Lære grunnleggende egenskaper ved programvaren Elevenes egne oppgaver, stille spørsmål, formulere hypoteser Forskjellige verktøy for samme problem Oppsummering og diskusjon i klassen Lærerens rolle: innspill på viktige punkter, start og slutt er viktige deler av opplegget Profesjonshøgskolen

Digital kompetanse i norsk Utdrag fra læreplan i norsk Profesjonshøgskolen

Hovedområder Profesjonshøgskolen

”Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater.” Profesjonshøgskolen

Digitale sammensatte (multimodale) tekster Profesjonshøgskolen

Digitale sammensatte (multimodale) tekster = skjermtekster Profesjonshøgskolen

Sammensatte tekster er et nytt fenomen (det utvidete mediebegrep) Profesjonshøgskolen

Sammensatte tekster i digitale medier (skjermtekster): f eks nettaviser, nettportaler, e-post, pc-spill, SMS, weblogger Profesjonshøgskolen

Skjermtekstenes fysiologi Profesjonshøgskolen

Hypertekstualitet Profesjonshøgskolen

Profesjonshøgskolen

”Hovedområdet sammensatte tekster omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster.” Profesjonshøgskolen

”lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde […] ved hjelp av digitale verktøy” Profesjonshøgskolen

”samtale om ulike typer digitale tekster og deres funksjon, bearbeide slike tekster digitalt og diskutere virkningene” Profesjonshøgskolen

Elevene skal bli kulturskapere Profesjonshøgskolen

Elevene skal bli kulturskapere i en digital kultur …men det kreves kompetanse Profesjonshøgskolen

Sammenholdte tekster - tekst, lyd og levende bilder et eksempel Lysbildepresentasjon steg for steg – eksempel på oppgave: Arkiver materialet ditt i elektronisk form slik (husk at alt må lagres i en og samme mappe): Bilder scannes, tas med digitalt kamera eller lastes ned fra nettet. Det er mest hensiktsmessig å lagre bildet i .jpg-format Tekster kan du skrive selv, eller du kan kopiere tekster fra andre kilder, også nettet. Husk å oppgi kilde! Lagre teksten i formatet .doc eller .txt Lydfiler kan spilles inn ved hjelp av en mikrofon, de kan spilles av fra en CD-plate eller lastes ned fra nettet. Alta Vista har en egen søkefunksjon for lydfiler: http://no.altavista.com . Bruk formatet .wav når du lagrer dem. Du kan bruke gratisprogrammet Audacity til dette Levende bilder (videoklipp) kan også settes inn i presentasjonen. Lag egne opptak. Mange digitale videokamera kan ta opp korte videoklipp. Eller finn videoklipp på nettet. Også her kan du bruke Alta Vista for å søke. Levende bilder lagres i formatet .mpeg eller mpg. Du kan bruke programmet Movie Maker til å redigere filmen Profesjonshøgskolen

Linkesider - norsk Profesjonshøgskolen Norsk språk: Norsk språkråd Det norske hus  Ordklasser Skrive-regler Norsk språk - øvelser og regler  Riksmålsforbundets grammatikksider  Lær om dialekter Språkstriden i Norge, på midten av 1800-tallet Samlinger  av stiler,  oppgaver, særoppgaver osv ,der Stiler Prøver i norsk rettskriving og grammatikk Grammatikk er gøy Tips for å skrive riktigere og bedre  Lær å skrive brev av Posten Norge Prøver i norsk rettskriving og grammatikk for mellomtrinnet Norsk rettskriving Samling norsk-pekere Norsk på Skolenettet Still spørsmål, chat, finn mange norsklinker Litteratursiden fra Bergen "Gjennom språket" - norskverk  Nynorsk: Magasinett - nynorsk-stoff Nynorsk på 5 minutt Språkspill Norsk målungdom Nyhende frå Noregs Mållag Nynorsk pressekontor    Ordlister: Lexin Nordisk ordbok Bokmål og nynorsk ordbok Nordisk, fransk, latinsk og engelsk ordbok på fiskenavn    Tegneserier: Tegneserier Vol du lage en tegneserie? Se også tegneserier på litteratursiden vår  Norsk side om tegneserier Raptus tegneseriefestival Profesjonshøgskolen

Digital kompetanse i ENGELSK Profesjonshøgskolen

Engelsk Digitale ferdigheter i engelsk Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. Profesjonshøgskolen

Kompetansemål Etter 4.trinn bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst Etter 7.trinn bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster Etter 10.trinn kommunisere via digitale medier Profesjonshøgskolen

IKT – et verktøy for læring Bruke IKT for å lære engelsk, ikke bruke engelsk for å lære IKT. IKT brukes i tillegg til andre læremidler. Profesjonshøgskolen

Standardapplikasjoner sammen med Internett og andre læremidler Presentasjonsverktøy: For eksempel PowerPoint, MultiMedia Lab, Fremviser Tekstbehandling: For eksempel: Word eller/Open Office Profesjonshøgskolen

Program som finnes på skolens maskiner Audacity – elevene tar opp egen stemme. Du trenger en mikrofon! Programmet er installert på nyere maskiner fra BK. Gratis programvare som kan lastes ned her: http://audacity.sourceforge.net/ Profesjonshøgskolen

Informasjonssøk på Internett Wikipedia – leksikon på nett der alle kan være med å bidra med innhold. http://en.wikipedia.org/wiki/Main_Page Søkemotorer – Startsiden er en fin samling/portal http://www.startsiden.no/ Tips for å avsløre ”piratkopiering” Profesjonshøgskolen

Store lenkesamlinger (flere fag) Skolenettet 1.-7.trinn http://www.skolenettet.no/templates/Subject.aspx?id=4998&scope=Scope1-7&epslanguage=NO 8.-10.trinn http://www.skolenettet.no/templates/Subject.aspx?id=4998&scope=Scope8-10&epslanguage=NO Linksidene http://www.linksidene.no/linksideneNY/linksidene.nsf/subjectlink?openview&f=Engelsk Skoleressurser http://www.skoleressurser.no/ Utdanning http://www.utdanning.no/ Profesjonshøgskolen

Sider jeg har fått anbefalt Hangman http://www.superkids.com/aweb/tools/words/hangman/ Sentence Puzzle http://www.iknowthat.com/com/L3?Area=SelectAWord&COOK= Grammar http://www.pacificnet.net/~sperling/quiz/#grammar Quizzes, tests, exercises and puzzles http://a4esl.org/ Engelsklenker fra Stabekk skole http://www.stabekkskole.no/7trinn/linker120306.doc Profesjonshøgskolen

Linkesider for deg som vil trene mer: Engelsk for deg som vil trene mer Engelsk for 9.klasse: Search     Engelsk \  Amerikansk Samling engelsk-pekere Online Grammar Yahoo:Engelsk og irsk utgave ShakespeareShakespeare Mark Twain King Arthur  Test deg selv i engelske gloser  Grammatikk og skriving Matematikkuttrykk på engelsk Profesjonshøgskolen

Profesjonshøgskolen

Berlin the capital of Germany is dynamic, cosmopolitan and creative, allowing for every kind of lifestyle. East meets West in the metropolis at the heart of a changing Europe. Germany's largest city is a city of opportunities just waiting to be seized in all areas, like entertainment, recreation, economy, science and academic life.(http://www.berlin.de/english/city/index.html ) http://babelfish.altavista.com/ Berlijn de hoofdstad van Duitsland is dynamisch, kosmopolitisch en creatief, toestaand voor elk soort levensstijl. Het oosten ontmoet het Westen in metropolis centraal bij veranderend Europa. Is de grootste stad van Duitsland een stad van kansen die enkel op alle gebieden, zoals vermaak, recreatie, economie, wetenschap en het academische leven wachten worden gegrepen.(http://babelfish.altavista.com/ ) Profesjonshøgskolen

Helpdesk – ny utgave… Profesjonshøgskolen

Tilpasning av opplæringen til den enkelte elev Profesjonshøgskolen

Hva er tilpasset opplæring? Tilpasset opplæring som overordnet fenomen i læreplanen Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningen til den enkelt eleven, lærlingen.. (Opplæringsloven §1 -2) Profesjonshøgskolen

Hva er spesialundervisning? Spesialundervisning kaller man det når: Sakkyndig vurdering av elevens særlige behov (PPT) Individuell opplæringsplan (IOP) Tilpassning til ulike elevbehov – en differensiert tilpassning Profesjonshøgskolen

Tilpasset opplæring – spesialundervisning - differensiering Relasjonen tilpasset og differensiert opplæring Disse står i et komplementært forhold til hverandre: Eks: Elever med forskjellige læringsstiler: auditive evner orientert mot muntlige arbeidsmåter, kontra de med praktiske evner som er orientert mot praktiske arbeidsmåter Andre har sin styrke i lesing og skriving og har gode forutsetninger for individuelt arbeid Differensiert opplæring er et overordnet fenomen for å kvalitetsforbedre opplæringa Bruk av IKT vil være aktuelt på alle tre områdene over Profesjonshøgskolen

Tre kunnskapsnivå beskrevet i læreplanen Nivå 1: Elevene skal kunne gjengi eller gjenkjenne Nivå 2: Elevene skal kunne bruke kunnskap, gjøre rede for Nivå 3: Elevene skal kunne organisere, generalisere eller publisere kunnskap SPIRALPRINSIPPET om læring borte i de nye lærplanene? Når det gjelder ferdigheter i IKT: ”Sprikende” mål i læreplanen Lag progresjonsplan for utvikling av ferdigheter på hvert trinn Lag kurs og sertifikater for elevene til hvert trinn Profesjonshøgskolen

Hva betyr det å KUNNE matematikk? FAKTA (Felles byggesteiner – nivå 1 i læreplanen): Vi MÅ vite forskjellen på en likesidet trekant og en likebeint trekant Vi må vite hva som er Kvadrat eller Rektangel Er faktakunnskaper lette å undervise? Er faktakunnskaper lette å lære? Er det lett å vurdere faktakunnskaper? Mange praktske eksempler kan brukes her for å hjelpe til å skjønne begrepene Profesjonshøgskolen

Prosedyrelle ferdigheter bruker vi mye tid på i skolen! En prosedyre i flere trinn: Eks 27*37 189 81 999 Dette krever flere ferdigheter Vil du som lærer at elevene skal bruke samme prosedyren på oppgaven 27*10? Når vi skal plassere komma har vi en ny regel: 2,7*3,3= 2,7 * 10 gir enda en ny regel…. Prosedyrelle ferdigheter bruker vi mye tid på i skolen! Profesjonshøgskolen

Profesjonshøgskolen

Differensieringens sju grunnleggende kategorier diff1. Elevenes forutsetninger og evner diff7. Vurdering diff2. Arbeidsplaner og læreplanmål diff6. Arbeidsmåter og arbeidsmetoder diff5. Læringsarena og læremidler diff3. Arbeidsoppgaver og tempo Læringslaben diff4. Organisering av skoledagen Profesjonshøgskolen

(1) Elevenes forutsetninger og evner Hvilke forutsetninger har de ulike elevene? Hva er elevene i stand til å mestre MED hjelp? Hvis elevene ikke mestrer nivå 1, bør en stille spørsmål ved om det er nødvendig med særskilt tilrettelagt opplæring i matematikk Profesjonshøgskolen

(2) Arbeidsplaner og læreplanmål Lærerne må hjelpe elevene til å sette realistiske mål i forhold til det de skal lære i faget. Diagnostiske tester Når lærerne har hjulpet elevene med å sette realistiske mål, må lærerne hjelpe elevene med å sette opp en strukturert arbeidsplan for hvordan de innenfor gitte rammer og innenfor en gitt periode skal arbeide for å nå det målet de har satt. Arbeidsplaner tilpasset den enkelte elev Profesjonshøgskolen

(3) Arbeidsoppgaver og tempo Har elevene tilgang til hensiktsmessige arbeidsoppgaver, slik at de kan arbeide fram mot de mål som de har satt? Oppgaver med forskjellige vanskegrader Oppgaver med forskjellige innfallsvinkler Oppdrag som eksempel Profesjonshøgskolen

(4) Organisering av skoledagen Trenger vi å parallellegge f. eks matematikktimene eller trenger vi hele studiedager? Skal en arbeide i sammenholdte klasser, eller skal de benytte studieøkter? Hvordan skal en følge opp de elevene som trenger det mest? Profesjonshøgskolen

(5) Læringsarena og læremidler Hvor skal elevene være når de arbeider med oppgavene? Hvilke læringsarenaer er tilgjengelige og hvilke læremidler er hensiktsmessige å benytte? Hva med bruk av IKT? Profesjonshøgskolen

(6) Arbeidsmåter og arbeidsmetoder Skal elevene arbeide alene med oppgavene, eller skal de arbeide sammen med andre? Ungdomsbedrift som metode – opplæringen skjer i elevenes egen bedrift Problembasert læring http://www.rogaland-f.kommune.no/~gand/ Bruk av IKT – bærbar PC som: Kladdebok - arbeidsbok Lærebok Kunnskapsproduksjon (tekst, bilder, lyd og video) Profesjonshøgskolen

Hvordan skal eleven presentere det han/hun har lært? (7) Vurdering Hvordan skal eleven presentere det han/hun har lært? Er det samsvar mellom arbeidsmåte og vurderingsform? Hvilke erfaringer har lærerne med hva som egner seg best for ulike elevtyper? Hvordan skal resultatene kommuniseres tilbake til eleven slik at læreprosessen fornyer elevens matematiske evner og forutsetninger? Profesjonshøgskolen

Læringsstiler - persepsjonspreferanser Lærer best ved å lytte AUDITIVT Lærer best ved å se VISUELT Lærer best gjennom å bruke hendene TAKTILT (hands-on learning) Lærer best gjennom kroppen/følelsene KINESTETISK (learning – doing) Profesjonshøgskolen

Bruk av IKT for å tilpasse Profesjonshøgskolen

Første lese- og skriveopplæring og bruk av IKT. Inn i skrifta Første lese- og skriveopplæring og bruk av IKT. Profesjonshøgskolen

Undervisnings-opplegg og Oppdrag Tittel Veiledning Fag Trinn Digital ferdighet Undervisnings-opplegg og elevarbeider Land i verden Et tverrfaglig emnearbeid om et selvvalgt land. I tillegg skal det være en muntlig presentasjon om landet ved bruk av en digital presentasjonsform. Folder (pdf) Powerpoint (pdf)   Multimedielab Samf.fag Språkfag Heimkunnsk. 8-10 Tekstbehandling Bildebehandling Dig. presentasjon Skanning Internettsøk Laste ned fra nett Omforme tekst Elevens arbeidsplan Elevens refleksjonslogg Alternative energikilder Arbeid med fritt valgte energikilder. Informasjon gjennom utforming av en folder, og muntlig presentasjon gjennom bruk av digitale medier. Norsk Matematikk /økonomi Geografi Engelsk VGS   Eksempler på resultat - Avis og folder (Multimediaplayer) Første verdenskrig Oppdraget går ut på å analysere propagandaplakater fra første verdenskrig, og skrive en reportasje fra frontent 22. april 1915. Avis (pdf) Samfunnsfag Språkfag Eksempel på arbeidsplan Om 1900-talls komponister/forfattere Musikk/Norsk Profesjonshøgskolen

Oversikt over digitale verktøy - ressurser Standard programvare: Tekstbehandling, regneark, Power Point… Presentere på hjemmeside… Interaktiv opplæring i bruk av Word og PowerPoint Digitale læremidler Skolenettet Multimediebasen: http://mmb.ls.no/eway/ Med kamera og opptaker Spill Nettressurser Profesjonshøgskolen

Oversikt over utstyr ved skolen Utvikling av digital kompetanse Oversikter Oversikt over utstyr ved skolen Utvikling av digital kompetanse IKT – kurs: Skolenettets kurs Tekstbehandling Regneark X-EL regneark Presentasjon Internett som kilde Læringsplattform (Fronter/ It’s learning) Bildebehandling Videoredigering Radioprogram Profesjonshøgskolen

Lærerens kunnskaper om digitale læringsressurser Læreren må ha kunnskap om eksisterende programvaretilbud – hvordan kan dette gjøres på din skole? Læreren må ha innsikt i hvordan det enkelte program kan tilpasses elevens ferdigheter og behov Stort behov for metodeutvikling i bruk av IKT Norsk studie av IOP (Individuelle OpplæringsPlaner) viser følgende: i 22% av planene er IKT ikke nevnt i 63% av planene er IKT nevnt som et perifert læremiddel Lærerne føler seg alene og lite kompetente på dette området Profesjonshøgskolen

Ulike kategorier av digitale læremidler Drill- og øvelsesprogrammer Læreprogrammer Simuleringsprogrammer Problemløsningsprogrammer Multifunksjonelle digitale læremidler for funksjonshemmede Profesjonshøgskolen

Drill- øvelsesprogrammer Fremmer automatisering, hurtighet og nøyaktighet Programmet krever et svar fra eleven Programmet gir tilbakemelding om rett/galt Programmet hjelper til med å drille/øve på ferdigheter: E_Lector www.e-lector.no Earplane: www.earplane.com Gruble nett: http://www.gruble.net/ Kartkunnskaper http://www.globalis.no/ Grammatikk http://www.ntnu.no/intersek/english_matters/ Ordlister http://www.sprakrad.no/templates/Page.aspx?id=3345 Programmene bør være spillpreget for å øke elevenes motivasjon Programmene er som regel sekvensielle – eleven har liten eller ingen innflytelse på framdriften i programmet Profesjonshøgskolen

Hensikten her er å introdusere og å lære barn nye ferdigheter Læreprogrammer Hensikten her er å introdusere og å lære barn nye ferdigheter Øvingsoppgaver – med respons Data om utføring registreres av programmet Viktig at programmet reflekterer anerkjente undervisningsprinsipper og modeller for læring Bærer preg av direkte instruksjon Eksempel: Drivhuseffekten Kromosom – historien om Arve Minidokumentaren: http://www.forskning.no/Artikler/media/1030457179.32 Profesjonshøgskolen

Simuleringsprogrammer Man visualiserer/animerer en situasjon der man kan endre på parametrene Visualiseringen kan gjentas, tempoet kan reguleres Dataanimasjoner kan gi gode visuelle effekter og være med på å øke læringsutbyttet Eksempler: Forstå øyet: http://home.hib.no/ansatte/shof/virtuell_lab/Javaapp/java-utv/linse/Linse.html Human Anatomy Online: http://www.innerbody.com/htm/body.html Hvordan oppsto Tsunamien? Profesjonshøgskolen

Hva er et godt program? Profesjonshøgskolen Følgende områder må analyseres for å finne ut om programmet er brukbart: Programinnhold: Inngår treningselementet i elevens læreplan? Er oppgavene godt formulert? Utnytter programmet datateknologiens muligheter? Er programmet delt inn i ulike vanskegrader/nivå? Programutforming: Er skjermbilder og figurer enkle å tolke? Er alle menyvalg synlige på skjermen? – skjulte valg? Gir programmet hjelp ved feil inntasting? Programrespons: Fungerer responsen som belønning – for de små gjerne med motiverende animasjon og lydeffekt? Vet eleven hvor langt han er kommet i sekvensen? Uklare/klare tilbakemeldinger? Interaksjon barn – datamaskin: Ligger de kognitive krav til styring av programmet på et høyere nivå enn programinnholdets krav til ferdighet Er det intuitivt lett for barnet å skjønne skjermdialogen - selvinstruerende? Er det auditiv støtt for barn med lese- skrivevansker? Lærereditor: Gir programmet mulighet for individuell tilpasning i egen lærereditor? Stiller lærereditoren store krav til datakompetanse hos læreren? Profesjonshøgskolen

Hvor finner man gode læringsprogram? NorMedia: http://www.normedia.no/ Utdanning.no: http://www.utdanning.no/dep/portal/.cmd/ResetPage/_pagr/109/_pa.109/145?reset=true Forskning.no: http://www.forskning.no/ Skolenettet: http://www2.skolenettet.no/pedprog/ Grieg Multimedia: http://www.griegmultimedia.no/ Mikrodaisy: http://www.mikrodaisy.no/?flash=ok og http://www.mikroshop.no/ Falck Vital: http://www.falckvital.no/ MicroVerkstedet: http://www.mikrov.no/ Levende bøker: http://www.levende.no/o.o.i.s/346 Løvetannen læremidler: http://www.lovetannen.no/ Gruble-nett: http://www.gruble.net/ Naturfag. No: www.naturfag.no Profesjonshøgskolen

Mobilteknologi – Vem har den bästa "nallen" ? Profesjonshøgskolen

Skolens digitale utvikling? Profesjonshøgskolen

…med et fortrolig forhold til IKT Profesjonshøgskolen

…teknologifobikerne? Profesjonshøgskolen

…teknologien tas ikke i bruk? Profesjonshøgskolen

…papirbasert? Profesjonshøgskolen

Utgangspunkt for planarbeidet ved din skole –relevant kunnskap L-06 - Kunnskapsløftet Opplæringsloven Nye statlige føringer – knyttet til digital utvikling – Program for digital kompetanse Kommunens skoleutviklingsplan Relevant kunnskap om ungdom/læring/skole Interne evalueringer / egne erfaringer Lærernes engasjement / begeistring Profesjonshøgskolen

Utviklingsplanen om digital utvikling kan se slik ut: Lærere og skoleledere ved vår skole skal ha nødvendig IKT-kompetanse til å innfri mål om den digitale basisferdighet i læreplanen. Skolen skal framstå som en moderne organisasjon som utnytter tilgjenglig teknologi til elevenes beste. Digitalt klasserom på It’s learning til alle våre klasser. Elever og lærere kurses samtidig Alle tilsatte skal kunne bruke digitalt kamera. Alle tilsatte skal kunne bruke billedbehandlingsprogram Alle tilsatte skal kunne legge stoff ut på vår hjemmeside. Innkjøp – USB minnebrikke til alle lærere Digitalt videokamera med tilhørende programvare til hver studieretning Kursing på seksjonsnivå og individuelt. Alle lærere leser mail hver dag og tilbyr kommunikasjon med elever på mail Være aktive deltakere i arbeidet med å utvikle en lokal læreplan for digital kompetanse.. Profesjonshøgskolen

Kartlegging av digitale ferdigheter Spørreskjema for kartlegging av lærerens ferdigheter Kartleggingsskjema Profesjonshøgskolen

Tiltak knyttet til digital utvikling: Den enkelte medarbeider lager sin utviklingsplan – hva må de lære og hvordan skal de lære det? Individuell opplæring – mye akuttopplæring, noe avtalt. Distribuert ledelse – presentasjon av kompetente medarbeidere som ønsker å dele. Bruken av digitale læringsressurser skaper begeistring og nysgjerrighet – god spredning…. Profesjonshøgskolen

IKT ved ”Vår” skole Profesjonshøgskolen

Hvor er vi i forhold til nye krav? Hva er vår utfordring /vårt Samle informasjon : Hvor er vi i forhold til nye krav? Hva er vår utfordring /vårt problem ? Handlingsrelevant kunnskap Velge aktiviteter: Hva skal vi gjøre ? Kollektiv handling Drøfte hva som kan gjøres/ Hvordan vil vi ha det ? Skape ny kunnskap: Hvordan skal vi komme dit ? Profesjonshøgskolen

Organisering lokalt – etablering av prosjektgruppe Profesjonshøgskolen

Ferdighetskartlegging – seksjonsvis Profesjonshøgskolen

Ferdighetskartlegging ut fra kunnskapsmålene Norsk – barnetrinnet Norsk - ungdomstrinnet Matematikk – barnetrinnet Matematikk – ungdomstrinnet Naturfag – barnetrinnet Naturfag - ungdomstrinnet Profesjonshøgskolen

Ferdighetskartlegging – hele skolen Profesjonshøgskolen

Profesjonshøgskolen

Profesjonshøgskolen

Profesjonshøgskolen

Problemløsning Profesjonshøgskolen

Her slutter internett Takk for meg! Profesjonshøgskolen