Foredragsholders navn og tittel Arbeidsgivers ledelse innen helse og sikkerhet på arbeidsplassen Et sikkert og godt arbeidsmiljø-kampanjen 2012-13 Foredragsholders navn og tittel Dato | Arrangement Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift.

Problemets omfang Hvorfor er HMS så viktig? Det er bra for bedriften, arbeidstakerne og hele samfunnet Hvert år mister over 5 500 mennesker livet som følge av ulykker på arbeidsplassen 159 000 dør av arbeidsrelaterte sykdommer (anslag fra ILO) Koster EUs økonomi 490 mrd. euro Hvert år mister over 5 500 mennesker livet som følge av ulykker på arbeidsplassen (1) 159 000 dør av arbeidsrelaterte sykdommer (2) Koster EUs økonomi 490 mrd. euro (3) Kilder 1 Health and safety at work in Europe (1999–2007) - A statistical portrait, Den europeiske unions publikasjonskontor, Luxembourg, 2010, s. 97. 2 Den internasjonale arbeidsorganisasjon 2005: Tallet er et anslag for EU-27 (http://www.ilo.org/public/english/region/eurpro/moscow/areas/safety/docs/worldcongressreporteng.pdf) 3 Forutsatt et tap på 4 % av BNP som følge av dårlige arbeidsvilkår (http://osha.europa.eu/en/press/articles/Present-new-and-emerging-risks-IOHA).

Problemets omfang De fleste arbeidsrelaterte ulykker og sykdommer kan forebygges 1999–2007: EU15 forbedret sikkerheten på arbeidsplassen (dødsfall ned fra 5 275 til 3 782 og ikke-dødelige ulykker ned med 900 000) 2007–2012: Fellesskapsstrategi med mål om ytterligere reduksjon på 25 % Denne kampanjen vil bygge videre på denne suksessen MEN Vi må videreføre det forebyggende arbeidet, for det vi har klart å oppnå, kan lett gå tapt om vi "slapper av". 1999–2007: EU15 forbedret sikkerheten på arbeidsplassen (dødsfall ned fra 5 275 til 3 782 og ikke-dødelige ulykker ned med 900 000) Kilde Health and safety at work in Europe (1999–2007) - A statistical portrait, Den europeiske unions publikasjonskontor, Luxembourg, 2010, s. 97

Fordelene ved et godt og sikkert arbeidsmiljø Reduserte risikoer og kostnader lavere sykefravær og gjennomtrekk av ansatte færre ulykker lavere forsikringsutgifter Økt produktivitet Redusert fare for søksmål Bedre omdømme blant kunder, leverandører og investorer

Bedre føre var enn etter snar Forebygging er hjørnesteinen i EUs tilnærming til risikohåndtering Redusere risikoene Evaluere risikoene Bekjempe risikoene ved kilden Gi arbeidstakerne tilstrekkelig opplæring Tilpasse utformingen av arbeidsplassen og utstyr etter arbeidstakernes behov Tilpasse arbeidet etter den tekniske utvikling Få på plass en sammenhengende generell forebyggingspolicy Prioritere beskyttelsestiltak for hele arbeidsstyrken framfor beskyttelsestiltak for den enkelte

Ledelsens rolle Underliggende prinsipper for bedring av helsen og sikkerheten Sterkt og effektivt lederskap Aktiv arbeidstakermedvirkning Kontinuerlig evaluering og gjennomgang Lederskap går hånd i hånd med medvirkning Medvirkning nytter ikke uten godt lederskap Ledelsen har ansvar for å legge til rette for partnerskap og medvirkning

Første ledelsesprinsipp: Lederskap og sikkerhet og helse (1) Et sterkt og effektivt lederskap innen helse og sikkerhet er avgjørende. Dette innebærer at ledelsen: Forplikter seg til HMS som en kjerneverdi for organisasjonen Har et nøyaktig bilde av organisasjonens risikoprofil Leder ved eksempel og viser integritet Klart definerer og overvåker roller og ansvarsområder Prioriterer HMS i bedriftens bærekraftstrategi og gjennom hele forsyningskjeden

Lederskap og sikkerhet og helse (2) Praktiske eksempler på HMS-lederskap kan være: Oppsøke de ansatte på arbeidsstasjonene for å diskutere helse- og sikkerhetsspørsmål med dem (de vil ikke bare kunne identifisere problemer men også kunne komme med løsninger) Ta personlig ansvar og vise at du bryr deg Lede ved eksempel Stille midler og tid til rådighet så langt det lar seg gjøre

Eksempel på god praksis (1) Oljeraffineri, Belgia Totals oljeraffineri i Antwerpen inngikk avtale om vedlikehold med SPIE Belgium. Det ble avdekket store forskjeller i forretnings- og sikkerhetskulturen som det måtte ordnes opp i. Selskapene lyktes med å løse de organisatoriske problemene og kunne deretter fokusere på arbeidstakernes atferd på gulvet. Bedriftskulturene ble tilpasset gjennom intenst, men hovedsakelig uformelt samråd. Eksempel på beste praksis: oljeraffineri, Belgia Totals oljeraffineri i Antwerpen inngikk avtale om vedlikehold med SPIE Belgium. Det ble avdekket store forskjeller i i forretnings- og sikkerhetskulturen som måtte utjevnes hvis man skulle klare å få ned ulykkestallene og sykefraværet. Etter iherdig innsats lyktes selskapene med å løse de organisatoriske problemene og kunne deretter fokusere på arbeidstakernes atferd på gulvet. Arbeidstakerne ble oppfordret til å arbeide på en ansvarlig og selvstendig måte, og de fikk opplæring i f.eks. hvordan man gjennomfører en risikovurdering før man begynner på en ny oppgave. De bedriftskulturelle justeringene ble oppnådd gjennom intenst, men hovedsakelig uformelt samråd. Etter at de to selskapene var blitt enige om å følge "beste praksis", resulterte forbedringene i null ulykker.

Eksempel på god praksis (2) Forbedringen resulterte i null ulykker så snart Total og SPIE ble enige om "beste praksis" Suksessfaktorer Medvirkning og kompetanse hos toppledelsen Åpen dialog Aktiv medvirkning fra de ansatte Eksempel på beste praksis: oljeraffineri, Belgia (forts.) Suksessfaktorer Å få de to sikkerhetskulturene til å harmonere med hverandre var ikke mulig uten åpen kommunikasjon, godt lederskap og aktiv involvering av arbeidstakerne. Med medvirkning fra toppledelsen ble det tydelig for de ansatte at selskapet tok helse- og sikkerhetsspørsmålene på alvor. Viktige tiltak i denne prosessen var nyhetsbrev og informasjonsforvaltning, sikkerhetsrunder, sikkerhetssamtaler (korte møter der man presenterer et bestemt helse- og sikkerhetsaspekt for de ansatte), og omfattende opplæring.

Andre ledelsesprinsipp: Aktiv arbeidstakermedvirkning (1) Arbeidsgiveren har ansvar for å styre de arbeidsrelaterte risikoene, men EUs regelverk fastsetter at arbeidsgiverne skal konsultere de ansatte om helse og sikkerhet Noen arbeidsgivere går lengre enn hva de er strengt forpliktet til, og skaper en reell toveis kommunikasjonsprosess der arbeidstakerne deltar i beslutninger som gjelder helse og sikkerhet

Aktiv arbeidstakermedvirkning (2) Dette skaper en kultur der forholdet mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne er basert på samarbeid, tillit og felles problemløsning MEN Direkte arbeidstakermedvirkning bør ikke ses på som et alternativ til et system med arbeidstakerrepresentanter Begge kan brukes effektivt, i tråd med nasjonale rammeverk og ut fra de særlige forholdene på arbeidsplassen

Aktiv arbeidstakermedvirkning (3) Innspill fra de ansatte er spesielt nyttig i forbindelse med: Risikoanalyser Utarbeidelse av politikk og tiltak Opplæring og gjennomføring av tiltak

Aktiv arbeidstakermedvirkning (4) Fordelene ved arbeidstakermedvirkning er blant annet: Lavere ulykkestall Kostnadseffektive løsninger Mer tilfredse og produktive ansatte Økt bevissthet om og kontroll med risikoene på arbeidsplassen

Tredje ledelsesprinsipp: Kontinuerlig evaluering og vurdering (1) Overvåking og rapportering er sentrale verktøyer i arbeidet for å bedre helsen og sikkerheten på arbeidsplassen Styret kan få spesifikke (f.eks. hendelsesrelaterte) og rutinemessige rapporter om HMS-resultatene i selskapet Dette kan være nyttig når det skal tas opp saker, bidra til å synliggjøre problemer og i siste instans bedre helse og sikkerheten

Tredje ledelsesprinsipp: Kontinuerlig evaluering og vurdering (2) Et effektivt system for evaluering og vurdering bør inkludere: Prosedyrer for å rapportere alvorlige HMS-hendelser til selskapets styre og eiere så raskt som mulig Systemer for å fange opp og rapportere data som ulykkestall og sykefravær Ordninger for å få fram og ta hensyn til arbeidstakernes synspunkter og erfaringer Vi bidrar til å skape sikrere og mer helsefremmende arbeidsplasser til fordel for alle – men vi kan ikke gjøre det på egen hånd

Nettverksbasert kampanjevirksomhet Hovedstyrke: nasjonale knutepunkter og trepartsnettverk Men også ... trekke inn andre/partnere Offisielle kampanjepartnere (europeiske og internasjonale organisasjoner), herunder partene i arbeidslivet, NGOer, landsforeninger og nettverk, private bedrifter EU-institusjoner, herunder Europakommisjonen, Europaparlamentet, EU-representasjoner, EU-byråer, Enterprise Europe Network 17

Slik engasjerer du deg Kampanjen er åpen for alle privatpersoner og organisasjoner. Du kan engasjere deg ved å: Spre kampanjeinformasjon og -materiell Delta på et av de mange arrangementene, konferansene, konkurransene og reklamekampanjene som finner sted under kampanjen Organisere egne aktiviteter 18

Tilbud om kampanjepartnerskap Europeiske organisasjoner kan også søke om å bli kampanjepartnere. Byrået tilbyr: Partnersertifikat Velkomstpakke Publisitet på EU-nivå og i media Kommunikasjonsplattform på nett Egen partnerseksjon på nettstedet 19

Den europeiske prisen for god praksis Premierer fremragende og innovative bidrag Oppmuntrer ledere og arbeidstakere til å samarbeide Bedrer sikkerheten og helsen på arbeidsplassen Alle EU- og EØS-stater pluss statene i det vestlige Balkan og Tyrkia To kategorier: Arbeidsplasser med under 100 ansatte Arbeidsplasser med over 100 ansatte Vinnerne velges blant bidragene innsendt av de nasjonale knutepunktene http://osha.europa.eu/en/about/competitions 20

Ressurser Kampanjeveiledning Praktiske veiledninger for arbeidstakere og ledere Eksempler på god praksis Nyheter om kampanjearrangementer Presentasjoner og animasjonsfilmsnutter Alt er tilgjengelig på 24 språk www.healthy-workplaces.eu 21

Viktige datoer Kampanjelansering 18. april 2012 Den europeiske arbeidsmiljøuken Oktober 2012 og 2013 Utdeling av Prisen for god praksis April 2013 Toppmøtet for Et sikkert og godt arbeidsmiljø-kampanjen November 2013 22

Ytterligere informasjon Besøk kampanjenettstedet www.healthy-workplaces.eu For mer opplysninger om arrangementer og aktiviteter i ditt land, kontakt ditt nasjonale knutepunkt www.healthy-workplaces.eu/fops 23