Den vanskelige samtalen. Fokus på barn i familier med ulike belastninger Volda og Ålesund 6. og 7. september 2012 Gunnar Eide og Jan Steneby

Del 1 – Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende

Hvor mange Antall barn under 18 år: 1.1 mill Antall barn i familier hvor det kan settes en diagnose på foreldrene : 450000 Antall barn i familier med moderate /alvorlige psykiske lidelser/ rusproblemer: 290000 Antall barn i familier med alvorlige problemer : 135000

Hvor mange? Psykisk syke får like mange barn som andre – kanskje flere ( 2,4)

Hvor mange Forskning 71 % hadde daglig omsorg for sine barn ved første gangs innleggelse – 83% kvinner, 52 prosent menn 4 % mistet omsorgsretten ( fosterhjem) 2% mistet foreldreretten ( adopsjon) 61% hadde fortsatt omsorgen for barna sine etter femte gangs innleggelse – 59% kvinner, 25% menn 11 % mistet omsorgsretten Nær 7% mistet foreldreretten Willy-Tore Morch, Vidje Hansen,Beate Brinchmann og Jon Thomas Finnson 1980 – 1997, offentliggjort 2001 – N= 1081 pasienter

Hvor mange? Barn med foreldre som er psykisk syke risiko for selv å utvikle psykiske lidelser: 66% fikk selv psykiske problemer ( Rutter & Quinton 1984) 33 % midlertidig problemer 33 % alvorlige problemer 32% får psykiske problemer (Bijl et al. 1999)

Hvor mange? RISIKOEN FOR Å UTVIKLE LIGNENDE PROBLEMER SOM FORELDRENE ER 30 – 70% ET FÅTALL FÅR HJELP, 22% MAJORITETEN AV PSYKISK SYKE I BEHANDLING HAR PSYKISK SYKE FORELDRE

DEPRESJONER FORVENTES Å VÆRE NR DEPRESJONER FORVENTES Å VÆRE NR. 2 PÅ WHO`S LISTE OVER INVALIDISERENDE SYKDOMMER I 2020 Er nå nummer fire

Følelse av sammenheng : Forståelse Mening Handling

Hvordan er det å være barn som pårørende? Barn er utsatte og sårbare når de pårørende Utrygghet, usikkerhet og uforutsigbarhet Redd og alene Barns historier ligner hverandre Det enkelte barn - barneperspektivet

Vanlige reaksjoner Angst, uro, bekymring, skam og skyld Sinne, irritasjon og utagering Skoleproblemer og konsentrasjonsproblemer Tristhet og tretthet Klengete og uselvstendig Søvnproblemer, hodepine magesmerter For store omsorgsoppgaver i familien

Påvirkning og handling: Påvirkning : Hvordan har du det? Hvilke følelser og tanker dominerer? Hvordan har det påvirket ditt liv ? Handling/respons : Hvordan reagerte du ? Hva gjorde du ? Hva tenker du om det ? NB: Det er alltid en respons

Hva er god hjelp til barna? Interesse og omsorg for det enkelte barn og den enkelte familie Bli sett, regnet med og bety noe – selvverd Tiltak er avhengig av kjennskap Beskyttelse og omsorg når noe er overveldende og skremmende Barn skal få være barn

Hva trenger barna? Samtale og beskyttelse Noen som vet og som kan hjelpe å forstå Viten om situasjonen i familien Anerkjennelse for kompetanse/mestring Viten om at det ikke er deres skyld Språklig rom for erfaringer Foreldrene med på laget

Snakk sammen! Hvilke barn har dere møtt? Hvilke reaksjoner har dere lagt merke til hos barn når de er pårørende? Hva tenker dere barn som pårørende har behov for i møte med deg og din arbeidsplass?

Husk : Barn som pårørende skal ivaretas i samråd og i samarbeid med foreldrene Helsepersonell skal søke samarbeid både internt og eksternt slik at barns hjelp oppleves sammenhengende, helhetlig og meningsfull (Helsepersonelloven § 25 tredje ledd) Hva med 1. linjen ? Ad 2 – knytte opp til målene hjelp tidlig og mestring i hverdagen

Akutte tiltak: Sikre at barna er ivaretatt Avklaringer i samarbeid med omsorgspersoner: Gi informasjon om hva som har skjedd Hvem bør informere barna? Hvem tar ansvar for å ivareta barna akkurat nå? Bekymring for barnas situasjon Barneverntjenesten Alarmtelefonen for barn og unge 116 111

Hvordan komme i gang? Forbered samtalen Forklar formålet med samtalen Dialogbasert informasjon Kontakt og ”kontrakt” ”Kart” over samtalen Veksling mellom generelt og spesifikt. Dobbeltlytting

Hva kan foreldrene gjøre? : ”se seg selv utefra og sitt barn innefra” Hjelp barnet å forstå foreldrenes problem. Sette seg inn i barnets opplevelse. Snakke med barna. Finn en voksen støtteperson til barnet. Støtt barnets egne vennskapsrelasjoner og interesser.

Psykiatrisk Center Gentofte februar 2010 Linguagram . . Blir stille Ligger i sengen Går ut og handler sint Med psykisk sykdom Uten psykisk sykdom Viser meg interesse Snakker med meg trist Ingelise Nordenhof 2010 www.nordenhof.com

Viktige perspektiver og temaer Informer om barns behov ved foreldres sykdom Være åpen og spørrende til det foreldrene forteller. Snakke/Drøfte om barns reaksjoner (generelt) Spør om det enkelte barns reaksjoner (spesifikt) Bli kjent med det enkelte barns behov

Samtaler med barn: - Forbered samtalen sammen med foreldrene Snakk med barna helst sammen med foreldrene Ta utgangspunkt i det barnet selv har opplevd og de tanker/spørsmål barna har. Resurs og mestringsfokus.

Verktøy/metoder: Linguagram Problem/ferdigheter Tankekart Følelsestempremeter Orkemåler Tankehjul Dynamisk nettverkskart

Prinsipper for gode tiltak Tilpasset barnas forutsetning; alder og utviklingsnivå Samarbeid med foreldre og barn om valg og planlegging av tiltak Planlegg sammen med de som skal gjennomføre tiltakene Tenk systematikk og konsistens i tiltakene

Inkludere andre i arbeidet : Søke en helhetlig forståelse Gevinster på flere plan Gi informasjon Få informasjon Utløse ressurser rundt barna Starten på et nødvendig samarbeid rundt barna

Mål for tiltakene Barn og foreldrekjenner seg trygge og inkluderte i det som skjer Får hjelp til å forstå det som skjer Mestrer livet i hverdagen

Når omsorgen ikke er god nok Barn er ekstra sårbare når mor og far strever Fare for å utvikle alvorlige problemer Avhengig av innlevelse, innsikt, forståelse og kjærlighet Foreldres sykdom og avhengighet skygger for barnas behov Det er barna som blir sett som klarer seg best!

Fra bekymring til handling - hva gjør jeg?

Vurdering – hvor bekymret er du? Analyser bekymringen – ”magefølelsen” Hva har du sett og hørt, hva har blitt sagt og gjort, hvor lenge har du vært bekymret? Diskuter bekymringen Med en kollega eller leder Husk taushetsplikten Oppsummer og konkluder Har dere grunn til å være bekymret?

Handling – hva gjør dere? Vi klarer dette selv Egne tiltak og samarbeid med foreldrene Vi trenger hjelp fra andre Barneverntjenesten, helsestasjon, skolehelsetjenesten, PP-tjenesten eller andre Anonym drøfting med Barneverntjenesten Vi må si fra nå Bekymringsmelding til barneverntjenesten Akuttjenester; barnevernvakt, politi, Alarmtelefonen for barn og unge 116 111

Opplysningsplikt og bekymringsmelding til barnevernet Selvstendig plikt til å melde fra Uavhengig av taushetsplikten De beste bekymringsmeldingene skjer i samarbeid med foreldrene Unntak; setter jeg barna i fare? Bekymringsmeldinger skal være skriftlige