JUS100 Dag 1 07.09.09

JUS100 - Juridisk metode og norsk rettssystem

Dagens program Praktiske opplysninger Oversikt over faget Introduksjon til juridisk metode

Praktiske opplysninger Alt du trenger finner du på fagsidene på nettet www.tauboll.no/jus100 Classfronter viser videre til fagsidene Meldinger kan leses via RSS eller på fagsidene Classfronter vil også varsle når ny melding er tilgjengelig Mer om RSS på fagsidene

Praktiske opplysninger Kjøp bøker med en gang Norges Lover må tas med på forelesningene Helst utgaver fra 2005 eller senere Vanlige notater kan ikke skrives i lovsamlingen Meld deg på kollokviegruppe Ikke obligatorisk, men anbefales Rom reservert i Biotek-bygget Påmelding på forelesning i dag Valg: Mandag kl 10. Tirsdag kl 12. Torsdag kl 10.

Oversikt over faget

Oversikt over faget: Hovedpunkter Juridisk metode Statsforfatningen Lovgivingsprosessen Det juridiske forholdet til EU og EØS Domstolenes behandling av saker Oversikt over saksbehandlingsregler i offentlig forvaltning Mer om forvaltningsrett i JUS201

www.lovkasting.no Juridisk metode

Hva er jus? Spillet er mer enn reglene Alle er med i samfunnsspillet Finne reglene Tolke reglene Bruke reglene i praksis Alle er med i samfunnsspillet Bare noen få leser spillereglene Tolkning av regler er en egen vitenskap Rettsvitenskap Juridisk metode

Hva jus ikke er Moral og verdinormer Politikk Hva er godt og ondt? Filosofisk eller religiøst – ikke formelle sanksjoner Politikk Hva slags rettsendring er nødvendig for samfunnet? Støtter seg ofte på samfunnsvitenskapelig forskning Rettens virkninger i samfunnet Tema for sosiologi, statsvitenskap osv Nødvendig for å endre reglene etter samfunnets behov

Gjeldende rett Juridisk metode brukes til å finne ut presis hvilke regler som gjelder NÅ Det har ingen betydning: Hva du privat mener regelen burde vært Hva den var før Hva fagspesialister og journalister mener er best Det har betydning: At regelen har blitt til på riktig måte At regelen tolkes likt av alle At det finnes regler om hvordan man tolker regler

Reglenes oppbygning Vilkår – virkning Alle regler har en hvis-side og en så-side Flere vilkår? Alternative vilkår – minst ett av vilkårene må være oppfylt Kumulative vilkår – flere vilkår må være oppfylt samtidig Paragraf og regel er forskjellige ting Noen regler kommer fram ved å kombinere flere paragrafer Noen regler finner man ved å kombinere paragrafen med andre kilder – for eksempel en dom fra Høyesterett Noen regler står ikke i loven i det hele tatt

Rettsreglenes fragmentariske karakter Flere tekster må ses i sammenheng Regel ≠ paragraf Hovedregel og unntak Underliggende definisjonsregler Flere kilder Regel = syntesen av fragmentene

Lovene: Hvordan finner man fram? Lovsamlingen: Norges Lover Grunnloven først Kronologisk orden Men gamle lover kan ha ferske endringer Lov av [dato] [mnd] [årstall] [nr] Fra 1969: Løpende nummerering for hele året Tittel, korttittel, forkortelse Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker Forvaltningsloven fvl

Finne fram i loven: Andre ledd Noter Første ledd Lov av 20 des. 1974 Nr 73 Første ledd Nummer 1, første punktum Andre ledd Noter

Lovene: Hvordan finner man fram? Lovdata www.lovdata.no Gratistjeneste på nettet Lover, forskrifter, ferske høyesterettsdommer Skrivemåte: LOV-1974-12-20-73 Resultat: http://www.lovdata.no/all/hl-19741220-073.html Betalingstjeneste på nett og DVD Alle høyesterettsdommer, mange andre dommer +++ Over 100 databaser Gratis for UMB-studenter via biblioteket – se fagsidenes SoS Utskrifter fra Lovdata kan ikke tas med på eksamen

Regler er et puslespill Eksempel: Drapsregelen Straffeloven av 22. mai 1902 nr. 10 § 233: ”Enhver som forvolder en annens død” Vilkår nr 1 § 233: ”minst 6 års fengsel” Virkning § 40: ”handlet med forsett” Vilkår nr 2 § 239: ”Den som uaktsomt …forvolder en annens død” Unntak § 44: ”på handlingstiden var psykotisk …straffes ikke” Unntak § 46: ”handling foretatt før det fylte 15 år” Unntak § 48: ”foretatt i nødverge” Unntak § 48,2: ”Det er nødverge når…” Definisjonsregel

Regler er et puslespill Er det straffbart å plukke multer i Bodø? § 399: Bøter eller fengsel Virkning § 399: Handling som beskrevet i §255, §257 eller § 391a Alternative vilkår § 399: lyng, blomster, busker, frukt osv. Alternative vilkår § 400,1: ville bær på ”uindhegnet sted” Unntak § 400,2: ”Multebærland i Tromsø Stift” Unntak fra unntaket Det avgjørende spørsmål: Hva er ”multebærland”? Lovens ord er ikke klare og entydige Høyesterett trekker inn flere kilder i tolkningen Det finnes regler for hva domstolene kan legge vekt på i tolkningen

Regeltyper

Lovfestet og ulovfestet rett Lovregel Vedtatt etter reglene i Grl. § 76 flg. NB: Forandring i systemet fra 1.oktober 2009 Ulovfestet regel Bygger på andre kilder Som regel høyesterettsdommer Spiller mye større rolle i engelsk/amerikansk rett Utfyller ”de lovtomme rom” Eks: erstatningsrettens område

Ulovfestet rett Grenser for hva som kan besluttes på ulovfestet grunnlag Dommerne kan ikke straffe Stat og kommune kan ikke gjøre byrdefulle inngrep mot individene Hensynet til demokratiet Borgerne har overgitt noe av sin handlefrihet til Staten, og skal ha folkevalgt kontroll med hvordan denne brukes

Ulovfestet rett Legalitetsprinsippet = Lovsprinsippet For straff: Grl. § 96 Telefonsjikanedommen: ”forstyrrer den alminnelige fred og orden”? For forvaltningen: Prinsipp av grunnlovs rang Jo mer inngripende tiltaket er, jo strengere krav til at Stortinget har vurdert muligheten ”Jo-Jo- prinsippet”

Forvaltningen Trinnhøyder i rettsregler og i forvaltningen Hvem kan bestemme over hvem? Og hvordan? Hvor henter de sin myndighet fra?

Rettsreglers trinnhøyde: Lex superior - prinsippet Grunnloven Formelle lover (Grl. § 76 flg.) Stortingets plenarvedtak Regjeringens beslutninger (kgl.res.) Forvaltningens forskrifter Departement, kommunestyre m.m.

Lex superior – prinsippet: Virkninger Høyeste regel går foran ved konflikt Regel på et nivå kan ikke endres på lavere nivå Lavere regelnivåer kan ikke innføre noen unntaksregler

Lex specialis og Lex posterior Spesialregler går foran generelle regler Ligner en del på hovedregel og unntak Demokratihensynet Stortinget har tenkt og stemt over spesialtilfellet Vanskeligere å se konsekvensene av svært generelle regler Nye regler går foran gamle Posterior = etter Gamle regler skal oppheves, men det glipper av og til Den nyere regel er som regel bedre tilpasset dagens forhold De nyere folkevalgte har ment å gi en ny regel

Rettssystematikk

Rettssystematikk Jus deles i rettsområder gruppert etter reglenes innhold Eks: Erstatningsrett, arverett, opphavsrett, strafferett Privatrett og offentlig rett Et hovedskille Privatrett angår forholdet mellom private Inkluderer både enkeltpersoner og bedrifter Eks: Kjøpsrett, arverett, familierett, pengekravsrett

Rettssystematikk Offentlig rett angår forholdet mellom myndighetene og de private Eks: Strafferett, skatterett, miljørett angår forholdet mellom forskjellige myndighetsorganer Eks: Statsforfatningsrett Folkeretten Avtaler mellom flere stater Eks: FN, Nato, Europarådet

Rettssystematikk Internasjonal rett EF-retten Ikke det samme som folkerett Hver stat har sitt eget rettssystem Lager egne lover Dømmer etter egne lover EF-retten Eget rettssystem med egne lovgivere og dommere Påvirker strekt de nasjonale systemene i EU/EØS

Retten i praksis

Retten i praksis Hva vil det si å bruke jus i praksis? Klare å finne fram til lovtekster og andre kilder Forstå hvordan dette skal tolkes (metoden) Forstå hvordan reglene skal brukes i en konkret virkelig sak Formidle din forståelse på en overbevisende måte Mer om dette på forelesning om eksamensteknikk

Regelanvendelse Bruk av regler er en konfliktløsningsmåte Bygger på gjeldende rett Ikke betydning hva sympati, moralsyn eller politisk syn tilsier Konflikten må løses – Dommeren kan ikke si: ”Vet ikke” Det gjelder å finne den rette regelen Skaff deg oversikt over saken Finn fram til den juridiske problemstillingen – glem annen støy Let etter den regelen som har ”riktig rettsfølge” Eks: Vil man sage ned naboens tre leter man etter den regelen som gir adgang til akkurat det Det er i neste fase det sjekkes hvilke vilkår som må oppfylles

Regelanvendelsens tre ledd X  Y A = X A  Y Fase 1: Tolkning Man skal finne meningsinnholdet i regelen Regelen kan bestå av flere lovtekster som må kobles sammen Fase 2: Bevisbedømmelse Finne ut hva fakta i saken virkelig er Det finnes egne regler for hvor sikker man må være – strengest i straffesaker Fase 3: Subsumsjon Summere beviste fakta inn under regelen Hvis alle regelens vilkår er oppfylt så slår regelens følge til.

Praktisk oppgaveløsning: Tolkning Start med å presentere den regelen som gir svaret på hovedspørsmålet Eks: ”Utgangspunktet for drøftelsen er fvl. § 6” Hvis paragrafen må leses i sammenheng med andre, så forklar Ta så for deg et vilkår om gangen Si presist hvor vilkåret finnes. Eks: fvl. § 6,1 bokstav e Hvis leddet i paragrafen er lite oversiktlig angis setningsnummer: § 6,1 bokstav e, tredje punktum Skriv nøkkelordene i loven som sitat. Eks: … Spørsmålet blir da om det forelå ”særlige grunner”

Finne fram i loven: Andre ledd Noter Første ledd Lov av 20 des. 1974 Nr 73 Første ledd Nummer 1, første punktum Andre ledd Noter

Praktisk oppgaveløsning: Tolkning Noen begreper i loven bygger på andre Begreper må behandles i riktig rekkefølge Finn definisjonsreglene – Eks: fvl. § 2: Var det i denne saken et ”enkeltvedtak”? Vedtak? Avgjørelse … offentlig myndighet … bestemmende …? Alle vilkårene må behandles selv om de står i forskjellige paragrafer

Praktisk oppgaveløsning: Bevisbedømmelse I virkeligheten Ofte tvil om hva som er sant Parter står mot hverandre og vitner sier ulike ting Reglene om bevis kan avgjøre hele saken På eksamen Det som er oppgitt i oppgaven er ferdig bevist Man skriver gjerne: ”Det er i saken opplyst at ...” Ikke dikt noe mer inn i oppgavens historie Er et faktum helt uklart kan man gjøre en forutsetning, og holde seg til denne i resten av drøftelsen

Praktisk oppgaveløsning: Subsumsjon Ferdigtolket regel møter faktum Regelen står klar Eks: I innsjøer av denne typen kan man bruke påhengsmotor med inntil 9,9 HK Du går til oppgavens faktum og henter opplysninger Vær presis Eks: … ”Det er opplyst at Peders båt brukte en motor på 75 HK” Sjekker om forholdet er innenfor regelgrensen Eks: … ”Grensen er klart overskredet” Trekker en konklusjon Eks: … ”Kjøringen var dermed ikke lovlig”

Praktisk oppgaveløsning: Subsumsjon Flere vilkår? Ett vilkår om gangen På eksamen behandler du alle vilkårene selv om du ser at ett ikke er oppfylt – Dommerne ”hopper over der gjerdet er lavest” Kryss av etter hvert om vilkåret er oppfylt Boes haketeknikk s. 67 -68 Lag din egen standardmal for dette Skriv en kort hovedkonklusjon til slutt Skal samsvare med oppgavens spørsmål – Eks: ”Peder kan sage ned naboens tre” Dette er din ”dom”

Praktisk oppgaveløsning: Et eksempel www.tauboll.no/jus100 Dokumenter – Praktisk oppgave nr 1