Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

JUS100 Dag 11 18.11.13.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "JUS100 Dag 11 18.11.13."— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS100 Dag 11

2 Dagens program Grl. § 97: Forbudet mot tilbakevirkende lover
Gjennomgang av praktisk oppgave 7 og 12

3 Grl. § 97: Forbudet mot tilbakevirkende lover
Tilbakevirkende kraft – hva er det? Mest aktuelt på strafferettens område Man har ingen garanti mot lovendringer Samfunnsbehovene skifter med tiden Skadelig virksomhet kan bli forbudt Kan § 97 misbrukes av private? Ansvar for gamle miljøsynder? Eks: Skrapsamlingsdommen (Rt s. 1279)

4 Fiskekvotedommen oktober 2013
Les dommen her:

5 Praktisk oppgave 7a og 7b

6 Askøydommen – Rt. 1959 s. 1198 14 m 7 m Gang 28m – tverrgang 17m
Men når man skal vurdere eierinteressen, kan man etter min mening ikke bare bygge på det spesielle behov som Gundersen har for tunnelen eller de økonomiske muligheter som han har... Det riktige vurderingsgrunnlag må etter min mening være hvilke muligheter en eier av overflateeiendommen generelt sett har …, og her må også kunne tas i betraktning de utnyttelsesmuligheter som sannsynligvis vil komme til å foreligge i rimelig fremtid

7 Overflateeierens rett til undergrunnen
Askøydommen – Rt s. 1198 Konkret vurdering av eiendommen Påregnelige utnyttelsesmuligheter Rimelig framtid Normaleier Underrettsdommer RG 1965 s.228 (Hansa) – Ingen rett på 26 m RG 1974 s. 338 (Stavanger) – antyder ca 10 m

8 Stavangerdommen - RG 1974 s. 338 D E A B C A tilkjennes erstatning for verdiforringelse

9 Tellnesdommen – Rt s. 251 A B Jeg finner det for min del vanskelig å bygge på at eiendomsretten - grunneierens enerådighet - over grunnvannet strekker seg lengre ned i undergrunnen enn hans eiendomsrett for øvrig. Jeg finner ikke holdepunkt i rettskildene for dette. Jeg vil snarere se det slik at retten til grunnvannet på større dyp etableres først når "overflateeieren" selv tar grunnvannet under eiendommen i bruk; retten oppstår altså ved tilegnelsen, ved okkupasjon. Noen eksklusiv rett blir da ikke dette for ham; grunneieren kan måtte dele den med andre som har boret eller vil bore etter vann fra sin eiendom. En slik rettslig begrensning av eierrådigheten støttes etter mitt syn også av mer reelle betraktninger. Grunnvannsreservoarene følger ikke eiendomsgrensene på overflaten; …En rettsregel som skulle etablere eksklusiv eierrådighet over grunnvannet på større dyp synes da lettere å kunne bli konfliktskapende enn konfliktløsende.

10 Grunnvann: Rettstilstanden før 1.1.2001
Tellnesdommen – Rt s. 251 Retten oppstår ved tilegnelsen Nabo kan skråbore og pumpe

11 Praktisk oppgave 7a og 7b Ting å legge merke til:
Noen rettsspørsmål må løses uten lovtekst Høyesteretts dommer teller mye mer enn andre Man må sjekke nøye om det har kommet nye dommer eller nye lover som har gjort dommen uaktuell Jo flere ting som er likt i dommen og den aktuelle saken, jo mer brukbar er dommen Rettslig likhet og faktalikhet

12 Praktisk oppgave 7c Based on a true story

13 Praktisk oppgave 7c Hensikt Hovedspørsmål i oppgaven
Se hvordan en ny lov endrer bruken av eldre rettskilder Øving i bruk av forarbeider Se muligheten for at forarbeidene kan være lite gjennomtenkt Øving i bruk av faglige begreper i tolkningsprosessen Se et tilfelle der reelle hensyn kan få betydning for tolkningen Hovedspørsmål i oppgaven Foreligger det en sameierett? Hvordan regnes andelene ut innenfor sameiet?

14 Rettstilstanden før 1.1.2001 Ikke lovregulert
Tellnesdommen – Rt s. 251 Retten oppstår ved tilegnelsen Nabo kan skråbore og pumpe

15 De nye sameiereglene § 44 (1) andre punktum: En nyskapning i loven
”Ligger en grunnvannsforekomst under flere eiendommer, ligger den til eiendommene som sameie med et partsforhold som svarer til hver eiendoms areal på overflaten.” En nyskapning i loven Reglene regulerer også partsforholdene Et aktuelt eksempel: Osa vanneksport AS

16 Osa-prosjektet Osa

17 Osa-prosjektet

18 Osa-prosjektet

19 Osa-prosjektet Partsforhold

20 Hva er sameietingen? § 44 (2) ”en grunnvannsforekomst”
Forarbeidene gir liten veiledning Må kunne avgrenses i terrenget Mulige avgrensningskriterier: Hydrologisk begrep Norsk standard for kartlegging (SOSI) Definisjon i EUs vanndirektiv Økonomisk lønnsomt å drive Influensområde ved uttaksbrønn Hydrologisk definisjon av grunnvannsmagasin : geologisk formasjon som kan lagre og transportere tilstrekkelige vannmengder til å være signifikant i det hydrologiske kretsløp SOSI standard - versjon 2.2 Kan være en brønn (punkt), kildeutspring eller avgrensing av et grunnvannsmagasin. vanndirektivets definisjon er alle forekomster der en kan ta ut en vannmengde større enn 10 m3/dag. SFT rapport: De fleste steder i Norge vil det være mulig å ta ut en slik mengde fra en brønn. Skottland har lignende forhold som Norge og har bestemt at en skal ta utgangspunkt i at hele Skottland er å betrakte som en grunnvannsforekomst Økonomisk lønnsomhet: Kan på sikt flytte avgrensningen pga ny teknikk, men eierinteressen er jo av økonomisk art + Influensområde: NIVA: Ved uttak av grunnvann vil det etableres en lokal senkning av grunnvannsnivået (senkningstrakt), som medfører at brønnen trekker på grunnvann fra et større område: Et influensområde . (Varierer med pumpingen – RTH uheldig) (Økonomisk relevant ++) Tilsigsområde : et landareal eller et hydrogeologisk område som fører vann til kilden. Kalles ofte infiltrasjonsområde.

21 Sameielovens aktuelle funksjoner
Bruk og utnytting etter partsforhold Utgifts- og inntektsdeling etter partsforhold Flertallsvedtak Sameieloven § 7 (1): ”den eller dei som har meir enn halvparten i sameiga”

22 Vannressursloven fastsetter partsforholdet
§ 44 (1) andre punktum: ”svarer til hver eiendoms areal på overflaten” Tolkningstvil På overflaten av grunnvannsforekomsten? (=Osa) Totalareal for teig eller bruksnummer? Kan forarbeidene løse tvilen?

23 Vannressursloven fastsetter partsforholdet
Ot.prp nr. 39 ( ): Utgangspunkt: Det som er ”en eiendom ut fra registrering etter delingsloven” Bruksnumre som sammen utgjør en driftsenhet blir å regne som én eiendom i §44 ”Selv om grunnvannsforekomsten bare ligger under en av registerenhetene i et slikt tilfelle, må partsforholdet mellom sameierne til grunnvannet beregnes ut fra hele driftsenhetens overflateareal.” Fulltekst ot.prp.: Ved vurderingen av hva som er en eiendom, må det som utgangspunkt legges til grunn hva som er en eiendom ut fra registrering etter delingsloven. Dersom flere registrerte eiendommer (bruksnumre) i realiteten brukes sammen, må en funksjonell betraktning bli avgjørende. Hvis et gårdsbruk som i realiteten er en driftsenhet består av tre registerenheter (bruksnumre), blir de tre bruksnumrene å regne som en eiendom etter §44 første ledd annet punktum. Selv om grunnvannsforekomsten bare ligger under en av registerenhetene i et slikt tilfelle, må partsforholdet mellom sameierne til grunnvannet beregnes ut fra hele driftsenhetens overflateareal.

24 Vannressursloven fastsetter partsforholdet
Foreløpig tolkningsresultat: Eiendommen blir sameiepart ved å ha noe areal over grunnvannsforekomsten. Hele det registrerte areal for bruksnummer eller driftsenhet skal telle ved fastsettelse av partsforholdet. Proposisjonens begrunnelse: Ett ord: ”forenklingshensyn” Hvilke praktiske konsekvenser? Fulltekst ot.prp.: KAP Dersom grunnvannsforekomsten strekker seg under flere eiendommer, foreslår departementet at grunnvannsforekomsten skal ligge til eiendommene som sameie mellom grunneierne. Av forenklingshensyn bør sameiebrøken beregnes ut i fra overflateiendommens areal.

25 Grunnvannsforekomst under eiendommene 4/4, 4/7 og 4/1.
4/1 sin teig = 27 da. 5% av forekomsten er under denne.

26 Grunnvannsforekomst under eiendommene 4/4, 4/7 og 4/1.
4/1 sitt totalareal = 4118 da. 3/9 inngår i driftsenheten. Sum = 4184 da.

27 Vannressursloven fastsetter partsforholdet
Konsekvenser: De største eiendommene blir dominerende sameieparter i de grunnvannsforekomster som delvis ligger under deres grunn – uavhengig av fysisk andel Lovgiveren har etablert grunnlag for en skjev fordeling av verdier mellom private rettssubjekter

28 Vannressursloven fastsetter partsforholdet
Flere konsekvenser: ”Osa-modellen” følger ikke lovens system Lovregel egnet til å favorisere enkelte grupper av tiltakshavere Ekspropriasjonserstatning fordeles etter partsforholdet (eksempel: kommunal vannforsyning)

29 Kan regelen om partsforhold tolkes på en annen måte?
Rettskildemessig utfordring: 0 Litt uklar ordlyd i lovteksten åpner for andre kilder  Uttalelsene i forarbeidene tilsier en utvidende tolkning av begrepet ”areal”, men hvor gjennomtenkt er det? Formålet med regelen er forenkling – ikke ressursfordeling  En ressursfordelingshensikt burde kommet klarere til uttrykk. Lovens hovedformål er å ” sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning”  Hensyn til konkret rimelighet

30 Mulig konklusjon Bare eiendommenes areal på overflaten av grunnvannsforekomsten er bestemmende for partsforholdet Hvor sikker er denne konklusjonen? Ganske usikker Bør prøves for retten Får det betydning at lovens regel er deklaratorisk? Avtalefrihet, men loven påvirker forhandlingsposisjonene

31 Praktisk oppgave 12

32 Regler er et puslespill
Er det straffbart å plukke multer i Bodø? Straffeloven av 1902. Virkning Vilkår Unntak fra §399 Unntak fra unntaket Behov for TOLKNING Hvilke kilder kan man bruke? Rettskildelæren gir svar på det.


Laste ned ppt "JUS100 Dag 11 18.11.13."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google