DYSLEKSI OG DYSKALKULI

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
i:SEE Conceptual Learning DA
Advertisements

LOGOPEDTJENESTER I NORD- TRØNDELAG
BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!
Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
Skrive og studieteknikk V/ Espen Schønfeldt
”DYSLEKSIVENNLIG SKOLE”
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Skole – hjem samarbeid.
Vurdering av nettstedet ”Paper online” Et midt på treet greit nettsted om resirkulering av papir!
Kapittel 30 Fag og rutiner på skolen.
Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark
Foreldre; viktig ressurs til barnets læring!
DASH En kort teoretisk og praktisk innføring i testen
Refleksjon Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Systematisk observasjon av lesing.
Program for systematisk lese- og skriveopplæring på 1. – 4.trinn
STASJONSUNDERVISNING
Høgskolen i Halden Onsdag 6.mars 2008.
Matematikkvansker AU, 10. oktober.
Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret
Skriftspråksutvikling Anne Høigårds kapittel 8 Fra toårsalderen med høytlesing Skriftspråksutviklinga følger Søderberghs firepunkts oppsett (4 prinsipper):
Språk og språklig fordypning
DYSLEKSIVENNLIG SKOLE
Kjennetegn og følgevansker
Mestringsmodell Breidablikk
RUD SKOLE Informasjon i fra SFO Læresituasjon.
Kontakte meg... ● E-post: ● Hjemmeside: – Klikk på kontakt for MSN og ICQ detaljer. – Klikk på fag for informasjon.
Ellinor Brune Hareide og Sissel R. Weydahl
Hjem-skole-samarbeid Rollemodeller Engasjement
Dysleksi og spesifikke språkvansker – samme vanske eller forskjellige vansker Utdrag og notater fra Bishop og Snowling 2004(Psychological Bulletin, 130,
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Foreldreskolen del 1 Norskfaget.
Hva vet vi fungerer bra og hva kan kreves/forventes?
Kapittel 36 Reza forteller om sin arbeidserfaring.
Velkommen til foreldremøte i 1.klasse 17.september 2014
Alternativ leseopplæring Aslaug Moltubakk
FORELDREMØTE 1. KLASSE 11. MARS 2015.
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Lesing og lesestrategier
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Lorentzen, GLSM, 2005, Datamaskin frå 1. trinn IKT Fra første årstrinn.
Dysleksi Elever med ressurser, men med behov for andre læringsstrategier og testmetoder. Hvordan reagerer en elev som har fått diagnosen lese- og.
Godt språk gjør lesing lettere. Bli kjent med bokstavene. Å lese og forstå det vi leser. Å skrive seg til lesing. Leksearbeid.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Argumenterende tekster
Muntlig kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – hvordan du appellerer til mottakeren for å få fram ditt budskap og overbevise mottakeren. Greske.
Foreldre; viktig ressurs til barnets læring! Hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt til å bli en rask og trygg leser? Ann Kristin Møgster.
Skrive og læringsstrategier Hva er lærevansker ? Kunsten å lære? Kunsten å skrive? Ved Espen Braathen Schønfeldt.
UKE 3 PLAN FOR 1.KLASSE 18. – 22. januar. MandagTirsdagOnsdagTorsdagFredag 1 Norsk Samling 2 Norsk Gym 3 Matte Engelsk Matte 4 K&H Musikk Samfunns fag.
Velkommen til møte for foresatte på 1.trinn våren 2016 Agenda: Opplæringsloven v./rektor Sosial kompetanse Matematikk Norsk Erfaringsutveksling Lekser.
Foreldremøte 2. trinn 14. September Presentasjon av lærere på 2. trinn:
IC Glimt fra klasserommet Rutiner: - Garderobe – orden - Mappe og leksebok - Innesko - Hilse dør og rolig musikk - Dagen - Sugerør – dagens tall - Engelsk.
© Tempolex ® To veier inn i leksikonet * De to veiene er gjensidig avhengig av hverandre og utvikler hverandre * Fonologisk.
Lese- og skrivevansker
For å støtte barnet sitt i leseutviklingen
Velkommen til foreldremøte i 2d
Velkommen til Hafrsfjord Vi kan, vi vil, vi får det til!
Velkommen til foreldremøte i 2a
Velkommen Foreldremøte 4. klasse.
Systematisk Observasjon av Lesing.
Kap 9 Fordjupingsoppgåva
Velkommen til foreldremøte 10. trinn
Oslo universitetssykehus Spesialsykehuset for epilepsi - SSE
”Vi så det allerede i 1. klasse” Tidlig innsats i leseopplæringen
Oppstart 1. trinn Velkommen Diverse info om skolen Om elevgruppa
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret
Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret
Leseopplæring Kurs 6 Utviklet av Oslo VO Rosenhof, publisert med støtte fra IMDI.
Utskrift av presentasjonen:

DYSLEKSI OG DYSKALKULI En liten presentasjon av: #NAVN#

Hvem er Dysleksi Norge? Interesseorganisasjon for alle med lese-, skrive og mattevansker Opprettet i 1976 som NILS (Norsk Interesseorganisasjon for Lese- og Skrivehemmede) Har nesten 7000 medlemmer, 45 lokallag Medlemskap koster 250,- i året + 50 for husstandsmedlemmer

DYSLEKSI Dysleksi er en spesifikk lese- og skrivevanske Omtrent 5 % har dysleksi Omtrent 20 % har generelle lesevansker Dysleksi Norge arbeider for alle med lese- og skrivevansker! Generelle lese- og skrivevansker kan bl.a skyldes: Konsentrasjonsvansker Dårlig opplæring Sosiale forhold osv…

ALL-undersøkelsen fra 2005: Egil Gabrielsen, førsteamanuensis ved Universitetet I Stavanger

Dyskalkuli Dysleksi Norge jobber også med dyskalkuli Dyskalkuli er ikke like kjent som dysleksi Matteangst omtales en del 6 av 10 elever på ungdomsskolen har matteangst

HVA ER… …dysleksi: Det er en fonologisk vanske. Elever med dysleksi har problemer med lydene i språket, og ofte arbeidsminne. …dyskalkuli: Det er en slags forstyrrelse i samspillet mellom elevens måte å lære på, elevens evner og anlegg, og innholdet i matteopplæringen.

KJENNETEGN… …på skrivevansker: Dobbelt konsonant (man = mann, forberredt = forberedt) Bokstavene bytter plass (klarte = klatre, starks = straks) Sammensatte ord (motor sykkel = motorsykkel) Bokstaver utelates i ord (væreser = værelser, midt = mitt) Ordet skrives lydrett (domme = dumme, gjærne = gjerne)

KJENNETEGN… …på lesevansker: Problemer med å lese høyt Det tar lang tid å lese Linjene eller bokstavene kan ”hoppe” på papiret Det er vanskelig å lese tekst på TV eller kinoDet er vanskelig å lese håndskrift (også sin egen) Det er vanskelig å forstå eller uttale lange ord Det er lettere å forstå en tekst som andre leser høyt enn om man leser den selv

KJENNETEGN… …på mattevansker: Mangler metoder for å pluss, minus gange og dele. Gjør ofte feil når du leser, skriver og pugger tall. Er sjelden klar over feilene selv! Samme type feil med bokstaver er sjeldne. Glemmer fort det du har lært Dårlig steds- og retningssans – og tid! Problemer med å følge resultatene i sport og spill

Tilpasset opplæring Læreren må ha kunnskap Alle kan lære! Læringsstiler Bruke forskjellige metoder Spesialundervisning

LEKSER Skole-hjem samarbeid Egen plan for lekser i ferdighetene man har vanske i! Mestring Kontroll over egen læresituasjon!

Hjelpemidler Hvilke finnes? Opplæring i hjelpemidler Hvordan bli god i hjelpemidler Kompenserende! Selvstendighet

Noen nyttige hjemmesider www.dysleksinorge.no www.dyskalkuli.net www.matematikk.org www.statped.no www.lovdata.no www.barneombudet.no

TAKK FOR MEG!