”Ærligere sammen” Anne Brigitta Langmoen Kvelland

2. Samuel 11,1-5 Året etter, på den tiden kongene pleier å dra i krig, sendte David av sted Joab og mennene hans, hele Israels hær. De herjet blant ammonittene og beleiret Rabba. Selv satt David hjemme i Jerusalem. 2 En gang ved kveldstid sto David opp av sengen og gikk og drev på slottstaket. Fra taket fikk han øye på en kvinne som badet. Kvinnen var svært vakker.

3 David sendte bud og forhørte seg om kvinnen. Han fikk til svar: «Dette er jo Batseba, datter av Eliam og kona til hetitten Uria.» 4 David sendte bud etter henne. Hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter at hun hadde vært uren. Siden gikk hun hjem igjen.4 5 Men kvinnen var blitt med barn. Hun sendte bud til David og meldte: «Jeg skal ha barn.»

2. Samuel 11,14-17 • 14 Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. 15 I brevet skrev han: «Sett Uria lengst framme, der kampen er hardest. Dra dere så tilbake fra ham, så han faller og mister livet!» 16 Joab, som lå og voktet på byen, satte da Uria på et sted hvor han visste det sto tapre krigere. 17 Mennene i byen dro ut og gikk til angrep på Joab. Noen av mennene i Davids hær falt, også hetitten Uria.

2. Samuel 11, Da Urias kone fikk høre at hennes mann var falt, holdt hun sørgehøytid over ham. 27 Men da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.

Salme 32,3-4 3 Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. 4 For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete.

Salme 51,10+14 • 10 La meg få oppleve fryd og glede, la lemmene du knuste, få juble. • 14 Gi meg igjen gleden over din frelse, • hold meg oppe med en villig ånd!

Salme 51,8 8 Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre, du lærer meg visdom i det skjulte.

Salme 51,12 12 Gud, skap i meg et rent hjerte,12 gi meg en ny og stødig ånd!

2. Samuel 12,1-5 Herren sendte Natan til David. Han gikk inn til kongen og sa: «Det bodde to menn i en by. Den ene var rik og den andre fattig. 2 Den rike hadde småfe og storfe i mengde. 3 Den fattige eide ikke annet enn et eneste lite lam som han hadde kjøpt. Han alte det opp, og det vokste til sammen med barna hans. Det spiste av brødet hans, drakk av begeret hans og lå i fanget hans. Det var som en datter for ham.

4 En dag kom det en vandringsmann til den rike. Men han kvidde seg for å ta noe av sitt eget småfe eller storfe for å lage i stand for gjesten. Han tok lammet som den fattige eide, og laget det til for mannen som var kommet.» 5 Da ble David brennende harm på mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!

2. Samuel 12, Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan svarte: Så har også Herren tatt bort din synd. Du skal ikke dø.

Salme 32,6-7 6 Derfor skal alle trofaste be til deg i tider med trengsel. Om det kommer en veldig vannflom, til dem skal den ikke nå. 7 Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg.