Prioritering som medisinsk-faglig utfordring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Delprosjekt 3 Dobbeltdiagnoser.
Advertisements

Veiviser for distribuert registrering av forventet ventetid på www
Ny veileder for økonomisk evaluering av tiltak i helsesektoren.
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Henvisning Registrering av henvisning Vurdering av henvisning Vurdering av behandlingsfrist ”Helsehjelp” Tilby behandlinstidspunkt ”Individuelle behandlingsfrister”
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Brukermedvirkning og pasientmakt
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Tilpassede helsetjenester
Legemidler for livskvalitet, helse og velferd Rapport fra LMI Konsekvenser av individuell refusjon via § 10a 8 hovedkonklusjoner samt illustrasjon av saksgangen.
Tilbud til mennesker med Huntington sykdom i Norge
Trondheim Helseklynge
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Opplæring – i et helsepolitisk perspektiv
| 1 Øyeblikkelig hjelp Prosjektdirektør Jon Hilmar Iversen Helsedirektoratet –
Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Bredbånd og modernisering av offentlig sektor Karasjok 02. november 2004 statssekretær Eirik Lae Solberg 2005.
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
Hvordan overleve i grenseland mellom økonomi og fag.
Presentasjon Av Rusbehandling Midt-Norge HF Dagseminar
Budsjett 2004 Krav om balanse innen utgangen av 2004 Forbedre nettoresultatet med mellom millioner Kan bli nødvendig å nedbemanne med.
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Rehabiliteringsinstitusjonene – status etter et.
Evalueringsrapporten Evalueringsrapporten vurderes som god og samsvarer i hovedsak med RHF-ene sine egne oppsummeringer av hva som er oppnådd etter rusreformen.
HVA NÅ? VEIEN TIL GODE OG FORSVARLIGE TJENESTER. Disposisjon Systemfeil –Barn –Kvinner –Rammebetingelser Rus som spesialisthelsetjeneste –Intensjon med.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Fysisk aktivitet legger ikke bare liv til årene,
Prosjekt: Bedre individuell refusjon Fagdag i helseøkonomi 3. mars 2009.
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 1 Reformen sett fra Helse Nord Har reformen bidradd til at pasientene blir i bedre stand til å mestre sin sykdom og.
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Studieopplegget Bakgrunn Innhold Gjennomføring av studiegrupper
Barn som pårørende.
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – formannskapet Budsjett 2006 – rådmannens forslag.
Samhandlingsreformen fra et forskningsperspektiv Lederkonferanse om samhandlingsreformen Simon Neby, PhD Seniorforsker Uni Rokkansenteret.
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
Psykologer i kommunene
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Habiliteringstilbud ved Meråker Sanitetsforenings Kurbad
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
HEALTH ECONOMICS BERGEN Legefaglig prioritert rett til behandling Erfaringer fra Norge Oddvar Kaarbøe Universitetet i Bergen Helseøkonomi Bergen.
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner.
Kommunalt ansvar for overgrepsmottak Høstkonferansen KS Sør-Trøndelag, Røros Leif Edvard Muruvik Vonen, ass. kommuneoverlege.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Prioritering på norsk Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten.
Prioritering i spesialisthelsetjenesten Erfaringer fra Norge Odd Søreide Helse Vest RHF Danske Regioners Generalforsamling Herning 25. mars 2010.
Prioriteringsutvalget og de gamle Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten 30. September Aslak Syse Institutt for offentlig rett.
HVA SKJER I HELSE-NORGE (OG SOM ANGÅR OSS ALLE)? STENER KVINNSLAND.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Levanger 26. september 2017.
Innherred medisinske forum 7 Mars 2012
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Rett til spesialisthelsetjenester versjon (kan bli endret noe)
Rollen som fasilitator til gode prioriteringer
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Utskrift av presentasjonen:

Prioritering som medisinsk-faglig utfordring Ole Frithjof Norheim Forsknings- og utviklingsavdelingen Helse Bergen/Helse Vest

Cetuximab =monoklonalt antistoff Potensiell indikasjon: Kolorektalcancer Årlig ca 700 pasienter på Vestlandet 200 kan være aktuelle for behandling med Cetuximab eller liknende stoff Effekt/nytte ca 20% av kreftpasientene får en positiv effekt av Cetuximab usikkert om hele gruppen har en livsforlengende effekt 2 måneders effekt kan ikke utelukkes  Enkeltpasienter kan likevel ha en effekt av noe lengre varighet (Olav Mella, Intranett, HB)

Kostnader Kostnad pr. pasient 120 000 kroner for en behandling på seks uker Gjennomsnittlig behandlingstid med cellegift og Cetuximab, ca 3 måneder, minimum 400 000 kr Hvis alle aktuelle pasienter skal få (dvs 200): ca. 80 millioner kroner i året i helseregion Vest Rikstrygdeverket finansierer ikke bruk av medikament i en så tidlig fase, det er hvert enkelt sykehus som må ta kostnaden dersom de tar det i bruk Medikamentbudsjettet for Kreftavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus er på vel 30 millioner i 2005

Hva er prioritering? 1.ordens beslutninger Avgjør hvor mye av en tjeneste som skal tilbys: kapasitet Politisk og administrativt nivå 2.ordens beslutninger Avgjør hvem som skal få tjenesten: seleksjon og eksklusjon Overordnet faglig nivå Praktisk-klinisk nivå

Noen utviklingstrekk Ny teknologi Økte kostnader Økte forventninger Økt antall eldre

Cholecystectomy 1990 2002 Change Mjaaland et al. 2003 2,9 4,1 Men 41% 7,0 10,8 Women 55% 6,7 17,2 30-39 yr 165% 55,8 yr 51,2 yr Mjaaland et al. 2003

Medikamentavgivende stenter RAVEL-studien (N Engl J Med) 2002 reduserer frekvensen av restenose betydelig Eksplosiv økning i bruk og flere stenter lanseres Men – ? effekt på dødelighet / QoL (overdødeligh.) Bekymringsmeldinger fra FDA - ? senstenose Konsekvenser for foretaket (> NOK 6000 tilleggskostnader) Norge: > 60 mill

Hjertesykdom og coronare intervensjoner PCI og bypasskirurgi i Norge 1998-2003 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 1998 1999 2001 2002 2003 CABG PCI AMI Inger Norderhaug et al. 2004

Nasjonale føringer om prioritering Prioriteringsutvalget (Lønning II) foreslo fire hensyn som må vurderes ved prioritering: er pasientens tilstand alvorlig nok? er det planlagte tiltaket nyttig nok? er tiltaket rimelig kostnadseffektivt? er tiltaket dokumentert effektivt?

Endringer i pasientrettighetsloven 1999: Lov om pasientrettigheter Desember 2003: Stortinget vedtar endringer i pasientrettighetsloven 1. september 2004: Spesialisthelsetjenesten pålegges å fastsette en konkret individuell frist for når retten til nødvendig helsehjelp senest skal være oppfylt Det knyttes sanksjoner til manglende rettighetsoppfyllelse

Prioriteringsprosjektet i Helse Vest Hensikten med prioriteringsarbeidet er å styrke tilbudet av godt dokumenterte helsetjenester til alle pasienter med alvorlig sykdom sikre en konsistent praktisering av prioriteringsforskriften på tvers av fagområdene

Utgangspunkt for prioriteringsarbeidet i Helse Vest Prioriteringsbeslutninger må sikres legitimitet gjennom åpenhet akseptable og forståelige begrunnelser klageadgang og revisjonsmuligheter støtte fra ledelse/styre

Alle avdelingsopphold, pr september 2004

Prioritering - modell Etterspørsel Avdeling eller Fagområde 1 Annen helsehjelp Rett til nødvendig helsehjelp Avdeling eller Fagområde 2 Avdeling eller Fagområde 3 Sørge-for-ansvar Avdeling eller Fagområde 4

Prioritering Rett til nødvendig helsehjelp

Prioritering Rett til nødvendig helsehjelp

Prioriteringsprosesser i Helse Vest trinn 1: Registrering av pasientdata (styringsrelevant informasjon) trinn 2: Utforme veiledere trinn 3: Skape åpenhet

Opprettelse av faggrupper, mandat Hver divisjon/avdeling får i oppdrag å: lage forslag til en liste over pasientgruppene som skal tildeles rett til nødvendig helsehjelp definere pasientgruppene ut fra hovedproblem, diagnose eller aktuell behandling. Det er viktig at undergruppene innen hver pasientgruppe defineres eller beskrives definere en veiledende lengste medisinsk forsvarlige ventetid på behandling

Prioriteringsforskriften = Kriterier for tildeling av nødvendig helsehjelp Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetsloven § 2-1 annet ledd, når: pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt

Sjekkliste for vurdering av prioritet Pasientgruppe: _____________________ Behandling: _______________________ 1. Alvorlighet 2. Forventet nytte 3. Kostnads-effektivitet 4. Dokumentasjon for 1-3

- Er dødeligheten mer enn 5-10% de første fem år uten behandling?  1. Beskrivelse av tilstanden dersom det aktuelle behandlingstilbud ikke blir gitt   Ja Nei NA a. Prognosetap - Er dødeligheten mer enn 5-10% de første fem år uten behandling?  b. Nedsatt fysisk eller psykisk funksjonstilstand - Medfører tilstanden varig og sterkt nedsatt evne til å utføre daglige gjøremål? c. Smerter - Medfører tilstanden smerter som krever mer enn ikke-reseptbelagte smertestillende medikamenter?

Videre tiltak Trinn 4 Veilederne er lagt ut på felles server (intranett HB Trinn 5 Koordinering med andre sykehus i foretaket Trinn 6 Høring i forhold til brukerutvalg Trinn 7 Terskelanalyse og evaluering: Er kriteriene og praktiseringen av dem er akseptable Trinn 8 Harmonisering på tvers av fagområdene Trinn 9 Veiledere blir lagt ut på internett, informasjon til primærleger og pasienter

Oppsummering Åpen prioritering er nødvendig for å: sikre en konsistent praktisering av prioriteringsforskriften på tvers av fagområdene styrke tilbudet av godt dokumenterte helsetjenester til alle pasienter med alvorlig sykdom

Problemer?

Prioritering – modell? Etterspørsel Annen helsehjelp Rett til nødvendig helsehjelp Sørge-for-ansvar

Prioritering – modell? Etterspørsel Annen helsehjelp Egenbetaling? Rett til nødvendig helsehjelp Sørge-for-ansvar

Prioritering Offentlig Privat Nasjonale føringer Øyeblikkelig Psykiatri Kreft Kronikere Rehabilitering Rus Omsorg, spes. i livets sluttfase Øyeblikkelig hjelp Rett til nødvendig helsehjelp Annen helsehjelp