Hvorfor er store IKT-systemer så vanskelige å lykkes med? Margunn Aanestad Hvorfor er store IKT-systemer så vanskelige å lykkes med? 12. februar 2014

”VERKTØY” ”LØSNING” IKT ”VIRKEMIDDEL” PROBLEM ? UTFORDRING ?

”Klinisk Arbeidsflate”, Oslo Universitetssykehus ”Dag 1” – 1. januar 2010 – Organisatorisk/administrativ fusjon ”Dag 2” - 1. juni 2010 – ”IKT-systemene skal være på plass” Mai 2011- Prosjektet kanselleres (kostnad ~160 mNOK) Aug 2012- Beslutter å innføre DIPS (2014), estimat 573 mNOK

Fra ”greenfield” til ”brownfield” systemutvikling Vi mangler ”lærebøker” for komplekse IKT-prosjekter !

Informasjons-infrastrukturer (II) II-begrepet i kontrast til ”informasjonssystem” Ikke ett enkelt, men mange IS Ikke enkeltstående, men sammenhengende IS (flere organisasjoner) Ikke et IS dedikert til ett enkelt (eller noen få) bruksområder, men med (potensiale for) mange ulike brukere/bruksmåter Lengre tidsperspektiv (utover ett systems livsløp) Inkluderer sosio-teknisk kontekst (for eksempel brukere, arbeidspraksis, kunnskap, organisasjon, juridiske/økonomiske realiteter) Dette medfører: Heterogenitet, avhengigheter, en annen dynamikk Dette utfordrer tradisjonelle tilnærminger/metoder

Vårt forskningsfokus Komplekse IKT-systemer og informasjons-infrastrukturer (II) Hvordan forstå og håndtere ”sosio-teknisk kompleksitet”? Hvordan utvikle, implementere, skalere, håndtere informasjonsinfrastrukturer? Hvilke overordnede arkitekturer lar seg realisere/implementere/endre ? Hvordan spiller ulike typer reguleringer (juridiske, økonomiske, institusjonelle) inn på informasjonsinfrastrukturene? (GI-gruppen, Institutt for Informatikk)

Min egen forskning (helse) Telemedisin i samhandling (lyd/bilde) Samarbeid og opplæring av kirurger Sunnaas sykehus – oppfølging av pasienter, støtte til distribuert rehabilitering Digitalisering av sykehus-systemer Rikshospitalet: overgang fra papirbasert til digital journal Etablering av pasient-retta løsninger Pasient-grensesnitt mot sykehus-journal, sikker mail-kommmunikasjon, egenarkiv, m.m.

Vi hører ofte at: ”Vi må ha sterkere styring!” ”Vår vektlegging av lokal læring bør leses som en kritikk av dagens diskurs, som anser sterkere styring, fastere grep og mer konkrete krav for å være løsningen på innføringsproblemer.” (s. 169)

Ikke ”utrulling”, men lokal ”rotfesting” av ny teknologi: Tilpasning, eksperimentering og læring etter implementasjon Endring av IKT-løsningen, arbeidsrutiner, organisering, kunnskap osv.

Nasjonale, sentralt styrte initiativer Utfordring: ”Kollektive handlingsdilemmaer” Individuell rasjonalitet -> kollektiv irrasjonalitet ”Sitte på gjerdet” Påstand: tradisjonell tilnærming er sårbar for denne type dilemmaer. Spørsmål: Kan man prosjektere slik at man unngår dilemmaene? Alternative strategier

Alternative strategier er: Problemløsende heller enn visjonære Eksempler på alternative strategier: Fürst Forum, ”Blårev”, Well Interactor, Nord-Norsk Helsenett Storbritannia: Summary Care Record (England) versus Emergency Care Record (Skottland) Danmark: GEPJ versus SUP (e-journal i sundhed.dk) Alternative strategier er: Problemløsende heller enn visjonære Prioritering og sekvensering av mål, ikke alt på en gang. Kobler investering og gevinst tettere (for hver deltaker) Minimere avhengigheter av eksterne parter Ikke ” politiske” men ”organisk” definerte milepæler

Eksempler på alternative strategier: ”Kultivering av installert base” Kultivering – motsats til ”konstruksjon” ”Bootstrapping” Bruk det du har, ikke gjør deg avhengig av det du ikke har. ”Deliver a better today, rather than promise a better tomorrow”. ”Fleksibel standardisering” En selvmotsigelse? Hierarki av standarder (lokale behov), gateway-standarder

EPJ i Danmark Sundhedstyrelsen: Vejle, Viborg og Århus amt Grundstruktur for EPJ (G-EPJ) Avsluttet Vejle, Viborg og Århus amt Standardiseret Udveksling av Patientdata (SUP) I dag: e-journal i sundhed.dk

Hva karakteriserer vellykkede prosjekter? Gir rom for langvarige prosesser preget av læring, ikke ovenfra og ned-kontroll Tar hensyn til eksisterende systemer: transisjons- eller migrasjons-strategi like viktig som å definere målbildet Tenker ikke ’utrulling’, men ’innrullering’ – erkjenner at det er en ’politisk’ prosess hvor interessemotsetninger (knyttet til kostnader og gevinster) må håndteres

Virker det? HISP (Health Information Systems Program) www.hisp.uio.no Aksjonsforskning for informasjonshåndtering i primærhelsetjenesten i utviklingsland Startet i post-apartheid Sør-Afrika 1994 Deltakende prototyping, kapasitetsbygging, nord-sør-sør-nettverk Åpen kildekode, lav ressursbruk (studenter)

Problem: Reporting structure centralised DNHDP Western Cape City Health Births Deaths Notifiable diseases New /emerging flow of information City Health Clinic 1 City Health Clinic 3 Groote Schuur Hospital Outside hospitals City Health Clinic 2 School Health Geriatric Services City Health Clinic 4 PAWC MOU (Midwife& obstetric unit) PAWC Day Hospital DNHPD City Health Clinic 5 DNHDP Pretoria Psyciatric hospital PAWC Private hospital: 31 medical specialists Environmental office Dental unit 1 PAWC 54 private medical pract. Dental unit 2 PAWC RSC 23 private dental pract. UWC Oral Health Centre Dental unit 3 PAWC 12 private pharmacies 12-15 NGOs Mandalay Mobile clinic RSC Youth Health Services MITCHELL’S PLAIN DISTRICT South Africa after Apartheid: - fragmented and top down health structure - inequity in health services delivery

Vanlig problem: Mye data samles inn (og rapporteres oppover) men kommer ikke til nytte lokalt

Safe motherhood Zone (?) District North A Malaria Statistics unit Nungw HIV/AIDS Drugs Gomani Kijini Jongowe DHMT TB EPI Matemwe Kivunge Mkokoti Pwani mchangani Nutrition Chani Human resources STI ETC.

Integrated HMIS District North A Central HMIS Other stake holders National Statistics Other directors District North A Minister Of Health Dir. Planning Nungw Gomani Kijini District HMIS Central HMIS Jongowe Zonal HMIS Matemwe Kivunge Mkokoti Safe motherhood Statistics Pwani mchangani Chani EPI Malaria Nutrition TB Human resources Drugs HIV/AIDS STI

Visjon: ”Information for Action” at lokale ledere bruker data til bedre styring av helsetjenestene

HISP – Health Information Systems Programme Nasjonal løsning Programspesifikk Generell info: www.hisp.uio.no www.dhis2.org Pilot

Konklusjon IKT er ikke bare ”verktøy” eller ”virkemiddel” men en utfordring i seg selv Vi må ’leve med’ kompleksitet Standardisering og ’sterkere styring’ er ikke et vidundermiddel Vi må minimere kompleksitet, ikke skape det Alternative strategier: kultivering, bootstrapping, fleksible standarder