Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi Bærum mot 2030 Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi Høringsutkast

Kommuneplan 2010 - 2020: Status 2013 : Forventet status 2020 : 48.000+ boligenheter 117.000+ innbyggere Arbeidsplasser for 70.000+ 1900 Fotbasert villabebyggelse + Dr.banen+K.banen+R.banen 1950 Bilbasert villabebyggelse + stasjonsnært UTVE v/ D. Olsen 9. april.2013 1970 Utbyggingsfelt 2010: Utbyggingsområder ut LNF Plankrav skjerpes for å begrense utflyting Forventet status 2020 : 50 - 55.000 boliger (1/3+1/3+1/3) Ca. 125.000+ innbyggere Arbeidsplasser for 75-80.000 Utbyggingsretningene har stått fast siden 1998. K k

UTVE v/ D. Olsen 9. april.2013 1998 Full rullering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 2007 Kommuneplanens samfunnsdel 2 tema 2013 Fokus på Kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsdel med prioriterte tema. Samspill samfunnsdel og arealdel

Kommuneplanprosessen UTVE v/ D. Olsen 9. april.2013 Kommuneplanprosessen Grunnlagsdokument Jan. 2012 ferdigstilt Planstrategi 31. Oktober 2012 Planprogram 16.jan./ 30.jan 2013 KP samfunnsdel Utfordringsdokument Høringsutkast/ høring - Befolkningsvekst og arealstrategier avklares SSamfunnsdelen vedtas 1. kv. 2013 ferdigstilles Mars - mai 2013 Juni. 2013 Kst KP arealdel KP arealdel vedtas Høst 2013 1. kv. 2014 Kst

Kommuneplanprosessen kan deles i tre delprosesser: UTVE v/ D. Olsen 4. feb.2013 Kommuneplanprosessen kan deles i tre delprosesser: Planstrategi Utfordringer og planbehov Plan-program Hva og hvordan planlegge Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Utarbeide plan

Grunnlagsdokument og utfordringer UTVE v/ D. Olsen 4. feb.2013 Grunnlagsdokument og utfordringer Miljøverndepartementets beskrivelse av plannivåene Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel dekker ikke alle områder. Noen få områder ble prioritert i planstrategien. Svært mange områder inkludert kommunen tjenester har egne strategiske planer, enten som kommunedelplaner eller meldinger. En oversikt over slike planer og melinger er vist i planoversikten. Denne inngår i planstrategien og vil også rulleres i forbindelse med handlingsprogrammet I kommuneplanens samfunnsdel har vi valgt å la Arealstrategi inngå. Dette er en grovmasket arealdel. Konkrete arealbruksendringer inngår ikke her. Bygge-sak

Planoversikt UTVE v/ D. Olsen 4. feb.2013

UTVE v/ D. Olsen 4. feb.2013

Planer er viktige. Det viktigste er at noe gjøres Her er det greit å bli enig om hva som skal til. I en kommune er det krevende å peke ut langsiktige mål og strategier for å nå disse. Og helst bør vi vær enig om mål og strategier, da er det mye lettere å nå resultater.

Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi Samfunnsdelen omfatter temaene: Utviklingskommunen Folkehelse Barn og unges oppvekstvilkår I tillegg er forslag til arealstrategi inkludert i samfunnsdelen

Utfordringene 2013: Hva har prioritet i samfunnsdelen/ arealdelen? UTVE v/ D. Olsen 7. mars 2013 Folkehelse, levekårsforskjeller og nærmiljøkvaliteter Barn og unges oppvekstvilkår videreføres Befolkningsvekst og utbyggingskonsepter Sterkt press på boligbyggingen i Oslo og Akershus grunnet store fra framframskrivningstall for befolkningsvekst. Virkningene av befolkningsveksten/ Kommune-økonomi. Hvor skal vi bygge og hva? Vekst og vern. Fortetting, flytteprosesser og generasjonsutskifting. Rett virksomhet på rett plass.

Planen Planen er kortfattet Legger vekt på langsiktige mål (vi vil), og prioriterte strategier for å nå disse (vi skal) Vi har forsøkt å lage formuleringer som er langsiktige, men allikevel så konkrete at det er mulig å måle utvikling i forhold til mål og strategier Kommuneplanen vil følges opp med tiltak gjennom kommunens handlingsprogram

Opplegg for sammenstilling og sluttbehandling Rådmannen lager innstilling til kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi Behandling i sektorutvalgene, formannskapet kommunestyret før sommeren Høsten 2013 utarbeides kommuneplanen arealdel basert på vedtatt arealstrategi

Utviklingskommunen Vi vil prioritere utviklings- og innovasjonsarbeid Vi skal hvert år løfte frem ett større, langsiktig innovasjons- eller utviklingsprosjekt gi rom for å prøve ut nye modeller eller konsepter for å nå fastsatte mål (fasthet på mål, frihet til handling) ta i bruk nye metoder for medvirkning slik at vi drar nytte av kompetanse og erfaringer fra innbyggere, næringsliv, brukere og medarbeidere i utviklingen av kommunen og kommunens tjenester styrke familieomsorgen ved god veiledning og fleksible avlastende tjenester til de som yter omfattende omsorgstjenester til familiemedlemmer gjennomføre mindre, kontrollerte forsøk der frivillige erstatter hele eller deler av kommunale tjenester/oppgaver

Folkehelse Vi vil legge til rette for gode levekår for alle Vi skal hvert 4. år dokumentere en positiv utvikling på utvalgte folkehelseindikatorer legge til rette for fysisk aktivitet for alle, og særlig stimulere til fysisk aktivitet hos tenåringer og innbyggere over 70 år gjennom inkludering og deltagelse styrke arbeidet for å begrense psykiske helseplager medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet redusere støyproblemene

Barn og unges oppvekstvilkår Vi vil sikre alle barn en god oppvekst Vi skal satse på tjenester som bidrar til å styrke trygghet og tilhørighet for barn, unge og deres foreldre handle raskt når vi er bekymret for barn og unges livssituasjon, og sørge for rask hjelp til å mestre egne liv (tidlig innsats) sikre at alle barn og unge får et godt tilrettelagt opplæringstilbud (bedre læring)

Fra prat til handling Handlingsprogram = plan for handlinger Her bør det være mulig å kjenne igjen tiltak som skal gjennomføres i tråd med kommuneplanens strategier for å nå de langsiktige målene.

Hva er en arealstrategi? Drøfting av veivalg for kommunens fysiske utvikling i et langsiktig perspektiv Fastlegge overordnede (ikke juridisk bindende) prinsipper for utbyggingsmønster og arealbruk Det legges opp til at en arealstrategi vedtas som en del av kommuneplanens samfunnsdel Vedtatt arealstrategi legges til grunn for: Rullering av kommuneplanens arealdel og eventuelle endringer av denne Vurdering av private innspill til arealbruksendringer i arealdelen

Gjeldende kommuneplan og arealstrategi Hovedutbyggingsretninger er Fornebu, Sandvika–Vøyenenga og på sikt Avtjerna. Fortetting i øvrige deler av byggesonen skal begrenses, blant annet gjennom innføring av økte krav til tomtestørrelser i uregulerte områder. Krav til minste tomtestørrelse ble økt fra 700m2 til 800m2 tomt for eneboliger og fra 1 000m2 til 1 200m2 for tomannsboliger. Måltall for boligbyggingen ble satt til 450 boliger pr. år, med en betydelig begrensning av videre utbygging utenom Fornebu og aksen Sandvika-Vøyenenga. Senterområdene skal utvikles innenfor eksisterende områder

Forventninger til Bærums arealpolitikk Nasjonale/statlige føringer for 2013 (Fylkesmannens forventningsbrev): Kommunene må ta ansvar for å sikre tilstrekkelig boligbygging Utbyggingsmønsteret må bygge opp under eksisterende kollektivtilbud Viktige prioriteringer er konsentrert boligbygging, sentral lokalisering av arbeidsintensive næringer og desentralisert lokalisering av handel til der folk bor Krav om høy utnyttelsesgrad, fortetting og transformasjon rundt viktige kollektivknutepunkt Utbyggingspotensialet ved fortetting og transformasjon i eksisterende byggesone må prioriteres foran utvikling av nye arealer Trafikkveksten skal baseres på miljøvennlige transportformer Lav parkeringsdekning bidrar til redusert bilbruk. Kommunene må innføre strenge maksimale parkeringsnormer Dyrket mark må i så stor grad som mulig skjermes mot utbygging Alternativer til utbygging på dyrket mark må alltid vurderes i arealplanleggingen

Behov for endret strategi? Kun ca 30% av boligbyggingen de siste 10 årene har skjedd innenfor hovedutbyggingsretningene Kun 23% av boligbyggingen de siste 10 årene har skjedd innenfor gangavstand (500 meter) fra en banestasjon Utbygging av Fornebu har tatt tid, men har nå kommet godt i gang. Manglende transportløsninger kan bremse utbyggingen Fortsatt et stykke frem til byggeklare tomter i Sandvika (krever blant annet ny E16, flytting av trafoen på Hamang, avvikling av dagens virksomhet på Franzefoss) Avtjerna er usikkert av flere grunner; kommunaløkonomisk, miljømessig, markedsmessig og transportmessig. Liten styring (begrensing) av fortetting i byggesonen. Måltallet på 450 boliger praktiseres i liten grad. Eksisterende rekkefølgebestemmelser om kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur brukes i liten grad til å styre utbygging. Stort behov for økt skolekapasitet.

Bygninger med boliger bygget i perioden 2000-2011

Styringsmuligheter Stimulere utbygging Redusere utbygging Utpeke strategiske utbyggingsområder i KP arealdel. Initiere planarbeid (område- reguleringer) i samarbeid med grunneiere/utbyggere. Vedta reguleringsplaner i områder man ønsker utbygging. Sørge for tilstrekkelig kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur. Tillate høyere tetthet og utnyttelsesgrad. Restriktiv holdning til nye reguleringsplaner i områder man ikke ønsker utbygging. Begrense adgangen til fradeling og fortetting uten reguleringsplan (skjerpe unntaksbestemmelser fra krav om reguleringsplan). Bruke rekkefølgebestemmelser om tilstrekkelig infrastrukturkapasitet mer aktivt.

Rådmannens forslag til arealstrategi Vi vil styre boligbyggingen mot høyere fortetting i utvalgte områder og mindre fortetting i resten av kommunen Vi skal legge til rette for tett boligbygging i utvalgte kollektivknutepunkter begrense boligbygging utenfor en radius på 500 meter fra tog-/metrostasjon kreve reguleringsplan før boligbygging aktivt bruke rekkefølgebestemmelser for å begrense boligbygging i områder med begrenset kapasitet på infrastruktur (særlig vei og skole) og stimulere til boligbygging der vi har kapasitet ha en tydelig og differensiert senterstruktur og en sammenhengende grønnstruktur

Arealstrategi – videre prosess Basert på innspill i høringen og politisk prosess vil rådmannens forslag til kommuneplanens samfunnsdel inneholde et forslag til arealstrategi og et strategisk arealkart Arealstrategi/strategisk kart vil vise forslag til hovedprinsipper for utbygging i kommunen – i et langsiktig perspektiv (mot 2050) Arealstrategi/strategisk kart vil være førende for alle forslag til arealbruksendringer til kommuneplanens arealdel.

Hva betyr arealstrategien for fremtidig utbygging? Forslaget til arealstrategi tar ikke stilling til ønsket veksttakt. Riktig lokalisering av utbyggingen anses som viktigere enn et på forhånd gitt måltall Strategien vil føre til endringer i utvalgte områder, samtidig får størstedelen av byggesonen et større grad av vern Strategien medfører større grad av styring av hvor utbygging skal skje og hvor utbygging skal begrenses Dette krever økt planleggingsinnsats i områder hvor utbygging skal skje. Mer bruk av områdereguleringer er et aktuelt virkemiddel for å sikre viktige verdier (grønnstruktur, kulturvern osv) og sikre sosial og teknisk infrastruktur Samtidig krever strategien større restriksjoner på utbygging og fortetting i områdene utenfor utvalgte knutepunkter/stasjoner. Vi har brukt en vekst basert på boligbygging på hhv 300, 600 og 900 boliger for å vise et (ekstremt) mulighetsrom Det er ikke sikkert det er viktig å ha et måltall pr år. Det er uansett svært vanskelig å styre etter. Tilbud/etterspørsel i markedet er avgjørende. Kommunen kan legge til rette for høy vekst og har virkemidler for å bremse vekst. Hvor boligbyggingen skjer er et viktig spørsmål.

UTVE v/ D. Olsen 7. mars 2013 3 modeller for hvor hoveddelen av fremtidig utbygging kan skje – i et langsiktig perspektiv (mot 2050) Modellene redegjør for hvorledes det frem mot 2050 (35 år) kan innpasses: 300 boliger/ år – ca 10 000 boliger 600 boliger/ år – ca 20 000 boliger 900 boliger/ år – ca 30 000 boliger og hvilke konsekvenser dette får Modellene er i varierende grad i tråd med forslaget til arealstrategi. I tillegg finnebærer modellene også noen endringer i hvor næringskonsentrasjon bør skje

Modell 1: videreføring av gjeldende kommuneplan og arealstrategi Modell 1 er basert på gjennomføring av hovedtrekkene i gjeldende kommuneplan og arealstrategi. Strategiske utbyggingsområder for boliger er Fornebu, aksen Sandvika-Vøyenenga, Fossum og Avtjerna. Modellen forutsetter utbygging av Avtjerna etter 2030 ved middels eller høy takt i boligbyggingen. Utbygging av Avtjerna forutsetter omfattende investeringer i ny teknisk og sosial infrastruktur, i tillegg til selve boligbyggingen. En forutsetning om baneløsning (Ringeriksbanen el tilsv.) er et vesentlig usikkerhetsmoment. Flere av modellens forutsetninger om baneforlengelser, blant annet forlengelse av Østeråsbanen til Bekkestua og ny bane mellom Rykkinn og Bærums Verk, virker urealistiske. Dette fordi modellen i mindre grad viser fortetting i eksisterende eller planlagte stasjonsområder. Store deler av Bærum har i dag begrenset kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur. Skolekapasiteten er særlig anstrengt. I alle 3 modeller vekst medføre behov for økt infrastrukturkapasitet i de strategiske utbyggingsområdene.

Modell 2: Utvikling av sentre, knutepunkter og stasjonsnære områder Modell 2 er basert på viktige elementer i gjeldende kommuneplan og arealstrategi, supplert med flere nye strategiske utbyggingsområder. Utbygging av Avtjerna forskyves til etter 2050. Strategiske utbyggingsområder for boliger er Fornebu, aksen Sandvika-Vøyenenga, Fossum, samt utvalgte områder langs banenettet. Fortetting utenfor strategiske utbyggingsområder skal begrenses. Modell 2 gir et forholdsvis stort utbyggingspotensial i byggesonen uten Avtjerna, men krever generelt høy tetthet i strategiske utbyggingsområder. Modellen inneholder en rekke uavklarte arealkonflikter knyttet til omdisponering og fortetting i områder med eksisterende bebyggelse og i LNF-/grøntområder.

Modell 3: Byutvikling i noen få områder Modell 3 baseres på at utbyggingen som skal dekke behovet frem mot 2050 i hovedsak legges til noen få utvalgte områder i kommunen. Sandvika og Fossum er vist som aktuelle områder, og vi forutsetter en vesentlig større utbygging innenfor disse områdene enn i modell 1 og 2. Utbygging av Avtjerna forskyves til etter 2050. Vi skal begrense fortetting utenfor de strategiske utbyggingsområdene. Modell 3 gir et stort utbyggingspotensial i byggesonen uten Avtjerna, men krever generelt høy tetthet i strategiske utbyggingsområder. Modellen inneholder en rekke uavklarte arealkonflikter, spesielt knyttet til omdisponering av LNF-områder, samt i noen grad konflikter knyttet til eksisterende bebyggelse.

Mulig ny senterstruktur videreført fra gjeldende kommuneplan Mulig ny senterstruktur videreført fra gjeldende kommuneplan. Antall sentre er økt fra 12 til 20 i dette tilfelle.